Standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold, Academy of Nutrition and Dietetics, 2016

plantebasert kosthold
Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp oppdatert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold

Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp publisert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold: Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt vegetarisk og vegansk kosthold er helsefremmende, næringsmessig adekvat og velegnet i alle livets faser. Vegetarkosthold kan forebygge og være en del i behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, overvekt, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft. Det som er nytt er at det fremheves at vegansk og vegetarisk kosthold er mindre miljøbelastende enn animalskbasert kosthold.

Det er overhodet ikke noe nytt. Det er trist at norsk mat- og helsepolitikk ikke fremhevet vegetarkost sterkere enn det gjøres i dag, og at det fortsatt står flere steder at kjøtt og melk er viktige kilder til nærignsstoffer uten å samtidig nevne at disse er totalt unødvendig.

It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.
These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.
Plant-based diets are more environmentally sustainable than diets rich in animal products because they use fewer natural resources and are associated with much less environmental damage. Vegetarians and vegans are at reduced risk of certain health conditions, including ischemic heart disease, type 2 diabetes, hypertension, certain types of cancer, and obesity.
Low intake of saturated fat and high intakes of vegetables, fruits, whole grains, legumes, soy products, nuts, and seeds (all rich in fiber and phytochemicals) are characteristics of vegetarian and vegan diets that produce lower total and low-density lipoprotein cholesterol levels and better serum glucose control. These factors contribute to reduction of chronic disease.
Vegans need reliable sources of vitamin B-12, such as fortified foods or supplements.

Les hele Position of the Academy of Nutrition and Dietetics her

Kilde: Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980

Boken Den plantebaserede kost – av en klinisk ernæringsfysiolog og en lege

den-plantebaserede-kost-Maria Felding
Boken Den plantebaserede kost er skrevet av en klinisk ernæringsfysiolog og en lege, og gir både litt teori om ernæring og helse, samt mange gode praktiske tips til hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold – det optimale kostholdet for alle som vi spise sunt!

En lege og en klinisk ernæringsfysiolog har nettopp utgitt boken Den plantebaserede kost (på dansk). Her er det både litt teori om helse- og ernæringsaspekter ved plantebasert kosthold (som for eksempel vegansk og vegetarisk kosthold), samt mange gode praktiske råd om hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold. Boken har hele 758 kilder, og forklarer grundig hvorfor plantebasert kosthold har mange helsefordeler. Plantebasert kosthold som er riktig sammensatt er ikke bare forsvarlig og fullverdig næringsmessig, men er det optimale kostholdet helsemessig sett, og bør være førstevalget til alle som spiser sunt!

Boken koster 269 danske kroner og kan bestilles her

Stadig flere vil erstatte kjøtt, melk og egg med bønneburgere, soyakjøtt og havremelk, både av etiske og helsemessige grunner. Selv om forskning har for lengst bevist at et riktig sammensatt planteabsert kosthold er fullverdig næringsmessig, og i dag har man kommet videre slik at det forskes mye på hvordan plantekost kan behandle ulike sykdommer, lurer fortsatt mange i 2016 om det er sunt å bare spise plantekost. Får veganere nok protein, er kumelk nødvendig for friske bein, og får menn pupper av å spise soya?

Les også:

Forfatterne forklarer hva et sunt kosthold faktisk handler om og viser hvordan et plantebasert kosthold kan forebygge og være en del i behandling av leddgikt, høyt blodtrykk, type 2 diabetes, tarmsykdom og andre såkalte kroniske sykdommer.

Boken gir en god del grunnleggende kunnskap om hvordan mat påvirker helse og sykdom.

Om forfattere: Maria Felding er en klinisk ernæringsfysiolog, MSc. i klinisk ernæring, forfatter, foredragsholder og har egen praksis. De mange helsemessige fordelene ved et plantebasert kosthold er utgangspunktet for hennes veiledning, og hun har selv hatt plantebasert kosthold i over 10 år.

Tobias Schmidt Hansen er lege, forfatter og foredragsholder.

Bestill boken her – betal på nettet, og boken kommer i posten! 

Foredrag og stand på Vegan Weekend i Sandnes

HePla fremmet plantebasert kosthold på Vegan Weekend i Sandnes
HePla fremmet plantebasert kosthold på Vegan Weekend i Sandnes

Helgen 23. – 25. september holdte HePla to foredrag om plantebasert kosthold og hadde stand på Vegan Weekend i Sandnes, på Quality Hotel Residence. Vegan Weekend er Vestlandets største vegansk messe, med flere foredrag, kokkekurs, sjokolade- og vinsmaking, mange utstillere og mye sunn, velsmakende plantebasert mat – både til frokost, lunsj og middag. Det var hele fem fantastiske veganske måltider: to frokoster, en lunsjbuffet, en kveldsbuffet og en femretters festmiddag med underholdning.

Foredragene til Helsepersonell for plantebasert kosthold handlet om blant annet følgende:

  • Plantebasert kosthold, sunnhet og helse – kunnskapsgrunnlag og vitenskapen bak
  • Praktiske tips til hvordan legge om kostholdet i en mer plantebasert retning
  • Hvordan sikre inntaket av og regne ut om du får nok næringsstoffer
  • Kostholdsplan og forslag til måltider.

Foredragene som pdf-filer kan du laste ned her:

Det oppfordres til å kopiere, sitere og dele foredragene, ved samtidig å henvise til hepla.no 

HePla takker arrangørene for et godt arrangement, og hotellet for mye spennende og velsmakende mat. Vi takker også alle som kom og hørte på foredragene og stilte relevante spørsmål! Det var stor glede å kunne spre og dele kunnskapen om plantebasert kosthold ut fra et helseperspektiv. Det kom omtrent 200 stykker på foredragene. Vi fikk noen nye fagmedlemmer og svarte på mange spørsmål – både på foredragene og på standen vår.

Plantebasert frokost
Plantebasert frokost – noen smaksbiter

Det var mye god mat og drikke på Vegan Weekend, bl.a. flere typer vegansk pålegg som hummus, vegansk majones, valnøttpåstei, veganske oster, soyapølser, facon, tofurøre, grønnsaker, frukt og mye annet.

Det var mange smaksprøver på Vegan Weekend, for eksempel Hildekaken – to veganske kaker som er å finne i frysedisken på Meny, i to varianter: gulrotkake og sjokoladekake. Det er Allergikokken som står bak Hildekaken.

Her kommer noen bilder fra Vegan Weekend:

vegansk-palegg-notte-og-bonnepostei-vegansk-ost erstatt-kjott-med-bonner-hepla-no

hepla stand Vegan Weekend
Slik så standen vår ut

 

Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Og slik var været i vakre Sandnes!
Og slik var været i vakre Sandnes!

slik var været

Plantebasert kosthold er sunt ved diabetes type 2

Plantebasert kosthold forebygging og ved behandling av diabetes type to,
Plantebasert kosthold er gunstig og bør brukes både som forebygging og ved behandling av diabetes type to, ifølge Canadian Diabetes Association

Plantebasert  kosthold bør anvendes i behandling av type 2-diabetes, ifølge en litteraturgjennomgang utført av The Canadian Diabetes Association publisert online i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes.

Forskerne sammenstilte tilgjengelig forskning på effekten av plantebasert kosthold som forebygging og i behandling av diabetes type 2.

Det er funnet at plantebaserte kostholdstyper er forbundet med lavere forekomst av diabetes type 2 i forhold til andre kostholdstyper. Videre har intervensjonsstudier vist at plantebaserte  kostholdstyper er like effektive, om ikke mer effektiv enn andre kostholdstyper som anbefales for diabetes type 2.

