Plantebasert kosthold reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer

hel-plantebasert-mat-beskytter mot hjerte- og karsykdom
Å spise mer plantekost i lite bearbeidet form og mindre mat fra dyreriket beskytter mot hjerte- og karsykdom

De som spiser mer plantebasert mat som belgvekster, fullkorn, grønnsaker og frukt i lite bearbeidet form (såkalt hel plantebasert mat),  og mindre animalske produkter har redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet The FASEB Journal, der undersøkelsen omfattet 209286 mennesker fra tre kohorter.

Harvard-forskere fulgte 209286 mennesker fra tre kohorter i mer enn 20 år. Deltakernes kosthold ble registrert hvert fjerde år, og det var samlet inn data om forekomsten av hjerte- og karsykdommer. Sjekk kildene: Plantebasert kosthold beskytter mot hjerte- og karsykdommer

De som spiste mest av sunne plantebaserte  matvarer (for eksempel hele korn, frukt, grønnsaker, nøtter, belgfrukter) og minst animalsk mat hadde 26% lavere risiko for kardiovaskulær sykdom enn de som spiste minst grønnsaker og mest animalske matvarer.

Derimot var det en økt risiko for kardiovaskulær (hjerte- og karsykdom) sykdom hos de som spiste mer bearbeidede matvarer (for eksempel fruktjuice, brus, hvitt mel, chips og godteri), selv om de spiste mindre animalsk mat.

Studieforfatterne skriver:

Plant-based diets are recommended for coronary heart disease (CHD) prevention. However, all plant foods are not necessarily beneficial. In addition, prior studies have defined plant-based diets dichotomously as ‘vegetarian’ diets; it is not clear how gradual reductions in animal food intake affect cardiovascular health. Thus we aimed to evaluate how graded plant-based diet indices prospectively relate with CHD.

Plant-based diets, especially when rich in healthier plant foods, are associated with substantially lower risk of developing CHD. These findings support current recommendations to increase intake of healthy plant foods, while reducing intake of less healthy plant foods and certain animal foods. Future research should explore the biological mechanisms involved in the potentially cardio-protective effects of healthful plant-based diets.

Link til studien er tilgjengelig her.

Ambika Satija, Shilpa N Bhupathiraju, Donna Spiegelman, Stephanie E Chiuve, JoAnn E Manson, Walter C Willett, Kathryn M Rexrode, Eric B Rimm and Frank B Hu. Plant-Based Diets and the Risk of Coronary Heart Disease in US Adults. April 2017 The FASEB Journal vol. 31 no. 1 Supplement 167.4

Les om ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt:

Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet

spis mer belgvekster-plantefett
Helsedirektoratet råder nå å spise mer belgvekster – bønner, linser og erter, og råder fortsatt å spise mindre dyrefett og mer plantefett. Bilde fra lansering av Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget, Nasjonalt råd for ernæring, 2017 (Fettrapporten), 4. mai 2017

4. mai 2017 lanserte Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet sin oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for kostrådet om fett og helse, Fettrapporten. Totalt 17 systematiske oversiktsartikler om mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdom og død, eller kausale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, samt 22 systematiske oversiktsartikler om meieriprodukter og spisefett og risiko for hjerte- og karsykdom og død, eller kausale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, ble gjennomgått, skriver Ernæringsrådet i publikasjonen Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget, Nasjonalt råd for ernæring, 2017, Sammendrag:

Kunnskapsoppsummeringene av randomiserte kontrollerte studier og prospektive kohortstudier gir støtte anbefalingen om at delvis erstatning av mettet fett med flerumettet fett i kostholdet forebygger hjerte- og karsykdom.

Kostrådet fra 2011 om å spise mindre mettet fett, som fett fra dyreriket og palmeolje, og mer flerumettet fett, som fett fra olivenolje, rapsolje, nøtter og kjerner, avokado og fisk, har nå et enda sterkere kunnskapsgrunnlag enn det var i oppsummeringen ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer” fra 2011.

Det å spise mindre mettet fett som hovedsakelig finnes i fete meieriprodukter og i rødt kjøtt, og det å spise mer flerumettet fett, som finnes i mat fra planteriket – rapsolje, nøtter, kjerner, avokado o.a. – vil beskytte mot livsstilssykdommer.

Mindre dyrefett og mer plantekost

Helsepersonell for plantebasert kosthold var invitert til lanseringen av Fettrapporten. En gledelig overraskelse var at Helsedirektoratet anbefaler nå å spise mer belgvekster! 2016 var FNs år for belgvekster, både av helse-, miljø- og bærekraftshensyn. HePla har fremmet belgvekster som en sunn erstatning for kjøtt helt siden 2014. Dette er i tråd med anbefalinger fra Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer som kom ut i 2011.

Nordiske næringsstoffsanbefalinger oppsummerte i 2013 hvilke kostholdsendringer ville gi bedre helse for nordisk befolkning. Å spise mer belgvekster, bær, grønnsaker, nøtter, kjerner og fisk er gunstig. Se side 23 her

NNR-2012 - spis mer, erstatt og spis mindre
Nordiske anbefalinger: Disse kostholdsendringer vil opprettholde energibalanse og være helsefremmende i nordisk befolkning

En stor kunnskapsoppsummering om fett og hjerte- og karsykdom

Nasjonalt råd for ernæring har sett på helseeffekter ved ulike typer fett og matvaregrupper som inneholder mettet fett på hjerte- og karsykdom. Arbeidsgruppen bestående av Erik Arnesen (gruppeleder), Jøran Hjelmesæth og Kjetil Retterstøl har gjennomgått nyere anbefalinger om mettet fett i kostråd fra andre land og fagpaneler, samt nyere kunnskapsoppsummeringer om mettet fett og hjerte- og karsykdom. Arbeidsgruppen har ikke vurdert effekter av ulike typer fett og matvarer med et høyere innhold mettet fett på kreft.

Helsedirektoratet oppsummerer:

«Nyere internasjonale kostråd og retningslinjer anbefaler å redusere inntaket av mettet fett til mindre enn 10 E% ved å erstatte matvarer med mye mettet fett med matvarer med mer umettet fett for å forebygge hjerte- og karsykdom. Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.

