Et sunt plantebasert kosthold bør være en viktig del i behandling av livsstilssykdommer, uttaler American College of Lifestyle Medicine (ACLM)

 

plantebasert kosthold
Kostholdsendringer bør betraktes som en grunnleggende intervensjon og et førstevalg for å behandle, reversere og forebygge livsstilsrelatert sykdom, uttaler American College of Lifestyle Medicine (ACLM)

American College of Lifestyle Medicine (ACLM) kunngjorde nylig en offisiell uttalelse om kostholdets rolle i livsstilsmedisin:Dietary Lifestyle Position Statement for Treatment and Potential Reversal of Disease. Organisasjonen tar utgangspunkt i at mat er medisin og kostholdsendringer bør betraktes som en grunnleggende intervensjon og et førstevalg for å behandle, reversere og forebygge livsstilsrelatert sykdom.

ACLM anbefaler et kosthold som hovedsakelig er basert på grønnsaker, frukt, fullkorn, belgfrukter, nøtter og kjerner, i lite bearbeidet form, såkalt helt mat, eller plant based whole foods:

«ACLM recommends an eating plan based predominantly on a variety of minimally processed vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts and seeds.»

Organisasjonens standpunkt/uttalelse gjenspeiler deres holdning: Kosthold bør betraktes som den grunnleggende, første muligheten for livsstilsendringer med tanke på å behandle, reversere og forebygge kroniske livsstilssykdommer:

«The organization’s statement reflects its stance that food is medicine and should be considered the foundational, first-option Lifestyle Medicine intervention to treat, reverse and prevent lifestyle-related chronic disease.»

Les hele meldingen her

God dokumentasjon om kostholdets rolle i behandling av flere sykdommer

Det er godt dokumentert at kosthold er en viktig faktor i forebygging av livsstilssykdommer. Det kommer stadig mer vitenskapelig dokumentasjon for at et sunnere, mer plantebasert kosthold, der kjøtt for eksempel erstattes av belgvekster, også kan være en viktig del i behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, overvekt, høyt kolesterol, åreforkalkninger o.l. Les mer på nettsidenr til ACLM her

I noen tilfeller kan kosthold erstatte medisiner og kirurgi, noe som er positivt både med tanke på bivirkninger og helsebudsjettutgifter. Noen studier viser til og med at et sunt plantebasert kosthold kan reversere åreforkalkning.

Lurer du på hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold? Les mer her

Her er noen praktiske tips til omlegging til plantebasert kosthold

Flere oppskrifter for nybegynnere er her

Et sunnere kosthold kan spare samfunnet for milliardutgifter

Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27, har sett på hvordan 14 ulike kostholdsfaktorer påvirker helse, livslengde, helseutgifter og produksjonstap (sykemeldinger og uføretrygd). Konklusjonen er at samfunnet kan spare 18 milliarder kroner årlig hvis alle nordmenn spiser sunnere, i henhold til statens kostholdsråd. Statens kostholdsråd anbefaler å spise mer plantebasert, altså å redusere mengde kjøtt og fete meieriprodukter og øke mengder grønnsaker, frukt, belgvekster, nøtter og fullkorn.

Det kommer stadig mer dokumentasjon på at det å spise enda mer plantebasert enn i henhold til vestlige offentlige kostråd, vil gi ytterliggere helsefordeler. Les mer på nettsidenr til ACLM her  Regjeringens diabetesplan 2017 og Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom fremhever plantebasert og vegetarisk kost som spesielt gunstig.

Les mer om livsstilsmedisin her Allmennlege Allan Fjelmberg er første lege i Norge som er sertifisert som livsstilsmedisiner ved ACLM.

Plantebasert middag av norske råvarer. Tine lanserer grønn og sunn melk!

Fyldig grønnsakssuppe med gule erter
Fyldig grønnsakssuppe med gule erter

Nå er det sesong for norske råvarer: mange typer kål, rotgrønnsaker, erter, bønner og frukt! Av disse kan du lage mange sunne, proteinrike, næringsrike og velsmakende plantebaserte middager. Du behøver ikke eksotiske matvarer for å lage fullverdig middag! Her kommer noen middagsoppskrifter som hovedsakelig består av norske belgvekster, korn, ulike typer kål og rotgrønnsaker. Vi har valgt ut noen oppskrifter som er ganske enkle og med få ingredienser, og som helst passer til hverdagsmiddag. Ingrediensene kan også varierer avhengig av hva slags grønnsaker du har hjemme.

Belgvekster som erter og bønner er en utmerket erstatning for kjøtt. Bønner og erter er rike på protein, jern og sink. Fordelen med bønner og erter er at de inneholder en god del fiber og mange ulike sunne plantestoffer som ikke finnes i mat fra dyr. Belgvekster er helt frie for kolesterol (kolesterol finnes kun i mat fra dyr) og inneholder nesten intet mettet fett. Belgvekster er også frie for noen andre stoffer som finnes i kjøtt og som lite gunstige for helsen.

Veganske middagsoppskrifter av norske råvarer

Grønnsakssuppe med klot (melboller) fra Green Bonanza. Bruk ulike typer kål i denne grønnsakssuppen, ettersom hva som er i sesong (rosenkål, grønnkål, spisskål, hodekål). Fint med erter eller hvite bønner oppi også. Kan lages uten melboller og med ferdig buljong for en enklere variant. Mormors oppskrift, så veldig norsk.

Grønn og norsk ertesuppe fra Veganmisjonen – alle råvarene her er norske! Det er grønne erter, rotgrønnsaker og bladpersille.

Ribollita– italiensk gryterett der hovedingrediensene er hvite bønner og grønnkål, ellers er det purre, gulrot, gresskar, selleri, løk, hvitløk og hvitvin.

Vegansk minestrone fra Vegetarbloggen – lages av grønnsaker, bønner og litt pasta.

Grønnkålsuppe med brokkoli, hvitløk, løk og grønnkål, med rødbetkrem av hvite bønner, smør og rødbete. Fra Dagbladet Mat

Sunn potetgryte med bønner fra Veganmisjonen. Til tross for navnet er gryten basert på norske råvarer, med unntak av orientalsk kryddermiks og chili. Sorte bønner kan erstattes med andre bønner.

Oppskriftene over samlet vi takket flere medlemmer av Veggispreik – en Facebook-gruppe med snart 30 000 medlemmer, der du kan få inspirasjon og inspirere andre med grønnere mat   

De tre oppskriftene under var på trykk i VG, levert av HePla 

Fyldig grønnsakssuppe med gule erter

Til fire porsjoner:

  • 1 stor gulrot, i små terninger
  • 1 stor løk, finhakket
  • 1 kinesisk hvitløk, finhakket
  • 1 stor purre, oppkuttet
  • 300 gram rosenkål, delt i to, kan være frossen
  • 200 gram tørkede gule erter, gjerne splitterter, bløtlagt i ca. 12 timer og skylt (Kokte erter eller hvite bønner kan brukes isteden, to bokser, avrent og skylt)
  • 5 store poteter i store terninger 1 liter vann, 1 full teskje kvernet sort pepper,
  • 1 spiseskje salt
  • En kartong havrefløte

Putt først erter, gulrøtter, salt og pepper i kokende vann. Tilsett resten av ingrediensene, og kok i ca. 1 time. Slå av varmen og putt i havrefløte. Bruker du ferdigkokte erter eller bønner, er koketiden 20 minutter.

Bønnetaco – taco med moste bønner

Til fire porsjoner:

  • To bokser hvite bønner, avrente, skylte og grovmoste (med potetstappemoser) – erstatter 400 gram kjøttdeig
  • Alle de andre, vanlige ingredienser til taco

Gjør alt som i den vanlige tacooppskriften, men erstatt kjøttdeig med moste bønner. Eventuelt, for en magrere variant, erstatt rømme med soyakvarg.

