Plantebasert kosthold mot fedme, diabetes og hjertesykdommer – en randomisert studie

vegansk kosthold vekttap
Pasienter som får råd om å spise 100 % plantebasert får større forbedringer både når det gjelder vekttap og blodprøver, viser en ny intervensjonsstudie

Mennesker med fedme, type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom sykdom eller risikofaktorer for hjertesykdom som får råd om å ha et helt vegetarisk (vegansk) kosthold  viser betydelig forbedring når det gjelder vekttap og risikomarkører for hjerte- og karsykdom og metabolsk syndrom sammenlignet med personer som bare får vanlig oppfølging og kostholdsråd. Dette ifølge en randomisert studie publisert i tidsskriftet Nutrition & Diabetes, som er en del av tidsskriftet Nature.

Forskere lot 65 personer til å enten få vanlig oppfølging og kosthold eller råd om et helt plantebasert kosthold basert på lite bearbeidede matvarer fra planteriket, en såkalt whole food plant based diet. Vekt og risikomarkører for hjerte-og karsykdommer ble monitorert i et år.

Det ble funnet at gruppen som skulle ha et plantebasert kosthold hadde signifikant større vekttap og en mer uttalt reduksjon av kolesterolverdier, både ved 6 måneder og ved 12 måneder.

Forskerne konkluderte med at plantebasert kosthold fører til betydelige forbedringer i kroppsmasseindeks (BMI eller KMI), kolesterol og andre risikofaktorer. Vektnedgangen som ble sett i denne intervensjonsstudien er større enn noensinne er registrert i noen andre studier der det ikke var begrenset kaloriinntak eller økt mosjonsnivå. Les mer om helsefordeler ved plantebasert kosthold her, og sjekk kilder her

Results: At 6 months, mean BMI reduction was greater with the WFPB diet compared with normal care (4.4 vs 0.4, difference: 3.9 kg m−2 (95% confidence interval (CI)±1), P<0.0001). Mean cholesterol reduction was greater with the WFPB diet, but the difference was not significant compared with normal care (0.71 vs 0.26, difference: 0.45 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.1), unless dropouts were excluded (difference: 0.56 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.05). Twelve-month mean reductions for the WFPB diet group were 4.2 (±0.8) kg m−2 BMI points and 0.55 (±0.54, P=0.05) mmol l−1 total cholesterol. No serious harms were reported.
Conclusions: This programme led to significant improvements in BMI, cholesterol and other risk factors. To the best of our knowledge, this research has achieved greater weight loss at 6 and 12 months than any other trial that does not limit energy intake or mandate regular exercise.

Link til studien er tilgjengelig her.

N Wright, L Wilson, M Smith, B Duncan and P McHugh, The BROAD study: A randomised controlled trial using a whole food plant-based diet in the community for obesity, ischaemic heart disease or diabetes. Nutrition & Diabetes (2017) 7, e256

Les også:

Statens landbrukssubsidier ødelegger helsen

Studier-et mer plantebasert kosthold-forebygge livsstilssykdommer
Beregninger viser at de som spiser mye av subsidierte landbruksmatvarer har størst risiko for hjerte- og karsykdommer, derfor er en mer gjennomtenkt og helhetlig politikk ønskelig. På tide å tenke nytt?

Et kosthold som hovedsakelig består av subsidierte landbruksmatvarer øker kardiometabolske risikofaktorer (faktorene som øker risiko for hjerte- og karsykdom som økte kolesterolverdier, overvekt og fedme o.a.), ifølge en studie publisert online i JAMA Internal Medicine.

Forskerne fulgte 10308 amerikanske deltakere fra National Health and Nutrition Examination Survey og målte andelen inntatte kalorier fra subsidierte matvarer, samt kroppsvekt , blodtrykk, betennelsesmarkører og kolesterolnivåer. De som forbrukte mest av subsidierte matvarer, inkludert kjøttprodukter og meieriprodukter med høy andel fett, hadde 41 prosent og 21 prosent større sannsynlighet for å være overvektig  og for å ha høyt blodsukker, sammenlignet  med dem som spiste minst av de subsidierte matvarene. Disse deltakerne så også ut til å ha økning i kolesterolnivåer og forbrukte små mengder frukt og grønnsaker.