For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Oppsummering fra rapporten kan du lese her

Plantebasert kosthold som forebygging og behandling av diabetes type 2 – oppsummering av forskning

Diabetes type to og plantebasert kosthold - en oppsummering
Diabetes type 2 og plantebasert kosthold – en oppsummering. Last ned som pdf her
Diabetes type 2 er en av de mest utbredte sykdommene i den vestlige verden. Diabetes type 2 påfører mye lidelse og tar for mange liv for tidlig. Heldigvis kan diabetes type 2 forebygges. Kosthold og fysisk aktivitet er viktig når det gjelder forebygging og behandling av diabetes type 2. En ny litteraturgjennomgang utført av The Canadian Diabetes Association publisert i oktober 2016 i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes, fant at et plantebasert kosthold er forbundet med en lavere forekomst av diabetes type 2 sammenlignet med andre kostholdstyper. Forskerne av studien konkluderte med at plantebasert kosthold kan være en god støttebehandling ved diabetes type 2, og at behandlere bør opplyse om dette til sine pasienter.
The Academy of Nutrition and Dietetics, som er verdens største organisasjon for fagpersoner innen ernæring, konkluderte nylig med at vegetariske og veganske kostholdsmønstre minsker risiko for utvikling av diabetes type 2 og er et effektivt virkemiddel som støttebehandling for diabetes type 2.

Nina Cathrine Johansen,  nestleder i HePla og master i samfunnsernæring, har oppsummert den nye forskningen om diabetes type to og kosthold. Takk til Dagfinn Aune, klinisk ernæringsfysiolog, PhD, og Lars T. Fadnes, lege, PhD  for gjennomlesning og  innspill. Oppdatert April 2017. Se hele oppsummeringen og kilder her

Last ned denne oppsummeringen om plantebasert kosthold og diabetes type 2 som pdf-fil her

Kosthold ved diabetes – praktiske råd

Vektnedgang:

Dersom du er overvektig, vil en vektreduksjon være gunstig.

Måltidsmønster:

Det viktig for å holde blodsukkeret så stabilt som mulig. Det anbefales å spise moderat mengde med mat hver tredje / fjerde time.

Aktivitet:

Vær så aktiv som mulig. All aktivitet vil påvirke blodsukkeret positivt.

Spis så plantebasert som mulig:
  • Rikelig med grønnsaker og belgfrukter (bønner, erter og linser)
  • Daglig inntak av frukt og bær
  • Daglig inntak av fullkornsproduktermed mye fiber, hele korn og kjerner
  • Et regelmessig inntak av nøtter (21)
  • Anbefalte fettyper: enumettet fett og omega-3 fettsyrer. Disse kan hentes fra avokado, planteoljer, nøtter, frø og algeolje
Inntaket av alle typer raffinert sukker/ fruktose:
  • Mengde sukker bør ikke overskride 50-70 gram (tilsvarer 25-35 sukkerbiter).
  • Begrens søte drikker og søtsaker generelt
  • Begrens søte frokostblandinger
  • Begrens søte melkeprodukter som yoghurt
Man bør tilstrebe å erstatte raffinerte karbohydrater med ubearbeidet plantemat:
  • Fullkornsris i stedet for hvit ris
  • Grove kornprodukter i stedet for hvitt brød
  • Grov pasta i stedet for hvit pasta
Begrens inntak av salt

 

Nøkkelkilder:

1. Helsedirektoratet. Diabetes type 2. https://helsenorge.no/sykdom/hormoner/diabetes/diabetes-type-22014.
2. Rinaldi S, Campbell EE, Fournier J, O’Connor C, Madill J. A Comprehensive Review of the Literature Supporting Recommendations From the Canadian Diabetes Association for the Use of a Plant-Based Diet for Management of Type 2 Diabetes. Canadian Journal of Diabetes. 2016;40(5):471-7.
3. Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics. 2016;116(12):1970-80.

Flere kilder finner du her

Plantebasert kosthold mot fedme, diabetes og hjertesykdommer – en randomisert studie

vegansk kosthold vekttap
Pasienter som får råd om å spise 100 % plantebasert får større forbedringer både når det gjelder vekttap og blodprøver, viser en ny intervensjonsstudie

Mennesker med fedme, type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom sykdom eller risikofaktorer for hjertesykdom som får råd om å ha et helt vegetarisk (vegansk) kosthold  viser betydelig forbedring når det gjelder vekttap og risikomarkører for hjerte- og karsykdom og metabolsk syndrom sammenlignet med personer som bare får vanlig oppfølging og kostholdsråd. Dette ifølge en randomisert studie publisert i tidsskriftet Nutrition & Diabetes, som er en del av tidsskriftet Nature.

Forskere lot 65 personer til å enten få vanlig oppfølging og kosthold eller råd om et helt plantebasert kosthold basert på lite bearbeidede matvarer fra planteriket, en såkalt whole food plant based diet. Vekt og risikomarkører for hjerte-og karsykdommer ble monitorert i et år.

Det ble funnet at gruppen som skulle ha et plantebasert kosthold hadde signifikant større vekttap og en mer uttalt reduksjon av kolesterolverdier, både ved 6 måneder og ved 12 måneder.

Forskerne konkluderte med at plantebasert kosthold fører til betydelige forbedringer i kroppsmasseindeks (BMI eller KMI), kolesterol og andre risikofaktorer. Vektnedgangen som ble sett i denne intervensjonsstudien er større enn noensinne er registrert i noen andre studier der det ikke var begrenset kaloriinntak eller økt mosjonsnivå. Les mer om helsefordeler ved plantebasert kosthold her, og sjekk kilder her

Results: At 6 months, mean BMI reduction was greater with the WFPB diet compared with normal care (4.4 vs 0.4, difference: 3.9 kg m−2 (95% confidence interval (CI)±1), P<0.0001). Mean cholesterol reduction was greater with the WFPB diet, but the difference was not significant compared with normal care (0.71 vs 0.26, difference: 0.45 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.1), unless dropouts were excluded (difference: 0.56 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.05). Twelve-month mean reductions for the WFPB diet group were 4.2 (±0.8) kg m−2 BMI points and 0.55 (±0.54, P=0.05) mmol l−1 total cholesterol. No serious harms were reported.
Conclusions: This programme led to significant improvements in BMI, cholesterol and other risk factors. To the best of our knowledge, this research has achieved greater weight loss at 6 and 12 months than any other trial that does not limit energy intake or mandate regular exercise.

Link til studien er tilgjengelig her.

N Wright, L Wilson, M Smith, B Duncan and P McHugh, The BROAD study: A randomised controlled trial using a whole food plant-based diet in the community for obesity, ischaemic heart disease or diabetes. Nutrition & Diabetes (2017) 7, e256

Les også:

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021: Næringsinteressene viktigere enn folkehelsen?

