Lær deg å lage helseburgere – kjøp boken Kjøttfrie burgere av Jane H. Johansen!

Kjøttfrie burgere
Kjøttfrie burgere er en norsk bok skrevet av Jane H. Johansen, som hjelper deg til å spise sunnere – med burgere laget av grønnsaker, belgvekster, nøtter o.a. plantekost

Spis mindre kjøtt og mer grønnsaker, bønner, fullkorn og nøtter, råder helsemyndighetene. Hvordan gjøre det i praksis, slik at det ikke bare blir mer salatblader, kokte gulrøtter og poteter på middagstallerken mens kjøttkakene forsvinner? Å lære å lage burgere av grønnsaker, nøtter og linser, noe som erstatter burgere av kjøtt, er en god måte å få dette til på. Jane H. Johansen, en kjent norsk matblogger, har nylig utgitt boken Kjøttfrie burgere, ved Norges største forlag – Cappelen Damm.

Her er det både 80 burgeroppskrifter, oppskrifter på tilbehøret og flere gode kjøkkentips og matlagingstips. Boken er for deg som er vegetarianer, fleksitarianer, kjøtteter eller veganer, deltidsgrønn eller skapveggis, skriver Jane H. Johansen. Tex-mex-burger, rødbeteburger, hirseburger, snadderboller og mye annet! Se noen bilder fra boken her 

«Burgere er Janes signaturrett, og de over 80 oppskriftene er garantert smakfulle, enkle å tilberede og laget med råvarer som er lett tilgjengelige på det norske markedet. Blant oppskriftene finner du nøtteburger, falafelburger, valburger, vegisterkaker, søtpotetfries, korianderdipp, burgerbrød og aiol. Boken inneholder i tillegg til burger- og tilbehøroppskriftene forfatterens beste Tips og triks for den perfekte veggisburgeren og Kjekt å ha på kjøkkenet. Digg!»

HePla var invitert til boklanseringen på Cappelen Damm, og fikk noen smaksprøver – på rødbeteburgere, valburgere og to typer pesto og hummus, som smakte fantastisk!

Jane H. Johansen skriver i Kjøttfrie burgere:

«Det som er så spennende med veganske burgere, er at kan lages med uendelig variasjon av ingredienser og smak. Vi har jo hele planteriket å ta av. Vi kan fråtse i snadder som bønner, erter. linser, nøtter, frø, korn, gryn, mel, spirer, urter, kryddere og ikke minst et hav av faregrike grønnsaker: rotgrønnsaker, bladgrønnsaker, løkgrønnsaker, sjøgrønnsaker, rå, bakte eller kokte grønnsaker, stekte, raspede, kuttede og moste grønnsaker. Og har du først lært noen grunnleggende triks, kan du lage burger av nesten hva som helst.»

Boken er ikke det første bidraget fra Jane H. Johansen til bedre folkehelse. Hennes blogg Veganmisjonen.com  og to forrige bøker har inspirert nordmenn i åtte år til å spise grønnere og sunnere. Du kan kjøpe Kjøttfrie burgere i flere bokhandlere eller bestille Kjøttfrie burgere på nettet her 

Mens staten fortsetter å ha sin rolle i kjøttreklamen gjennom opplysningskontorene, er det utrolig godt å vite at dyktige bloggere lykkes med å danne motvekt til denne kjøttopplysningen!

 

 

Spesialutgave av Journal of Geriatric Cardiology om helsefordeler ved plantebasert kosthold

Journal of Geriatric Cardiology har et eget temanummer ”A Plant-based diet and cardiovascular disease”.
Journal of Geriatric Cardiology har et eget temanummer ”A Plant-based diet and cardiovascular disease”.

Plantebasert  kosthold har et stort potensial for å snu dagens epidemi av kroniske sykdommer og for tidlig død. Likevel fremmes plantebasert kothold sjelden av helsevesenet og myndighetene. Helsegevinster av plantebasert kosthold skrives det om i flere vitenskapelige artikler i årets femte utgave av Journal of Geriatric Cardiology, som er en spesialutgave  «Et plantebasert  kosthold og kardiovaskulær  sykdom».

Nordisk Ministerråd har uttalt følgende:

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Les hva ulike fagpaneler skriver om palntebaserte kosttyper her  Allikevel fremmer ikke norske helsemyndigheter et vegetarisk kosthold eller det å erstatte kjøtt og meieriprodukter med plantekost for folk flest. Dette kan skyldes at kjøtt- og meieirindustrien bruker store pengesummer på reklame og markedsføring, noe som i sin tur påvirker dagens matvaner i befolkningen, samtidig som helsemyndighetene har betydelig mindre ressurser til å fremme sine kostholdsråd. Les mer om dette her: Plantebasert – sunnere enn statens kostråd?

Artikler om plantebasert kosthold og hjerte- og karsykdom i Journal of Geriatric Cardiology

Flere forskere har skrevet artikler om fordelene ved plantebasert kosthold på hjerte- og karsykdommer, slag, høyt blodtrykk, diabetes type 2, fedme og hjertesvikt.

Link til alle artikler (fulltekst ) er her

Journal of Geriatric Cardiology, Vol 14, issue 5, 2017

Definition of a plant-based diet and overview of this special issue  Robert J Ostfeld
J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 315. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.008
PMCID:PMC5466934

Introduction to the “A plant-based diet and cardiovascular disease” special issue
Kim Allan Williams
J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 316. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.001  PMCID:PMC5466935

A plant-based diet and coronary artery disease: a mandate for effective therapy Caldwell B Esselstyn
J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 317–320. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.004 PMCID: PMC5466936

A plant-based diet and heart failure: case report and literature review  Evan Y Choi, Kathleen Allen, Michael McDonnough, Daniele Massera, Robert J Ostfeld.  J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 375–378. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.003 PMCID: PMC5466944

A plant-based diet and stroke   Thomas Campbell.  J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 321–326. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.010  PMCID:PMC5466937

Plantebasert kosthold gir lavere kolesterol, viser en systematisk oversikt over 49 studier

Plantebasert kosthold senker kolesterolet
Plantebasert kosthold senker kolesterolet, viser en systematisk oversikt over 49 studier. Plantebasert kosthold består av belgvekster, havre, grønnsaker, frukt, nøtter og kjerner

De som har et vegetarisk kosthold, har betydelig lavere kolesterolnivå. Dette ifølge en studie publisert i tidskriftet Nutrition Reviews. Forskerne sammenfattet resultater fra 30 observasjonsstudier som vurderte kolesterolverdier hos vegetarianere og ikke-vegetarianere, samt fra 19 kliniske intervensjonsstudier hvor studiedeltakere byttet kosthold til vegetarisk.