Forskerne konkluderer med at plantebasert kosthold er en god støtte i behandling av type 2 diabetes og at diabetessentre bør spre informasjon og bevissthet om fordelene ved plantebasert kosthold til sine pasienter.

«Within this review is support from large observational studies, which have shown that PBDs were associated with lower prevalence of type 2 diabetes. As well, intervention studies have shown that PBDs were just as effective, if not more effective, than other diabetes diets in improving body weight, cardiovascular risk factors, insulin sensitivity, glycated hemoglobin levels, oxidative stress markers and renovascular markers.»

«The development of more standardized and user-friendly PBD practice guidelines could overcome the disparity in recommendations and, thereby, increase how frequently practitioners recommend PBDs. Based on current published research, PBDs lend support in the management of type 2 diabetes.»

Lenke til litteraturgjennomgang  er tilgjengelig her og her .

Rinaldi S, Campbell EE, Fournier J, O’Connor C, Madill J. A Comprehensive
Review of the Literature Supporting Recommendations From the Canadian Diabetes
Association for the Use of a Plant-Based Diet for Management of Type 2 Diabetes.
Can J Diabetes. 2016 Jul 28. pii: S1499-2671(15)30018-6. doi:
10.1016/j.jcjd.2016.02.011. [Epub ahead of print] Review. PubMed PMID: 27476051.

DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.jcjd.2016.02.011

Bønner, linser og erter - gode kilder til protein i plantebasert kosthold
Bønner, linser og erter er gode kilder til protein, andre næringsstoffer og fiber i plantebasert kosthold

Les også:

Tang og tare er sunne og bærekraftige kilder til jod i Norge – det trengs mer forskning!

Tang og tare sunne og bærekraftige kilder til jod
Tang og tare er sunne og bærekraftige kilder til jod som det bør forskes mer på

Det trengs mer forskning på innholdet av jod i tang og tare for å kunne anbefale riktig jod-mengde. Vi håper nå på større ressurser til å forske på disse bærekraftige kilder til jod.

Nina Johansen hepla.no
Nina Johansen har mastergrad i samfunnsernæring og er nestleder i HePla

Innlegget er skrevet av Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring og Tanja Kalchenko, lege. Nina Johansen har forsket på jod og har masteroppgave om jod, blant annet hos vegetarianere og  veganere.

NYLIG KOM en etterlengtet jod-rapport fra Nasjonalt råd for ernæring; «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» med forslag til tiltak som kan sikre alle grupper i Norge et mer tilfredstillende inntak av dette viktige næringstoffet. Rådet anbefaler at norske helsemyndigheter iverksetter lovregulert tilsetning av jod i alt salt, eller jodering av salt i enkelte matvaregrupper.
Vi i HePla – Helsepersonell for plantebasert kosthold, er glade for at det endelig settes fokus på dette. I Norge har vi lenge vært i en særstilling hvor inntak av jod har vært betinget av mengden animalske produkter som inntas, til tross for at det finnes gode plantebaserte kilder til jod.
MELKEKONSUMET GÅR NED. Jod finnes naturlig i planter og dyr som vokser og lever i saltvann, men dette er ikke vår hovedkilde til jod i dag. Jod har vært tilsatt kraftforet til norske kuer siden 1950- tallet, noe som har medført at 60-70% av jodtilførselen til befolkningen er fra melk og meieriprodukter1. Resultatet av denne praksisen er at dersom man ikke inntar relativt store mengder kumelk, vil man automatisk få utfordringer med jodinntaket. Tanken var sikkert veldig god da denne praksisen ble innført og «alle» drakk melk, men nå er situasjonen en annen.
Les også:
En stor andel av ikke-etniske nordmenn tåler ikke melk, og stadig flere velger mer plantebaserte alternativer som soyamelk, havremelk og mandelmelk av forskjellige årsaker. Vegetarianisme, og derunder veganisme er raskt økende i den vestlige verden. Melkekonsumet har de senere årene gått jevnt og trutt ned her i landet (2). At jodinntaket skal avgjøres av hvorvidt man inntar melk er ikke lenger hensiktsmessig etter vår mening.

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette». (…)

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)» (…)

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Gode kilder til jod for dem som velger bort dyr

Hovedkilden til jod internasjonalt er derimot jodberiket salt, og anbefalingen som Nasjonalt råd for ernæring nå har kommet med, er i tråd med WHOs retningslinjer på dette området (3).
Per i dag er Norge blant de landene i Europa som har lavest jodkonsentrasjon i saltet. Til sammenligning har eksempelvis saltet i Sverige mer enn ti ganger så høyt innhold av jod (4).
Det er stadig flere som velger bort animalske produkter, enten fordi de har etiske betenkeligheter med slike matvarer eller av helsemessige årsaker.  FN og andre oppfordrer til redusert bruk av animalske matvarer som kjøtt, egg og melk, og i størst mulig grad erstatte disse med plantebaserte alternativer (5, 6). Det er rett og slett en villet politikk at vi skal spise mer plantebasert (7-11)! Det er derfor viktig at helsemyndighetene legger til rette for at også jod-inntaket kan sikres i denne prosessen.

Jod i brødvarer

Vi er spesielt glade for at ett av forslagene til Nasjonalt råd for ernæring er å tilsette  jodifisert salt i plantebaserte matvarer som eksempelvis brødvarer. Dette er en praksis som tidligere har vært utprøvet i blant annet Danmark med gode resultater (12).
HePla jobber for at vegetarianere og andre som ikke inntar melk eller fisk skal kunne dekke sitt behov for jod. Det erikke mangel på gode plantebaserte jodkilder! Tang og tare er billige og  bærekraftige produkt som det finnes rikelig av i Norge, og som innholder mye naturlig jod (13, 14).

