Vår fiskespising kan føre til store miljøskader, og er vår største kilde til mange miljøgifter, viser ne forskningsoppsummering
Vår fiskespising kan føre til store miljøskader. Fisk er også vår viktigste/største kilde til mange miljøgifter, i henhold til en litteraturgjennomgang publisert i tidsskriftet Mediterranean Journal of Nutrition and Metabolism.
Ifølge forskerne tyder mange studier på at det å spise fisk er helsefremmende. Noen befolkningsstudier som evaluerer ulike kostholdsmønstre viser imidlertid at fiskespisere har større risiko for sykdom enn folk som har et plantebasert kosthold uten fisk (vegansk og laktovegetarisk). Dessuten står fisk for 67% av vårt inntak av miljøgiften PCB (19% av melkeprodukter, og 9% fra kjøtt). Fisk er også vår største kilde til kvikksølv.
Den økende etterspørselen etter fisk har allerede ført til en stor skade på marint biologisk mangfold, ifølge studien. Forskerne mener at en revurdering av forholdet mellom risiko og nytte ved vårt forbruk av fisk er berettiget.
«Although meat, dairy and fish products represent dietary sources of PCBs, the latter represent the main source in human diet (respectively 9% , 19% and 67%). Methyl-mercury’s main source also seems to be fish products. Fish farming products are safer for methyl-mercury residue but other substances could be found in higher concentrations than fish caught. Moreover, ecological impact could be detrimental. From this point of view, a reassessment of the health risk-benefit ratio and sustainability of fish consumption is warranted.»
Istedenfor fisk – omega-3, selen, jod og vitamin D
Omega-3 fettsyrer får du fra rapsolje, linfrø, valnøtter og noen andre nøtter, kjerner og oljer. Marine, alngkjedede omega-3 EPA og DHA finnes i alger, og flere kosttilskudd med algeoljer finnes på markedet. Selen finnes det en del av i paranøtter, solsikkefrø og grønne linser. Jod finnes i tan og tare, og kan inntas som for eksempel tangmel. Hovedkilden til vitamin D er sol. Om vinteren anbefales alle som bor i Norden å ta tilskudd va vitamin D.
Kilde: Rizzo, Gianluca, Baroni, Luciana, Health and ecological implications of fish consumption: A deeper insight. Mediterranean Journal of Nutrition and Metabolism, vol. Preprint, no. Preprint, pp. 1-14, 2016
Vegetarianere og de som spiser lite kjøtt har lavere dødelighet fra noen typer kreft
Ny studie fra EPIC-Oxford og Oxford Vegetarian Study vedrørende vegetarkost og dødelighet, publisert i The American Journal of Clinical Nutrition, finner liten forskjell mellom vegetarianere og ikke-vegetarianere i hovedanalysen. Men når man ekskluderer de som endret kosthold under oppfølgingsperioden slik at man så på de som hadde et konsistent vegetarisk kosthold sammenlignet med de som hadde et konsistent høyt kjøttinntak over tid fant man en 10% lavere total dødelighet og 19% lavere kreftdødelighet blant vegetarianere sammenlignet med kjøttetere.
Studien var utført på 60000 britiske innbyggere: 18431 «vanlige» kjøttetere (som spiste kjøtt ≥ 5 ganger / uke i gjennomsnitt), 13039 kjøttetere med lavt inntak av kjøtt, 8516 pescetarianere (som spiste fisk, men ikke kjøtt), og 20324 vegetarianere (inkludert 2228 veganere, dvs. de som ikke spiser noen animalske matvarer). Dødelighet etter kostholdsgruppe for hver av 18 vanligste dødsårsaker ble beregnet ved bruk av statistiske analyser (Cox-modeller).
Spesielt risiko for død fra kreft i bukspyttkjertel (pankreascancer) og lymfekreft var redusert med 50-60% hos vegetarianere, og sammenhengene var enda sterkere hos de under 75 år. En potensiell svakhet med studien er at forfaterne har justert for høyt blodtrykk (hypertensjon) og diabetes i de alle analysene, noe som sannsynligvis er en overjustering, siden de utfallene mest sannsynlig er medierende faktorer.
Men veldig interessant er faktumet at studien finner lavere dødelighet når man ekskluderer de som endrer kostholdet. Det viser enda en gang, som sagt mange ganger før, at man bør ha oppdaterte kostholdsdata under oppfølgingsperioden for å få pålitelige resultater.