Pasta bolognese – bruk ertemos istedenfor kjøttdeig

Til fire porsjoner:

  • 200 gram tørkede grønne splitterter, bløtlagt i 10 timer og skylt i kaldt vann (kan erstattes med 200 gram tørkede grønne linser, eller to bokser ferdigkokte avrente og skylte grønne linser)
  • 1 kinesisk hvitløk
  • 1 stor løk
  • 2 revne gulrøtter
  • 4 modne kuttede tomater, eller en boks hakkede tomater
  • 2 spiseskjeer rapsolje
  • salt, pepper
  • 100 ml havrefløte
  • 200 gram fullkornpasta

Kok splittertene med 1 teskje salt, slik at de er så vidt dekket med vann, i 25 minutter. Kok pasta som det står på pakken. Stek løk og hvitløk på middels varme i ca. 10 minutter, tilsett gulrøtter og tomater, kok opp under omrøring på svak varme under lokk i 5 minutter.

Norsk meierigigant Tine SA lanserer grønn, altså sunn og plantebasert, melk! Og dette er bare begynnelse…

Forrige uke fikk vi vite om et historisk, grønt gjennombrudd: Norsk meierigigant Tine SA har lansert to nye produkter, laget kun av planter! Les artikkelen på Dagbladet.no  Dette er gode nyheter både for folkehelsen, miljøet og bærekraftig landbruk med riktig fordeling av verdens mat- og jordarealressurser. Les mer om bærekraftig landbruk her

Stadig flere medier skriver om fordeler ved plantebasert kosthold!

 

medier-plantebasert
Stadig flere mediesaker om fordeler ved et plantebasert kosthold! Se kommentar ved lege og førsteemanuensis ved UiB, Lars T. Fadnes, på slutten i videoen (skjermbilde, TV2.no)

Stadig flere medier er positive til plantebasert kosthold, og stadig flere samfunnsaktører oppfordrer til å spise mer plantebasert og mindre kjøtt.

TV2: Butikkhyllene tømmes for vegetarmat!

TV2 hadde 18. juli 2018 en reportasje og en nyhetssak om at butikkhyllene tømmes for vegetarmat
https://www.tv2.no/v/1358856/ https://www.tv2.no/nyheter/9941180/

I den forbindelse ble nestleder i HePla, Nina Johansen, som også driver med privat kostholdsveiledning av veganere og vegetarianere, intervjuet av TV2 i nyhetssendingen kl. 8:00. Johansen ser at mange veganere er ganske flinke til å sette sammen et plantebasert kosthold som er sunt og næringsrikt. Også faglig rådgiver i HePla, Lars T. Fadnes, som er lege med doktorgrad, helseforsker og førsteemanuensis ved Universitetet i Bergen, var intervjuet om helsefordeler ved plantebaserte kosthold. Og helsefordelene ved å legge om til et plantebasert kosthold, inkludert vegansk kosthold, er mange.

NRK.no: Færre meieriprodukter er ingen krise, men bra for folkehelsen

Da Nina Johansen fikk et innlegg på trykk i Nationen, ble hun oppringt av NRK for å kommentere saken om den såkalte «melkekrisen». NRK.no skriver:

«Men selv om mangel på meieriprodukter kan oppleves som en krise for bønder og forbrukere, er det ikke en ernæringskrise, ifølge ernæringsrådgiver Johansen.

Ingen ernæringskrise uten melk, mener ernæringsrådgiver, Nina Cathrine Johansen.
– Å kalle det en krise, er å ta for hardt i. Det er heller en mulighet for folk til å teste ut de mange gode alternative, plantebaserte produktene, sier hun.
Både bladgrønnsaker, belgfrukter, mandler og plantemelk er kilder til kalsium, påpeker Johansen.»

Les hele saken på NRK Rogaland her https://www.nrk.no/rogaland/mener-melkemangel-ikke-kan-kalles-en-krise-1.14129049

Andre mediesaker om et mer plantebasert kosthold som er verdt å merke seg er disse:

NRK P2: Klimaendringene: Mindre kjøttspising er en viktig løsning, intervju med Thomas Cottis

I et innslag på NRK P2 om​ klimaendringene, klimagassutslipp og norsk landbruk, er høyskolelektor, sivilagronom og bonde Thomas Cottis intervjuet. Dagens klimaendringer er en alvorlig trussel, og et mer plantebasert kosthold er en av de viktigste løsningene for framtiden. Mindre kjøttspising kan gi mer mat til Norge og til verden, bedre matsikkerhet, bidra til å redusere utslipp av klimagasser og bidra til bedre folkehelse! Hør hele intervjuet på NRK P2 med Thomas Cottis her https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2/MKRV20014218/18-07-2018#t=20m14.88s

Samfunnsøkonom og ernæringsprofessor: Opplysningskontoret for kjøtt er et folkehelseproblem

Det norske kostholdet er ikke som det bør være. Hvem bør opplyse oss om sunn og bærekraftig mat? Anna Birgitte Milford (samfunnsøkonom (PhD) og forsker, NIBIO) og Anette Hjartåker
(professor i ernæringsepidemiologi ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo) problematiserer virksomheten til kjøttindustriens pr-organ Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Regjeringspartiene bør gjøre en grundig vurdering av om et opplysningskontor finansiert av kjøtt- og eggprodusenter er rette instans, skriver forfatterne i sin kronikk i Aftenposten. Les hele kronikken her  https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/VRMbqd/Det-norske-kostholdet-er-ikke-som-det-bor-vare-Hvem-bor-opplyse-oss-om-sunn-og-barekraftig-mat–Milford-og-Hjartaker

Innlegg i Nationen: Å spise mindre kjøtt og mer plantebasert er bra for alle

Plantebasert kosthold er bra for alle. Et mer plantebasert kosthold i Norge er bra for alle, inkludert for norsk landbruk. http://www.nationen.no/debatt/plantebasert-kosthold-er-bra-for-alle/

Vi kan spise mindre kjøtt og meieriprodukter. Det vil gi store fordeler for folkehelsen. http://www.nationen.no/debatt/vi-kan-spise-mindre-kjott-og-meieriprodukter/

Gunhild A. Stordalen og Camilla Stoltenberg: Et mer plantebasert kosthold er en av de viktigste løsningene

Mattiltakene verden trenger nå, ved Gunhild A. Stordalen og Camilla Stoltenberg. «Du har rett til å velge hva du vil spise. Men din frihet er større hvis myndighetene legger til rette for å ta sunnere valg som gjør at du og barna dine lever bedre og lengre», skriver Stordalen og Stoltenberg i en kronikk i Aftenposten her https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/J14jX7/Mattiltakene-verden-trenger-na–Gunhild-A-Stordalen-og-Camilla-Stoltenberg

Mastergrad om kjøtt og landbruk: Mindre kjøtt er bra for landbruket og selvforsyningen

Nordlandsforskning på forskning.no: Mindre kjøttspising kan gjøre Norge mer selvforsynt, viser mastergrad fra Nordlandsforskning. Hvis vi spiser mindre rødt kjøtt, kan den norske selvforsyningsgraden økes fra 50 til 80 prosent, samtidig som vi spiser sunnere, opplyses det i artikkelen publisert på forskning.no. Les hele her
https://forskning.no/landbruk-partner-miljo/mindre-kjottspising-kan-gjore-norge-mer-selvforsynt/263955

KK.no: Er erstatningsproduktene for kjøtt sunnere? Klinisk ernæringsfysiolog Åse Andresen er intervjuet av kk.no https://www.kk.no/helse/er-erstatningsproduktene-for-kjott-sunnere-70011284