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 - 2021
Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 har noen få lyspunkter, men mangler strukturelle tiltak for kjøttkutt. Heller ikke tiltak for å sikre gravide tilstrekkelig inntak av jod Lenke til planen er her  

 

 

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 er lansert! Lenke til planen er her  Lyspunktene er punkt 2.6 og 2.11. P.2.6 heter Fremme forbruk av grønnsaker og andre plantebaserte matvarer. P.2.11 heter Vurdere behov for justering av kostrådene for å ivareta bærekraftperspektivet. Å øke mengden grove kornvarer, grønnsaker og mettet fett er også et bra mål. Men strukturelle tiltak for kjøttkutt, noe som bl.a. ifølge Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet kunne gi store helse- og andre samfunnsgevinster, er fraværende.
Statens egne kostråd har i mange år, i likhet med store internasjonale helseorganisasjoner, oppfordret til å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt, og Folkehelseinstituttets kunnskapsgrunnlag viser at skattelegging av usunne matvarer vil redusere forbruket: «Skattlegging av usunne matvarer reduserer forbruket av disse varene, hvis den er høy nok» Men det er dessverre ingen stukturelle tiltak i handlingsplanen som vil redusere kjøttinntak. Derfor ser det ut at staten setter næringsinteressene foran folkehelsen.
Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, har beregnet gevinsten av å følge kostrådet om bearbeidet og rødt kjøtt til omtrent 30 milliarder kroner i året.
Hvordan de som ikke drikker eller ikke tåler ku-melk skal sikre seg inntaket av jod, sier Handlingsplanens p.2.8 ingenting om, selv om det understrekes at det ikke er alle som drikker eller tåler melk: «…vel å merke blant dem som allerede drikker melk og som tåler meieriprodukter». Halvparten norske gravide får ikke til å drikke så mye melk at de oppnår tilstrekkelig jodinntak, ifølge jod-rapporten fra Ernæringsrådet.

Handlingsplanens mål innen 2021 er:

  • Å øke forbruket av grønnsaker, frukt og bær, grove kornvarer og fisk med 20 prosent.
  • Å redusere innholdet av tilsatt sukker i kosten til 11 energiprosent
  • Å redusere innholdet av mettet fett i kosten til 12 energiprosent
  • Å redusere innholdet av salt i kosten fra 10 gram til 8 gram per dag.

Miljøministeren var eneste som snakket om kutt i kjøttforbruket, selv om rødt og bearbeidet kjøtt skader ikke bare klima men også helse: «- Dersom vi spiser mindre rødt kjøtt og mer frukt, grønnsaker, kylling og fisk, får vi bedre helse og bidrar samtidig til lavere utslipp av klimagasser fra jordbruket, sier klima og miljøminister Vidar Helgesen.» Likevel fremmet ministeren kyllingforbruket, noe som bidrar til utvikling av resistente bakterier og som overhodet ikke er nødvendig for et sunt og fullverdig kosthold.

Ris til politikere og Handlingsplanen

Til tross for at omtrent halvparten av kjøttinntaket i Norge kommer i form av helseskadleig bearbediet kjøtt, som både WHO, Harvard og verdens ledende kreftforskere (WCRF) fraråder å spise i det hele tatt, også i små mengder, og at kyllingkjøtt er risikoprodukt mtp. resistente bakterier, sier landbruksministeren at «- Norsk landbruk produserer trygg mat med høg kvalitet, og legg til rette for eit godt og sunt kosthald. Norsk plante- og dyrehelse er blant verdas beste, og er grunnleggjande for mattryggleik og ein langsiktig og berekraftig matproduksjon, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.» 

Til tross for at bl.a. norske  leger og forskere slår alarm om miljøgifter i blodet til spedbarn som kan komme fra fisk , og fisk bidrar til mye større CO2 utslipp enn dyrkning av plantekost, sier fiskeriminister: «- Nordmenn spiser for lite fisk, og det gjelder særlig barn og unge. Gode vaner starter tidlig, og det er viktig å vise barn og unge hvor godt fisk og sjømat kan smake

Helseministeren sa ikke noe mer enn at «- God mat og gode måltider er svært viktig for eldres helse og opplevelse av å mestre livet. Både hvordan og når maten blir servert har mye å si, sier Bent Høie.»

Flere hundre millioner kroner brukes av matindustrien på bl.a. reklame av kjøtt, kjøttprodukter, godteri og annen usunn mat. Hvorfor er dette tillatt, og hvor mye penger får Helsedirektoratet til å fremme sine kostholdsråd om å spise mindre kjøtt og spise mer plantebasert? Nasjonalt råd for ernæring skrev nylig i et innlegg (dog i en annen forbindelse): «Vårt samfunn er fedmefremmende, med ubegrenset tilgang til billig, kaloritett mat og drikke, og vektøkning er en normal respons hos arvelig disponerte individer. Det bør derfor satses mer på både strukturelle og individbaserte forebyggende tiltak.» Ikke et ord om strukturelle tiltak på hvordan få nordmenn til å spise mindre rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

Ros til Handlingsplanen – belgvekster og bærekraft!

Et lyspunkt i Handlngsplanen er p.2.6 Fremme forbruk av grønnsaker og andre plantebaserte matvarer. Her kommer noen utdrag fra Handlingsplanen:

«Mer plantebasert mat er viktig for å dreie kostholdet i en bærekraftig retning.»
«I tillegg til kostrådet om fem om dagen inkluderer Helsedirektoratets kostråd belgvekster og nøtter. I kostrådene understrekes det at belgvekster som bønner og linser, har et høyt innhold av næringsstoffer og hører med i et variert kosthold. Videre anbefales det å spise en liten håndfull usaltede nøtter om dagen. Belgvekster og nøtter har god proteinkvalitet.

Det er behov for å styrke befolkningens ferdigheter om hvordan man kombinerer og tilbereder forskjellige vegetabilske matvarer (belgvekster, kornprodukter, frukt og grønnsaker, frø, nøtter og bær) til ernæringsmessig fullverdige måltider. For eksempel vil barn lettere like ulike grønnsaker og belgvekster når de har deltatt i matlagingen, blitt kjent med og fått smake på ulike typer. Tidlig introduksjon av belgvekster som en del av kostholdet vil gjøre det mer naturlig å velge slik mat.»

P. 2.11  – Vurdere behov for justering av kostrådene for å ivareta bærekraftperspektivet

«Helsedirektoratet er ansvarlig for å utarbeide norske kostråd og har bedt Nasjonalt råd for ernæring om å vurdere kostrådene opp mot helse, klima/miljø, økonomi og sosiale forhold i en nasjonal kontekst. Rapporten vil ferdigstilles i løpet av 2017. Det videre arbeidet med råd om bærekraftig kosthold må inkludere kompetanse på bærekraftig produksjon innenfor de relevante sektorer.»