Andre interessante funn i studien:
«There were significant differences in risk compared with regular meat eaters for deaths from
circulatory disease [higher in fish eaters (HR: 1.22; 95% CI: 1.02, 1.46)];
malignant cancer [lower in fish eaters (HR: 0.82; 95% CI: 0.70, 0.97)],
including pancreatic cancer [lower in low meat eaters and vegetarians (HR: 0.55; 95% CI: 0.36, 0.86 and HR: 0.48; 95% CI: 0.28, 0.82, respectively)]
and cancers of the lymphatic/hematopoietic tissue [lower in vegetarians (HR: 0.50; 95% CI: 0.32, 0.79)]; respiratory disease [lower in low meat eaters (HR: 0.70; 95% CI: 0.53, 0.92)];
and all other causes [lower in low meat eaters (HR: 0.74; 95% CI: 0.56, 0.99)].»
Kilde: Paul N. Appleby, Francesca L. Crowe, Kathryn E. Bradbury, Ruth C. Travis Timothy J. Key: Mortality in vegetarians and comparable nonvegetarians in the United Kingdom. First published December 9, 2015, doi: 10.3945/ajcn.115.119461 Am J Clin Nutr ajcn119461
Vegankost (kost uten kjøtt og andre matvarer fra dyreriket) er bra for skjoldbruskkjertelen og stoffskifte.
Mennesker som ikke spiste kjøtt eller adre matvarer fra dyreriket hadde bare halvparten så høy forekomst av sykelig høyt stoffskifte (hypertyreose) i en tverrsnittsstudie nylig publisert i tidsskriftet Public Health Nutrition. I denne studien undersøkte forskerne utbredelsen av hypertyreoidisme (sykelig høyt stoffskifte) avhengig av ulike kostholdsmønstre i en populasjon med høy andel av vegetarianere, totalt 65 981 personer fra USA og Canada som var inkludert i Adventist Health Study-2 (AHS-2, adventister fra USA og Canada). Resultatene er juster/korrigert for konfunderende (forvirrende, forstyrrende) faktorer som kroppsmasseindeks og saltinntak.
Vegankost, lakto-ovo-vegetarkost og pescovegetarisk kost (fiskevegetraianere) var assosiert med lavere risiko for hypertyreoidisme sammenlignet med blandet kosthold:
51 % risikoreduksjon hos veganere
28 % risikoreduksjon hos lakto-ovo-vegetarianere
26 % risikoreduksjon hos pescovegetarianere (fiskevegetarianere)
«Exclusion of all animal foods was associated with half the prevalence of hyperthyroidism compared with omnivorous diets. Lacto-ovo and pesco vegetarian diets were associated with intermediate protection. Further study of potential mechanisms is warranted.»
Vegetariske kostholdsmønstre kan være forbundet med lav forekomst av autoimmun sykdom, noe som er observert i rurale områder sør for Sahara. Hypertyreoidisme kan ha flere årsaker. Graves sykdom, en autoimmun lidelse, er den vanligste årsaken til hypertyreose. Ved Graves sykdom danner skjoldbruskkjertelen for mye stoffskiftehormon, slik at nivået i kroppen blir for høyt.
Hypertyreoidisme har flere årsaker, men utvikles ofte på grunn av en autoimmun sykdom. Forskerne tror at den beskyttende effekten av et vegansk kosthold kan skyldes fravær av kjøtt, egg og meieriprodukter som inneholder mye østrogen som kan knyttes til autoimmunitet, eller så kan den høye konsentrasjonen av immunitetstyrkende antioksidanter i matvarer fra planteriket spille en rolle.
Tidligere studier har også vist en redusert risiko for lavt stoffskifte (hypotyreose) hos veganere (2).
Kilder:
1. Tonstad S, Nathan E, Oda K, Fraser GE. Prevalence of hyperthyroidism according to type of vegetarian diet. Public Health Nutr. 2015;18:1482-1487. Lenke til studien er her
2. Tonstad S, Nathan E, Oda K, Fraser G. Vegan diets and hypothyroidism. Nutrients. 2013;5:4642-4652. Lenke er her
Vegetarisk kosthold og andre plantebaserte kostholdstyper kan redusere risikoen for tykktarmskreft. Bønner, linser, erter, nøtter og frø er gode kilder til protein, jern og sunt fett i plantebasert kosthold.