ABC nyheter: Stadig flere åpner øyne for at mye protein, spesielt protein som kommer fra dyreriket, ikke er det sunneste kostholdsvalget. Overskuddet av protein blir uansett brukt av kroppen til å lage energi https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2018/06/09/195403267/spiser-du-mye-proteiner-enkelte-kilder-er-ikke-sunne-som-du-tror

Oslo Vegetarfestival 2018 – 26. og 27. mai

 

Oslo Vegetarfestival 2018 - 26. og 27. mai
Oslo Vegetarfestival 2018 – 26. og 27. mai

Lørdag og søndag 26. og 17. mai 2018 arrangeres, niende år på rad, Oslo Vegetarfestival.  Det blir en helg stappfull av deilig mat, fine produkter, spennende foredrag og inspirerende kokkekurs. Stedet er Kubaparken på Grünerløkka i Oslo, Maridalsveien 19. Helsepersonell for plantebasert kosthold vil ha stand på Oslo Vegetarfestival, for å spre budskapet om fordeler ved plantebasert kosthold. Vi jobber for å fremme plantebasert kosthold ut fra et helseperspektiv. Plantebasert kosthold kan gi flere helsefordeler, og kan løse vår tids viktigste utfordringer – både innen folkehelse og på andre områder. Et kosthold med mindre mengder mat fra dyr og større mengder mat fra planteriket vil gi lavere klimagassutslipp, bedre selvforsyning og mer rettferdig fordeling av matressurser i verden.

Norges fremste forsker på kosthold og helse holder foredrag på Oslo Vegetarfestival

I fjor holdte HePla et foredrag om plantebasert kosthold på Oslo Vegetarfestival.  I år er det Dagfinn Aune, som er en av Norges (og trolig også en av verdens) fremste forskere på kosthold og helse, forfatter og medforfatter av flere titalls vitenskapelige studier, PhD og førsteamanuensis, som presenterer den nyeste forskningen på området. Foredraget avholdes søndag kl. 13.00, og vil handle om følgende: Vegetarkost og plantemat i helse og sykdom. Hvordan kan vegetar- og vegankost virke forebyggende mot hjerte- og karsykdommer, kreft, type 2 diabetes og prematur dødelighet? Hvilke matvaregrupper virker positivt mot disse sykdommene?

Ernæringsutdannede toppidrettsutøver og veganer holder foredrag om idrett og plantebasert kosthold

Ernæringsutdannede idrettsutøveren Hege Jenssen vil holde foredrag om hvordan bygge store muskler uten kjøtt og meieriprodukter. Foredraget er på lørdag kl. 15.00 og handler om følgende: Har kosten betydning for gode treningsresultater? Er det mulig å bygge muskler, uten å spise kjøtt? Hvordan kan det du spiser påvirke hvilke resultater du får på trening? Og er det mulig å være toppidrettsutøver på plantekost? Hege Jenssen har vært veganer i 8 år. Nå er hun i verdenstoppen i Kettlebell Sport, og flipper 230 kilos traktordekk for moro skyld. Hvis du ønsker tips til hvordan du kan få bedre treningsresultater på 100 % plantebasert diett er dette foredraget for deg.

Se hele programmet til Oslo Vegetarfestival her 

Politisk debatt om hvordan produsere mer plantekost i Norge

Flere store fagrapporter viser at norsk jordsmonn er godt egnet til å mangedoble dyrkning av erter, havre, bær, ulike typer kål og andre grønnsaker. I dag brukes dessverre 90 % av all dyrket norsk jord til å produsere husdyrfôr. Dette er en lite rasjonell måte å bruke norsk jord på. Dyrker man mindre husdyrfôr, kan man bruke dyrket jord til å dyrke mer menneskemat. Det å dyrke plantekost som mennesker kan spise direkte, istedenfor husdyrfôr som brukes til å mate husdyrene og produsere kjøtt og meieriprodukter, vil gi mye mer mat (målt i kalorier og protein) og mindre utslipp av klimagasser (målt i mengde CO2 per gitt mengde produsert protein). Les mer om bærekraftig matproduksjon i Norge og sjekk kildene her   Les også vår omtale av rapporten Bærekraftig kosthold: vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv

På tide med endring av norsk matpolitikk

Usunt kosthold, blant annet med dagens mengder kjøtt og fete meieriprodukter (med bidrag fra matindustrien og statens politikk) tar, etter tobakkrøyk, flest liv for tidlig i Norge. Sunnere, mer plantebasert kosthold kan spare samfunnet for mange milliarder kroner per år. Dessverre snakker  verken politikere eller medier om at matindustrien bør skjerpes på samme måte som tobakkindustrien. Flere andre interesser ser ut til å veie tyngre enn liv og helse. Hvorfor reguleres ikke reklame for usunne matvarer på samme måte som reklame for tobakk? Hvorfor vil ikke staten forby reklame for usunn mat, i hvert fall de matvarene som staten selv råder å spise mindre av?

110 millioner kroner per år blir krevd inn av staten for å drive generisk reklame for kjøtt, egg og meieriprodukter, gjennom matprat.no og melk.no, bl.a. på å få nordmenn til å tro at kjøtt og meieriprodukter er viktige og nødvendige for å få nok næringsstoffer. HePla har bidratt til denne saken på NRK.no: Mener staten må trekke seg ut av kjøttreklame.  Det er gledelig å se at flere fagpersoner mener at meieri- og kjøttindustriens markedsføringsetater ikke er de rette kildene for å informere nordmenn om kosthold. Les kronikk i Aftenposten ved Anna Birgitte Milford, som er samfunnsøkonom (PhD) og forsker blant annet på klimavennlig kosthold, og Anette Hjartåker, som er professor i ernæringsepidemiologi ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, og forsker og underviser om kosthold og helse på lavere og høyere nivåer: Det norske kostholdet er ikke som det bør være. Hvem bør opplyse oss om sunn og bærekraftig mat?

Kilder om kostholdets rolle i sykdom og folkehelsen:

Helsedirektoratet, Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27.
Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 1990–2013, side 94
Folkehelseinstituttet. Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010, side 14 i
Flere kilder samlet her Derfor krever vi at staten trekker seg ut av kjøttreklame

Flere store matprodusenter er nå sponsorer til Oslo Vegetarfestival

Interessen for plantemat øker stadig. I år er det flere store matprodusenter som ønsker å fremme sine produkter på Vegetarfestivalen. Flere medier og bloggere skriver om vegetarisk mat, det komer flere nye vegetariske produkter i samtlige norske matvarekjeder, og flere restauranter og kafeer tilbyr vegetariske og veganske retter. Blant årets sponsorer er COOP, Oatly, og Toro – hele listen over utstillere og sponsorer finner du her

Her kommer noen bilder fra Oslo Vegetarfestival 2018thai-nudler-tofuVeganske muffinsHePla-Oslo Vegetarfestival 2018oslo-vegetarfestival-2018-k

Oslo Vegetarfestival åpnet av miljøministeren
Miljøminister fra Venstre Ola Elvestuen åpnet Oslo Vegetarfestival i år. i fjor var det også miljøminister, fra Høyre, Vidar Helgesen, som åpnet vegetarfestivalen

 

Plantekost reduserer medisinbehov, normaliserer kolesterol, betennelsesmarkører og blodsukker

plantebasert blodtrykk-kolesterol-hejrte- og karsykdom
Omlegging til et sunt plantebasert kosthold, basert på hele matvarer fra planteriket, kan redusere risiko for hjerte- og karsykdommer ved å normalisere kolesterolverdier i blodet, blodsukker og betennelsesparametere, og kan redusere medisinbehovet etter bare 4 uker. Det vil også gunstig for vekten og blodtrykket

De som legger om til et sunt plantebasert kosthold, basert på hele, ikke-raffinerte matvarer fra planteriket, viser betydelige forbedringer i såkalte risikomarkører for hjerte- og karsykdommer som kolesterolverdier i blodet, insulinproduksjon, blodsukker og betennelsesparametere, og kan redusere antall medisiner etter bare 4 uker. Omlegging til plantebasert kosthold bidrar også til vekttap og lavere blodtrykk. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet Clinical Cardiology.