Det var en sammenheng mellom vegetarisk kosthold og lavere kolesterolnivå. For totalt kolesterol hadde de som spiste vegetarisk kolesterolverdier på 0,8 mmol / l lavere og i kliniske studier var det 0,3 mmol / l lavere.

Å ha lavere kolesterolverdier reduserer risikoen for kardiovaskulær sykdom. Høyt kolesterol er en viktig risikofaktor for utvilkling av aterosklerose (åreforkalkning) og hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag o.a. Hjerte- og karsykdommer er den ledende årsaken til for tidlig død i den vestlige verden.

«Conclusions: Plant-based diets are associated with decreased total cholesterol, low-density lipoprotein cholesterol, and high-density lipoprotein cholesterol, but not with decreased triglycerides.»

«The subgroup analysis in the present study showed that a vegan diet had larger effects on plasma lipids than a lacto-ovo vegetarian diet. The observed effects of plant-based diets on plasma lipids are likely to be, in large part, the result of differences in saturated fatty acid intake and, to a lesser extent, cholesterol intake.»

Lenke til studien er tilgjengelig her

Yoko Yokoyama, Susan M. Levin, Neal D. Barnard; Association between plant-based diets and plasma lipids: a systematic review and meta-analysis, Nutrition Reviews, , nux030, 2017

Forhøyet kolesterol bør behandles

Forhøyede blodkonsentrasjoner av lipoprotein-kolesterol med lav tetthet (LDL-kolesterol) er forbundet med økt risiko for koronar hjertesykdom. Koronar hjertesykdom, eller kransåresykdom eller iskemisk hjertesykdom, er samlebetegnelsen på angina pectoris (hjertekrampe) og hjerteinfarkt.  Selv om senking av LDL-C-konsentrasjoner kan redusere kardiovaskulær morbiditet/sykelighet og dødelighet, er hyperlipidemi, eller høye verdier av kolesterol i blodet, underdiagnostisert og underbehandlet. Det er beregnet at for USA kan en 10% hyppigere behandling for hyperlipidemi forhindre 8000 dødsfall per år.

Det har blitt estimert ytterligere at selv beskjedne trinn, som de som foreslås av National Cholesterol Education Program Adult Treatment Panel 3 primære forebyggingsretningslinjer, kan hindre ca. 20 000 hjerteinfarkter og 10 000 dødsfall på grunn av hjertesykdom, og spare nesten 3 milliarder dollar i hjertesykdomsrelaterte medisinske kostnader per år (tall for USA).

Selv om LDL-kolesterol har vært det primære lipoproteinet av bekymring, spiller det totale kolesterolet (TC), høyt-tetthet lipoprotein-kolesterol (HDL-kolesterol) og triglyserider også roller i hjertesykdomsrisiko, der TC, LDL-kolesterol og triglyserider øker risiko, mens HDL-kolesterol muligens spiller en beskyttende rolle.

Les mer om kolesterol på Helsedirektoratets nettsider for publikum her

Les mer om kolesterol og ideelle kolesterolverdier på nettsider til britiske helsemyndigheter

Vegetarisk kosthold kan redusere kolesterolverdiene

Modifiserbare faktorer, inkludert kosthold, vekt og mosjon, kan spille viktige roller i utvikling av hyperlipidemi. Vegetarisk kosthold er definert som kostholdstyper som utelukker kjøtt. Noen vegetariske kostholdstyper inkluderer meieriprodukter og egg. Vegetarisk kosthold legger vanligvis vekt på forbruk av frukt, grønnsaker, bønner og korn. Tidligere vurderinger har antydet at vegetar kosthold er forbundet med lavere blodverdier va kolesterol. Selv om en nylig metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier viste at vegetarisk kosthold reduserer plasmalipider, ble langtidseffekter av vegetariske kosttyper ikke studert. Samenhengen mellom vegetariske kostholdsmønstre og langtidseffekter på plasmalipider har så langt ikke blitt undersøkt ved metaanalyse. Derfor ble delle studien utført.

Les også:

 

Plantebaserte kosthold som forebygging og behandling av slag, hjertesykdom og fedme

Kostråd-plantebasert-vegansk
Plantebaserte kostholdstyper kan være en del i behandlign av høyt kolesterol og overvekt, samt forebygge og reversere hjerte- og karsykdommer, viser en nye studiesammenfatning

Omtrent halvparten av såkalte kardiometabolske sykdommer kan forebygges med et riktig, sunt kosthold. Plantebaserte kosthold kan forebygge og behandle sykdommer som for eksempel slag, hjertesykdom og fedme, ifølge den nye rapporten publisert i en spesialutgave av tidsskriftet Nutrients. Forfatterne har sammenfattet forskning som beskriver hvordan effektive plantebaserte kostholdstyper motvirker sykdommer.

Et riktig sammensatt plantebasert kosthold er næringsmessig fullverdige (med tilskudd av vitamin B12 i et 100 % plantebasert, eller vegansk, kosthold) og velegnet i alle livets faser.

Kardoimetabolks sykdom og kreft er en stor byrde, men kan forebygges med et riktig kosthold

Kardiometabolsk sykdom, nemlig iskemisk hjertesykdom, hjerneslag, fedme og diabetes type 2  forårsaker betydelige helseproblemer og økonomisk belastning. En god del kardiometabolske dødsfall kan forhindres gjennom riktig ernæring. I Norge spiser flertallet altfor mye mettet fett, mens omtrent halvparten nordmenn spiser for mye rødt og bearbeidet kjøtt. Norske helsemyndigheter anbefaler derfor å begrense inntaket av mettet fett, noe som hovedsakelig kommer fra fete meieriprodukter som ost og smør, og fra rødt kjøtt.

Verdens helseorganisasjon, i likhet med verdens ledende kreftforskningsorganisasjoner, fraråder å spise ferdigprodukter av rødt og hvitt kjøtt, grunnet sterk økt risiko for kreft, hovedsakelig i tykktarm. Samtlige organer, både kreftforskningsorganisasjoner, verdens helseorganisasjon og myndigheter i vestlige land råder å begrense inntaket av rødt kjøtt.

Vegetariske kosttyper kan effektivt forebygge kardiometabolsk sykdom

Konklusjonen til artikkelforfatterne er at vegetarisk og spesielt vegansk kosthold er effektive for vekttap og kontroll av blodsukker, samt gir fordeler med tanke på forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer og metabolks syndrom. Et plantebasert kosthold kan reversere forløpet av kardiovaskulær sykdom, senke/normalisere blodlipider (kolesterolverdier) og blodtrykk.

Mulige mekanismer for disse helseeffektene inkluderer økt inntak av fiber, vegetabilsk protein og antioksidanter, samt redusert inntak av mettet fett, kolesterol og kalorimengder. Studieforfatterne anbefaler at fremtidige kostholdsråd og politiske virkemidler fokuserer mer på plantebasert kosthold som et verktøy for å forebygge og behandle kroniske sykdommer.