Tang og tare er en ubrukt, bærekraftig ressurs

I Norge er dette nærmest en ubrukt matressurs, men som har et enormt stort potensiale15. Det trengs mer kunnskap og forskning på jodinnholdet i tang og tare for å kunne anbefale riktig mengde av denne matvaren. Vi håper derfor at det kan settes inn ressurser til mer forskning på slike bærekraftige alternativer, og at tiden med en ensidig satsing på melk som hovedkilde til jod er forbi.
Vi oppfordrer derfor til nytenkning når det gjelder jodkilder i Norge, slik at vegetarianere og andre som ønsker å begrense inntaket av animalske produkter kan sikre sitt jodinntak på best mulig måte.
Enn så lenge anbefales det å bruke et tilskudd av jod i form av en mineraltablett, eller en knivsodd tangmel til alle som har lavt inntak av melk. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.  Vi i HePla vil også anbefale alle veganere og vegetarianere med lavt inntak av melk å følge dette rådet!
Kilder:
1.            Dahl L, Opsahl JA, Meltzer HM, Julshamn K. Iodine concentration in Norwegian milk and dairy products. The British Journal of Nutrition. 2003;90(3):679-685.
2.            Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1021/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2015-IS-2382.pdf; 2015.
3.            WHO. Guideline: fortification of food-grade salt with iodine for the prevention and control of iodine deficiency disorders. Geneva: WHO; 2014.
4.            WHO. Iodine Deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva: World Health Organization; 2007.
5.            International HS. An HSI Report: The Impact of Industrialized Animal Agriculture on World Hunger. http://www.fao.org/fileadmin/user_upload/animalwelfare/HSI–The%20Impact%20of%20Industrialized%20Animal%20Agriculture%20on%20World%20Hunger.pdf; 2008.
6.            Food and  Agriculture Organization of the United Nations. Assessing the Environmental Impacts of Consumption and Production: http://www.unep.org/resourcepanel/Portals/24102/PDFs/PriorityProductsAndMaterials_Report.pdf; 2010.
7.            Baroni L, Cenci L, Tettamanti M, Berati M. Evaluating the environmental impact of various dietary patterns combined with different food production systems. European Journal of Clinical Nutrition. 2006;61(2):279.
8.            Journal of the American Dietetic Association. Position of the American Dietetic Association: Food and Nutrition Professionals Can Implement Practices to Conserve Natural Resources and Support Ecological Sustainability. Journal of the American Dietetic Association. 2007;107(6):1033-1043.
9.            Helsedirektoratet. Næringsrik vegetarkost: Retrieved from https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost; 2015.
10.          U.S. Department of Health and Human Services, Department of Agriculture. Dietary Guidelines for Americans. 8th Edition; 2015.
11.          World Cancer Research Fund International. Plant foods: Assessed May 3th, 2016 at http://wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/plant-foods; Undated.
12.          Rasmussen LB, Ovesen L, Christensen T, Knuthsen P, Larsen EH, Lyhne N, Okholm B, Saxholt E. Iodine content in bread and salt in Denmark after iodization and the influence on iodine intake. International Journal of Food Sciences and Nutrition. 2007;58(3):231-239.
13.          Duinker A. Alger: Mat-forskning-formidling: Mineraler og tungmetaller i alger fra Lindesnes. http://www.lindesnesfyr.no/wp-content/uploads/2015/11/FYRET_algerapport.pdf 2014.
14.          Teas J, Pino S, Critchley AT, Braverman LE. Variability of iodine content in common commercially available edible seaweeds. Thyroid. 2004;14.
15.          Matsuzaki S, Iwamura K. Application of seaweeds to human nutrition and medicine. In Nahrung aus dem Meer; Food from the sea. New York: Springer; 2001.

Viktig info for gravide og ammende

Hvordan følge opp veganere og vegetarianere i allmennpraksis?
Vegankost passer godt både for gravide og spedbarn

Gravide har ansvar for å tilegne seg kunnskap om kostholdsjusteringer og kosttilskudd – og dette gjelder alltid ved graviditet, uansett type kosthold eller livssyn. Også helsepersonell har ansvar for oppfølging og kostveiledning av gravide.

Gravid eller ammende? Dette må du huske på

Når du er gravid eller ammende er det ekstra viktig at du er påpasselig med kostholdet.  Veganere som er gravide eller som ammer bør ta tilskudd av vitamin B12, jod, vitamin D og omega-3 fettsyrer – les mer her om kosthold og kosttilskudd under graviditeten. Gravide som har et vanlig norsk kosthold bør også ta noen kosttilskudd, noe man får råd om av fastlege eller jordmor. Graviditeten krever alltid kostholdstilpassninger, og det er en del matvarer fra dyreriket du ikke kan spise når du er gravid.

For helsepersonell: Hvordan følger man opp veganere?

Er du helsepersonell og møter gravide og nye mødre som er veganere? Veganisme er anerkjent som livssyn, med krav på vern gjennom diskrimineringsloven. Du kan dermed ikke fraråde et vegansk kosthold en som er veganer. Du må tilegne deg fagkunnskap om vegansk kosthold og oppfølging av gravide og nybakte mødre som er veganere. Her kommer noen gode lenker:

Les også: Mer enn halvparten norske barn som fullammes har lave verdier av vitamin B12 og  symptomer på mangel av vitamin B12, mens mer enn halvparten norske gravide har for lavt inntak av jod

Alle gravide og spedbarn bør få vitamintilskudd – uansett type kosthold

Alle spedbarn er avhengig av vitamintilskudd – vitamin K og vitamin D. Alle gravide anbefales kosttilskudd av folat under svangerskapet, og mange gravide tar i tillegg kosttilskudd av jern. Nylig er det kommer en rapport ifm at mer enn halvparten norske gravide har for lavt inntak av jod, og både WHO og Ernæringsrådet råder kosttilskudd med jod for disse.

Kosthold uten tilskudd fungerer ikke på befolknigsnivå – uansett type kosthold.

Les hva fagpaneler sier om vegansk og vegetarisk kosthold for barn

Mer sykdom med moderne vestlig kosthold enn med vegansk kosthold

Risiko for sykdommer som diabetes type to, hjerte- og karsykdom, fedme og flere typer kreft, og for tidlig død er høyere hvis du har et vanlig vestlig/norsk kosthold som er animalsk-basert enn hvis du har vegansk kosthold.

Det er flere sykdommer som er forbundet med kjøtt. Nesten 9000 nye tilfeller av tykktarmskreft i Storbritannia årlig skyldes spising av rødt og bearbeidet kjøtt. Kjøtt og meieriprodukter kan også øke risiko for flere andre typer kreft, samt flere andre sykdommer.

Helsedirektoratet, 2016:

Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.

Verdens største forening for ernæringsfysiologer, 2009:

It is the position of the American Dietetic Association that appropriately planned vegetarian diets, including total vegetarian or vegan diets, are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases. Well-planned vegetarian diets are appropriate for individuals during all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, and adolescence, and for athletes.

Jod uten melk – jod i mat, salt og jodtilskudd

Tang og tare er gode kilder til jod
Tang og tare er gode kilder til jod – men pass på mengden. Du kan fint få nok jod uten melk eller fisk! Les praktiske forslag til jodtilskudd her

Mens svensker, dansker og tysker ikke tenker på jod, siden myndighetene sørget for å tilsette nok jod i matsalt, må nordmenn ta ansvar i egne hender og skaffe seg jodtilskudd. Til tross for at norske myndigheter i mange år har fremstilt melk som nærmest nødvendig å ha i kosten, viser nylige studier at kun mindretallet norske gravide klarer å drikke så mye melk at de sikrer seg det forsvarlige jodinntaket. Les mer om jodkilder i Norge her

Risiko for å få jodmangel gjelder flere norske befolkningsgrupper: gravide, ammende, unge kvinner (de som kan få barn), veganere og vegetarianere, og spedbarn. Å anbefale jodtilskudd ved oppstått jodmangel fremfor anbefaling om å drikke melk som kilde til jod er i tråd med anbefalinger fra WHO. WHO anbefaler jodisert olje som tilskudd av jod i land der jodinntaket med kosten ikke er adekvat.

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)»

sier Nasjonalt råd for ernæring. Internasjonalt er det nettopp jodberiket salt som er hovedkilden til jod i befolkningen, ikke melk:

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen»

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak». Rapporten, Nasjonalt råd for ernæring, er utført på bakgrunn av forskning som viser at kun 22 % av norske gravide får i seg tilstrekkelige mengder jod (ihht WHOs anbefalinger) – les mer om rapporten her. Derfor anbefaler rapporten blant annet tilskudd av jod for dem som ikke drikker melk eller drikker lite melk. Les mer om jod og WHOs strategi her. Men anbefaling nummer en er å berike alt norsk matsalt, også salt som brukes av matvareindustrien, med jod.

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette». (…)

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Dagsbehovet for jod

Dagsbehovet for jod, eller anbefalt daglig inntak av jod, er

  • 150 mkg (mikrogram) for barn over 10 år, ungdom og voksne,
  • 175 mkg for gravide,
  • 200 mkg for ammende,
  • 90 mkg for barn 2-5 år og
  • 120 for barn 6-9 år.