Forskerne lot 31 personer med hjerte- og karsykdom spise sunn plantebasert kost, basert på hele, ikke-raffinerte matvarer fra planteriket, uten mat fra dyr og uten bearbeidet mat. Maten ble heller ikke oppvarmet til over 70 grader. Deltakerne fikk alle måltider og mellommåltider servert gratis og ble bedt til å holde seg til samme kost når de spiste sin egen mat. De hadde ingen råd om å endre treningsvaner, og de kunne spise hvor mye de ønsket.

Det ble funnet at deltakerne viste betydelige forbedringer i risikomarkører for sykdom. Spesifikt, ble kolesterolverdiene redusert i gjennomsnitt med 16 %, insulin ble redusert med 29 %, blodsukker – med 4 % og hs-CRP (markør for betennelse) med 32 %. Videre ble det observert et vekttap på 7 kg og blodtrykket var redusert fra 146/91 mmHg til 130/82 mmHg.

Disse forbedringene ble sett til tross for at antall medikamenter ble redusert med i gjennomsnitt 42%. Deltakerne oppga manglende overholdelse av kostrådene i gjennomsnitt i 6 av 28 dager.

Forskerne konkluderte med at et sunt plantebasert kosthold, basert på hele, ikke-raffinerte matvarer fra planteriket kunne brukes som en effektiv behandlingsstrategi av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom (kardiovaskulær sykdom), og at det i tillegg kunne redusere medisinbruk.

Lenke til studien er tilgjengelig her

«Results: Significant reductions were observed for systolic (−16.6 mmHg) and diastolic (−9.1 mmHg) blood pressure (P < 0.0005), serum lipids (P ≤ 0.008), and total medication usage (P < 0.0005). Other CVD risk factors, including weight (P < 0.0005), waist circumference (P < 0.0005), heart rate (P = 0.018), insulin (P < 0.0005), glycated hemoglobin (P = 0.002), and high-sensitivity C-reactive protein (P = 0.001) were also reduced.

Conclusion: A defined, plant-based diet can be used as an effective therapeutic strategy in the clinical setting to mitigate cardiovascular risk factors and reduce patient drug burden.»

R. S. Najjar, C. E. More, B. D. Montgomery, A defined, plant-based diet utilized in an outpatient cardiovascular clinic effectively treats hypercholesterolemia and hypertension and reduces medications, Clinical Cardiology. 2018;41:307–313.

Det er mange flere studier som tyder på at plantebasert kosthold kan beskytte mot hjerte- og karsykdommer. Sjekk kildene her: Plantebasert kosthold beskytter mot hjerte- og karsykdommer

Hva består et sunt plantebasert kosthold av?

Matvaregrupper som belgvekster (dvs. bønner, erter, kikerter, linser, soya og peanøtter), fullkornprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og kjerner bør danne basis i et sunt plantebasert kosthold. Middag bør som hovedregel inkludere belgvekster. Sunt og næringsrikt pålegg er for eksempel nøttesmør (med minimalt med salt og uten sukker) og postei av bønner, erter og linser (f.eks. hummus). Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold – les mer her

Plantebasert kosthold, altså et kosthold der hovedmengden næringsstoffer kommer fra mat fra planteriket, med lite eller uten mat fra dyr, kan også gi flere andre helsefordeler enn forebygging av hjerte- og karsykdommer, og har bl.a. derfor økende popularitet i hele verden. Det er konkludert med overbevisende dokumentasjon for at vegetarisk kosthold reduserer risiko for dø av hjerteinfarkt. Plantebaserte kostholdsmønstre kan også redusere risiko for å utvikle livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, overvekt og flere typer kreft. Mange studier tyder på at plantebasert kosthold bidrar til økt livslengde og reduserer risikoen for tidlig død fra flere sykdommer. Les mer om Helsefordeler ved plantebasert, vegetarisk og vegansk kosthold

Sommer 2017 hadde et stort vitenskapelig tidsskrift et eget nummer med artikler om plantebasert kosthold – les mer her: Spesialutgave av Journal of Geriatric Cardiology om helsefordeler ved plantebasert kosthold

 

Vegetarisk kosthold reduserer risikoen for type 2 diabetes

Diabetes type to og plantebasert kosthold - en oppsummering
Vegetariske kostholdstyper beskytter mot diabetes

De som har et vegetarisk kosthold eller som legger om til et vegetarisk kosthold har en redusert risiko for type 2 diabetes, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Nutrition Nutrition and Diabetes. Forskerne evaluerte kosthold og forekomst av diabetes hos 2918 buddhister i Taiwan, med høy andel vegetarianere.

Det er kjent at vegetarisk kosthold reduserer risiko for diabetes type to i den vestlige befolkningen, men hvordan plantebaserte kosthold påvirker diabetesrisiko i den asiatiske befolkningen er forsket lite på. Studien har derfor fokusert på den asiatiske befolkningen og konkludert at også asiater har gevinster av å ha vegetarisk kosthold. Les også: Plantebasert kosthold i behandling og forebygging av Diabetes type 2- en oppsummering av internasjonale retningslinjer og anbefalinger

Det ble funnet at de som hadde et vegetarisk kosthold hadde 35% redusert risiko for type 2 diabetes sammenlignet med ikke-vegetarianere. Forskerne bemerket også en 53% redusert risiko for type 2 diabetes hos deltakere som la om fra et ikke-vegetarisk til vegetarisk kosthold.

Plantebasert kosthold innebærer økt inntak av fiber og magnesium fra fullkorn, grønnsaker og soyaprodukter, noe som er koblet til forbedret insulinfølsomhet.

Forskerne anbefaler plantebasert kosthold som en del av livsstilsendringer for å redusere risikoen for kronisk sykdom.

«Results Consistent vegetarian diet was associated with 35% lower hazards (HR: 0.65, 95% CI: 0.46, 0.92), while converting from a nonvegetarian to a vegetarian pattern was associated with 53% lower hazards (HR: 0.47, 95% CI: 0.30, 0.71) for diabetes, comparing with nonvegetarians while adjusting for age, gender, education, physical activity, family history of diabetes, follow-up methods, use of lipid-lowering medications, and baseline BMI.

Conclusion Vegetarian diet and converting to vegetarian diet may protect against diabetes independent of BMI among Taiwanese.»

Kilde: Chiu THT, Pan WH, Lin MN, Lin CL. Vegetarian diet, change in dietary patterns, and diabetes risk: a prospective study. Nutr Diabetes. Published online March 9, 2018.Lenke til studien er tilgjengelig her.