Forfatterne etterlyser en mer sammenhengende, helhetlig politikk mellom jordbruks- og ernæringsformål som et forsøk på å dempe utviklingen av den økende fedmeepidemien:
«Conclusions and Relevance: Among US adults, higher consumption of calories from subsidized food commodities was associated with a greater probability of some cardiometabolic risks. Better alignment of agricultural and nutritional policies may potentially improve population Health.»
Kilde: Siegel KR, Bullard KM, Imperatore G. Association of higher consumption of foods derived from subsidized commodities with adverse cardiometabolic risk among US adults. JAMA Intern Med. Published online July 5, 2016.
Lenke til studien er her

Korn gir bedre vektkontroll

korn vektkontroll
Fullkorn kan bidra til sunnere vekt, ifølge en ny oversikt

Korn kan bidra til en bedre vektkontroll, ifølge et sammendrag presentert på årets forskningsseminar i Den amerikanske foreningen for ernæring  (American Society for Nutrition  Scientific Sessions) og årsmøte i Experimental Biology.

Forskerne sammenlignet kostholdsmønstre som både inkluderte og ekskluderte korn hos voksne og barn fra oversikten National Health and Nutrition Examination Survey. Til tross for et høyere rapportert kaloriinntak, veide de som spiste mest pasta, korn, ris og annet korn 3,3 kg mindre og hadde en slankere midje enn de som ikke spiste korn.

Les også:

Rundstykker, tortilla og andre brødprodukter bidro til daglig inntak av fiber, folsyre, jern, sink og andre næringsstoffer, mens salte snacks og kjeks var assosiert med høyere fruktinntak og et generelt bedre kosthold.

Kilde: Papanikolaou Y, Fulgoni VL. Abstract presented at: American Society for Nutrition Scientific Sessions and Annual Meeting at Experimental Biology 2016; April 2-6, 2016: San Diego, CA. Lenke til seminaret er her

Innspill til Handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021, Helsedirektoratet

Innspillsmøtet handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021)
Innspillsmøte, Handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021. På bildet (fra høyre til venstre): avdelingsdirektør Henriette Øien og seniorrådgiver Gry Hay fra Helsedirektoratet, Folkehelsedivisjonen, Avdeling forebygging i helsetjenesten, og Mona Bjelland, prosjektleder, Helse- og omsorgsdepartementet

Fredag 15. april deltok HePla på et innspillsmøte i Helsedirektoratet i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021, og kom med noen innspill. Hovedfokuset vårt på møtet var å fremme kunnskap om og forbruk av belgvekster (bønner, erter og linser) og å redusere inntaket av ferdigprodukter av kjøtt så mye som mulig. Tykktarmskreft, sammen med hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft og kols er de fem største årsakene til tapte leveår, ifølge Stortingsmelding 19 (2014 – 2015). Både tykktarmskreft, hjertesykdom og hjerneslag kan forebygges ved et sunnere kosthold med mindre kjøttprodukter og mer belgvekster.

Les også:

Helsemyndighetene ønsker de nærmeste årene å jobbe for at nordmenn får et sunnere og bedre kosthold. «Regjeringen har startet arbeidet med å lage en ny nasjonal handlingsplan for bedre kosthold. Handlingsplanen skal inneholde konkrete tiltak for å fremme et sunt og variert kosthold i befolkningen. Barn, unge og eldre er de viktigste målgruppene», skriver Helsedirektoratet for sine nettsider.

HePla-innspill-bedre-kostholdHelsepersonell for plantebasert kosthold kommer også med flere skriftlige innspill til Handlingsplanet.

Dette var et hyggelig og konstruktivt møte, der det blant annet var servert sunne plantebaserte (veganske) wraps – disse var utrolige gode!

Her er våre innspill (klikk på lenkene for å laste ned Word dokument):

 

 

 

 

 

Bønner og erter for sunn vekt

Bønner, linser og erter bidrar til sunn vekt
Bønner, linser og erter bidrar til sunn vekt, viser gjennomgang av 21 kliniske studier

Bønner, linser og erter kan hjelpe deg med å holde sunn vekt, viser en stor studiesammenfatning. Belgvekster er rike på jern, protein, sink og flere andre næringsstoffer og helsefremmende stoffer, og er en god erstatning for kjøtt i kosten.