 

«Plant-based (vegetarian and vegan) diets are an effective strategy for improving nutrient intake. At the same time, they are associated with decreased all-cause mortality and decreased risk of obesity, type 2 diabetes, and coronary heart disease. Evidence suggests that plant-based diets may reduce the risk of coronary heart disease events by an estimated 40% and the risk of cerebral vascular disease events by 29%. These diets also reduce the risk of developing metabolic syndrome and type 2 diabetes by about one half.

Properly planned vegetarian diets are healthful, effective for weight and glycemic control, and provide metabolic and cardiovascular benefits, including reversing atherosclerosis and decreasing blood lipids and blood pressure. The use of plant-based diets as a means of prevention and treatment of cardio-metabolic disease should be promoted through dietary guidelines and recommendations.»

Link til studien er tilgjengelig her

Kahleova H, Levin S, Barnard N. Cardio-metabolic benefits of plant-based diets. Nutrients. 2017;9:848-861.

Plantebasert kosthold reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer

hel-plantebasert-mat-beskytter mot hjerte- og karsykdom
Å spise mer plantekost i lite bearbeidet form og mindre mat fra dyreriket beskytter mot hjerte- og karsykdom

De som spiser mer plantebasert mat som belgvekster, fullkorn, grønnsaker og frukt i lite bearbeidet form (såkalt hel plantebasert mat),  og mindre animalske produkter har redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet The FASEB Journal, der undersøkelsen omfattet 209286 mennesker fra tre kohorter.

Harvard-forskere fulgte 209286 mennesker fra tre kohorter i mer enn 20 år. Deltakernes kosthold ble registrert hvert fjerde år, og det var samlet inn data om forekomsten av hjerte- og karsykdommer. Sjekk kildene: Plantebasert kosthold beskytter mot hjerte- og karsykdommer

De som spiste mest av sunne plantebaserte  matvarer (for eksempel hele korn, frukt, grønnsaker, nøtter, belgfrukter) og minst animalsk mat hadde 26% lavere risiko for kardiovaskulær sykdom enn de som spiste minst grønnsaker og mest animalske matvarer.

Derimot var det en økt risiko for kardiovaskulær (hjerte- og karsykdom) sykdom hos de som spiste mer bearbeidede matvarer (for eksempel fruktjuice, brus, hvitt mel, chips og godteri), selv om de spiste mindre animalsk mat.

Studieforfatterne skriver:

Plant-based diets are recommended for coronary heart disease (CHD) prevention. However, all plant foods are not necessarily beneficial. In addition, prior studies have defined plant-based diets dichotomously as ‘vegetarian’ diets; it is not clear how gradual reductions in animal food intake affect cardiovascular health. Thus we aimed to evaluate how graded plant-based diet indices prospectively relate with CHD.

Plant-based diets, especially when rich in healthier plant foods, are associated with substantially lower risk of developing CHD. These findings support current recommendations to increase intake of healthy plant foods, while reducing intake of less healthy plant foods and certain animal foods. Future research should explore the biological mechanisms involved in the potentially cardio-protective effects of healthful plant-based diets.

Link til studien er tilgjengelig her.

Ambika Satija, Shilpa N Bhupathiraju, Donna Spiegelman, Stephanie E Chiuve, JoAnn E Manson, Walter C Willett, Kathryn M Rexrode, Eric B Rimm and Frank B Hu. Plant-Based Diets and the Risk of Coronary Heart Disease in US Adults. April 2017 The FASEB Journal vol. 31 no. 1 Supplement 167.4

Les om ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt:

Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet

spis mer belgvekster-plantefett
Helsedirektoratet råder nå å spise mer belgvekster – bønner, linser og erter, og råder fortsatt å spise mindre dyrefett og mer plantefett. Bilde fra lansering av Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget, Nasjonalt råd for ernæring, 2017 (Fettrapporten), 4. mai 2017

4. mai 2017 lanserte Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet sin oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for kostrådet om fett og helse, Fettrapporten. Totalt 17 systematiske oversiktsartikler om mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdom og død, eller kausale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, samt 22 systematiske oversiktsartikler om meieriprodukter og spisefett og risiko for hjerte- og karsykdom og død, eller kausale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, ble gjennomgått, skriver Ernæringsrådet i publikasjonen Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget, Nasjonalt råd for ernæring, 2017, Sammendrag:

Kunnskapsoppsummeringene av randomiserte kontrollerte studier og prospektive kohortstudier gir støtte anbefalingen om at delvis erstatning av mettet fett med flerumettet fett i kostholdet forebygger hjerte- og karsykdom.

Kostrådet fra 2011 om å spise mindre mettet fett, som fett fra dyreriket og palmeolje, og mer flerumettet fett, som fett fra olivenolje, rapsolje, nøtter og kjerner, avokado og fisk, har nå et enda sterkere kunnskapsgrunnlag enn det var i oppsummeringen ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer” fra 2011.

Det å spise mindre mettet fett som hovedsakelig finnes i fete meieriprodukter og i rødt kjøtt, og det å spise mer flerumettet fett, som finnes i mat fra planteriket – rapsolje, nøtter, kjerner, avokado o.a. – vil beskytte mot livsstilssykdommer.

Mindre dyrefett og mer plantekost

Helsepersonell for plantebasert kosthold var invitert til lanseringen av Fettrapporten. En gledelig overraskelse var at Helsedirektoratet anbefaler nå å spise mer belgvekster! 2016 var FNs år for belgvekster, både av helse-, miljø- og bærekraftshensyn. HePla har fremmet belgvekster som en sunn erstatning for kjøtt helt siden 2014. Dette er i tråd med anbefalinger fra Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer som kom ut i 2011.

Nordiske næringsstoffsanbefalinger oppsummerte i 2013 hvilke kostholdsendringer ville gi bedre helse for nordisk befolkning. Å spise mer belgvekster, bær, grønnsaker, nøtter, kjerner og fisk er gunstig. Se side 23 her

NNR-2012 - spis mer, erstatt og spis mindre
Nordiske anbefalinger: Disse kostholdsendringer vil opprettholde energibalanse og være helsefremmende i nordisk befolkning

En stor kunnskapsoppsummering om fett og hjerte- og karsykdom

Nasjonalt råd for ernæring har sett på helseeffekter ved ulike typer fett og matvaregrupper som inneholder mettet fett på hjerte- og karsykdom. Arbeidsgruppen bestående av Erik Arnesen (gruppeleder), Jøran Hjelmesæth og Kjetil Retterstøl har gjennomgått nyere anbefalinger om mettet fett i kostråd fra andre land og fagpaneler, samt nyere kunnskapsoppsummeringer om mettet fett og hjerte- og karsykdom. Arbeidsgruppen har ikke vurdert effekter av ulike typer fett og matvarer med et høyere innhold mettet fett på kreft.