Vegetarisk kosthold og andre plantebaserte kostholdstyper kan redusere risikoen for tykktarmskreft, ifølge en studie nylig publisert i Journal of American Medical Association (JAMA). Forskerne vurderte kostholdet til 77 659 deltakere fra Adventist Health Study 2 i en periode på rundt sju år og registrerte tilfeller av kolorektal kreft (kreft i tykktarm og endetarm). Deltakernes kosthold ble delt inn i fem kostholdstyper inkludert vegansk, lakto-ovo vegetarisk, pescovegetarisk, semivegetarisk og ikke-vegetarisk. (Studieforfatterne betegnet i sin studie pescovegetarisk og semivegetarisk kostholdstyper som vegetariske: «…categorized into 4 vegetarian dietary patterns (vegan, lacto-ovo vegetarian, pescovegetarian, and semivegetarian) and a nonvegetarian dietary pattern».)
Vegetarianere fra denne studien konsumerte de minste mengder mettet fett og de største mengder fiber, samt hadde lavere BMI sammenlignet med ikke-vegetarianere. De samlede vegetariske gruppene viste en 22 prosent lavere risiko for alle typer kolorektal kreft (kreft i tykktarm og kreft i endetarm) enn den ikke-vegetariske gruppen.
«The adjusted hazard ratios (HRs) in all vegetarians combined vs nonvegetarians were 0.78 (95% CI, 0.64-0.95) for all colorectal cancers, 0.81 (95% CI, 0.65-1.00) for colon cancer, and 0.71 (95% CI, 0.47-1.06) for rectal cancer. The adjusted HR for colorectal cancer in vegans was 0.84 (95% CI, 0.59-1.19); in lacto-ovo vegetarians, 0.82 (95% CI, 0.65-1.02); in pescovegetarians, 0.57 (95% CI, 0.40-0.82); and in semivegetarians, 0.92 (95% CI, 0.62-1.37) compared with nonvegetarians.»
Denne studien kan støtte tidligere forskning som viser en overbevisende årsakssammenheng mellom rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt og kreft, og understreker viktigheten av kostholdet i kreftforebygging.
Kolorektalkreft, som er en fellesbetegnelse for kreft i tykktarm (colon) og endetarm (rektum) eren av de ledende årsakene tilkreftdødelighet i den vestlige verden, ogprimærforebygging ved hjelp av kosthold erønskelig. Forholdet mellom vegetariskekostholdstyper og risikoen for tykktarmskreft er per i dag ikkegodt etablert. Derfor utførte forskerne den aktuelle studien.
Adventist Health Study 2 (AHS-2) er en stor prospektiv studie på 96 354 individer – nordamerikanske syvendedagsadventister, både menn og kvinner, som var rekruttert inn i studien mellom 1 januar 2002 og 31. desember 2007. I den aktuelle studien vurderte forskerne kostholdet til de utvalgte 77 659 deltakerne. Analyse ble utført ved hjelp av en statistisk metode (Cox regresjon) som kontrollerer for viktige forvirrende faktorer (confounding factors), både demografiske og livsstilsbetingede. Selve analysen ble gjennomført mellom 1. juni 2014 og 20. oktober 2014.
Også kjøttinntak er helseskadelig
Det spesielle med AHS-studien er at de kjøttspisende deltakerne spiste lite kjøtt og svært lite bearbeidet kjøtt, ift resten av befolkningen:
«The nonvegetarian group, against which comparisons were made, was already consuming a low-meat diet, with mean intake of only 54.5 g/d of total meat (16.3 g/d of red meat, 20.7 g/d of poultry, and 17.4 g/d of fish) and very little processed meat. For comparison, in the National Institutes of Health (NIH)–AARP (formerly known as the American Association of Retired Persons) study,4 the lowest quintile of red meat consumption for a 2000-kcal/d diet was 17.8 g/d and the highest was 133.0 g/d. Thus, the AHS-2 nonvegetarian participants consumed slightly less red meat daily compared with the lowest quintile of the NIH-AARP cohort.»
NRK omtaler studien
NRK omtaler studien og intervjuer fagpersoner 17. mars: «Et redusert inntak av rødt kjøtt bidrar til at du reduserer risikoen for både kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes, forteller spesialrådgiver i kosthold og alkohol hos Kreftforeningen, Ida Tidemann-Andersen». Les hele saken her
Veganere har lavest kreftrisiko
Tidligere studier (2) viser at de som har vegansk kostholdsmønster (100 % plantebasert kosthold) har lavest forekomst alle kreft totalt:
«Vegan diet seems to confer lower risk for overall and female-specific cancer than other dietary patterns. The lacto-ovo-vegetarian diets seem to confer protection from cancers of the gastrointestinal tract.»