Inntak over 600 mikrogram per dag anbefales ikke i Norge (kilde – Helsedirektoratet). Ernæringsrådet skriver i sin jod-rapport:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Jodtilskudd

Det er likevel fullt mulig å få nok jod uten melk. Jodtilskudd finnes både på norske apoteker og på nettbutikker:

  • Jod 225 mikrogram fra Nycoplus/Nycomed, på norske apoteker eller på nettet
  • På apoteker selges Kelpasan – jodtilskudd (kosttilskudd av jod laget av tørket tang) fra produsenten A. Vogel.
  • På noen norske apoteker og på nettet kan man kjøpe kapsler Blæretang (fra produsenten Natur-Drogeriet http://www.natur-drogeriet.dk) som inneholder 150 mikrogram jod per kapsel. Den samme produsenten har tilskudd med 400 mikrogram jod, men det er ikke lov å importere til Norge kosttilskudd som inneholder mer enn enn 225 mikrogram jod per kapsel/dose)
  • Noen typer svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt (sjekk innholdet på pakningen), og en teskje svensk jodberiket salt dekker 170 % dagsbehovet for jod.
  • Fremtidens mat selger tørket tang, havsalt med tang og andre produkter som fint kan fungere som kosttilskudd av jod. Disse kan brukes i matlaging, men det er viktig å ikke spise for mye hver dag.
  • Veg1 er et multivitamin-mineralprepaat spesielt utviklet for veganernes behov, og som både inneholder jod, vitamin D, selen, vitamin B12, vitamin B2, folat og vitamin B6. Kan bestilles hos The Vegan Society eller på Amazon

En knivspiss tangmel skal sikre dagsbehovet for jod, og det er viktig å ikke ta for mye tangmel fordi det inneholder mye jod. Les mer om kosttilskudd for veganere og vegetarianere her

Er det lurt å måle jodnivået i urin?

Master i samfunnsernæring Nina C. Johansen har skrevet masteroppgave om jod og forsket på jod hos vegetarianere. Hun sier:

«Det er vanskelig å få skjekket sitt jodnivå fordi 90 % av det jod du spiser vil skilles ut via urinen innen 24 timer. Vi har et lite lager i skjoldbruskkjertelen men det er uklart hvor godt kroppen klarer å utnytte dette lageret. Derfor anbefales daglig inntak av jod. Om man måler konsentrasjonen i urinen vil man kun få et «øyeblikksbilde» av jodstatus dvs det kan kun si noe om du mangler eller har nok jod den dagen du tar urinprøven. Det finnes pr i dag ingen gode tester på å måle jodlageret. Derfor er det viktig å ta tilskudd eller tangmel daglig.»

Jodtilskudd og dosering av jod for dem som ikke drikker store mengder melk

Rapporten utarbeidet av Nasjonalt råd for ernæring «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» som kan lastes ned her anbefaler følgende dosering av jod til dem som ikke drikker mye melk, side 58

«Forslag til tiltak inntil jodberikning av salt har vært implementert i minst 2 år (etter denne perioden må dette vurderes på nytt): Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.
•Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har •Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har •Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 μg/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år (Nordic Council of Ministers 2014).»

Mindre hjerte- og karsykdom og diabetes type to med plantebasert kosthold

Et sunt plantebasert kosthold beskytter mot diabetes type to og hejrte- og karsykdom
Et sunt plantebasert kosthold beskytter mot diabetes type to og hejrte- og karsykdom, viser doktoravhandling

De som spiser mer plantebaserte ser ut til å ha redusert risiko for type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer. Dette ifølge en doktoravhandling fra Harvard University.

Forskerne har undersøkt hvordan ulike plantebaserte kostholdsmønstre kan redusere risikoen for sykdom. Forskerne analyserte matinntak og forekomst av hjerte-og karsykdommer og type 2-diabetes hos ca. 200 000 mennesker i Nurses’ Health Study I og II og Health Professionals Follow-up Study.

  • Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Deltakerne ble delt i henhold til tre ulike kostholdsindekser:
1. Hovedsakelig plantebasert kosthold (Overall plantbased diet index – PDI) – der deltakerne spiste mer matvarer fra planteriket og mindre av dyreriket.
2. Sunt plantebasert kosthold (Healthful plantbased diet index HPDI) der deltakerne spiste mer av ikke-bearbeidede matvarer som frukt, grønnsaker, belgfrukter og helkorn, og mindre bearbeidede matvarer som sukker og hvitt mel, og mindre mengder animalske matvarer.
3. Usunt plantebasert kosthold (Unhealthful plantbased diet index uPDI) der deltakerne spiste mer av bearbeidede matavrer fra planteriket, mindre ikke-bearbeidede matvarer og mindre mengder animalske matvarer.

Det ble funnet ut at jo nærmere kostholdet var PDI, altså hovedsakelig plantebasert kosthold, jo lavere risiko var det for hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. HPDI viste en signifikant større risikoreduksjon og deltakere som spiste mer i henhold til uPDI viste en økt risiko for sykdom.

Forskernes konklusjon er at disse data viser at plantebaserte kostholdsmønstre, spesielt de som er basert på lite bearbeidede matavrer, har en sterk sammenheng med redusert risiko for type 2 diabetes og kardiovaskulær sykdom.

What Did the Researchers Do and Find?

We analyzed data from three studies that followed more than 200,000 male and female health professionals across the US for more than 20 y, regularly collecting information on their diet, lifestyle, medical history, and new disease diagnoses.

  • We found that having a diet that emphasized plant foods and was low in animal foods was associated with a reduction of about 20% in the risk of diabetes.

  • Consumption of a plant-based diet that emphasized specifically healthy plant foods was associated with a larger decrease (34%) in diabetes risk, while consumption of a plant-based diet high in less healthy plant foods was associated with a 16% increased diabetes risk.

Link til avhandlingen er tilgjengelig her

Link til den nyeste utgivelsen av avhandlingen er tilgjengelig her.

Satija, Ambika. 2016. Plant-Based Diets and Risk of Type 2 Diabetes and Coronary Heart Disease. Doctoral dissertation, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Jod-rapporten fra Ernæringsrådet anbefaler kosttilskudd av jod for gravide m.fl.

Rapport om jod fra Ernæringsrådet
Rapporten om jodmangel fra Ernæringsrådet anbefaler tilskudd av jod til kvinner i fruktbar alder, gradive og ammende – inntil anbefalingen om å berike alt norsk spisesalt med jod er implementert. Nycoplus har nå kommet med kosttilskudd med jod som kan kjøpes på norske apoteker. Tangmel nevnes som mulig kosttilskudd av jod som dog ikke bør brukes i store mengder grunnet høyt innhold av jod. En knivsspiss tangmel per dag er nok
I sin nye rapport om jod og jod-mangel i Norge «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» som skriver at (over) halvparten av norske gravide har jodmangel og som kan lastes ned her   anbefaler Nasjonalt råd for ernæring, i tråd med WHOs retningslinjer, at alt norsk spisesalt skal berikes med jod, både bordsalt og salt matindustrien bruker. Inntil dette tiltaket er gjennomført anbefales tilskudd av jod for befolkningsgrupper som drikker lite melk, blant annet kvinner i fruktbar alder, gravide, veganere og vegetarianere. Les mer fra Ernæringsrådets blogg her 

Nyhet fra Nycoplus: Nå kan du kjøpe jodtilskudd på norske apoteker!

Svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt, og et teskje svensk jodberiket salt dekker dagsbehovet for jod. Tilskudd av jod i form av tangmel eller kapsler med jod fås kjøpt på noen, men dessverre ikke på alle helsekostbutikker. Kelpasan kan fås kjøpt på noen apoteker.

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Dette kan gjelde ganske mange mennesker som bor i Norge – det er mange som spiser lite fisk og drikker lite kumelk, og innvandrere der stor andel ikke tåler kumelk pga. genetisk betinget laktasemangel. Det er fordi flere studier har påvist at flere befolkningsgrupper i Norge ikke får i seg nok jod, noe som blant annet gjelder godt over halvparten norske gravide. Les også: Er melk bra for oss?  og Melk og meieriprodukter kan øke risiko for prostatekreft

«In the groups most susceptible to the effects of iodine deficiency, women of reproductive age, pregnant women and children less than 2 years, iodine supplements such as iodized oil are recommended where salt iodization coverage is inadequate (29)»

Kilde: Side 15 i WHO-publikasjonen Andersson M, De Benoist, B, Darnton-Hill, I, Delange, FM. 2007. Iodine deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva:World Health Organization/UNICEF

Nasjonalt råd for ernæring skriver på bloggen sin:

«Det er særlig unge kvinner og gravide som får i seg for lite jod. Om lag halvparten av kvinnene i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) hadde for lavt inntak i svangerskapet. Grunnen er at kvinnene fikk i seg for lite melk og fisk og ikke brukte kosttilskudd med jod. Dette er særlig bekymringsfullt fordi forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.»

«Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn»

Les også:

Tangmel og taremel nevnes som mulig tilskudd av jod, men man bør være forsiktig med mengden fordi noen typer tare kan inneholde store mengder jod. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at alt salt berikes med jod, og at helsemyndighetene bør kartlegge hvor mye jod som må tilsettes i salt for å dekke behovet for jod.

Her er noen utdrag fra rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», fra side 56 – 58:

8.2.1 Beriking av jod i salt Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014).  Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.
Forslag til tiltak: Norske helsemyndigheter bør iverksette lovpålagt jodering av alt salt, gjennom å
• estimere hvor mye jod som bør tilsettes til norsk salt for å sikre et adekvat jodinntak7
• pålegge matindustrien, eller deler av matindustrien, å bruke jodert salt
• øke nivået av jod i bordsalt til hjemmebruk samt tilsette jod til salterstattere eller salt med redusert natrium-innhold
• sikre aksept for tiltaket gjennom god informasjon (se 8.2.7) (…)

8.2.3 Kosttilskudd med jod WHO anbefaler som primær strategi å forebygge jodmangel ved å berike salt. Dette vil som regel også sikre et adekvat inntak hos grupper med økt behov, som gravide og ammende (WHO 2014). Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007). (…)

Det vil derfor være viktig å ha særlig fokus på å anbefale jodtilskudd til kvinner i fertil alder da jodinntaket generelt er lavt hos denne gruppen i Norge. (…)

Kosttilskudd med tang og tare Som beskrevet i kapittel 6.1 kan flere tang- og tare-sorter inneholde svært høye nivåer av jod. En knivsodd tørket tare kan være nok til å dekke behovet fra et slikt tilskudd og mer enn dette kan gi toksisk høyt inntak. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler derfor å bruke tørkede tang- og taretilskudd med forsiktighet der innholdet av jod ikke er oppgitt, eller der innholdet er svært høyt.. Det totale daglige inntaket av jod bør ikke overskride 600 µg/dag. (…)
Forslag til tiltak inntil jodberikning av salt har vært implementert i minst 2 år (etter denne perioden må dette vurderes på nytt): Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.
• Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har  • Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har  • Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 µg/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år (Nordic Council of Ministers 2014). (…)

Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen. Den nordiske anbefalingen for jod til gravide og ammende er litt lavere (hhv. 175 og 200 µg/dag) (Nordic Council of Ministers 2014). For å sikre et jodinntak på 175 µg/dag bør de gravide innta tilstrekkelige mengder meieriprodukter (ca. 0,8 l melk inkl. yoghurt per dag) og sjømat (300-450 g/uke) eller et daglig kosttilskudd med jod.
8.2.4 Berikning med jod, andre matvarer enn salt Barn opp til to år bør i følge WHO sikres adekvat inntak av jod via morsmelk og berikede mat- og drikkeprodukter. I Norge er både morsmelkerstatninger og de fleste barnegrøter er tilsatt jod, og i tillegg er melk og yoghurt en viktig kilde til jod i de fleste barns kosthold fra 1 år. Barn som ikke drikker melk kan være utsatt for å få for lite jod og bør få beriket morsmelkerstatning eller beriket grøt for å dekke behovet.
Forslag til tiltak: Barn 12-24 måneder som ikke drikker melk bør anbefales å få grøt som er beriket med jod. (…)

Utdrag fra WHOs publikasjon:

«Iodized water has been successfully used in several countries such as the Central Asian Republics, Italy (Sicily), Mali, and Thailand. A limiting factor of this approach, especially in terms of cost-effectiveness, is the question of availability of one single source of iodine for the whole population and for the livestock (75). Sugar has been iodized in pilot studies in Guatemala and the Sudan, and iodized tea has been used in China»

Bladgrønnsaker reduserer risiko for grønt stær (glaukom)

Bladgrønnsaker reduserer risikoen for grønt stær (glaukom).
Bladgrønnsaker kan redusere risikoen for grønt stær (glaukom).

Nitrogenforbindelser som finnes i grønne grønnsaker kan redusere risikoen for glaukom (grønt stær). Dette ifølge en studie publisert online i JAMA Ophthalmology.

Forskere ved Harvard fulgte deltakerne i Nurse’s Study och Health Professionals Follow-up Study. De som hadde det høyeste inntaket av nitrogenforbindelser fra planteriket hadde 21% redusert risiko for glaukom og 41% redusert risiko for glaukom forbundet med nedsatt blodtilførsel, sammenlignet med dem som hadde lavest inntak.

Les også:

Deltakere med høyt inntak av nitrogenforbindelser fra planteriket spiste en rekke grønnsaker, inkludert grønnkål og spinat, samt mer antioksidanter, folat og vitaminer fra andre grønnsaker enn de som hadde lavere inntak. Studien støtter kostintervensjon/kostendringer som en effektiv måte å forebygge nedsatt blodsirkulasjon som kan føre til glaukom.

Kilde: Kang JH, Willett WC, Rosner BA, Buys E, Wiggs JL, Pasquale LR. Association of dietary nitrate intake with primary open-angle glaucoma: a prospective analysis from the Nurses’ Health Study and Health Professionals Follow-up Study. JAMA Ophthalmol. Published online January 14, 2016.

Lenke til studien er her: http://archopht.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=2480455

Danske veganere spiser sunnere enn altetere!

Vegankost er sunnt, viser en dansk studie
Vegankost er sunn, viser en ny dansk studie. Tangmel (tørket tang) er en god kilde til jod, mens linser, solsikkekjerner og paranøtter er gode kilder til selen i vegankosten

En ny undersøkelse fra Danmark, utført på 70 danske veganere, kvinner og menn, viste at veganere spiste generelt betydelig sunnere og mer i tråd med de offentlige anbefalinger fra Nordisk ministerråd, NNR-2012, enn altetere (1). Veganere hadde betydelig gunstigere inntak av fettsyrer, samt betydelig lavere inntak av tilsatt sukker og salt. Studien inkluderte også 1257 danske omnivåre (altetere) i alderen 18 – 61 år, som veganerne var sammenlignet med.