«Vurdere behov for justering av kost- rådene for å ivareta bærekraftperspektivet»

«Arbeide for å ivareta landbrukets areal og ressursgrunnlag, redusert utslipp av klimagasser, økt lagring av karbon og gode klimatilpasninger »

«Se på mulige tiltak for å øke inntaket av norske grønnsaker»

Behovet er der åpenbart. I Storbritannia, Nederland, Sverige og Tyskland er dette allerede implementert, og Storbritannia, Nederland og Sverige råder å erstatte rødt kjøtt med belgvekster. I Norge kan man dyrke 40 ganger mer belgvekster enn det gjøres i dag, ifølge en rapport fra Agrianalyse fra 2014.

Ingenting om kosttilskudd for dem som ikke drikker ku-melk

Det er usikkert hvordan Handlingsplanen vil følge WHOs og Ernæringsrådets anbefaling om å berike alt matsalt med jod, eller berike andre matvarer, for eksempel brød, med jod, slik man allerede gjør i Danmark. Isteden foreslår Handlingsplanens p.2.8 å jobbe for at nordmenn skal drikke enda mer melk, til tross for at melk blant annet kan øke risiko for kreft i prostata. Halvparten norske gravide får i seg altfor lite jod, noe som kanskje ikke er overraskende, fordi for å få i seg nok jod fra melk bør gravide drikke hele 8 dl melk om dagen. Både Danmark, Sverige, Tyskland og mange andre land har lyttet til WHO og tilsatt nok jod i matsalt, og bl.a. Danmark tilsetter jod i brød og noen andre matvarer.

Hva med dem som ikke drikker melk eller spiser fisk? Hvor er anbefaling om kostilskudd eller inntak av sjøgrønnsaker?

«Nasjonalt råd for ernæring publiserte i 2016 en rapport om jodstatus i befolkningen.  I rapporten foreslås en rekke tiltak, først og fremst beriking av alt salt med jod, dernest at «befolkningen generelt og helsepersonell spesielt bør gjøres oppmerksomme på betydningen av å innta tilstrekkelig med jodrike matvarer».

«Helsedirektoratet vil våren 2017 konkretisere rådet om inntak av meieriprodukter. Sammen med kommunikasjon av betydningen av til- strekkelig jod- og kalsiuminntak, vil mengdeangivelse for meieriprodukter kunne bidra til å øke inntaket av disse og andre viktige næringsstoffer i utsatte grupper, vel å merke blant dem som allerede drikker melk og som tåler meieriprodukter.

Jodinntaket i ulike grupper av befolkningen bør overvåkes.»

«– Utrede og vurdere ulike tiltak for å oppnå tilstrekkelig jodinntak, basert på rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring (2016)
– Gjennomføre nytte- og risikovurdering knyttet til jodering av salt, og på bakgrunn av dette vurdere å endre regelverket på dette området»

Butikkjeder satser på vegetariske, kjøttfrie produkter – kjøtterstatninger

Veganburger fra Norgesgruppen og kjøttdeigerstatning fra Rema 1000
Vårnyheter 2017: Veganburger fra Norgesgruppen og kjøttdeigerstatning fra Rema 1000

Vegetarmat blir stadig mer populær, og stadig flere vil spise mindre kjøtt og bli fleksitarianere. Butikkjedene kommer derfor med stadig flere kjøttfrie matvarer, bl.a med såkalte kjøtterstatninger. Denne uken er det kommet to nyheter: Kjøttdeig-erstatning laget av soya og egg Meatish fra Nortura og vegansk burger fra Norgesgruppen.

Kjøtterstatning Meatish – av soya og egg

Her er et nytt «kjøttdeig» laget av soya og egg som skal selges på Rema 1000. Soya er en sunn og næringsrik matvare. Mesteparten av all soya i verden brukes dessverre til å produsere husdyrfôr, blant annet i Norge. Store deler av næring går dermed tapt, fordi ingen husdyr kan produsere mer protein og energi enn de selv forbruker/spiser. Det er mye sunnere og miljøvennlig å spise soya direkte, slik som i dette produktet. Her omtaler Dagbladet Meatish-kjøtterstatning

Noen problematiserer denne kjøttdeig-erstatningen siden soya som brukes kommer fra Brasil. Produsenten av kjøtterstatningen er Nortura, som produserer kjøtt. Fra før importerer Norge store mengder soya til husdyrfôr. Hvis denne soyaen kunne bli brukt til menneskemat, hadde det vært nødvendig med betydelig mindre mengder til å dekke næringsbehovet, nemlig proteinbehovet. Å bruke soya til å lage kjøttdeig for mennesker er en mye mer miljøvennlig, bærekraftig og sunnere måte å bruke den allerede importerte soyaen på enn å fortsette å bruke soya som husdyrfôr til kuer, sauer, kyllinger og griser.

Soya kan dyrkes mange steder i verden, bl.a. i Danmark (noen prøveprosjekter) og Østerrike (veletablerte plantasjer) – som den soyaen som brukes av Alpro og andre produsenter av plantebasert mat for mennesker.

Veganburger fra Norgesgruppen Green Deluxe

Den andre produkten er veganburger fra Norgesgruppen, omtalt og testet av Aftenposten. Denne er laget av hvete og poteter. HePla var invitert på lanseringen av veganburgeren far Norgesgruppen. Flere produkter kommer! Tusen takk til Norgesgruppen og Rema 1000

«-Å spise vegetarisk er kanskje det største enkelttiltaket vi som privatpersoner kan gjøre for miljøet. Nylig kom det en oversiktsartikkel som viste at vegetarkosthold kan være enda sunnere enn det kostholdet Helsedirektoratet har tatt med i sine anbefalinger.» – dette sier klinisk ernæringsfysiolog Eli Anne Myrvoll Blomkvist.

Det pinlige i denne saken er at ernæringsutdannet ernæringsfaglig sjef Trine Thorkildsen i kjøttbransjens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for egg og kjøtt (som også driver Matprat.no) forsøker å skape inntrykk av at det er vanskelig å dekke næringsbehov uten kjøtt, uten samtidig å nevne at kjøtt fint kan erstattes med belgvekster, og uten å nevne alle de mange negative helseeffekter ved kjøtt. Denne påstanden fra ernæringsfaglig sjef Trine Thorkildsen er direkte feil: «Det gjelder for eksempel kvinner i fertil alder, som kan stå i fare for å utvikle jernmangel hvis de spiser for lite rødt kjøtt» og det er pinlig at den kommer fra en som er utdannet innen ernæring. 20 % kvinner som menstruerer har lave jernlagre – men dette er på grunn av menstruasjon, og har ikke noe med kosthold å gjøre. Forskning viser at jernmangel er ikke hyppigere blant veganere enn blant kjøttspisere.