Helsedirektoratet oppsummerer:

«Nyere internasjonale kostråd og retningslinjer anbefaler å redusere inntaket av mettet fett til mindre enn 10 E% ved å erstatte matvarer med mye mettet fett med matvarer med mer umettet fett for å forebygge hjerte- og karsykdom. Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.

For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Oppsummering fra rapporten kan du lese her

Plantebasert kosthold som forebygging og behandling av diabetes type 2 – oppsummering av forskning

Diabetes type to og plantebasert kosthold - en oppsummering
Diabetes type 2 og plantebasert kosthold – en oppsummering. Last ned som pdf her
Diabetes type 2 er en av de mest utbredte sykdommene i den vestlige verden. Diabetes type 2 påfører mye lidelse og tar for mange liv for tidlig. Heldigvis kan diabetes type 2 forebygges. Kosthold og fysisk aktivitet er viktig når det gjelder forebygging og behandling av diabetes type 2. En ny litteraturgjennomgang utført av The Canadian Diabetes Association publisert i oktober 2016 i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes, fant at et plantebasert kosthold er forbundet med en lavere forekomst av diabetes type 2 sammenlignet med andre kostholdstyper. Forskerne av studien konkluderte med at plantebasert kosthold kan være en god støttebehandling ved diabetes type 2, og at behandlere bør opplyse om dette til sine pasienter.
The Academy of Nutrition and Dietetics, som er verdens største organisasjon for fagpersoner innen ernæring, konkluderte nylig med at vegetariske og veganske kostholdsmønstre minsker risiko for utvikling av diabetes type 2 og er et effektivt virkemiddel som støttebehandling for diabetes type 2.

Nina Cathrine Johansen,  nestleder i HePla og master i samfunnsernæring, har oppsummert den nye forskningen om diabetes type to og kosthold. Takk til Dagfinn Aune, klinisk ernæringsfysiolog, PhD, og Lars T. Fadnes, lege, PhD  for gjennomlesning og  innspill. Oppdatert April 2017. Se hele oppsummeringen og kilder her

Last ned denne oppsummeringen om plantebasert kosthold og diabetes type 2 som pdf-fil her

Kosthold ved diabetes – praktiske råd

Vektnedgang:

Dersom du er overvektig, vil en vektreduksjon være gunstig.

Måltidsmønster:

Det viktig for å holde blodsukkeret så stabilt som mulig. Det anbefales å spise moderat mengde med mat hver tredje / fjerde time.

Aktivitet:

Vær så aktiv som mulig. All aktivitet vil påvirke blodsukkeret positivt.

Spis så plantebasert som mulig:
  • Rikelig med grønnsaker og belgfrukter (bønner, erter og linser)
  • Daglig inntak av frukt og bær
  • Daglig inntak av fullkornsproduktermed mye fiber, hele korn og kjerner
  • Et regelmessig inntak av nøtter (21)
  • Anbefalte fettyper: enumettet fett og omega-3 fettsyrer. Disse kan hentes fra avokado, planteoljer, nøtter, frø og algeolje
Inntaket av alle typer raffinert sukker/ fruktose:
  • Mengde sukker bør ikke overskride 50-70 gram (tilsvarer 25-35 sukkerbiter).
  • Begrens søte drikker og søtsaker generelt
  • Begrens søte frokostblandinger
  • Begrens søte melkeprodukter som yoghurt
Man bør tilstrebe å erstatte raffinerte karbohydrater med ubearbeidet plantemat:
  • Fullkornsris i stedet for hvit ris
  • Grove kornprodukter i stedet for hvitt brød
  • Grov pasta i stedet for hvit pasta
Begrens inntak av salt

 

Nøkkelkilder:

1. Helsedirektoratet. Diabetes type 2. https://helsenorge.no/sykdom/hormoner/diabetes/diabetes-type-22014.
2. Rinaldi S, Campbell EE, Fournier J, O’Connor C, Madill J. A Comprehensive Review of the Literature Supporting Recommendations From the Canadian Diabetes Association for the Use of a Plant-Based Diet for Management of Type 2 Diabetes. Canadian Journal of Diabetes. 2016;40(5):471-7.
3. Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics. 2016;116(12):1970-80.

Flere kilder finner du her

Plantebasert kosthold mot fedme, diabetes og hjertesykdommer – en randomisert studie

vegansk kosthold vekttap
Pasienter som får råd om å spise 100 % plantebasert får større forbedringer både når det gjelder vekttap og blodprøver, viser en ny intervensjonsstudie

Mennesker med fedme, type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom sykdom eller risikofaktorer for hjertesykdom som får råd om å ha et helt vegetarisk (vegansk) kosthold  viser betydelig forbedring når det gjelder vekttap og risikomarkører for hjerte- og karsykdom og metabolsk syndrom sammenlignet med personer som bare får vanlig oppfølging og kostholdsråd. Dette ifølge en randomisert studie publisert i tidsskriftet Nutrition & Diabetes, som er en del av tidsskriftet Nature.

Forskere lot 65 personer til å enten få vanlig oppfølging og kosthold eller råd om et helt plantebasert kosthold basert på lite bearbeidede matvarer fra planteriket, en såkalt whole food plant based diet. Vekt og risikomarkører for hjerte-og karsykdommer ble monitorert i et år.

Det ble funnet at gruppen som skulle ha et plantebasert kosthold hadde signifikant større vekttap og en mer uttalt reduksjon av kolesterolverdier, både ved 6 måneder og ved 12 måneder.

Forskerne konkluderte med at plantebasert kosthold fører til betydelige forbedringer i kroppsmasseindeks (BMI eller KMI), kolesterol og andre risikofaktorer. Vektnedgangen som ble sett i denne intervensjonsstudien er større enn noensinne er registrert i noen andre studier der det ikke var begrenset kaloriinntak eller økt mosjonsnivå. Les mer om helsefordeler ved plantebasert kosthold her, og sjekk kilder her

Results: At 6 months, mean BMI reduction was greater with the WFPB diet compared with normal care (4.4 vs 0.4, difference: 3.9 kg m−2 (95% confidence interval (CI)±1), P<0.0001). Mean cholesterol reduction was greater with the WFPB diet, but the difference was not significant compared with normal care (0.71 vs 0.26, difference: 0.45 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.1), unless dropouts were excluded (difference: 0.56 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.05). Twelve-month mean reductions for the WFPB diet group were 4.2 (±0.8) kg m−2 BMI points and 0.55 (±0.54, P=0.05) mmol l−1 total cholesterol. No serious harms were reported.
Conclusions: This programme led to significant improvements in BMI, cholesterol and other risk factors. To the best of our knowledge, this research has achieved greater weight loss at 6 and 12 months than any other trial that does not limit energy intake or mandate regular exercise.