Veganerne hadde normalt inntak av jern og sink – mineraler det rettes opmerksomhet mot i vegansk kosthold, men dog (som forventet?) lavere inntak av jod og selen enn anbefalt Også danske altetere hadde lavt inntak av selen, mens flere norske befolkningsgrupper har lavt inntak av jod). Inntak av kalsium var normalt hos de mannlige veganerne, men lå like under det anbefalte hos de kvinnelige veganerne. Seleninntaket var også lavt hos altetere, i forhold til de offentlige anbefalingene. Forskning viser at flere befolkningsgrupper (ikke-veganere) i Norge (2,3) og andre europeiske land (4) har lavt inntak av jod med kosten, og at to tredjedeler norske spedbarn har for lite vitamin B12 (5).

Det bør derfor rettes større oppmerksomhet rundt inntak av jod og selen i befolkningen generelt, ikke bare hos veganere.

Les også:

Vegansk vitamin D om vinteren istedenfor tran

Inntak av både jod og vitamin D har i flere studier vært lavt hos flere andre befolkningsgrupper enn veganere, og nordmenn flest anbefales å ta tilskudd av vitamin D i vinterhalvåret (som for eksempel tran). Hovedkilden til vitamin D er sollys, og vitaminpreparatet Vitashine, vegansk vitamin D, anbefales veganere å bruke i vinterhalvåret – istedenfor tran. Vitaminpreparatet Veg1 er spesielt utviklet for veganere, og inneholder både jod, vitamin D, selen, vitamin B12 og vitamin B2.

Tørket tang er kilde til jod; linser og solsikkefrø er kilder til selen

Derfor er det viktig for veganere å huske å enten spise sjøplanter regelmessig eller ta tilskudd av tangmel (kan kjøpes på noen helsekostbutikker, på nett eller på noen store matvarebutikker som for eksempel Ultra) for å dekke behovet for jod. Dette er viktig hvis man har utelukket alle matvarer fra dyreriket fra kosten sin. Matvarer rike på selen er linser, bønner (inkludert hermetiske kikerter), solsikkefrø, paranøtter og grove kornprodukter – les mer på Helsedirektoratets nettsider for veganere og vegetarianere https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/pass-pa-naringsstoffer-vegetar

Les også: Tang og tare på tallerken http://forskning.no/hav-og-fiske-mat-og-helse-planteverden-innovasjon/2015/10/tang-og-tare-pa-tallerkenen

Det interessante er at inntaket av jern og sink ikke var lavt hos veganere, til tross for at mange påpeker at disse stoffene kan det være for lite av i vegankosten.

Det som var overraskende i denne studien var at noen av kvinnelige veganere hadde lavere inntak av vitamin A, til tross for at en stor gulrot dekker hele dagsbehovet for betakaroten, en vannløselig form for vitamin A som finnes i planter.

Kilder:

  1. Kristensen NB, Madsen ML, Hansen TH, Allin KH, Hoppe C, Fagt S, Lausten MS, Gøbel RJ, Vestergaard H, Hansen T, Pedersen O. Intake of macro- and micronutrients in Danish vegans. Nutr J. 2015 Oct 30;14(1):115. doi: 10.1186/s12937-015-0103-3.  http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26518233
  2. (Jodinntaket er lavt hos gravide i Norge og noen andre europeiske land) Brantsæter AL, Abel MH, Haugen M, Meltzer HM. Risk of suboptimal iodine intake in pregnant Norwegian women. Nutrients. 2013 Feb 6;5(2):424-40. doi:10.3390/nu5020424. PubMed PMID: 23389302; PubMed Central PMCID: PMC3635203.  http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23389302
  3. (Jodinntaket er lavt hos flere befolkingsgrupper i Norge) Dahl L, Johansson L, Julshamn K et al. The iodine content of Norwegian foods and diets. Public Health Nutr 2004; 7: 569 – 76.
  4. (Jodstatus i Danmark og innføring av obligatorisk beriking av salt med jod) Peter Laurberg, Torben Jørgensen, Hans Perrild, Lars Ovesen, Nils Knudsen, Inge Bulow Pedersen, Lone B Rasmussen, Allan Carle and Pernille Vejbjerg. The Danish investigation on iodine intake and thyroid disease, DanThyr: status and perspectives. European Journal of Endocrinology (2006) 155 219–228 http://www.eje-online.org/content/155/2/219.full.pdf
  5. (Vitamin B12 status hos norske spedbarn) http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Forskning/Doktorgrader/Cand-med-Ingrid-Kristin-Torsvik-disputerte-innen-spedbarnsernaring/   og    Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:426 – 8 doi: 10.4045/tidsskr.15.0146  http://tidsskriftet.no/article/3300568/

Lavere forekomst av kreft hos veganere

Flere studier viser at veganere har lavere forekomst av bl.a. kreft enn de som spiser animalske produkter. Her har vi samlet mange gode studie om kosthold og kreft

Noen av de viktigste studier om plantebasert kosthold og kreft:

Yessenia Tantamango-Bartley, Synnove F Knutsen, Raymond Knutsen, Bjarne K Jacobsen, Jing Fan, W Lawrence Beeson, Joan Sabate, David Hadley, Karen Jaceldo-Siegl, Jason Penniecook, Patti Herring, Terry Butler, Hanni Bennett, and Gary Fraser: Are strict vegetarians protected against prostate cancer? Am J Clin Nutr. doi: 10.3945/ajcn.114.106450 First published November 11, 2015,

Yessenia Tantamango-Bartley, Karen Jaceldo-Siegl,Jing Fan, and Gary Fraser: Vegetarian Diets and the Incidence of Cancer in a Low-risk Population 2013. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev; 22(2); 286–94. ©2012 AACR. http://cebp.aacrjournals.org/content/22/2/286.abstract

Orlich MJ, Singh PN, Sabaté J, Fan J, Sveen L, Bennett H, Knutsen SF, Beeson WL, Jaceldo-Siegl K, Butler TL, Herring RP, Fraser GE. Vegetarian Dietary Patterns and the Risk of Colorectal Cancers. JAMA Intern Med. 2015 Mar 9. doi: 10.1001/jamainternmed.2015.59. [Epub ahead of print]

Chen Z, Wang PP, Woodrow J, Zhu Y, Roebothan B, Mclaughlin JR, Parfrey PS. Dietary patterns and colorectal cancer: results from a Canadian population-based study. Nutr J. 2015 Jan 15;14(1):8. doi: 10.1186/1475-2891-14-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25592002

Viser til omtalen av forskning om bl.a. jod i Norge i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen:

«Globalt sett er jodmangel et betydelig problem og i nesten halvparten av landene i Europa har befolkningen et for lavt jodinntak (3). Jodinntaket i representative utvalg i den norske befolkningen er i samsvar med anbefalingen blant de yngste barna og hos voksne menn, mens jodinntaket blant ungdommene, spesielt hos jenter og hos voksne kvinner er lavere enn anbefalingen. I Norge er meieriprodukter og sjømat de viktigste jodkildene i kostholdet, mens internasjonalt er jodisert salt den viktigste kilden (4).»