Les også:

Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Sjekk kildene: helserisiko ved kjøtt, melk og egg

 

 

Bjørnar Neteland, alpinist på det Norske landslaget, leverer gode resultater på plantebasert kosthold

 

Bjørnar Neteland plantebasert kosthold.png
Bjørnar Neteland, en kjent norsk alpinist, har i over tre år spist plantebasert. Kosthold uten mat fra dyr passer utmerket for idrettsutøvere! Bønner, linser og erter er ypperlige erstatninger for kjøtt, og er gode kilder til protein, jern, sink og flere andre næringsstoffer og helsefremmende stoffer. Foto: privat

Bjørnar Neteland er en kjent norsk alpinist på det Norske landslaget. For over tre år siden la han om til et plantebasert kosthold, av helsemessige grunner, og er fornøyd med resultatet. Neteland er intervjuet av Bergens Tidende, der han forteller om sitt plantebaserte kosthold som han har hatt gode resultater med. Saken er publisert (dessverre bak betalingsmur) på BT og Aftenposten. Her er et utdrag fra denne saken:

 

«– Jeg begynte å lese bøker, testet det litt ut, og syntes det fungerte veldig godt, sier Neteland og forteller at alpinlandslaget skal ha vegantaco en gang i uken gjennom sommeren:

– Jeg har hatt en liten positiv eller negativ innflytelse alt etter hvordan man ser det, sier alpinisten spøkefullt.

Årsaken til at han valgte å endre kostholdet, var at han i årene før 2015 slet med hyppig sykdom. Da influensa og forkjølelse til stadighet returnerte, bestemte bergenseren seg for å ta grep.

Sesongen etter at han la om kostholdet i 2015, vant han europacupen sammenlagt og leverte sine beste resultater hittil i karrieren.»

NRK omtalte suksessen fra 2016 her :

«Alpinist Bjørnar Neteland (24) fra Bergen imponerte med å vinne europacupen sammenlagt i vinter. Belønningen er fast plass på verdenscuplaget sammen med Svindal og Jansrud.»

Neteland bekrefter det at omlegging til plantebasert kosthold har vært positivt og ga suksess, i mail til HePla:

«Veldig fin erfaring med dette, og har hatt stor suksess.»

Har man et 100 prosent plantebasert kosthold, altså utelukker all mat fra dyreriket far kosten, også i små mengder, bør man ta tilskudd av vitamin B12 og – om vinteren – av vitamin D (som mange nordmenn har gjort i flere generasjoner – i form av tran).
Hvordan sette sammen et fullverdig, sunt og næringsrikt vegansk kosthold kan du lese her   Les også: Slik legger du om til et mer plantebasert kosthold – her finner du flere praktiske tips!

Plantebasert og vegansk kosthold passer godt for idrettsutøvere

Både vitenskapen og utallige «praktiske eksempler» beviser at gode prestasjoner er i det minste fullt mulige på plantebasert kosthold, helt uten mat fra dyr. Listen over idrettsutøvere i verdensklasse som har vegansk, vegetarisk og plantebasert kosthold er lang. Les mer om trening på vegansk kosthold her

Bekymringer om at vegansk kosthold ikke passer for idrettsutøvere, barn eller gravide hører fortiden til. Det er for lengst anerkjent at, slik blant annet Helsedirkeotratet skriver,

«Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Det er også fullt mulig å dekke behovet for næringsstoffer med vegansk kosthold, med tilskudd av vitamin B12. Helsedirektoratet har for over tre år siden publisert følgende på sine nettsider for veganere og vegetarianere:

«Vegankost består utelukkende av plantebaserte matvarer som korn og fullkornsprodukter, bønner, linser og erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø, planteoljer og sjøgrønnsaker som tang og tare. I vegankost utelates alle animalske produkter som kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter.

Et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer. Behovet for D-vitamin, vitamin B12 og jod er imidlertid vanskelig å dekke med vegankost, og disse næringsstoffene bør tas i form av tilskudd eller produkter tilsatt disse næringsstoffene.»

Dette er i konsensus med blant annet Sveriges myndigheter og verdens største organisasjon for ernæringsfysiologer.

«It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.

These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.»

Flere mediesaker om idrettssuksess på vegansk kosthold

Dette er ikke den første saken i BT og andre store aviser om helsefordeler ved vegansk og vegetarisk kosthold, samt om iddrettsutøvere som har oppnådd gode resultater på vegansk kosthold. For to år siden hadde BT og flere andre aviser en annen sak, der norsk ultramaratonløper Hilde Valbjørn Hagelin og flere fagpersoner var intervjuet. Lenke til  denne saken om vegansk kosthold og trening, i Aftenposten og Bergens Tidende, som er åpen for alle, er her  Saken om Hagelin er betydelig større og mer grundig, der journalisten Silje Dyregrov gikk gjennom oppsumert forskning og skriver følgende:

«Nylig reviderte Helsedirektoratet sine kostholdsråd for vegetarianere og veganere i mer positiv retning. Nå omtales godt sammensatt vegetarkost som «ernæringsmessig fullverdig» og noe som kan ha «positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer». Dette understrekes av Academy of Nutrition and Dietetics (AND), USAs største organisasjon av eksperter innen mat og ernæring. I en rapport om idrettsernæring for vegetarianere, skriver de dette:

«Optimal trening og prestasjon er avhengig av god ernæring. For optimal ernæring bør utøvere spise mest mulig ubehandlet mat, og mye karbohydrat, lite til moderat med fett, og nok med proteiner, vitaminer, mineraler og væske. Med vegetarkost kan du lett dekke disse behovene, og gir ekstra fordeler for helse og prestasjon».

Da er nøkkelen å ha en variert kost med fullkorn, pasta, kornblandinger, frukt, grønnsaker, belgvekster, soyaprodukter, nøtter og frø. Og hvis ønskelig melk og egg, ifølge AND.»

Les også: Flere ernæringsfysiologer anerkjenner vegansk og vegetarisk kosthold som fullverdig for barna og gravide

Mer plantekost og fiber og mindre fett fra meieriprodukter og rødt kjøtt er bra for søvnen

mettet-fett-fiber-kosthold-søvn
Kosthold med lite fiber og mye mettet fett fører til en mer overfladisk, dårligere søvn. Dermed er plantebasert kosthold også gunstig for å sove bedre, ifølge denne studien.

Et sunnere kosthold kan være løsningen mot dårlig, overfladisk søvn. Et mer plantbasert kosthold, med hele, ikke-raffinerte matvarer fra planteriket som belgvekster, fullkorn, grønnsaker, frukt, bær og nøtter, og mindre meieriprodukter og rødt kjøtt kan gjøre søvnen bedre, ifølge en ny stuide.

Hvordan spise mer plantebasert og hva erstatte kjøtt og meieriprodukter med kan du lese her 

Mettet fett finnes det lite av i plantekost, og mesteparten mettet fett kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt. Fiber, derimot, finnes kun i plantekost og ikke i mat fra dyr. Kosthold med lite fiber og mye mettet fett fører til en mer overfladisk, dårligere søvn. Dermed er plantebasert kosthold også gunstig for å sove bedre, ifølge denne studien.
«Low fiber and high saturated fat and sugar intake is associated with lighter, less restorative sleep with more arousals. Diet could be useful in the management of sleep disorders but this needs to be tested.»
Få studier har benyttet kontrollerte forhold for å undersøke hvordan matinntaket påvirker søvn. Funnene i studien viser at det daglige inntaket av fett, sukker og fiber påvirker nattsøvnen, noe som betyr at kostholdsanbefalinger kan brukes til å forbedre søvnen hos dem med dårlig søvnkvalitet.
St-Onge MP, Roberts A, Shechter A, Choudhury AR. Fiber and saturated fat are associated with sleep arousals and slow wave sleep. J Clin Sleep Med 2016;12(1):19–24.

Plantebasert kosthold reduserer kolesterolverdier

Plantebasert reduserer kolesterol
Omlegging til plantebasert kosthold reduserer kolesterolverdier og kan forebygge hjerte- og karsykdom (bilde: Läkare för Framtiden.)

De som legger om til et helt plantebasert kosthold får betydelig redusert sine kolesterolverdier etter bare fire uker. Det viser en ny studie presentert på American Heart Association sin årlige kongress.