Se vår faktaark om belgvekster

Bare en porsjon belgvekster som bønner, erter, kikerter eller linser per dag kan hjelpe til å gå ned i vekt. Dette viser en ny stor kanadisk studiesammenfatning publisert denne uken i The American Journal of Clinical Nutrition.
Meta-analyse, utført av forskere ved St. Michaels Hospital, så på totalt 940 deltakere fra 21 ulike kliniske studier.
Dataene viste at etter å ha lagt til en enkel porsjon av belgvekster til kostholdet – omtrent 3/4 kopp (130 gram) – mistet deltakerne gjennomsnittlig 0,34 kg (0,75 pund) over en seks ukers periode, og uten å gjøre en innsats for å redusere eventuelle andre matvarer.

Belgfrukter kan både bidra til vekttap og forebygge vektøkning. Belgvekster har et høyt proteininnhold og lav glykemisk indeks,. Det å spise mer belgvekster kan også bidra til å redusere inntaket av mindre sunn mat. Belgvekster kan erstatte animalske proteiner og «dårlig» fett som trans-fett. Se mer forskning om kosthold og overvekt her

Studiens hovedforfatter, Dr. Russell de Souza, kommenterte resultatene: «Though the weight loss was small, our findings suggest that simply including pulses in your diet may help you lose weight, and we think more importantly, prevent you from gaining it back after you lose it.»

Kilde: Kim SJ, de Souza RJ, Choo VL, et al. Effects of dietary pulse consumption on body weight: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Am J Clin Nutr. Published online March 30, 2016.

Lenke til studien er her

Les omtale av studien her

Sunn vegetarkost gir sunnere vekt

En sunn vegetarkost gir sunnere vekt, viser ny studie
En sunn vegetarkost gir sunnere vekt

Mennesker som har et vegetarisk kosthold har en lavere forekomst av fedme enn altetere, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Nutrition.

Forskerne sammenlignet kosthold og forekomst av fedme blant vegetarianere og ikke-vegetarianere i India og USA. Totalt deltok 17824 mennesker i studien.

Les også:

De fant lavere forekomst av fedme blant vegetarianere. I India var forskjellen mindre (49% av vegetarianere var overvektige mot 53% av ikke-vegetarianere) enn i USA (48% vs. 68%). Videre ble det bemerket at vegetarianere i USA hadde lavere forekomst av abdominal fedme enn ikke-vegetarianere (62% vs. 78%)

Forskerne har også bemerket at vegetarianere i USA hadde et sunnere kosthold som i økende grad var basert på frukt, grønnsaker, fullkorn og bønner. I India spiste vegetarianere i større grad søtsaker og stekt/fritert mat.

•Vegetarians had a lower probability of overweight/obesity in both populations

•The strength of this association may be stronger for US vegetarian diets

•Results inform lifestyle interventions and policies for chronic disease prevention

Lenke til studien er her

Kilde: Lindsay M. Jaacks, Deksha Kapoor, Kalpana Singh, KM Venkat Narayan, Mohammed K. Ali, M Masood Kadir, Viswanathan Mohan, Nikhil Tandon, Dorairaj Prabhakaran, Vegetarianism and cardiometabolic disease risk factors: Differences between South Asian and American adults. Nutrition
Available online 4 March 2016

 

Foredrag om belgvekster i Norge for Spire

HePla hadde foredrag om belgvekster for Spire. 2016 er FNs belgvekstår
HePla har hatt foredrag om belgvekster for Spire. 2016 er FNs belgvekstår.

Foredraget kan lastes ned som pdf her: Belgvekster-Spire-2016-PDF

Lørdag 5. mars hadde vi foredrag om belgvekster for Spire – en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for en rettferdig og bærekraftig verden, og som er Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon. Spire satser i år på å fremme belgvekster, noe du kan lese mer om på Spire sin blogg

Les gjerne mer – hele foredraget kan lastes ned som pdf her: Belgvekster-Spire-2016-PDF

Leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold Tanja Kalchenko samlet en del informasjon om belgvekstenes positive egenskaper:

  • Belgvekster er rike på protein, folat, fiber, jern og sink, og kan erstate kjøtt i kosten. Faktaark om belgvekster, med flere lenker og kilder er her  Belgvekster er spesielt viktige i et sunt plantebasert kosthold, fordi de er rike på aminosyren lysin som det er lite va i andre matvarer fra planteriket.
  • Belgvekster kan også ha positiv effekt i forebygging og delvis i håndtering og behandling av diabetes type to, overvekt, fedme og hjerte- og karsykommer.
  • Når man erstatter kjøtt (dette gjelder mesteparten av kjøttet som produseres i Norge og den vestlige verden) med belgvekster, sparer man en god del vann- og matressurser.
  • I Norge kan man dyrke betydelig mer belgvekster, erter og åkerbønner, enn det gjøres i dag. Belgvekster binder nitrogen fra luften, noe som bidrar til at man sparer gjødsel.