Er bearbeidet potet sunnere enn bearbeidet kjøtt?

Er man skeptisk til ferdigmat, kan man alltid lage plantebasert mat fra bunnen av. Her er det flere enklere vegetaroppskrifter for nybegynnere  Frosne grønnsaksblandinger, frosne erter, soyabønner og pastasaus på glass er sunne muligheter for næringsrik og sunn plantekost, som også er veldig rask å tilberede.

Veganburger laget av hvete og potet er uansett et mye sunnere valg enn ferdigprodukter av kjøtt. Ferdigprodukter av kjøtt er sikkert kreftfremkallende og frarådes av både WHO, WCRF og Harvard – les mer her: Bearbeidet kjøtt og kreft; ingen små mengder er trygge  Veganburgere er i tillegg et mye bedre valg for miljøet og dyrene.

Vegetartrenden bekymrer kjøttprodusentene

Stadig flere rapporter tyder på at det å spise mer plantebasert, altså legge om både produksjonen og forbruket til mindre kjøtt og mer plantekost, vil gi store helsefordeler og miljøfordeler. Noen er dog bekymret for utviklingen, av sine egeninteresse. Her er en lenke til et bra innlegg i Nationen som besvarer bekymringene

Samfunnsgeograf Kaisa Hautala skriver: «Det er bred faglig enighet om at en overgang til et mer plantebasert kosthold er positivt for helsen. Nationen skriver at vi bare ligger marginalt over Helsedirektoratets anbefalinger hva kjøttforbruk angår, men det Nationen ikke har forstått er at dette ikke er en minimumsanbefaling, men en anbefaling man ikke burde overskride. Faktisk viser forskning at en helt vegetarisk eller vegansk diett er å anbefale både fra et miljø-, helse- og helseutgiftsperspektiv. (…)

Det er for de fleste langt enklere og billigere å erstatte kjøttburgeren med en vegetarburger enn å kjøpe elbil eller ta toget til storbyferie i Europa. Vegetarbølgen har nå nådd Norge, og med økende fokus på helse, miljø og etikk i matkonsumet er det gode grunner til å tro at dette bare er starten på en varig utvikling mot et mer bærekraftig kosthold.»

Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft

fiberrikt plantebasert-kostohld-beskytte-brystkreft
Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft, viser en studiesammenfatning. Fiber finnes kun i mat fra planteriket

Kvinner som spiser grønnere, mer fiberrikt kost har redusert risiko for brystkreft. Dette er i henhold til en metaanalyse som er publisert i tidsskriftet Oncotarget. Forskerne sammenfattet resultatene av 24 studier som vurderte kostfiberinntak og risiko for brystkreft.

For hver 10 gram mer fiber i kosten blir risikoen for brystkreft redusert med 4%. Fiberrikt kosthold kan beskytte mot mange flere sykdommer, blant annet, på kort sikt, mot forstoppelse.

Fiber finnes bare i hele (ikke-bearbeidede eller minimalt bearbeidede) matvarer som frukt, grønnsaker, belgfrukter, hele korn, nøtter og bær. En gjennomsnittlig kvinne i Norge spise 20 gram fiber per dag. Et kosthold som er helt plantebasert kan inneholde 70-100 gram fiber per dag.

«The meta-analyses showed a 12% decrease in breast cancer risk with dietary fibre intake. The association between dietary fibre intake and breast cancer risk was significant when stratified according to Jadad scores, study types, and menopause status. Dose-response analysis showed that every 10 g/d increment in dietary fibre intake was associated with a 4% reduction in breast cancer risk, and little evidence of publication bias was found. Thus, dietary fibre consumption is significantly associated with a reduced risk of breast cancer, particularly in postmenopausal women.»

Link til studien er tilgjengelig her.
Det er også tidligere metaanalyser som viser iknende resultater (se her og her).

Les også:

Kilde: Chen S, Chen Y, Ma S, Zheng R, Zhao P, Zhang L, Liu Y, Yu Q, Deng Q, Zhang K. Dietary fibre intake and risk of breast cancer: A systematic review and meta-analysis of epidemiological studies. Oncotarget. 2016 Nov 5

Vegetarisk kosthold reduserer risiko for livsstilssykdommer

Generelle aspekter ved plantebasert kosthold
Plantebasert kosthold gir bedre hjertehelse og beskytter mot diabetes, viser en forskningsoppsummering til

Vegetarisk kosthold kan redusere risiko for livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer med 20 – 25%, samt gir bedre vektkontroll, viser en ny studieoppsummering. Forskerne oppsummerte de eksisterende metaanalyser, europeiske kohorter og randomiserte kontrollerte studier. Oppsummeringen er publisert i tidsskriftet Nutrition Bulletin.

Nyere funn fra metaanalyser, europeiske kohorter og randomiserte kontrollerte
studier (RCT) som evaluerte forholdet mellom plantebaserte kosttyper (dvs. de som hovedsakelig baseres på planteføde, for eksempel vegetarisk, vegansk, middelhavskost), og forekomsten av, eller risikofaktorer for, hjerte- og karsykdom (CVD), type 2 diabetes (T2D) og fedme ble vurdert i oppsummeringen.

Resultater fra meta-analyser av epidemiologiske studier indikerer at de som har plantebasert kosthold har rundt 20-25% lavere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom og en tilsvarende redusert  risiko for å utvikle diabetes type to.

Data fra RCT indikerer at de som har plantebasert kosthold har lavere total kolesterol, low-density lipoprotein-kolesterol og blodtrykk, og beskjeden reduksjon i inflammatoriske og endoteliale markører.

Høyere inntak av plantekost har vært forbundet med lavere forekomst av fedme, lavere BMI og smalere livvidde.

For vekttap, ser det ut at plantbasert kosthold fører til vekttap som kan sammenlignes med den som oppnås på konvensjonelle kosthold med kalorirestriksjon, men med bedre total vektkontroll.

Helheten av bevis indikerer at det er fordeler for kardiovaskulær helse, risiko for å utvikle T2D og vektkontroll ved å ha et plantebasert kosthold.

Fra et ernæringsmessig perspektiv har plantebaserte kostholdstyper en tendens til å inneholde mindre mettet fett, mer umettede fett og fiber, og har lavere energitetthet  sammenlignet med typiske vestlige kosthold.

«Evidence from meta-analyses of epidemiological studies indicates that those following plant-based dietary regimes have around 20–25% lower risk of developing CVD and a similar reduced risk of developing T2D.

Evidence from RCTs indicates that those following plant-based dietary regimes have lower total cholesterol, low-density lipoprotein-cholesterol and blood pressure, and modest reductions in inflammatory and endothelial markers.