Link til studien er tilgjengelig her.

N Wright, L Wilson, M Smith, B Duncan and P McHugh, The BROAD study: A randomised controlled trial using a whole food plant-based diet in the community for obesity, ischaemic heart disease or diabetes. Nutrition & Diabetes (2017) 7, e256

Les også:

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021: Næringsinteressene viktigere enn folkehelsen?

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 - 2021
Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 har noen få lyspunkter, men mangler strukturelle tiltak for kjøttkutt. Heller ikke tiltak for å sikre gravide tilstrekkelig inntak av jod Lenke til planen er her  

 

 

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 er lansert! Lenke til planen er her  Lyspunktene er punkt 2.6 og 2.11. P.2.6 heter Fremme forbruk av grønnsaker og andre plantebaserte matvarer. P.2.11 heter Vurdere behov for justering av kostrådene for å ivareta bærekraftperspektivet. Å øke mengden grove kornvarer, grønnsaker og mettet fett er også et bra mål. Men strukturelle tiltak for kjøttkutt, noe som bl.a. ifølge Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet kunne gi store helse- og andre samfunnsgevinster, er fraværende.
Statens egne kostråd har i mange år, i likhet med store internasjonale helseorganisasjoner, oppfordret til å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt, og Folkehelseinstituttets kunnskapsgrunnlag viser at skattelegging av usunne matvarer vil redusere forbruket: «Skattlegging av usunne matvarer reduserer forbruket av disse varene, hvis den er høy nok» Men det er dessverre ingen stukturelle tiltak i handlingsplanen som vil redusere kjøttinntak. Derfor ser det ut at staten setter næringsinteressene foran folkehelsen.
Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, har beregnet gevinsten av å følge kostrådet om bearbeidet og rødt kjøtt til omtrent 30 milliarder kroner i året.
Hvordan de som ikke drikker eller ikke tåler ku-melk skal sikre seg inntaket av jod, sier Handlingsplanens p.2.8 ingenting om, selv om det understrekes at det ikke er alle som drikker eller tåler melk: «…vel å merke blant dem som allerede drikker melk og som tåler meieriprodukter». Halvparten norske gravide får ikke til å drikke så mye melk at de oppnår tilstrekkelig jodinntak, ifølge jod-rapporten fra Ernæringsrådet.

Handlingsplanens mål innen 2021 er:

  • Å øke forbruket av grønnsaker, frukt og bær, grove kornvarer og fisk med 20 prosent.
  • Å redusere innholdet av tilsatt sukker i kosten til 11 energiprosent
  • Å redusere innholdet av mettet fett i kosten til 12 energiprosent
  • Å redusere innholdet av salt i kosten fra 10 gram til 8 gram per dag.

Miljøministeren var eneste som snakket om kutt i kjøttforbruket, selv om rødt og bearbeidet kjøtt skader ikke bare klima men også helse: «- Dersom vi spiser mindre rødt kjøtt og mer frukt, grønnsaker, kylling og fisk, får vi bedre helse og bidrar samtidig til lavere utslipp av klimagasser fra jordbruket, sier klima og miljøminister Vidar Helgesen.» Likevel fremmet ministeren kyllingforbruket, noe som bidrar til utvikling av resistente bakterier og som overhodet ikke er nødvendig for et sunt og fullverdig kosthold.

Ris til politikere og Handlingsplanen

Til tross for at omtrent halvparten av kjøttinntaket i Norge kommer i form av helseskadleig bearbediet kjøtt, som både WHO, Harvard og verdens ledende kreftforskere (WCRF) fraråder å spise i det hele tatt, også i små mengder, og at kyllingkjøtt er risikoprodukt mtp. resistente bakterier, sier landbruksministeren at «- Norsk landbruk produserer trygg mat med høg kvalitet, og legg til rette for eit godt og sunt kosthald. Norsk plante- og dyrehelse er blant verdas beste, og er grunnleggjande for mattryggleik og ein langsiktig og berekraftig matproduksjon, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.» 

Til tross for at bl.a. norske  leger og forskere slår alarm om miljøgifter i blodet til spedbarn som kan komme fra fisk , og fisk bidrar til mye større CO2 utslipp enn dyrkning av plantekost, sier fiskeriminister: «- Nordmenn spiser for lite fisk, og det gjelder særlig barn og unge. Gode vaner starter tidlig, og det er viktig å vise barn og unge hvor godt fisk og sjømat kan smake

Helseministeren sa ikke noe mer enn at «- God mat og gode måltider er svært viktig for eldres helse og opplevelse av å mestre livet. Både hvordan og når maten blir servert har mye å si, sier Bent Høie.»

Flere hundre millioner kroner brukes av matindustrien på bl.a. reklame av kjøtt, kjøttprodukter, godteri og annen usunn mat. Hvorfor er dette tillatt, og hvor mye penger får Helsedirektoratet til å fremme sine kostholdsråd om å spise mindre kjøtt og spise mer plantebasert? Nasjonalt råd for ernæring skrev nylig i et innlegg (dog i en annen forbindelse): «Vårt samfunn er fedmefremmende, med ubegrenset tilgang til billig, kaloritett mat og drikke, og vektøkning er en normal respons hos arvelig disponerte individer. Det bør derfor satses mer på både strukturelle og individbaserte forebyggende tiltak.» Ikke et ord om strukturelle tiltak på hvordan få nordmenn til å spise mindre rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

Ros til Handlingsplanen – belgvekster og bærekraft!

Et lyspunkt i Handlngsplanen er p.2.6 Fremme forbruk av grønnsaker og andre plantebaserte matvarer. Her kommer noen utdrag fra Handlingsplanen:

«Mer plantebasert mat er viktig for å dreie kostholdet i en bærekraftig retning.»
«I tillegg til kostrådet om fem om dagen inkluderer Helsedirektoratets kostråd belgvekster og nøtter. I kostrådene understrekes det at belgvekster som bønner og linser, har et høyt innhold av næringsstoffer og hører med i et variert kosthold. Videre anbefales det å spise en liten håndfull usaltede nøtter om dagen. Belgvekster og nøtter har god proteinkvalitet.

Det er behov for å styrke befolkningens ferdigheter om hvordan man kombinerer og tilbereder forskjellige vegetabilske matvarer (belgvekster, kornprodukter, frukt og grønnsaker, frø, nøtter og bær) til ernæringsmessig fullverdige måltider. For eksempel vil barn lettere like ulike grønnsaker og belgvekster når de har deltatt i matlagingen, blitt kjent med og fått smake på ulike typer. Tidlig introduksjon av belgvekster som en del av kostholdet vil gjøre det mer naturlig å velge slik mat.»