Et helt plantebasert kosthold er et kosthold som baseres på matvarer fra planteriket som grønnsaker, korn, belgvekster, nøtter, frukt og eventuelt sjøplanter, helt uten animalske produkter. Alle næringsstoffer, både makro- og mikronæringsstoffer i plantebasert kosthold kommer med matvarer fra planteriket. Har man et helt plantebasert (vegansk) kosthold over tid, bør man supplere med vitamin B12 – enten i form av vitamintilskudd eller berikede matvarer som soyamelk, havremelk o.l. Les hvordan du setter sammen et plantebasert kosthold her)

Forskerne i studien fikk en gruppe 31 overvektige personer med forhøyede blodlipider til å spise et helt plantebasert kosthold i fire uker. De fleste av blodlipidene som er relevante for hjerte- og karsykdom ble kontrollert ved start og etter fire uker, spesifikk Lp (a), total kolesterol, LDL-C, HDL-C, triglycerider, apolipoprotein B og A-1, LDL-partikler, små tette LDL-C , HDL2-C og apolipoprotein A-1.

Det ble funnet ut at alle blodfettypene ble redusert med mellom 15-30%, noe som tilsvarer en meget stor sjanse for risikoreduksjon både for etablert kardiovaskulær sykdom og aterosklerose.

«Conclusions: A defined, plant-based diet has a favorable impact on Lp(a) and other atherogenic lipoproteins and particles. Lp(a) concentration was previously thought to be only minimally altered by interventions. In this protocol however, a defined plant-based diet was shown to have a significant impact on this biomarker. Further investigations are required to elucidate the specific mechanisms that contribute to the reductions in Lp(a) concentrations, which may include alterations in gene expression.»

Et plantebasert kosthold har i tidligere studier selv vist ikke bare forebyggende, men regresjon av koronar hjertesykdom, som ikke er vist for andre typer kosthold, medikamentell behandling eller inngrep (se her, her, her og her). Les også: Plantebasert kosthold gir lavere kolesterol, viser en systematisk oversikt over 49 studier

Link til presentasjonen er her.

Rami S Najjar, Frank A Laws, Carolyn E Moore, Baxter D Montgomery, Abstract 15119: Consumption of a Defined Plant Based Diet Reduces Lp(a) and Other Atherogenic Lipoproteins and Particles in Four Weeks. Circulation. 2017;136:A15119

Lær deg å lage helseburgere – kjøp boken Kjøttfrie burgere av Jane H. Johansen!

Kjøttfrie burgere
Kjøttfrie burgere er en norsk bok skrevet av Jane H. Johansen, som hjelper deg til å spise sunnere – med burgere laget av grønnsaker, belgvekster, nøtter o.a. plantekost

Spis mindre kjøtt og mer grønnsaker, bønner, fullkorn og nøtter, råder helsemyndighetene. Hvordan gjøre det i praksis, slik at det ikke bare blir mer salatblader, kokte gulrøtter og poteter på middagstallerken mens kjøttkakene forsvinner? Å lære å lage burgere av grønnsaker, nøtter og linser, noe som erstatter burgere av kjøtt, er en god måte å få dette til på. Jane H. Johansen, en kjent norsk matblogger, har nylig utgitt boken Kjøttfrie burgere, ved Norges største forlag – Cappelen Damm.

Her er det både 80 burgeroppskrifter, oppskrifter på tilbehøret og flere gode kjøkkentips og matlagingstips. Boken er for deg som er vegetarianer, fleksitarianer, kjøtteter eller veganer, deltidsgrønn eller skapveggis, skriver Jane H. Johansen. Tex-mex-burger, rødbeteburger, hirseburger, snadderboller og mye annet! Se noen bilder fra boken her 

«Burgere er Janes signaturrett, og de over 80 oppskriftene er garantert smakfulle, enkle å tilberede og laget med råvarer som er lett tilgjengelige på det norske markedet. Blant oppskriftene finner du nøtteburger, falafelburger, valburger, vegisterkaker, søtpotetfries, korianderdipp, burgerbrød og aiol. Boken inneholder i tillegg til burger- og tilbehøroppskriftene forfatterens beste Tips og triks for den perfekte veggisburgeren og Kjekt å ha på kjøkkenet. Digg!»

HePla var invitert til boklanseringen på Cappelen Damm, og fikk noen smaksprøver – på rødbeteburgere, valburgere og to typer pesto og hummus, som smakte fantastisk!

Jane H. Johansen skriver i Kjøttfrie burgere:

«Det som er så spennende med veganske burgere, er at kan lages med uendelig variasjon av ingredienser og smak. Vi har jo hele planteriket å ta av. Vi kan fråtse i snadder som bønner, erter. linser, nøtter, frø, korn, gryn, mel, spirer, urter, kryddere og ikke minst et hav av faregrike grønnsaker: rotgrønnsaker, bladgrønnsaker, løkgrønnsaker, sjøgrønnsaker, rå, bakte eller kokte grønnsaker, stekte, raspede, kuttede og moste grønnsaker. Og har du først lært noen grunnleggende triks, kan du lage burger av nesten hva som helst.»

Boken er ikke det første bidraget fra Jane H. Johansen til bedre folkehelse. Hennes blogg Veganmisjonen.com  og to forrige bøker har inspirert nordmenn i åtte år til å spise grønnere og sunnere. Du kan kjøpe Kjøttfrie burgere i flere bokhandlere eller bestille Kjøttfrie burgere på nettet her 

Mens staten fortsetter å ha sin rolle i kjøttreklamen gjennom opplysningskontorene, er det utrolig godt å vite at dyktige bloggere lykkes med å danne motvekt til denne kjøttopplysningen!

 

 

Spesialutgave av Journal of Geriatric Cardiology om helsefordeler ved plantebasert kosthold

Journal of Geriatric Cardiology har et eget temanummer ”A Plant-based diet and cardiovascular disease”.
Journal of Geriatric Cardiology har et eget temanummer ”A Plant-based diet and cardiovascular disease”.

Plantebasert  kosthold har et stort potensial for å snu dagens epidemi av kroniske sykdommer og for tidlig død. Likevel fremmes plantebasert kothold sjelden av helsevesenet og myndighetene. Helsegevinster av plantebasert kosthold skrives det om i flere vitenskapelige artikler i årets femte utgave av Journal of Geriatric Cardiology, som er en spesialutgave  «Et plantebasert  kosthold og kardiovaskulær  sykdom».

Nordisk Ministerråd har uttalt følgende:

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Les hva ulike fagpaneler skriver om palntebaserte kosttyper her  Allikevel fremmer ikke norske helsemyndigheter et vegetarisk kosthold eller det å erstatte kjøtt og meieriprodukter med plantekost for folk flest. Dette kan skyldes at kjøtt- og meieirindustrien bruker store pengesummer på reklame og markedsføring, noe som i sin tur påvirker dagens matvaner i befolkningen, samtidig som helsemyndighetene har betydelig mindre ressurser til å fremme sine kostholdsråd. Les mer om dette her: Plantebasert – sunnere enn statens kostråd?

Artikler om plantebasert kosthold og hjerte- og karsykdom i Journal of Geriatric Cardiology

Flere forskere har skrevet artikler om fordelene ved plantebasert kosthold på hjerte- og karsykdommer, slag, høyt blodtrykk, diabetes type 2, fedme og hjertesvikt.