Higher intake of plant foods has been associated with lower incidence of obesity, lower BMI and smaller waist circumference.»

Lenke til studien er her

Harland, J., Garton, L. An update of the evidence relating to plant-based diets and cardiovascular disease, type 2 diabetes and overweight.
Nutrition Bulletin 41-4-1467-3010 http://dx.doi.org/10.1111/nbu.12235

Plantekost er bra for sunn tarmflora

Plantebasert versus kjøtt sunnere tarmflora
Et plantebasert kosthold bidrar til et sunnere tarmflora, viser en ny studie. Bilde: Pixabay.

Spisemønstre med stor andel frukt, grønnsaker, belgfrukter (bønner, linser, erter, kikerter og soya) og helkorn kan bidra til et sunnere tarmflora, eller bakteriesammensetning i tykktarmen, ifølge bl.a. en artikkel publisert i Diabetes Spectrum. Vestlige spisemønstre med høy andel fete kjøttprodukter og lite fiber har negativ effekt på bakteriesammensetning i tarmen, samt øker risiko for betennelse, fedme og diabetes. Les hvordan sette sammen et sunt og næringsrikt plantebasert kosthold og sjekk tips til hvordan legge om til et mer plantebasert ksothold

Bilde: Pixabay

Sunn tarmflora, eller mikrobiota, spiller en rolle i sunnhet, mens ubalanse mellom de ulike bakteriene i tarmen øker risiko for sykdom, øker betennelse og bidra til metabolsk dysfunksjon.

Les også: Plantebasert kosthold er bra for tarmfloraen

For å forbedre tarmhelse, anbefales det å spise plantebaserte kilder til prebiotika, probiotika, og 25 til 38 gram fiber per dag. Prebiotika finnes i blant annet purre, asparges, hvitløk, løk, helkornshvete, havre, soyabønner og bananer. Sunne kilder til probiotika (sunne tarmbakterier) finnes i fermentert kål, kimchi, tempeh, miso og vann-kefir.

A healthy gut microbiota plays a role in health, but imbalances can become pathological, increasing inflammation and contributing to metabolic dysfunction. Diet plays a significant role in shaping the composition and function of the microbiota. Eating patterns high in fruits, vegetables, whole grains, and legumes promote the abundance of healthier bacteria that produce short-chain fatty acids and other health-promoting metabolites.

Kilde: Jardine M. Nutrition considerations for microbiota health in diabetes. Diabetes Spectrum. 2016;29:238-244.

Lenke til studien er her

Standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold, Academy of Nutrition and Dietetics, 2016

plantebasert kosthold
Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp oppdatert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold

Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp publisert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold: Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt vegetarisk og vegansk kosthold er helsefremmende, næringsmessig adekvat og velegnet i alle livets faser. Vegetarkosthold kan forebygge og være en del i behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, overvekt, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft. Det som er nytt er at det fremheves at vegansk og vegetarisk kosthold er mindre miljøbelastende enn animalskbasert kosthold.

Det er overhodet ikke noe nytt. Det er trist at norsk mat- og helsepolitikk ikke fremhevet vegetarkost sterkere enn det gjøres i dag, og at det fortsatt står flere steder at kjøtt og melk er viktige kilder til nærignsstoffer uten å samtidig nevne at disse er totalt unødvendig.

It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.
These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.
Plant-based diets are more environmentally sustainable than diets rich in animal products because they use fewer natural resources and are associated with much less environmental damage. Vegetarians and vegans are at reduced risk of certain health conditions, including ischemic heart disease, type 2 diabetes, hypertension, certain types of cancer, and obesity.
Low intake of saturated fat and high intakes of vegetables, fruits, whole grains, legumes, soy products, nuts, and seeds (all rich in fiber and phytochemicals) are characteristics of vegetarian and vegan diets that produce lower total and low-density lipoprotein cholesterol levels and better serum glucose control. These factors contribute to reduction of chronic disease.
Vegans need reliable sources of vitamin B-12, such as fortified foods or supplements.

Les hele Position of the Academy of Nutrition and Dietetics her

Kilde: Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980

Boken Den plantebaserede kost – av en klinisk ernæringsfysiolog og en lege

den-plantebaserede-kost-Maria Felding
Boken Den plantebaserede kost er skrevet av en klinisk ernæringsfysiolog og en lege, og gir både litt teori om ernæring og helse, samt mange gode praktiske tips til hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold – det optimale kostholdet for alle som vi spise sunt!

En lege og en klinisk ernæringsfysiolog har nettopp utgitt boken Den plantebaserede kost (på dansk). Her er det både litt teori om helse- og ernæringsaspekter ved plantebasert kosthold (som for eksempel vegansk og vegetarisk kosthold), samt mange gode praktiske råd om hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold. Boken har hele 758 kilder, og forklarer grundig hvorfor plantebasert kosthold har mange helsefordeler. Plantebasert kosthold som er riktig sammensatt er ikke bare forsvarlig og fullverdig næringsmessig, men er det optimale kostholdet helsemessig sett, og bør være førstevalget til alle som spiser sunt!

Boken koster 269 danske kroner og kan bestilles her – det er en rabatt på 50 kroner hvis du bestiller fra Norge, skriv rabattkoden: hepla

Stadig flere vil erstatte kjøtt, melk og egg med bønneburgere, soyakjøtt og havremelk, både av etiske og helsemessige grunner. Selv om forskning har for lengst bevist at et riktig sammensatt planteabsert kosthold er fullverdig næringsmessig, og i dag har man kommet videre slik at det forskes mye på hvordan plantekost kan behandle ulike sykdommer, lurer fortsatt mange i 2016 om det er sunt å bare spise plantekost. Får veganere nok protein, er kumelk nødvendig for friske bein, og får menn pupper av å spise soya?

Les også:

Forfatterne forklarer hva et sunt kosthold faktisk handler om og viser hvordan et plantebasert kosthold kan forebygge og være en del i behandling av leddgikt, høyt blodtrykk, type 2 diabetes, tarmsykdom og andre såkalte kroniske sykdommer.

Boken gir en god del grunnleggende kunnskap om hvordan mat påvirker helse og sykdom.

Om forfattere: Maria Felding er en klinisk ernæringsfysiolog, MSc. i klinisk ernæring, forfatter, foredragsholder og har egen praksis. De mange helsemessige fordelene ved et plantebasert kosthold er utgangspunktet for hennes veiledning, og hun har selv hatt plantebasert kosthold i over 10 år.

Tobias Schmidt Hansen er lege, forfatter og foredragsholder.