Det pågår nå et felleseuropeisk prosjekt Eurolegume, der Norge er med. Les om presjektet på NiBio sine nettsider

Fisk under graviditeten øker risikoen for overvekt hos barn

fisk-gravide-miljøgifter
Å spise større mengder fisk under graviditeten øker risikoen for overvekt hos barn, ifølge en studie med data fra elleve land. Dette er i tråd med advarsel mot å spise mer enn tre måltider med fisk per uke for gravide

Høyt inntak av fisk under svangerskapet øker risikoen for overvekt og fedme hos barn, ifølge en stor studie med data fra elleve land inkludert Norge, publisert online i JAMA Pediatrics (Journal of American Medical Association, et internasjonalt fagfellevurdert medisinsk tidsskrift som utgis av USAs legeforening).

Les også:

I USA advares gravide av helsemyndighetene mot å spise mer enn tre måltider fisk per uke. Denne begrensningen var fjernet i Norge etter at Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i 2014 utførte en nytte- og risikovurdering. Janneche Utne Skåre, leder av dette arbeidet ved VKM, er intervjuet va forskning.no. Skåre mener at «råd om en øvre grense for fiskespising ikke er så relevant, fordi svært få gravide spiser over tre fiskemåltider i uka igjennom svangerskapet», skriver journalist Ingvild Spilde ved forskning.no her http://forskning.no/fisk-mat-og-helse-svangerskap/2016/02/fisk-kan-henge-sammen-med-barnefedme

Forskere fulgte 26184 kvinner og deres barn med to års mellomrom opptil 6 års alder. Inntak av fisk
og kroppsmasseindeks ble registrert.

Les også intervju med Folkehelseinstituttet om denne studien i forskning.no her http://forskning.no/fisk-mat-og-helse-svangerskap/2016/02/fisk-kan-henge-sammen-med-barnefedme

Kvinnene som spiste fisk oftere enn tre ganger per uke under graviditeten hadde barn med høyere
kroppsmasseindeks i tidlig barndom, samt økt risiko for rask vektøkning hos barn sammenlignet med dem som spiste minst fisk. Forskere mistenker at miljøgifter som finnes i fisk kan endre
fettstoffskiftet og dermed bidra til vektøkning.

«Conclusions and Relevance  High maternal fish intake during pregnancy was associated with increased risk of rapid growth in infancy and childhood obesity. Our findings are in line with the fish intake limit proposed by the US Food and Drug Administration and Environmental Protection Agency.»

Kilder:

  1. Stratakis N, Roumeliotaki T, Oken E, et al. Fish intake in pregnancy and child growth: a pooled analysis of 15 European and US birth cohorts. JAMA Pediatr. Published online February 15, 2016. Lenke ti lstudien er her http://archpedi.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=2491661
  2. Derfor bør ikke gravide spise veldig mye fisk, av Ingvild Spilde, forskning.no, hentet 22.2 2016 http://forskning.no/fisk-mat-og-helse-svangerskap/2016/02/fisk-kan-henge-sammen-med-barnefedme

Mer flavonoider (sunne plantestofer) for sunn vekt

Flavonoider mot overvekt
Epler, pærer, løk og andre frukter og grønnsaker kan hjelpe oss til å holde sunn vekt. Flavonoider, sunne plantestoffer, kan være en forklaring

Flavonoider som finnes i epler, pærer, løk og andre frukter og grønnsaker kan hjelpe oss til å holde sunn vekt, ifølge resultatene til en ny studie med tilsammen 124086 deltakere publisert i British Medical Journal.
Forskerne ved Harvard University registrerte og analyserte kroppsvekt og inntak av ulike flavonoider (plantekjemikalier) hos 124086 kvinner og menn, alle deltakere fra tre kohorter med til sammen 124  086 personer. Deltakerne kom fra tre kjente kohorter: the Health Professionals Follow-up Study (HPFS), Nurses’ Health Study (NHS), and Nurses’ Health Study II (NHS II), alle helsepersonell i USA. Deres kosthold, vekt og andre data var samlet fra 1986 and 2011.