Link til alle artikler (fulltekst ) er her

Journal of Geriatric Cardiology, Vol 14, issue 5, 2017

Definition of a plant-based diet and overview of this special issue  Robert J Ostfeld
J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 315. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.008
PMCID:PMC5466934

Introduction to the “A plant-based diet and cardiovascular disease” special issue
Kim Allan Williams
J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 316. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.001  PMCID:PMC5466935

A plant-based diet and coronary artery disease: a mandate for effective therapy Caldwell B Esselstyn
J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 317–320. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.004 PMCID: PMC5466936

A plant-based diet and heart failure: case report and literature review  Evan Y Choi, Kathleen Allen, Michael McDonnough, Daniele Massera, Robert J Ostfeld.  J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 375–378. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.003 PMCID: PMC5466944

A plant-based diet and stroke   Thomas Campbell.  J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 321–326. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.010  PMCID:PMC5466937

Plantebasert kosthold gir lavere kolesterol, viser en systematisk oversikt over 49 studier

Plantebasert kosthold senker kolesterolet
Plantebasert kosthold senker kolesterolet, viser en systematisk oversikt over 49 studier. Plantebasert kosthold består av belgvekster, havre, grønnsaker, frukt, nøtter og kjerner

De som har et vegetarisk kosthold, har betydelig lavere kolesterolnivå. Dette ifølge en studie publisert i tidskriftet Nutrition Reviews. Forskerne sammenfattet resultater fra 30 observasjonsstudier som vurderte kolesterolverdier hos vegetarianere og ikke-vegetarianere, samt fra 19 kliniske intervensjonsstudier hvor studiedeltakere byttet kosthold til vegetarisk.

Det var en sammenheng mellom vegetarisk kosthold og lavere kolesterolnivå. For totalt kolesterol hadde de som spiste vegetarisk kolesterolverdier på 0,8 mmol / l lavere og i kliniske studier var det 0,3 mmol / l lavere.

Å ha lavere kolesterolverdier reduserer risikoen for kardiovaskulær sykdom. Høyt kolesterol er en viktig risikofaktor for utvilkling av aterosklerose (åreforkalkning) og hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag o.a. Hjerte- og karsykdommer er den ledende årsaken til for tidlig død i den vestlige verden.

«Conclusions: Plant-based diets are associated with decreased total cholesterol, low-density lipoprotein cholesterol, and high-density lipoprotein cholesterol, but not with decreased triglycerides.»

«The subgroup analysis in the present study showed that a vegan diet had larger effects on plasma lipids than a lacto-ovo vegetarian diet. The observed effects of plant-based diets on plasma lipids are likely to be, in large part, the result of differences in saturated fatty acid intake and, to a lesser extent, cholesterol intake.»

Lenke til studien er tilgjengelig her

Yoko Yokoyama, Susan M. Levin, Neal D. Barnard; Association between plant-based diets and plasma lipids: a systematic review and meta-analysis, Nutrition Reviews, , nux030, 2017

Forhøyet kolesterol bør behandles

Forhøyede blodkonsentrasjoner av lipoprotein-kolesterol med lav tetthet (LDL-kolesterol) er forbundet med økt risiko for koronar hjertesykdom. Koronar hjertesykdom, eller kransåresykdom eller iskemisk hjertesykdom, er samlebetegnelsen på angina pectoris (hjertekrampe) og hjerteinfarkt.  Selv om senking av LDL-C-konsentrasjoner kan redusere kardiovaskulær morbiditet/sykelighet og dødelighet, er hyperlipidemi, eller høye verdier av kolesterol i blodet, underdiagnostisert og underbehandlet. Det er beregnet at for USA kan en 10% hyppigere behandling for hyperlipidemi forhindre 8000 dødsfall per år.

Det har blitt estimert ytterligere at selv beskjedne trinn, som de som foreslås av National Cholesterol Education Program Adult Treatment Panel 3 primære forebyggingsretningslinjer, kan hindre ca. 20 000 hjerteinfarkter og 10 000 dødsfall på grunn av hjertesykdom, og spare nesten 3 milliarder dollar i hjertesykdomsrelaterte medisinske kostnader per år (tall for USA).

Selv om LDL-kolesterol har vært det primære lipoproteinet av bekymring, spiller det totale kolesterolet (TC), høyt-tetthet lipoprotein-kolesterol (HDL-kolesterol) og triglyserider også roller i hjertesykdomsrisiko, der TC, LDL-kolesterol og triglyserider øker risiko, mens HDL-kolesterol muligens spiller en beskyttende rolle.

Les mer om kolesterol på Helsedirektoratets nettsider for publikum her

Les mer om kolesterol og ideelle kolesterolverdier på nettsider til britiske helsemyndigheter

Vegetarisk kosthold kan redusere kolesterolverdiene

Modifiserbare faktorer, inkludert kosthold, vekt og mosjon, kan spille viktige roller i utvikling av hyperlipidemi. Vegetarisk kosthold er definert som kostholdstyper som utelukker kjøtt. Noen vegetariske kostholdstyper inkluderer meieriprodukter og egg. Vegetarisk kosthold legger vanligvis vekt på forbruk av frukt, grønnsaker, bønner og korn. Tidligere vurderinger har antydet at vegetar kosthold er forbundet med lavere blodverdier va kolesterol. Selv om en nylig metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier viste at vegetarisk kosthold reduserer plasmalipider, ble langtidseffekter av vegetariske kosttyper ikke studert. Samenhengen mellom vegetariske kostholdsmønstre og langtidseffekter på plasmalipider har så langt ikke blitt undersøkt ved metaanalyse. Derfor ble delle studien utført.

Les også:

 

Plantebaserte kosthold som forebygging og behandling av slag, hjertesykdom og fedme

Kostråd-plantebasert-vegansk
Plantebaserte kostholdstyper kan være en del i behandlign av høyt kolesterol og overvekt, samt forebygge og reversere hjerte- og karsykdommer, viser en nye studiesammenfatning

Omtrent halvparten av såkalte kardiometabolske sykdommer kan forebygges med et riktig, sunt kosthold. Plantebaserte kosthold kan forebygge og behandle sykdommer som for eksempel slag, hjertesykdom og fedme, ifølge den nye rapporten publisert i en spesialutgave av tidsskriftet Nutrients. Forfatterne har sammenfattet forskning som beskriver hvordan effektive plantebaserte kostholdstyper motvirker sykdommer.

Et riktig sammensatt plantebasert kosthold er næringsmessig fullverdige (med tilskudd av vitamin B12 i et 100 % plantebasert, eller vegansk, kosthold) og velegnet i alle livets faser.

Kardoimetabolks sykdom og kreft er en stor byrde, men kan forebygges med et riktig kosthold

Kardiometabolsk sykdom, nemlig iskemisk hjertesykdom, hjerneslag, fedme og diabetes type 2  forårsaker betydelige helseproblemer og økonomisk belastning. En god del kardiometabolske dødsfall kan forhindres gjennom riktig ernæring. I Norge spiser flertallet altfor mye mettet fett, mens omtrent halvparten nordmenn spiser for mye rødt og bearbeidet kjøtt. Norske helsemyndigheter anbefaler derfor å begrense inntaket av mettet fett, noe som hovedsakelig kommer fra fete meieriprodukter som ost og smør, og fra rødt kjøtt.

Verdens helseorganisasjon, i likhet med verdens ledende kreftforskningsorganisasjoner, fraråder å spise ferdigprodukter av rødt og hvitt kjøtt, grunnet sterk økt risiko for kreft, hovedsakelig i tykktarm. Samtlige organer, både kreftforskningsorganisasjoner, verdens helseorganisasjon og myndigheter i vestlige land råder å begrense inntaket av rødt kjøtt.

Vegetariske kosttyper kan effektivt forebygge kardiometabolsk sykdom

Konklusjonen til artikkelforfatterne er at vegetarisk og spesielt vegansk kosthold er effektive for vekttap og kontroll av blodsukker, samt gir fordeler med tanke på forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer og metabolks syndrom. Et plantebasert kosthold kan reversere forløpet av kardiovaskulær sykdom, senke/normalisere blodlipider (kolesterolverdier) og blodtrykk.