P. 2.11  – Vurdere behov for justering av kostrådene for å ivareta bærekraftperspektivet

«Helsedirektoratet er ansvarlig for å utarbeide norske kostråd og har bedt Nasjonalt råd for ernæring om å vurdere kostrådene opp mot helse, klima/miljø, økonomi og sosiale forhold i en nasjonal kontekst. Rapporten vil ferdigstilles i løpet av 2017. Det videre arbeidet med råd om bærekraftig kosthold må inkludere kompetanse på bærekraftig produksjon innenfor de relevante sektorer.»

«Vurdere behov for justering av kost- rådene for å ivareta bærekraftperspektivet»

«Arbeide for å ivareta landbrukets areal og ressursgrunnlag, redusert utslipp av klimagasser, økt lagring av karbon og gode klimatilpasninger »

«Se på mulige tiltak for å øke inntaket av norske grønnsaker»

Behovet er der åpenbart. I Storbritannia, Nederland, Sverige og Tyskland er dette allerede implementert, og Storbritannia, Nederland og Sverige råder å erstatte rødt kjøtt med belgvekster. I Norge kan man dyrke 40 ganger mer belgvekster enn det gjøres i dag, ifølge en rapport fra Agrianalyse fra 2014.

Ingenting om kosttilskudd for dem som ikke drikker ku-melk

Det er usikkert hvordan Handlingsplanen vil følge WHOs og Ernæringsrådets anbefaling om å berike alt matsalt med jod, eller berike andre matvarer, for eksempel brød, med jod, slik man allerede gjør i Danmark. Isteden foreslår Handlingsplanens p.2.8 å jobbe for at nordmenn skal drikke enda mer melk, til tross for at melk blant annet kan øke risiko for kreft i prostata. Halvparten norske gravide får i seg altfor lite jod, noe som kanskje ikke er overraskende, fordi for å få i seg nok jod fra melk bør gravide drikke hele 8 dl melk om dagen. Både Danmark, Sverige, Tyskland og mange andre land har lyttet til WHO og tilsatt nok jod i matsalt, og bl.a. Danmark tilsetter jod i brød og noen andre matvarer.

Hva med dem som ikke drikker melk eller spiser fisk? Hvor er anbefaling om kostilskudd eller inntak av sjøgrønnsaker?

«Nasjonalt råd for ernæring publiserte i 2016 en rapport om jodstatus i befolkningen.  I rapporten foreslås en rekke tiltak, først og fremst beriking av alt salt med jod, dernest at «befolkningen generelt og helsepersonell spesielt bør gjøres oppmerksomme på betydningen av å innta tilstrekkelig med jodrike matvarer».

«Helsedirektoratet vil våren 2017 konkretisere rådet om inntak av meieriprodukter. Sammen med kommunikasjon av betydningen av til- strekkelig jod- og kalsiuminntak, vil mengdeangivelse for meieriprodukter kunne bidra til å øke inntaket av disse og andre viktige næringsstoffer i utsatte grupper, vel å merke blant dem som allerede drikker melk og som tåler meieriprodukter.

Jodinntaket i ulike grupper av befolkningen bør overvåkes.»

«– Utrede og vurdere ulike tiltak for å oppnå tilstrekkelig jodinntak, basert på rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring (2016)
– Gjennomføre nytte- og risikovurdering knyttet til jodering av salt, og på bakgrunn av dette vurdere å endre regelverket på dette området»

Butikkjeder satser på vegetariske, kjøttfrie produkter – kjøtterstatninger

Veganburger fra Norgesgruppen og kjøttdeigerstatning fra Rema 1000
Vårnyheter 2017: Veganburger fra Norgesgruppen og kjøttdeigerstatning fra Rema 1000

Vegetarmat blir stadig mer populær, og stadig flere vil spise mindre kjøtt og bli fleksitarianere. Butikkjedene kommer derfor med stadig flere kjøttfrie matvarer, bl.a med såkalte kjøtterstatninger. Denne uken er det kommet to nyheter: Kjøttdeig-erstatning laget av soya og egg Meatish fra Nortura og vegansk burger fra Norgesgruppen.

Kjøtterstatning Meatish – av soya og egg

Her er et nytt «kjøttdeig» laget av soya og egg som skal selges på Rema 1000. Soya er en sunn og næringsrik matvare. Mesteparten av all soya i verden brukes dessverre til å produsere husdyrfôr, blant annet i Norge. Store deler av næring går dermed tapt, fordi ingen husdyr kan produsere mer protein og energi enn de selv forbruker/spiser. Det er mye sunnere og miljøvennlig å spise soya direkte, slik som i dette produktet. Her omtaler Dagbladet Meatish-kjøtterstatning

Noen problematiserer denne kjøttdeig-erstatningen siden soya som brukes kommer fra Brasil. Produsenten av kjøtterstatningen er Nortura, som produserer kjøtt. Fra før importerer Norge store mengder soya til husdyrfôr. Hvis denne soyaen kunne bli brukt til menneskemat, hadde det vært nødvendig med betydelig mindre mengder til å dekke næringsbehovet, nemlig proteinbehovet. Å bruke soya til å lage kjøttdeig for mennesker er en mye mer miljøvennlig, bærekraftig og sunnere måte å bruke den allerede importerte soyaen på enn å fortsette å bruke soya som husdyrfôr til kuer, sauer, kyllinger og griser.

Soya kan dyrkes mange steder i verden, bl.a. i Danmark (noen prøveprosjekter) og Østerrike (veletablerte plantasjer) – som den soyaen som brukes av Alpro og andre produsenter av plantebasert mat for mennesker.

Veganburger fra Norgesgruppen Green Deluxe

Den andre produkten er veganburger fra Norgesgruppen, omtalt og testet av Aftenposten. Denne er laget av hvete og poteter. HePla var invitert på lanseringen av veganburgeren far Norgesgruppen. Flere produkter kommer! Tusen takk til Norgesgruppen og Rema 1000

«-Å spise vegetarisk er kanskje det største enkelttiltaket vi som privatpersoner kan gjøre for miljøet. Nylig kom det en oversiktsartikkel som viste at vegetarkosthold kan være enda sunnere enn det kostholdet Helsedirektoratet har tatt med i sine anbefalinger.» – dette sier klinisk ernæringsfysiolog Eli Anne Myrvoll Blomkvist.

Det pinlige i denne saken er at ernæringsutdannet ernæringsfaglig sjef Trine Thorkildsen i kjøttbransjens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for egg og kjøtt (som også driver Matprat.no) forsøker å skape inntrykk av at det er vanskelig å dekke næringsbehov uten kjøtt, uten samtidig å nevne at kjøtt fint kan erstattes med belgvekster, og uten å nevne alle de mange negative helseeffekter ved kjøtt. Denne påstanden fra ernæringsfaglig sjef Trine Thorkildsen er direkte feil: «Det gjelder for eksempel kvinner i fertil alder, som kan stå i fare for å utvikle jernmangel hvis de spiser for lite rødt kjøtt» og det er pinlig at den kommer fra en som er utdannet innen ernæring. 20 % kvinner som menstruerer har lave jernlagre – men dette er på grunn av menstruasjon, og har ikke noe med kosthold å gjøre. Forskning viser at jernmangel er ikke hyppigere blant veganere enn blant kjøttspisere.