Bestill boken her – betal på nettet, og boken kommer i posten! Det er en rabatt på 50 kroner hvis du bestiller fra Norge, skriv rabattkoden: hepla

Det kan dyrkes mye mer bønner og erter i Norge

voks-bonner-norske
Erter og bønner er sunne kilder til protein og jern, og forskning ved NIBIO viser at det kan dyrkes mye mer erter og bønner i Norge

Belgvekster er en samlebetegnelse på planter fra erteblomstfamilien – bønner, erter og linser. FN har erklært 2016 for det internasjonale belgvekståret. Bønner, linser og erter kan erstatte kjøtt i kosten takket være det høye innholdet av både protein inkludert viktige aminosyrer, jern, sink, selen, vitaminer gruppe B, magnesium o.a. Belgvekster inneholder flere helsefremmende plantestoffer som kan virke forebyggende mot livsstilssykdommer. Belgvekster er også miljøvennlig og bærekraftig, fordi belgvester gir betydelig mer næring fra samme jordareal enn kjøtt og meieriprodukter.

Les også:

Det kan dyrkes mange ganger mer erter og bønner i Norge og i Norden – sunne, proteinrike og jernrike matvarer som kan erstatte kjøtt i kosten. NIBIO har et eget forskningsprosjekt om dyrkning av belgvekster, og forskeren Grete Lene Serikstad forteller på forskning.no (1):

«Interessen for å bruke belgvekster som proteinkilde i kostholdet er stor. 2016 er til og med det internasjonale året for kjernebelgvekster. Belgvekstene har evne til å samle nitrogen fra lufta via bakterier i knoller på røttene. Dette betyr at plantene får et høyt proteininnhold, og det gjør dem aktuelle i kostholdet både for mennesker og dyr. Ved å utpeke 2016 til internasjonalt år for kjernebelgvekster, framhever FN betydningen av slike planter for bærekraftig landbruk og kosthold.»

Det er synd at så sunne matvarer som erter og bønner gis i dag til husdyrene, når vi mennesker kan spise erter og bønner direkte, med stor helsefordel. Av bønner og erter kan man både lage gryter, pålegg, burgere, mettende middagssalater og mye annen sunn og næringsrik mat.

Les mer:

Artikkelen nevner dessverre ikke belgvekstenes helsefremmende egenskaper, ei heller ikke faktumet at belgvekster kunne bli en god kilde til næringsstoffer som jern og sink i norsk kosthold.

Kilde: 1. Les mer om forskning på dyrkning av belgvekster ved NIBIO på forskning.no her

Les også: Forskning.no felt i PFU for pr-artikler om kjøtt og melk skrevet av forskning.no sine betalende kunder NMBU og Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter

Jo mer plantebasert jo bedre – et foredrag på Polyteknisk forum

Jo mer vegetarmat jo bedre! HePla holdte foredrag på frokostmøte til Polyteknisk forum 15. september 2016
Jo mer vegetarmat jo bedre! HePla holdte foredrag på frokostmøte til Polyteknisk forum 15. september 2016. Last ned foredraget som pdf-fil her (lang-versjon)
Jo mer plantebasert jo bedre – både for helsen, miljøet og helsebudsjettet, var navnet på et foredrag som HePla holdte på et møte i regi av Polyteknisk forum for samfunnsdebatt, PF Livsgrunnlag og miljøtrusler (PF-LM) og PF Helse.

Lege og leder for Helsepersonell for plantebasert kosthold Tanja Kalchenko hadde et innspill om helse- og samfunnsfordeler ved plantebasert kosthold og var med i debattpanel, sammen med blant annet seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum fra Miljødirektoratet og forskningssjef Helle M. Meltzer fra Folkehelseinstituttet (FHI). Alle foredrag kan du lese her

Problemstillingen PF ønsket å belyse var: I hvilken grad og hvordan bidrar rødt kjøtt til klima- og helse- problemer, og hvordan kan vi øke folks forbruk av sunn mat? Temaet for møtet var: Klimavennlig, bærekraftig og sunn mat – må vi endre livsstil for å få det til? Det var PF Livsgrunnlag og Miljøtrusler (PF-LM) sammen med PF Helse og Norsk selskap for farmakologi og toksikologi (NSFT) som inviterte til frokostmøte i Klubben Håndverkeren. Les mer på nettsider til Polyteknisk forum for samfunnsdebatt her

«Kjøttproduksjon bidrar til å øke de globale utslippene av klimagasser. For mye rødt kjøtt og kjøttprodukter er helseskadelig og kan føre til både kreft, hjerte- og karsykdommer, fedme og diabetes. Sykdommer som er en stor belastning for den enkelte og for samfunnet. Spesielt ser rødt kjøtt til å øke kreftrisiko, og helsedirektoratet fraråder å spise mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke.»

Møtet var ledet av forskningssjef Jørn A. Holme, PF-LM, NSFT og FHI. Det var bl.a. følgende foredrag på møtet:

  • Kilder til klimagasser i Norge, ved seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum, Miljødirektoratet.
  • Kjøtt og helse – med et sideblikk til klimaspørsmålene, ved forskningssjef Helle M. Meltzer, Folkehelseinstituttet.
  • I hvilken grad er forbrukerne opptatt av disse spørsmålene? Ved forsker Annechen Bahr Bugge, SIFO.
  • Regjeringens synpunkter på problematikken, ved statssekretær Maria Bjerke, Høyre.

Her er kort oppsummert innholdet i foredraget til HePla. Foredraget som pdf, lang-versjon, kan du laste ned her. Vi oppfordrer til å dele og kopiere fra foredraget, med henvisning til hepla.no

Å spise så mye kjøtt som i dag var ikke vanlig før

Frem til 1950-tallet var det mye vegetarmat i norske hverdagskostholdet.  Tradisjonell norsk bondekost var tilnærmet laktovegetarisk, ifølge bl.a. SIFO-forsker Annechen Bugge, NRK Norgesglasset.  Omsetningsloven fra 1936, omsetningsvgift og de såkalte «opplysnings»-kontorene har bidratt til det høye kjøttkonsumet. Norske bønder er pålagt til å innbetale en omsetningsavgift  som skal brukes til å fremme omsetningen av kjøtt, egg og melk gjennom næringens markedsføringsorgan – såkalte opplysningskontorene.

Et av svarene på hvordan få folk til å spise sunnere og mer klimavennlig er å endre loven og legge ned opplysningskontorene siden disse påvirker nordmenn til å spise mer kjøtt og meierivarer.