Mulige mekanismer for disse helseeffektene inkluderer økt inntak av fiber, vegetabilsk protein og antioksidanter, samt redusert inntak av mettet fett, kolesterol og kalorimengder. Studieforfatterne anbefaler at fremtidige kostholdsråd og politiske virkemidler fokuserer mer på plantebasert kosthold som et verktøy for å forebygge og behandle kroniske sykdommer.

 

«Plant-based (vegetarian and vegan) diets are an effective strategy for improving nutrient intake. At the same time, they are associated with decreased all-cause mortality and decreased risk of obesity, type 2 diabetes, and coronary heart disease. Evidence suggests that plant-based diets may reduce the risk of coronary heart disease events by an estimated 40% and the risk of cerebral vascular disease events by 29%. These diets also reduce the risk of developing metabolic syndrome and type 2 diabetes by about one half.

Properly planned vegetarian diets are healthful, effective for weight and glycemic control, and provide metabolic and cardiovascular benefits, including reversing atherosclerosis and decreasing blood lipids and blood pressure. The use of plant-based diets as a means of prevention and treatment of cardio-metabolic disease should be promoted through dietary guidelines and recommendations.»

Link til studien er tilgjengelig her

Kahleova H, Levin S, Barnard N. Cardio-metabolic benefits of plant-based diets. Nutrients. 2017;9:848-861.

Plantebasert kosthold reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer

hel-plantebasert-mat-beskytter mot hjerte- og karsykdom
Å spise mer plantekost i lite bearbeidet form og mindre mat fra dyreriket beskytter mot hjerte- og karsykdom

De som spiser mer plantebasert mat som belgvekster, fullkorn, grønnsaker og frukt i lite bearbeidet form (såkalt hel plantebasert mat),  og mindre animalske produkter har redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet The FASEB Journal, der undersøkelsen omfattet 209286 mennesker fra tre kohorter.

Harvard-forskere fulgte 209286 mennesker fra tre kohorter i mer enn 20 år. Deltakernes kosthold ble registrert hvert fjerde år, og det var samlet inn data om forekomsten av hjerte- og karsykdommer. Sjekk kildene: Plantebasert kosthold beskytter mot hjerte- og karsykdommer

De som spiste mest av sunne plantebaserte  matvarer (for eksempel hele korn, frukt, grønnsaker, nøtter, belgfrukter) og minst animalsk mat hadde 26% lavere risiko for kardiovaskulær sykdom enn de som spiste minst grønnsaker og mest animalske matvarer.

Derimot var det en økt risiko for kardiovaskulær (hjerte- og karsykdom) sykdom hos de som spiste mer bearbeidede matvarer (for eksempel fruktjuice, brus, hvitt mel, chips og godteri), selv om de spiste mindre animalsk mat.

Studieforfatterne skriver:

Plant-based diets are recommended for coronary heart disease (CHD) prevention. However, all plant foods are not necessarily beneficial. In addition, prior studies have defined plant-based diets dichotomously as ‘vegetarian’ diets; it is not clear how gradual reductions in animal food intake affect cardiovascular health. Thus we aimed to evaluate how graded plant-based diet indices prospectively relate with CHD.

Plant-based diets, especially when rich in healthier plant foods, are associated with substantially lower risk of developing CHD. These findings support current recommendations to increase intake of healthy plant foods, while reducing intake of less healthy plant foods and certain animal foods. Future research should explore the biological mechanisms involved in the potentially cardio-protective effects of healthful plant-based diets.

Link til studien er tilgjengelig her.

Ambika Satija, Shilpa N Bhupathiraju, Donna Spiegelman, Stephanie E Chiuve, JoAnn E Manson, Walter C Willett, Kathryn M Rexrode, Eric B Rimm and Frank B Hu. Plant-Based Diets and the Risk of Coronary Heart Disease in US Adults. April 2017 The FASEB Journal vol. 31 no. 1 Supplement 167.4

Les om ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt:

Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet

spis mer belgvekster-plantefett
Helsedirektoratet råder nå å spise mer belgvekster – bønner, linser og erter, og råder fortsatt å spise mindre dyrefett og mer plantefett. Bilde fra lansering av Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget, Nasjonalt råd for ernæring, 2017 (Fettrapporten), 4. mai 2017

4. mai 2017 lanserte Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet sin oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for kostrådet om fett og helse, Fettrapporten. Totalt 17 systematiske oversiktsartikler om mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdom og død, eller kausale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, samt 22 systematiske oversiktsartikler om meieriprodukter og spisefett og risiko for hjerte- og karsykdom og død, eller kausale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, ble gjennomgått, skriver Ernæringsrådet i publikasjonen Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget, Nasjonalt råd for ernæring, 2017, Sammendrag:

Kunnskapsoppsummeringene av randomiserte kontrollerte studier og prospektive kohortstudier gir støtte anbefalingen om at delvis erstatning av mettet fett med flerumettet fett i kostholdet forebygger hjerte- og karsykdom.

Kostrådet fra 2011 om å spise mindre mettet fett, som fett fra dyreriket og palmeolje, og mer flerumettet fett, som fett fra olivenolje, rapsolje, nøtter og kjerner, avokado og fisk, har nå et enda sterkere kunnskapsgrunnlag enn det var i oppsummeringen ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer” fra 2011.

Det å spise mindre mettet fett som hovedsakelig finnes i fete meieriprodukter og i rødt kjøtt, og det å spise mer flerumettet fett, som finnes i mat fra planteriket – rapsolje, nøtter, kjerner, avokado o.a. – vil beskytte mot livsstilssykdommer.

Mindre dyrefett og mer plantekost

Helsepersonell for plantebasert kosthold var invitert til lanseringen av Fettrapporten. En gledelig overraskelse var at Helsedirektoratet anbefaler nå å spise mer belgvekster! 2016 var FNs år for belgvekster, både av helse-, miljø- og bærekraftshensyn. HePla har fremmet belgvekster som en sunn erstatning for kjøtt helt siden 2014. Dette er i tråd med anbefalinger fra Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer som kom ut i 2011.

Nordiske næringsstoffsanbefalinger oppsummerte i 2013 hvilke kostholdsendringer ville gi bedre helse for nordisk befolkning. Å spise mer belgvekster, bær, grønnsaker, nøtter, kjerner og fisk er gunstig. Se side 23 her

NNR-2012 - spis mer, erstatt og spis mindre
Nordiske anbefalinger: Disse kostholdsendringer vil opprettholde energibalanse og være helsefremmende i nordisk befolkning

En stor kunnskapsoppsummering om fett og hjerte- og karsykdom

Nasjonalt råd for ernæring har sett på helseeffekter ved ulike typer fett og matvaregrupper som inneholder mettet fett på hjerte- og karsykdom. Arbeidsgruppen bestående av Erik Arnesen (gruppeleder), Jøran Hjelmesæth og Kjetil Retterstøl har gjennomgått nyere anbefalinger om mettet fett i kostråd fra andre land og fagpaneler, samt nyere kunnskapsoppsummeringer om mettet fett og hjerte- og karsykdom. Arbeidsgruppen har ikke vurdert effekter av ulike typer fett og matvarer med et høyere innhold mettet fett på kreft.

Helsedirektoratet oppsummerer:

«Nyere internasjonale kostråd og retningslinjer anbefaler å redusere inntaket av mettet fett til mindre enn 10 E% ved å erstatte matvarer med mye mettet fett med matvarer med mer umettet fett for å forebygge hjerte- og karsykdom. Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.

For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Oppsummering fra rapporten kan du lese her