Les også:

Formålet med studien var å undersøke om kosthold rikt på bestemte typer plantestoffer, såkalte flavonoider (flavonoler, flavoner, flavanoner, flavan-3-oler, anthocyaniner og flavonoidpolymerer) var forbundet med endringer i kroppsvekt over tid.

Resultatene viser at deltagerne som spiste mest flavonoider hadde større sjanse til å holde vekten i forhold til deltagerne som spiste minst flavonoider.Funnene var justert for andre livsstilsfaktorer som andre relevante kostvaner, røyking og fysisk aktivitet.

Disse funnene styrker dagens kostholdsanbefalinger om å spise frukt og grønnsaker daglig som en effektiv måte å forebygge fedme.

«Conclusions Higher intake of foods rich in flavonols, flavan-3-ols, anthocyanins, and flavonoid polymers may contribute to weight maintenance in adulthood and may help to refine dietary recommendations for the prevention of obesity and its potential consequences.»

Lenke til studien er her http://www.bmj.com/content/352/bmj.i17

Kilde: Bertoia ML, Rimm EB, Mukamal KJ, Hu FB, Willett WC, Cassidy A. Dietary flavonoid intake and weight maintenance: three prospective cohorts of 124 086 US men and women followed for up to 24 years. BMJ 2016;352:i17

Frukt og grønnsaker forebygger vektøkning

Frukt og grønnsaker kan hjelpe til å holde sunn vekt
Frukt og grønnsaker kan hjelpe til å holde sunn vekt, ifølge en stor analyse av tre kohortestudier

Å spise mer frukt og grønnsaker over tid kan hjelpe til med å holde sunn vekt, ifølge en studie nylig publisert i PLoS Medicine. Dette er en analyse av tre kohortstudier med tilsammen 133 468 deltakere (fra Nurses’ Health Study, Health Professionals Follow-up Study, og the Nurses’ Health Study II).

Sammenhengene var større for frukt enn for grønnsaker. Sammenhengene var størst for tofu/soya, blåbær, svisker, epler, pærer, jordbær, rosiner/druer, blomkål, dog alle typer frukt og grønnsaker beskyttet mot vektøkning. Noen få stivelsesrike grønnsaker som poteter, erter og mais var assosiert med vektøkning.

Les også:

«Conclusions: Increased consumption of fruits and non-starchy vegetables is inversely associated with weight change, with important differences by type suggesting that other characteristics of these foods influence the magnitude of their association with weight change.»

Kilde: Bertoia ML, Mukamal KJ, Cahil LE, et al. Changes in intake of fruits and vegetables and weight change in United States men and women followed for up to 24 years: analysis from three prospective cohort studies. PLoS Med. Published online September 22, 2015.

Lenke til studien er her http://journals.plos.org/plosmedicine/article?id=10.1371%2Fjournal.pmed.1001878

Å spise mindre fett er bra for vektnedgang

Å spise mindre fett gir større vekttap enn-mindre- karbohydrater
Å spise mindre fett gir større vekttap enn det å spise mindre karbohydrater, viser en ny studie

Det å spise mindre fett er mer effektivt med tanke på vektreduksjon enn det å spise mindre karbohydrater. Mindre fett i kosten er bedre for vekttap enn det å begrense karbohydrater, ifølge en ny studie publisert av National Institutes of Health. Forskere overvåket kostholdet til 19 overvektige menn og kvinner på Metabolic Clinical Research Unit ved NIH hovedkvarteret i Bethesda, Maryland.

Les også:

Slankedietter anbefaler ofte målrettet begrensning av enten karbohydrater eller fett. Mens lav-fett dietter var populære i siste del av det 20. århundre, har karbohydratbegrensning (lavkarbodietter) gjenvunnet popularitet de siste årene. Lavkarbo-talsmenn hevder at karbohydratbegrensning resulterer i redusert insulinsekresjon, noe som forårsaker økt frigjøring av frie fettsyrer fra fettvev, økt fettsyreoksidering og energitap, og større tap av kroppsfett enn det begrensning av fett fører til.

Studien var en crossover-studie, der de samme deltagerne fulgte hver av de to kosttypene i tilfeldig rekkefølge. Deltagerne bodde på NIH i to perioder som varte i to uker hver. Deltagerne hadde et kosthold med begrenset kaloriinntak. I en av de to periodene redusere man fett i kosten, og i den andre perioden ble total mengde karbohydrater redusert.