Vegetarkost er blitt populær

Mer plantebasert, kjøttfritt og vegansk er likevel blitt populært. Et riktig sammensatt vegetar- og vegankost:

Dettte er det bred faglig enighet om. Eksempler på fagpaneler som anerkjenner dette: Verdens største forening for ernæringsfysiologer, Helsedirektoratet, Livsmedelsverket med flere.

Oxford-forskere gjorde beregninger/studie som var publisert i vår. Denne er basert på tall, materiale fra et stort prosjekt ved Verdens helseorganisasjon, Global Burden of Disease. Studien sammenligner tre typer kosthold og hvordan disse kan påvirke tre ting: miljøet, helse/livslengde og helseutgifter

vegan-springmann-2016
Kosthold uten kjøtt, egg, melk og fisk kom best ut – både mtp helse, miljø og helsebudsjett

Her ser vi grafene:

  • HGD – ihht offentlige kostråd,
  • VGT- vegetar,
  • VGN – vegansk.

Gevinsten – jo større stolpe jo større gevinst. Vegansk kosthold kom best ut mtp. miljøet, helse/livslengde og helseutgifter – bedre enn kosthold ihht. offentlige kostråd.

Hvis ikke kjøtt – hva spiser man da?

Plantebasert kosthold er et næringsrikt og variert kosthold som består av både vanlige i norsk kosthold matvarer som fullkorn, grønnsaker, frukt og bær, nøtter, frø, og en kjent men litt mindre brukt matvaregruppe – belgvekster – erter, bønner og linser. Disse kan erstatte kjøtt – de er både sunne og inneholder mye næring.

Det kan dyrkes 40 ganger mer belgvekster i Norge enn i dag (erter og bønner) – som menneskemat, ifølge blant annet en rapport fra Agrianalyse og en artikkel fra Bioforsk. Les mer om belgvekstene og finn kildene her

Helsenorge.no (Helsedirektoratet)

«Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Myter om kjøtt, helse og landbruk

Det er fortsatt noen som tror at kjøtt er viktig for å få et optimalt kosthold i noen befolkningsgrupper – som gravide og barn, selv om dette er motbevist for lenge siden. Noen problematiserer det at veganere må ta tilskudd av vitamin B12, samtidig som faktumet at norske husdyr får tilsatt en god del vitaminer og mineraler i fôret sitt er ok.

En annet myte er at Norge er et grassland, og at gress er derfor en viktig ressurs som bør utnyttes. Sannheten er at omtrent 10 % av matrasjonen til kyrne kommer fra beite, mens 90 % må dyrkes. Det er sant at en del norske «dyrkningsarealer» ikke er egnet til å produsere menneskemat. Samtidig kan en stor del av kornet som brukes til å lage husdyrfôr spises direkte av mennesker, og med stor helsefordel. Dette gjelder først og fremst havre. Også poteter kan dyrkes mange flere steder enn det gjøres i dag.

Grønn og gira – et plantebasert sunnhetskonsept

Grønn og gira - trening, sunnhet, vegetarisk kosthold og oppmerksomhetstrening
Grønn og gira – sosiale events med trening, sunnhet, vegetarisk kosthold og oppmerksomhetstrening

Plantebasert kosthold blir stadig mer populært, noe næringslivet tar inn over seg. Denne uke er det lansert et nytt konsept Grønn og gira, som blant annet tilbyr sosiale arrangementer med trening, vegetarisk kosthold og oppmerksomhetstrening. Aktivitetene holder per i dag i Oslo, på Østlandet og i Nordmarka.

Arrangementene er for deg som ønsker å komme i gang med trening og et sunnere, mer plantebasert kosthold, samt å lære noen oppmerksomhetsøvelser, avspenningsteknikker for å få et sunnere, oppnå mer med mindre stress. Sjekk de ulike events her

Grønn og gira skriver følgende på sine nettsider:

Grønn og Gira er laget for å sette deg i grønt supergir. Våre events kombinerer trening, mindfulness og nydelige vegetarmåltider for å gjøre deg mindre stressa og mer energisk og glad.

Vårt løfte til deg er å gjøre deg i bedre stand til å ta vare på deg selv og leve livet maksimalt. Slik at du kan gjøre det du virkelig brenner for – som for eksempel å ta vare på planeten.

Grønn&Gira events er sosiale happenings hvor du kan ta med venner du har fra før eller treffe nye! Medlemskap er ikke nødvendig.

Vårt ansvar for dyr og miljø

– Vi kommer bare til å bruke produkter som er 100% plantebaserte
– Vi lover å bruke så lite engangsmateriale som overhodet mulig
– Vi kommer aldri til å oppfordre deg til å kjøpe masse unødvendig sportsutstyr
– Vi oppfordrer alle til å komme til våre events med kollektiv transport

Kjøtt, helse og klima – Naturvernforbundets arrangement i Bergen

HePla på Naturvernforbundets arrangement på Litteraturhuset i Bergen
HePla holdte et foredrag på Naturvernforbundets arrangement på Litteraturhuset i Bergen, om helsefordeler ved omlegging til et mer plantebasert kosthold

7. september holdte HePla ved lege Tanja Kalchenko et foredrag på Naturlig onsdag – Naturvernforbundets arrangement. Foredraget var om helseeffekter av et plantebasert kosthold, samt om helsefordeler ved å spise mer plantebasert og ved å blant annet det å erstatte kjøtt med belgvekster.

Foredrag om helsefordeler ved plantebasert kosthold, 7. september 2016 Naturvernforbundet Hordaland
Last ned foredraget her

Les også:

Temaet til arrangementet var «Sunne, spiselige klimatiltak» der det blant annet var stilt følgende spørsmål: Hva er helsekonsekvensene på individ- og samfunnsnivå ved omlegging til et mer plantebasert kosthold? Hvilke klimatiltak kan gjøres i norsk landbruk og hvordan kan bønder bli best på karbonfangst og lagring? Les mer om arrangementet på Naturvernforbundets nettsider

Møtet ble støttet med midler av GC Rieber Fondene. Se hele møtet her, på youtube.com.

foredrag-HePla-Naturvernfobundet
Arne Grønlund, seniorforsker ved NIBIO, med foredrag om Klimagassutslipp og klimatiltak i norsk landbruk

Ett av foredragsholdere var Arne Grønlund, seniørforsker ved NIBIO, med foredrag om Klimagassutslipp og klimatiltak i norsk landbruk . Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO er opprettet som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruks-økonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap.)

Naturvernforbundet Hordaland-Klima, kjøtt og helse
Debatt om blant annet klima, helse og plantebasert kosthold

Det var også debatt med innledere og inviterte.

Naturlig onsdag er en sosial og faglig møteplass som arrangeres av Naturvernforbundet Hordaland første onsdag hver måned på Litteraturhuset i Bergen.