Er bearbeidet potet sunnere enn bearbeidet kjøtt?

Er man skeptisk til ferdigmat, kan man alltid lage plantebasert mat fra bunnen av. Her er det flere enklere vegetaroppskrifter for nybegynnere  Frosne grønnsaksblandinger, frosne erter, soyabønner og pastasaus på glass er sunne muligheter for næringsrik og sunn plantekost, som også er veldig rask å tilberede.

Veganburger laget av hvete og potet er uansett et mye sunnere valg enn ferdigprodukter av kjøtt. Ferdigprodukter av kjøtt er sikkert kreftfremkallende og frarådes av både WHO, WCRF og Harvard – les mer her: Bearbeidet kjøtt og kreft; ingen små mengder er trygge  Veganburgere er i tillegg et mye bedre valg for miljøet og dyrene.

Vegetartrenden bekymrer kjøttprodusentene

Stadig flere rapporter tyder på at det å spise mer plantebasert, altså legge om både produksjonen og forbruket til mindre kjøtt og mer plantekost, vil gi store helsefordeler og miljøfordeler. Noen er dog bekymret for utviklingen, av sine egeninteresse. Her er en lenke til et bra innlegg i Nationen som besvarer bekymringene

Samfunnsgeograf Kaisa Hautala skriver: «Det er bred faglig enighet om at en overgang til et mer plantebasert kosthold er positivt for helsen. Nationen skriver at vi bare ligger marginalt over Helsedirektoratets anbefalinger hva kjøttforbruk angår, men det Nationen ikke har forstått er at dette ikke er en minimumsanbefaling, men en anbefaling man ikke burde overskride. Faktisk viser forskning at en helt vegetarisk eller vegansk diett er å anbefale både fra et miljø-, helse- og helseutgiftsperspektiv. (…)

Det er for de fleste langt enklere og billigere å erstatte kjøttburgeren med en vegetarburger enn å kjøpe elbil eller ta toget til storbyferie i Europa. Vegetarbølgen har nå nådd Norge, og med økende fokus på helse, miljø og etikk i matkonsumet er det gode grunner til å tro at dette bare er starten på en varig utvikling mot et mer bærekraftig kosthold.»

Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft

fiberrikt plantebasert-kostohld-beskytte-brystkreft
Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft, viser en studiesammenfatning. Fiber finnes kun i mat fra planteriket

Kvinner som spiser grønnere, mer fiberrikt kost har redusert risiko for brystkreft. Dette er i henhold til en metaanalyse som er publisert i tidsskriftet Oncotarget. Forskerne sammenfattet resultatene av 24 studier som vurderte kostfiberinntak og risiko for brystkreft.

For hver 10 gram mer fiber i kosten blir risikoen for brystkreft redusert med 4%. Fiberrikt kosthold kan beskytte mot mange flere sykdommer, blant annet, på kort sikt, mot forstoppelse.

Fiber finnes bare i hele (ikke-bearbeidede eller minimalt bearbeidede) matvarer som frukt, grønnsaker, belgfrukter, hele korn, nøtter og bær. En gjennomsnittlig kvinne i Norge spise 20 gram fiber per dag. Et kosthold som er helt plantebasert kan inneholde 70-100 gram fiber per dag.

«The meta-analyses showed a 12% decrease in breast cancer risk with dietary fibre intake. The association between dietary fibre intake and breast cancer risk was significant when stratified according to Jadad scores, study types, and menopause status. Dose-response analysis showed that every 10 g/d increment in dietary fibre intake was associated with a 4% reduction in breast cancer risk, and little evidence of publication bias was found. Thus, dietary fibre consumption is significantly associated with a reduced risk of breast cancer, particularly in postmenopausal women.»

Link til studien er tilgjengelig her.
Det er også tidligere metaanalyser som viser iknende resultater (se her og her).

Les også:

Kilde: Chen S, Chen Y, Ma S, Zheng R, Zhao P, Zhang L, Liu Y, Yu Q, Deng Q, Zhang K. Dietary fibre intake and risk of breast cancer: A systematic review and meta-analysis of epidemiological studies. Oncotarget. 2016 Nov 5

Vegetarisk kosthold reduserer risiko for livsstilssykdommer

Generelle aspekter ved plantebasert kosthold
Plantebasert kosthold gir bedre hjertehelse og beskytter mot diabetes, viser en forskningsoppsummering til

Vegetarisk kosthold kan redusere risiko for livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer med 20 – 25%, samt gir bedre vektkontroll, viser en ny studieoppsummering. Forskerne oppsummerte de eksisterende metaanalyser, europeiske kohorter og randomiserte kontrollerte studier. Oppsummeringen er publisert i tidsskriftet Nutrition Bulletin.

Nyere funn fra metaanalyser, europeiske kohorter og randomiserte kontrollerte
studier (RCT) som evaluerte forholdet mellom plantebaserte kosttyper (dvs. de som hovedsakelig baseres på planteføde, for eksempel vegetarisk, vegansk, middelhavskost), og forekomsten av, eller risikofaktorer for, hjerte- og karsykdom (CVD), type 2 diabetes (T2D) og fedme ble vurdert i oppsummeringen.

Resultater fra meta-analyser av epidemiologiske studier indikerer at de som har plantebasert kosthold har rundt 20-25% lavere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom og en tilsvarende redusert  risiko for å utvikle diabetes type to.

Data fra RCT indikerer at de som har plantebasert kosthold har lavere total kolesterol, low-density lipoprotein-kolesterol og blodtrykk, og beskjeden reduksjon i inflammatoriske og endoteliale markører.

Høyere inntak av plantekost har vært forbundet med lavere forekomst av fedme, lavere BMI og smalere livvidde.

For vekttap, ser det ut at plantbasert kosthold fører til vekttap som kan sammenlignes med den som oppnås på konvensjonelle kosthold med kalorirestriksjon, men med bedre total vektkontroll.

Helheten av bevis indikerer at det er fordeler for kardiovaskulær helse, risiko for å utvikle T2D og vektkontroll ved å ha et plantebasert kosthold.

Fra et ernæringsmessig perspektiv har plantebaserte kostholdstyper en tendens til å inneholde mindre mettet fett, mer umettede fett og fiber, og har lavere energitetthet  sammenlignet med typiske vestlige kosthold.