Det å redusere mengden fett ga 68 prosent større tap av kroppsfett og forårsaket større total vektnedgang hos deltakerne enn det å redusere mengden karbohydrater.

«Remarkably, fat oxidation on the reduced-fat diet remained unchanged and resulted in a greater rate of body fat loss compared to the reduced carbohydrate diet, despite being equivalent in calories.»

Siden deltakerne mistet mer kroppsfett ved å redusere inntaket av fett, utfordrer denne studien ideen om at insulinnivået må endres for å forbrenne mer kroppsfett.

«In summary, we found that selective reduction of dietary carbohydrate resulted in decreased insulin secretion, increased fat oxidation, and increased body fat loss compared to a eucaloric baseline diet. In contrast, selective isocaloric reduction of dietary fat led to no significant changes in insulin secretion or fat oxidation compared to the eucaloric baseline diet, but significantly more body fat was lost than during the carbohydrate-restricted diet.»

Kilde: Hall KD, Bemis T, Brychta R, et al. Calorie for calorie, dietary fat restriction results in more body fat loss than carbohydrate restriction in people with obesity. Cel Metab. Published online August 13, 2015.

Lenke til studien er her http://www.cell.com/cell-metabolism/fulltext/S1550-4131%2815%2900350-2

Frukt gir sunnere vekt

Frukt hjelper å holde sunn vekt
Frukt hjelper holde sunn vekt, viser oppsummering av 17 studier

Et kosthold med mye frukt, både fersk og tørket, men ikke fruktjus, hjelper til med å opprettholde en sunn vekt. Dette viser en ny litteraturgjennomgang publisert i tidsskriftet Reviews in Food Science and Nutrition. Forskerne sammenstilte resultater av 17 studier som analyserte fruktinntak og effekt på vektøkningen over tid.

Les også:

Det ble funnet at de som spiste mer frisk eller tørket frukt hadde lavere risiko for å gå opp i vekt på lang sikt. Forskerne har en mistanke om at en større inntak av hele frukt reduserer det totale kaloriinntaket, noe som bidrar til vektnedgang.

«Consumption of whole fruit was found to contribute to a reduced risk for long-term weight gain in middle-aged adults. Experimental trials suggest this beneficial effect of whole fruit is mediated by a reduction in total energy intake.»

Link til studien er tilgjengelig her
Kilde: Hebden L, O’Leary F, Rangan A, Singgih LE, Hirani V, Allman-Farinelli M. Fruit consumption and adiposity status in adults: a systematic review of current evidence. Crit Rev Food Sci Nutr. Published online June 26, 2015.

Vegankost gunstig for vektreduksjon

Vegankost er bra for vektreduksjon
Vegetarkost er bra for sunn vekt, mens vegankost gir mest effektiv vektreduksjon

Overvektige personer som legger om kosten sin for å oppnå sunn vekt får bedre resultater hvis de velger et vegetarisk kosthold. Å velge vegansk kosthold gir størst fordeler. Dette viser en ny metaanalyse (analyse av flere studier) utført av forskere ved Harvard og publisert i Journal of General Internal Medicine.

Forskerne samlet data fra 12 randomiserte kontrollerte studier som varte i en gjennomsnittsperiode på 18 uker. Til sammen var det 1151 studiedeltakere.

Deltakerne som fikk foreskrevet et vegetarisk kosthold gikk i gjennomsnittet mer ned i vekt (-2,02 kg). Subgruppeanalyse viste at de som fikk vegansk diett (utelukket alle matvarer far dyreriket) gikk mer ned i vekt (-2,52) enn de som spiste lakto-ovovegetarisk (-1,48 kg).

Forskernes konklusjon er at vegetarisk kosthold ser ut til å ha betydelige fordeler i forhold til ikke-vegetarisk kosthold for å oppnå sunn vekt. Flere studier av lengre varighet vil spesielt være av verdi.

«Overall, individuals assigned to the vegetarian diet groups lost significantly more weight than those assigned to the non-vegetarian diet groups (weighted mean difference, −2.02 kg; 95 % confidence interval [CI]: −2.80 to −1.23). Subgroup analysis detected significant weight reduction in subjects consuming a vegan diet (−2.52 kg; 95 % CI: −3.02 to −1.98) and, to a lesser extent, in those given lacto-ovo-vegetarian diets (−1.48 kg; 95 % CI: −3.43 to 0.47).»