Beriking av salt i Skandinavia:

Vegansk kosthold kan redusere risiko for kreft i prostata

Kosthold uten kjøtt, egg og meieriprodukter- mot kreft i prostata
Forskning viser at kosthold uten kjøtt, egg og meieriprodukter kan beskytte mot kreft i prostata

Vegansk kosthold kan gi 35 % lavere risiko for å få kreft i prostata, viser resultatene til en studie på 26346 menn publisert i tidsskriftet The American Journal of Clinical Nutrition. Vegansk kosthold er et kosthold der alle matvarer fra dyreriket, altså både kjøtt, fugl, fisk, meieriprodukter og egg, er utelukket. Les mer om plantebasert kosthold

Studien inkluderte 26346 menn i en lavrisiko befolkningsgruppe, Adventist Health Study-2. Totalt ble 1079 tilfeller prostatakreft identifisert. Rundt 8% av studiepopulasjonen rapporterte å ha vegansk kosthold. Studien hadde som formål å undersøke sammenhengen mellom kostholdsmønstre (ikke-vegetarisk, lakto-ovo-vegetarisk, pesco-vegetarisk, vegansk og semi-vegetarisk) og forekomsten av prostatakreft i en lavrisiko befolkningsgruppe. Les også: Vegetarisk kosthold kan beskytte mot kreft i tykktarm

Vegansk kosthold viste en statistisk signifikant beskyttende sammenheng med risikoen for prostatakreft, med 35 % lavere risiko blant dem som hadde vegansk kosthold (HR: 0,65).

Kilde: Yessenia Tantamango-Bartley, Synnove F Knutsen, Raymond Knutsen, Bjarne K Jacobsen, Jing Fan,  W Lawrence Beeson, Joan Sabate, David Hadley, Karen Jaceldo-Siegl, Jason Penniecook, Patti Herring, Terry Butler,  Hanni Bennett, and Gary Fraser: Are strict vegetarians protected against prostate cancer? Am J Clin Nutr. doi: 10.3945/​ajcn.114.106450 First published November 11, 2015,

http://ajcn.nutrition.org/content/early/2015/11/11/ajcn.114.106450.abstract

Fakta om kreft i prostata

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i de fleste land i den vestlige verden. Internasjonalt ligger Norge blant de land med høyest forekomst og dødelighet av kreft i prostata. Prostatakreft er i dag den hyppigste kreftform blant menn, og i 2013 fikk 4836 menn prostatakreft i Norge. Alder, arv, hormoner, kost, miljø og livsstil ser imidlertid ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen (Kilde: Onkologisk oppslagsverk, Oncolex).

Kilde: Oncolex, Onkologisk oppslagsverk http://oncolex.no/Prostata.aspx

B12-status hos norske spedbarn og fare for jodmangel hos 50 % norske gravide

norske spedbarn har for lite vitamin B12
Mer enn halvparten av norske spedbarn har for lite vitamin B12, viser norsk forskning.

Alle som har et (hovedsakelig) plantebasert kosthold bør være oppmerksomme på inntak av vitamin B12 og jod, samt vitamin D i vinterhalvåret. Veganere bør sikre seg pålitelige kilder til jod og vitamin B12. Her er det reseptbelagte preparatet TrioBe og tangmel eller taremel, noe som kan kjøpes på for eksempel Ultra eller på nettet, gode kilder til henholdsvis vitamin B12 og jod. Nyere forskning fra Norge viser dog at det ikke bare er veganere som ikke tar tilskudd som står i fare for å utvikle mangel på vitamin B12 og jod. Les mer om jod, vitamin B12 og andre næringsstoffer her

To av tre spedbarn har for lite B12

Mangel på vitamin B12 er vanligere enn det vi vet. To av tre friske spedbarn født til termin, som hovedsakelig brysternæres (og dermed ikke får tilskudd av vitamin B12 gjennom industrifremstilt morsmelkerstatning), har moderat vitamin B12-mangel i de første månedene av livet. Referanseområdet for vitamin B12 for spedbarn er dog omdiskutert, men noen barn har også hatt symptomer som kan være forenlig med mangel på B12. Dette er noe lege Ingrid Torsvik fant ut. Hun disputerte januar 2015 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «B vitamin and iron status during infancy». Noen av spedbarna i studien fikk en normalisering av vitamin B12-status samt en vesentlig reduksjon av gulping, og en bedring i sin motoriske utvikling allerede en måned etter at de fikk tilskudd med vitamin B12. Les mer om funnene her

Tidligere forskning har vist at spedbarn kan få for lite jern og vitamin B12, to mikronæringsstoffer som er svært viktige for normal vekst og utvikling. Les også: Vegetar og vegankost for barn

Halvparten norske gravide har et urovekkende lavt inntak av jod

Nasjonalt råd for ernæring meldte juni 2016 at halvparten norske gravide har et urovekkende lavt inntak av jod. Tidligere forskning fra Norge har vist at kun 20 % gravide (av de totalt undersøkte 61 904 kvinner) hadde optimalt inntak av jod, 40 % hadde suboptimalt inntak av jod, mens omtrent 16 % gravide hadde for lavt inntak av jod. Her brukte 32 % gravide jod i form av kosttilskudd. Hovedkilder til jod i vanlig norsk kosthold er meieriprodukter, og i mindre grad fisk. I plantebasert kosthold er taremel og tangmel gode kilder til jod.

Mangel på vitamin B12 er vanlig blant eldre. Vitaminpreparat TrioBe er for eksempel spesielt utviklet for eldre mennesker med vitamin B12-mangel. Les mer om vitamin B12 som kosttilskudd her.

Kilder:

Les også:

Nye retningslinjer for mat i skolen fremhever plantebasert mat

Nye retningslinjer for skolemåltider
Nye retningslinjer for skolemåltider omtaler plantebasert kosthold, plantemelk og vegetarretter.

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen, et dokument som utgis av Helsedirektoratet med skolevesenet som målgruppe, er nå oppdatert. HePla og flere andre sendte våren 2015 inn sine innspill. Utkastet til Retningslinjen var i utgangspunktet bra, og vegetarmåltider var omtalt. Nå er Retningslinjen blitt enda bedre, og omtaler blant annet soyamelk, plantebasert kosthold, belgvekster og viktighet av å spise mindre kjøttprodukter og mer vegetar!

Blant annet anbefaler Retningslinjen at skoler har soyamelk, havremelk og annen plantemelk. Det står også at plantebaserte matvarer skal stå sentralt i planlegging av måltider, og at belgfrukter kan erstatte fisk eller kjøtt i både kalde og varme måltider. Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert og hovedsakelig plantebasert kosthold!

Sjekk hva vi sendte inn som våre innspill tidligere

Her er noen sitater fra Del 1: Mat og måltider i barneskole og skolefritidsordning

1. Kapittel «Elevene bør tilbys ordninger som sikrer tilgang til ekstra lett melk, skummet melk og/eller lettmelk til måltidene»
Laktoseredusert og/eller laktosefri hvit melk er fullverdige alternativ for dem som har nedsatt evne til å fordøye laktose.
Hvis enkelte elever ikke drikker eller ikke tåler kumelk, kan vegetabilske drikker av for eksempel soya, havre og mandel, som er tilsatt kalsium, og gjerne også vitamin D og B12, være gode alternativer.