Doris S. M. Chan, Rosa Lau, Dagfinn Aune, Rui Vieira, Darren C. Greenwood, Ellen Kampman, and Teresa Norat: Red and Processed Meat and Colorectal Cancer Incidence: Meta-Analysis of Prospective Studies. 2011 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3108955/
Plantebaserte kostholdstyper er sunnere og mer miljøvennlige enn vanlig vestlig kosthold. Forskerne vurderte vegetarisk kosthold, pescetarisk kosthold og middelhavskosthold.
Plantebaserte kostholdstyper er sunnest og mest miljøvennlig. Dette viser en studie fra høst 2014 der forskerne sammenlignet det vanlige vestlige kostholdet med tre typer plantebaserte kosthold : vegetarisk kosthold, pescetarisk (vegetarisk kosthold med tillegg av fisk) og middelhavskosthold (kosthold som baseres på bønner, fullkorn, grønnsaker, frukt og nøtter, samt fisk, meieriprodukter og små mengder egg og kjøtt).
Undersøkelsen viser at alle tre typer kosthold hadde helsefordeler mtp. forebygging av de vanligste livsstilssykdommene, diabetes type to og hjerte- og karsykdommer, samt kreft. Vegetarisk kosthold kom best ut mtp. forebygging av diabetes. Risikoen for diabetes ble redusert med hele 42 % med vegetarisk kosthold.
Vegetarisk kosthold kom best ut mtp. klimagassutslipp, og belgevkster viser seg å være den mest miljøvennlige kilden til protein. Fiskeproduksjon viser seg ikke å være spesielt miljøvennlig. Undersøkelsen viser at produksjonen av 100 gram fisk slipper ut like mye klimagasser som produksjonen av 100 gram svinekjøtt.
Kilde: David Tilman & Michael Clark: Global diets link environmental sustainability and human health. Nature515,518–522(27 November 2014)doi:10.1038/nature13959
Vegansk kosthold skorer høyt på både sunnhet og næringskvalitet
Vegansk og vegetarisk kosthold skorer høyest på sunnhet og viser seg å være bedre med tanke på næringskvaliteten enn alteterkosthold, eller blandet kosthold. Det vises til en studie publisert mars 2014 i Nutrients: Comparison of nutritional quality of the vegan, vegetarian, semi-vegetarian, pesco-vegetarian and omnivorous diet.
Antall studier som sammenligner den ernæringsmessige kvaliteten på strenge dietter er begrenset. Data om vegansk kosthold er spesielt manglende. Målet med studien var å sammenligne kvaliteten og medvirkende faktorer ved vegansk, vegetarisk, semivegetarisk, pescovegetarisk og blandet (alteter-) kostholdsmønstre.
Matinntak var definert ved hjelp av et tverrsnitts-spørreskjema med en såkalt 52-elementer matvarefrekvensskjema (food frequency questionnaire, FFQ). Healthy Eating Index 2010 (HEI-2010) og Mediterranean Diet Score (MDS) ble beregnet som indikatorer for kvaliteten på kostholdet. Etter analyse av diettspørreskjemaet og FFQ, ble 1475 deltakere klassifisert som veganere (n = 104), vegetarianere (n = 573), semivegetarianere (n = 498), pescovegetarianere (n = 145), og altetende (n = 155).
Den strengeste dietten, vegansk kosthold, hadde det laveste totale energiinntaket, bedre fettprofil, det laveste inntaket av protein og det høyeste inntak av kostfiber, i kontrast til alteter-kostholdet.
Kalsiuminntaket var lavest for veganere og lå under nasjonale anbefalinger. Vegansk kosthold fikk de høyeste indeksverdier og alteterkosthold fikk de laveste verdiene for HEI-2010 og MDS.
Best næringskvalitet ved plantebaserte kostholdsmønstre
Typiske aspekter ved vegansk kosthold (høy frukt- og grønnsakinntak, lavt saltinntak, og lavt inntak av mettet fett) bidro vesentlig til den totale poengsummen, uavhengig av indekseringssystem som ble brukt. Poengsummen for vegetarianere, semivegetarianere og pescovegetarianere var stort sett bedre i forhold til næringskvaliteten enn alteterkostholdet.
Kilde: Clarys, Deliens, Huybrechts, Deriemaeker, Vanaelst, De Keyzer, Hebbelinck, Mullie: Comparison of nutritional quality of the vegan, vegetarian, semi-vegetarian, pesco-vegetarian and omnivorous diet. Nutrients. 2014 Mar 24;6(3):1318-32. doi: 10.3390/nu6031318.