Ru-Yi Huang MD, MPH, Chuan-Chin Huang ScD, Frank B. Hu MD, PhD, Jorge E. Chavarro MD, ScD, Vegetarian Diets and Weight Reduction: a Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Journal of General Internal Medicine July 2015. DOI 10.1007/s11606-015-3390-7

Lenke til studien er her

Fiber fra korn mot overvekt og diabetes type to

kostfiber fra korn reduserer risikoen for diabetes.
En studie til viser at kostfiber fra korn reduserer risikoen for å utvikle diabetes. Havregrøt og grovt brød er gode kilder til kostfiber og mange andre næringsstoffer

Havregryn og grovt brød kan både redusere risiko for type to diabetes og hjelpe til å holde sunn vekt. Ny forskning publisert i Diabetologia (Journal of European Association for Study of Diabetes) indikerer at inntak av større mengder kostfiber reduserer risikoen for å utvikle type 2-diabetes. De som spiste mest kostfiber (mer enn 26 gram per dag) hadde en 18% lavere risiko for å utvikle diabetes sammenlignet med dem som spiste minst (mindre enn 19 g/dag), etter justering for effekten av andre livsstils- og kostholdsfaktorer – såkalte konfunderende faktorer.

Studien er også omtalt i Daily Mail http://www.dailymail.co.uk/news/article-3098414/Porridge-breakfast-cuts-risk-diabetes-High-fibre-intake-lower-chance-Type-2-nearly-fifth.html

Over 360 millioner mennesker verden over er anslått til å bli rammet av diabetes, og dette tallet forventes å øke til mer enn 550 millioner i 2030, med alvorlige konsekvenser for helsen og økonomien i både industrialiserte og utviklingsland. Mens tidligere forskning har funnet en sammenheng mellom økt kostfiberinntak og redusert risiko for å utvikle type 2 diabetes, kommer de fleste av disse dataene fra USA, og mengder og kilder til fiber inntak varierer betydelig mellom landene. I denne artikkelen har forfatterne evaluert assosiasjoner mellom inntak av fiber totalt, inntak av fiber fra korn, frukt og vegetabilske kilder, og nye tilfeller av type 2-diabetes.

Les også:

Undersøkelsen er utført i en stor europeisk kohort over åtte land, i EPIC-InterAct Study. Forskerne har også gjennomført en meta-analyse hvor de kombinerte dataene fra denne undersøkelsen med de fra 18 andre uavhengige studier fra hele verden.

Dagfinn Aune, stipendiat ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Imperial College London, analyserte sammen med kolleger data fra EPIC-InterAct studien. EPIC-InterAct studien er verdens største studie av nye tilfeller av type to diabetes, og koordineres av MRC Epidemiology Unit ved Cambridge University. EPIC-InterAct studien omfatter 12 403 bekreftede tilfeller av type to diabetes, og, for sammenligning, en sub-kohort av 16 835 individer ansett som representative for den totale kohorten av European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC) study med 350.000 deltakere.

Forfatterne delte deltagerne inn i fire like store grupper fra laveste til høyeste fiberinntak, og vurderte risikoen for å utvikle type to diabetes i løpet av et gjennomsnitt på 11 års oppfølging. De fant at deltakerne med det høyeste totale fiberinntaket (mer enn 26 gram per dag) hadde en 18% lavere risiko for å utvikle diabetes sammenlignet med de med det laveste totale fiberinntak (mindre enn 19 g/dag), etter justering for effekten av andre livsstils- og kostholdsfaktorer – såkalte konfunderende faktorer.

Når resultatene ble justert for kroppsmasseindeks/body mass index (BMI) som en markør for fedme, ble høyere totalt fiberinntak funnet til å ikke lenger være forbundet med en lavere risiko for å utvikle diabetes, noe som tyder på at den reelle tilknytning til fiberinntak kan være mediert minst delvis av BMI. Med andre ord, kan kostfiber hjelpe folk til å opprettholde sunn vekt, noe som i sin tur reduserer risikoen for å utvikle type 2 diabetes.

Når forfatterne så nærmere på de ulike fiberkilder, fant de at kornfiber hadde den sterkeste inverse (omvendte) assosiasjonen: De som spiste mest korn- og grønnsaksfiber hadde en 19% og 16% lavere risiko for å utvikle diabetes sammenlignet med de som spiste minst av disse fibertyper. Igjen, disse assosiasjonene forsvant da resultatene ble justert for kroppsmasseindeks. I motsetning til dette var fruktfiber ikke er assosiert med reduksjon i risiko for diabetes. Korn sto for 38% av den totale fiberinntaket, og var den viktigste kilden til fiber i alle de landene som er involvert i studien (med unntak av Frankrike hvor grønnsaker var den viktigste kilden).