«Evidence from meta-analyses of epidemiological studies indicates that those following plant-based dietary regimes have around 20–25% lower risk of developing CVD and a similar reduced risk of developing T2D.

Evidence from RCTs indicates that those following plant-based dietary regimes have lower total cholesterol, low-density lipoprotein-cholesterol and blood pressure, and modest reductions in inflammatory and endothelial markers.

Higher intake of plant foods has been associated with lower incidence of obesity, lower BMI and smaller waist circumference.»

Lenke til studien er her

Harland, J., Garton, L. An update of the evidence relating to plant-based diets and cardiovascular disease, type 2 diabetes and overweight.
Nutrition Bulletin 41-4-1467-3010 http://dx.doi.org/10.1111/nbu.12235

Plantekost er bra for sunn tarmflora

Plantebasert versus kjøtt sunnere tarmflora
Et plantebasert kosthold bidrar til et sunnere tarmflora, viser en ny studie. Bilde: Pixabay.

Spisemønstre med stor andel frukt, grønnsaker, belgfrukter (bønner, linser, erter, kikerter og soya) og helkorn kan bidra til et sunnere tarmflora, eller bakteriesammensetning i tykktarmen, ifølge bl.a. en artikkel publisert i Diabetes Spectrum. Vestlige spisemønstre med høy andel fete kjøttprodukter og lite fiber har negativ effekt på bakteriesammensetning i tarmen, samt øker risiko for betennelse, fedme og diabetes. Les hvordan sette sammen et sunt og næringsrikt plantebasert kosthold og sjekk tips til hvordan legge om til et mer plantebasert ksothold

Bilde: Pixabay

Sunn tarmflora, eller mikrobiota, spiller en rolle i sunnhet, mens ubalanse mellom de ulike bakteriene i tarmen øker risiko for sykdom, øker betennelse og bidra til metabolsk dysfunksjon.

Les også: Plantebasert kosthold er bra for tarmfloraen

For å forbedre tarmhelse, anbefales det å spise plantebaserte kilder til prebiotika, probiotika, og 25 til 38 gram fiber per dag. Prebiotika finnes i blant annet purre, asparges, hvitløk, løk, helkornshvete, havre, soyabønner og bananer. Sunne kilder til probiotika (sunne tarmbakterier) finnes i fermentert kål, kimchi, tempeh, miso og vann-kefir.

A healthy gut microbiota plays a role in health, but imbalances can become pathological, increasing inflammation and contributing to metabolic dysfunction. Diet plays a significant role in shaping the composition and function of the microbiota. Eating patterns high in fruits, vegetables, whole grains, and legumes promote the abundance of healthier bacteria that produce short-chain fatty acids and other health-promoting metabolites.

Kilde: Jardine M. Nutrition considerations for microbiota health in diabetes. Diabetes Spectrum. 2016;29:238-244.

Lenke til studien er her

Standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold, Academy of Nutrition and Dietetics, 2016

plantebasert kosthold
Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp oppdatert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold

Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp publisert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold: Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt vegetarisk og vegansk kosthold er helsefremmende, næringsmessig adekvat og velegnet i alle livets faser. Vegetarkosthold kan forebygge og være en del i behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, overvekt, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft. Det som er nytt er at det fremheves at vegansk og vegetarisk kosthold er mindre miljøbelastende enn animalskbasert kosthold.

Det er overhodet ikke noe nytt. Det er trist at norsk mat- og helsepolitikk ikke fremhevet vegetarkost sterkere enn det gjøres i dag, og at det fortsatt står flere steder at kjøtt og melk er viktige kilder til nærignsstoffer uten å samtidig nevne at disse er totalt unødvendig.

It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.
These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.
Plant-based diets are more environmentally sustainable than diets rich in animal products because they use fewer natural resources and are associated with much less environmental damage. Vegetarians and vegans are at reduced risk of certain health conditions, including ischemic heart disease, type 2 diabetes, hypertension, certain types of cancer, and obesity.
Low intake of saturated fat and high intakes of vegetables, fruits, whole grains, legumes, soy products, nuts, and seeds (all rich in fiber and phytochemicals) are characteristics of vegetarian and vegan diets that produce lower total and low-density lipoprotein cholesterol levels and better serum glucose control. These factors contribute to reduction of chronic disease.
Vegans need reliable sources of vitamin B-12, such as fortified foods or supplements.

Les hele Position of the Academy of Nutrition and Dietetics her

Kilde: Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980

Boken Den plantebaserede kost – av en klinisk ernæringsfysiolog og en lege

den-plantebaserede-kost-Maria Felding
Boken Den plantebaserede kost er skrevet av en klinisk ernæringsfysiolog og en lege, og gir både litt teori om ernæring og helse, samt mange gode praktiske tips til hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold – det optimale kostholdet for alle som vi spise sunt!

En lege og en klinisk ernæringsfysiolog har nettopp utgitt boken Den plantebaserede kost (på dansk). Her er det både litt teori om helse- og ernæringsaspekter ved plantebasert kosthold (som for eksempel vegansk og vegetarisk kosthold), samt mange gode praktiske råd om hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold. Boken har hele 758 kilder, og forklarer grundig hvorfor plantebasert kosthold har mange helsefordeler. Plantebasert kosthold som er riktig sammensatt er ikke bare forsvarlig og fullverdig næringsmessig, men er det optimale kostholdet helsemessig sett, og bør være førstevalget til alle som spiser sunt!

Boken koster 269 danske kroner og kan bestilles her

Stadig flere vil erstatte kjøtt, melk og egg med bønneburgere, soyakjøtt og havremelk, både av etiske og helsemessige grunner. Selv om forskning har for lengst bevist at et riktig sammensatt planteabsert kosthold er fullverdig næringsmessig, og i dag har man kommet videre slik at det forskes mye på hvordan plantekost kan behandle ulike sykdommer, lurer fortsatt mange i 2016 om det er sunt å bare spise plantekost. Får veganere nok protein, er kumelk nødvendig for friske bein, og får menn pupper av å spise soya?

Les også:

Forfatterne forklarer hva et sunt kosthold faktisk handler om og viser hvordan et plantebasert kosthold kan forebygge og være en del i behandling av leddgikt, høyt blodtrykk, type 2 diabetes, tarmsykdom og andre såkalte kroniske sykdommer.

Boken gir en god del grunnleggende kunnskap om hvordan mat påvirker helse og sykdom.

Om forfattere: Maria Felding er en klinisk ernæringsfysiolog, MSc. i klinisk ernæring, forfatter, foredragsholder og har egen praksis. De mange helsemessige fordelene ved et plantebasert kosthold er utgangspunktet for hennes veiledning, og hun har selv hatt plantebasert kosthold i over 10 år.

Tobias Schmidt Hansen er lege, forfatter og foredragsholder.

Bestill boken her – betal på nettet, og boken kommer i posten!