2. Kapittel «Måltider som tilbys bør bygge på Helsedirektoratets kostråd og være ernæringsmessig fullverdige»
Siden ingen matvare inneholder alle næringsstoffer et barn trenger, bør måltidene settes sammen av matvarer fra følgende tre grupper for å være ernæringsmessig fullverdige, enten de er varme eller kalde:

  • Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, havregrøt, poteter, fullkornsris, fullkornspasta etc.
  • Gruppe 2: Grønnsaker og/eller frukt og bær
  • Gruppe 3: Fisk og annen sjømat, kjøtt, ost og andre meieriprodukter, egg, belgfrukter (f.eks. linser, bønner, kikerter og andre erter)

Måltidene bør tilrettelegges for elever med matallergi, matintoleranse og sykdom, samt elever som må ta mathensyn knyttet til religion eller kultur.

Grønnsaksandelen kan gjerne være større enn 1/3. Belgfrukter (linser, bønner, kikerter og andre erter) kan erstatte eller kombineres med fisk eller kjøtt i både kalde og varme retter. Dersom grønnsaker eller belgfrukter utgjør en større andel av mattilbudet, kan kostnadene reduseres og den ernæringsmessige kvaliteten kan bli bedre. For eksempel kan spaghettisausen inneholde like mye gulrøtter eller andre grønnsaker som kjøtt. Kikerter og andre belgfrukter egner seg godt i både ris- og pastaretter og salater.

3. Kapittel «Tilbudet av pålegg bør være variert og alltid inkludere fiskepålegg og grønnsaker»
Det bør tilbys minimum 3-4 typer pålegg til hvert brødmåltid. La tilbudet være variert med forskjellige fiskepålegg, vegetabilske pålegg, magre varianter av kjøttpålegg og ost, egg, og unngå de søteste påleggene. Jernrike pålegg er leverpostei, magert kjøttpålegg, prim tilsatt jern og humus (laget av kikerter). Andre pålegg laget av linser, bønner og erter er også gode valg.

Ved å variere påleggslagene kan brødmåltidene bidra med forskjellige næringsstoffer og barnas smak kan utvikles ved å få prøve påleggslag som ikke nødvendigvis brukes hjemme.

Forslag til pålegg som kan varieres som grunnsortiment:

  • Grønnsaker og frukt, som tomat, agurk, paprika, avocado, banan og eple
  • Smørbare vegetabilske pålegg, som humus, guacamole, bønne- og annen vegetarpostei (…)

4. Kapittel «Ved servering av varmmat bør det varieres mellom fisk-, kjøtt- og vegetarretter»
Hvis det tilbys varm mat hver dag, bør fisk tilbys minst 1-2 ganger per uke og vegetarrett minst én gang i uken eller oftere. (…) Når det serveres kjøtt- eller fiskeretter, er det bra om det alltid kan tilbys et vegetarisk alternativ.

Tilbud av rødt kjøtt og bearbeidede produkter bør begrenses til to varme måltider i uken.

I vegetarretter er det viktig å inkludere matvarer som gir både proteiner og jern. Belgfrukter (linser, bønner, kikerter og andre erter) er rike på mange viktige næringsstoffer, spesielt protein, jern og fiber. En kombinasjon av belgfrukter og kornprodukter eller ris vil gi fullverdig proteinkvalitet i måltidet. I et måltid hvor det inngår melk, egg, ost eller tofu/tofuprodukter vil proteinkvaliteten også være fullverdig. Jerninnholdet er høyere i fullkornsprodukter (som fullkornspasta og -ris) enn i raffinerte kornvarer (vanlig pasta og hvit ris). Vitamin C-rike matvarer vil forbedre opptaket av jern fra de vegetabilske matvarene. Vanlige matvarer i vegetariske retter er blant annet korn og fullkornsprodukter, bønner, linser, erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer.

5. Kapittel «En miljøvennlig praksis bør tilstrebes, med lite matsvinn og et mattilbud hvor plantebaserte matvarer og fisk er sentralt»
Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert og hovedsakelig plantebasert kosthold, med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett. Et sunt kosthold sammenfaller med et mer miljøvennlig kosthold ved at mattilbudet dreies mot mer plantebaserte matvarer og fisk og mindre kjøtt, spesielt mindre rødt kjøtt.

Matvareproduksjon påvirker miljøet på ulike måter, hvorav utslipp av klimagasser regnes som en av de viktigste. Sammenhengen mellom matproduksjon, forbruk og miljø er kompleks. De fleste internasjonale og nasjonale vurderinger konkluderer med at en økning i forbruket av plantebaserte matvarer, reduksjon i forbruket av kjøtt, samt reduksjon i matsvinnet er blant de viktigste tiltakene.

Like mett av bønner som av biff

Bønner gir like god metthetsfølelse som biff
Bønner gir like god metthetsfølelse som biff, viser forskning

Både protein og fiber er kjent for å gi god metthetsfølelse. Bønner gir like god metthetsfølelse som biff, ifølge en studie publisert i Journal of Food Science.

28 deltakere fikk servert like store måltidsporsjoner, basert på bønner eller på biff. Så målte man metthetsfølelse på ulike tidspunkter etter måltidet. Resultatene viste ingen forskjell i metthetsfølelsen eller i mengden mat deltakerne spiste ved det påfølgende måltidet. De som fikk servert bønner rapporterte at maten deres var litt mer attraktiv med tanke på utseende, smak og lukt.

«A beef-based meal with high protein and a bean-based meal with moderate protein and high fiber produced similar satiety,»

Kilde: Bonnema AL, Altschwager D, Thomas W, Slavin JL. The effects of a beef-based meal compared to a calorie matched bean-based meal on appetite and food intake. J Food Sci. 2015;80:2088-2093

Lenke til studien er her http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1750-3841.12991/abstract

Fordi bønner har et høyt innhold av fiber, hjelper de ikke bare til å føle seg mett med færre kalorier. Bønner kan også forbedre glukosemetabolisme og kolesterolverdier, samt gi bedre fordøyelse.

Les også:

«Protein is considered the most satiating macronutrient (Marmonier and others 2000) with fiber exhibiting effective satiety induction as well (Mathern and others 2009; Willis and others 2009). The combination of protein and fiber could provide a dual mechanistic action that may put forth greater satiety impact than either on their own. The satiety impact of combining protein and fiber has not been investigated fully in humans within a meal. The variation in amino acid content between beef and beans may impact satiety differently (Neacsu and others 2014) in addition to the combination of fiber and protein present in beans (Williams and others 2006). Studies have shown a greater output of thermic energy following protein consumption compared to fat or carbohydrate and is the mechanism commonly attributed to protein’s effective maintenance of energy balance. In a 15% protein versus 30% protein meal, the 30% protein meal expended 34 kj/h more than the 15% protein meal (Johnston and others 2002) as well as incomplete utilization and excretion of nitrogen leading to variation in the available energy of proteins (Tome and Bos 2000). In addition, protein also elicits the release of the appetite suppressing hormones glucagon-like peptide-1 (GLP-1) (Bowen and others 2006) and cholecystokinin (CCK) (Blom and others 2006).»

Både protein og fiber bidrar til mettehetsfølelse. Biff inneholder protein men ingen fiber, mens bønner og andre belgvekster inneholder begge deler, både protein og fiber. Forskerne skriver følgende om fordeler ved fiberrike matvarer:

«The beneficial effects of fiber on appetite and food intake include the displacement of higher energy dense foods, delayed gastric emptying due to the intact structure of the fiber-containing whole legumes, delayed nutrient uptake or absorption and fermentation (Slavin and Green 2007; Wanders and others 2011). Consuming a high satiating, whole food meal containing immediate satiation and sustained satiety mechanisms could potentially result in reduced caloric intake at the next meals, which if routine, could result in improved weight management (Drapeau and others 2007).»