Forfatterne foretok også en meta-analyse, hvor de sammenfattet data fra EPIC-InterAct studien med data fra 18 andre uavhengige studier (åtte i USA, fire i Europa, tre i Australia og tre i Asia). Meta-analysen inkluderte over 41.000 nyoppståtte tilfeller av type to diabetes og fant at risikoen for diabetes falt med 9% for hver 10 g/dag økning i det totale fiberinntaket, og med 25% for hver 10 g/dag økning i fiberinntaket fra korn. De fant ikke statistisk signifikant sammenheng mellom økende inntak av fiber fra enten frukt eller grønnsaker og redusere diabetes risiko.

Dagfinn Aune sa:

“Taken together, our results indicate that individuals with diets rich in fibre, in particular cereal fibre, may be at lower risk of type 2 diabetes. We are not certain why this might be, but potential mechanisms could include feeling physically full for longer, prolonged release of hormonal signals, slowed down nutrient absorption, or altered fermentation in the large intestine. All these mechanisms could lead to a lower BMI and reduced risk of developing type 2 diabetes. As well as helping keep weight down, dietary fibre may also affect diabetes risk by other mechanisms – for instance improving control of blood sugar and decreasing insulin peaks after meals, and increasing the body’s sensitivity to insulin.”

Professor Nick Wareham, senior author on the paper and Director of the MRC Epidemiology Unit, University of Cambridge, la til:

“This work adds to the growing evidence of the health benefits of diets rich in fibre, in particular cereal fibre. Public health measures globally to increase fibre consumption are therefore likely to play an important part in halting the epidemics of obesity and of type 2 diabetes.”

Lenken til studien er her

Kilde: Pressemelding og Diabetologia  DOI 10.1007/s00125-015-3585-9

Mer protein (spesielt animalske proteiner) øker vekten og dødeligheten

De som har økt risiko for hjerte- og karsykdom bør være forsiktige med å spise mye protein, spesielt protein som kommer fra dyreriket – som i kjøtt, egg og meieriprodukter. Kosthold med høyt proteininntak som for eksempel animalskbasert lavkarbokosthold kan både øke kroppsvekt og risiko for tidlig død med hele 59 prosent. Dette ifølge en nye studie presentert på European Congress on Obesity i Praha og publisert her

Forskere har gjort de nye beregningene i PREDIMED studie (Primary Prevention of Cardiovascular Disease med en Middelhavsdiett).

Deltakerne som spiste mye protein og lite karbohydrater, som f.eks. LCHF eller Atkins diett, hadde nesten dobbelt så stor risiko for å øke vekten sin med mer enn 10%. Deres risiko for for tidlig død var samtidig 59% høyere. Høyproteindietter er ellers assosiert med økt risiko for hjertesykdom, nyresykdom og nedsatt insulinfølsomhet.

«Higher protein intake is related to a high risk of weight gain and death at long-term.

Higher animal protein intake is related to fatal and non-fatal cardiovascular outcomes.

No association was found between protein intake and abdominal obesity.»

«A higher consumption of animal protein was associated with an increased risk of fatal and non-fatal outcomes when protein substituted carbohydrates or fat.»Higher dietary protein intake is associated with long-term increased risk of body weight gain and overall death in a Mediterranean population at high cardiovascular risk.

Kilde: Pablo Hernández-Alonso, Jordi Salas-Salvadócorrespondenceemail, Miguel Ruiz-Canela, Dolores Corella, Ramón Estruch, Montserrat Fitó, Fernando Arós, Enrique Gómez-Gracia, Miquel Fiol, José Lapetra, Josep Basora, Lluis Serra-Majem, Miguel Ángel Muñoz, Pilar Buil-Cosiales, Carmen Saiz,Mònica Bulló: High dietary protein intake is associated with an increased body weight and total death risk. 2015 Elsevier Ltd and European Society for Clinical Nutrition and Metabolism. Published by Elsevier Inc. Published Online: April 07, 2015  http://dx.doi.org/10.1016/j.clnu.2015.03.016

Les også: Det er mye protein og aminosyrer i matvarer fra planteriket