Verdens største kunnskapsoppsummering: Kjøttprodukter og rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm

Rapporten har samlet vitenskapelige bevis fra 99 studier fra hele verden. Studiene undersøkte mer enn 29 millioner voksne og over 247.000 tilfeller av kolorektal kreft.
Kjøttprodukter og rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm og endetarm, mens fullkorn og fiberrikt kosthold reduserer risikoen, viser en av verdens største rapporter ved WCRF, som har samlet vitenskapelige bevis fra 99 studier fra hele verden. Studiene undersøkte mer enn 29 millioner voksne og over 247.000 tilfeller av kolorektal kreft.

WCRF, Worlds Cancer Research Fund, som er verdens største non-profitt  kreftforskningsorganisasjon, har september 2017 publisert en ny, stor kunnskapsoppsummering om tykktarmskreft.  Deres analyse er et stort arbeid, som har sett på siste års studier om tykktarmskreft. Rapporten har samlet vitenskapelige bevis fra 99 studier fra hele verden. Studiene undersøkte mer enn 29 millioner voksne og over 247.000 tilfeller av kolorektal kreft. Lenke til CUP-prosjektet om tykktarmskreft ved WCRF er her

Bearbeidet kjøtt, eller ferdigprodukter av kjøtt, øker kreftrisikoen

Som kjent fra før, bekrefter rapporten at det er overbevisende vitenskapelige funn om at ferdigprodukter av kjøtt, både rødt og hvitt, øker risiko for tykktarmskreft. Bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter va kjøtt, også de som er nøkkelhullsmerket: pølser, skinke, kyllingpålegg, kalkunpålegg, kjøttdeig tilsatt salt, ferdigburgere, kjøttkaker fra butikk og alle de andre kjøttprodukter som er tilsatt enten salt eller natriumnitritt.

Kreft i tykktarm er ikke den eneste sykdommen man øker riisko for hvis man spiser ferdigprodukter av kjøtt. En oppsummering far 2016 viser at både rødt kjøtt som er ubehandlet og ferdigprodukter va kjøtt øker risiko for flere typer kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type to og overvekt. Les mer om helserisiko ved kjøtt her

Fiberrikt kosthold reduserer risikoen for kreft – erstatt kjøtt med bønner, erter og linser

Det er også sannsynlig at fiberrikt kosthold og fullkorn reduserer risiko for kreft i tykktarm. Det er dermed gode grunner til å erstatte kjøtt med bønner, erter og linser: Ertestuing, bønnetaco, chili sin carne, samt pålegg laget av bønner, linser og erter, og nøttesmør er sunne valg. Se plantebaserte oppskrifter for nybegynnere her  og flere forslag til plantebaserte måltider her

Også kalsiumtilskudd og meieriprodukter reduserer risiko for kreft i tykktarm. Meieriprodukter øker samtidig risiko for kreft i prostata, og Harvard råder å ikke å innta mer enn en til to porsjoner meieriprodukter per dag. Tykktamrskreftrisikoen kan reduseres ved høyt inntak av fiber og fullkorn, uten å samtidig øke risiko for kreft i prostata.

CUP-prosjektet – en stor systematisk oppsummering

Som en del av Continuous Update Project (CUP) – WCRF sitt pågående program for å analysere global forskning om hvordan kosthold, ernæring, fysisk aktivitet og vekt påvirker kreftrisiko og kreftoverlevelse – har WCRF analysert verdensomspennende forskning for å produsere sin nye rapport om tykktarmskreft.

Rapporten er publisert i september 2017 og er den mest strenge, systematiske, globale analysen av den vitenskapelige forskningen som for øyeblikket er tilgjengelig om kosthold, vekt, fysisk aktivitet og kolorektal kreft. Rapporten har gått gjennom kunnskapen om hvordan disse faktorene øker eller reduserer risikoen for å utvikle sykdommen.

For rapporten ble den globale vitenskapelige undersøkelsen om kosthold, ernæring, fysisk aktivitet og kolorektal kreft samlet og analysert av et forskergruppe ved Imperial College London, og deretter selvstendig vurdert av et panel av ledende internasjonale forskere.

CUP Colorectal cancer WCRF 2017Her er konklusjonen i rapporten:

«There is strong evidence that:

  • being physically active decreases the risk of colon cancer
  • consuming wholegrains decreases the risk of colorectal cancer
  • consuming foods containing dietary fibre decreases the risk of colorectal cancer
  • consuming dairy products decreases the risk of colorectal cancer
  • taking calcium supplements decreases the risk of colorectal cancer
  • consuming red meat increases the risk of colorectal cancer
  • consuming processed meat increases the risk of colorectal cancer
  • consuming approximately two or more alcoholic drinks per day increases the risk of colorectal cancer
  • being overweight or obese increases the risk of colorectal cancer
  • being tall increases the risk of colorectal cancer»

 

 

Soya, brystkreft og overlevelse

Soya og overlevelse av brystkreft
Ny studie viser at soyainntak kan øke sjansen for å leve lengre etter brystkreft

En ny studie viser at soyainntak kan øke sjansen for å leve lengre etter brystkreft. Soya har både anti-østrogene og østrogen-lignende egenskaper. Det diskuteres fortsatt hvorvidt kvinner diagnostisert med brystkreft bør rådes til å spise mer eller mindre soya og matvarer av soya, spesielt for pasienter som mottar hormonterapi som en del av kreftbehandling.

Les også: Er soya trygg og sunn å spise? Hva sier store kunnskapsoppsummeringer?

Forskerne har undersøkt om det var en sammenheng mellom inntak av isoflavon, et horminlignende (østrogenlignende) stoff i soya, og total dødelighet. Det var 6235 kvinner med brystkreft som var med i Breast Cancer Family Registry.

Forskere i denne studien har vurdert kostholdet til 5178 kvinner før og 1664 kvinner etter diagnosen. I løpet av en oppfølgingstid på 113 måneder (ca. 9,4 år) ble 1224 dødsfall dokumentert. En 21% reduksjon ble observert i totaldødelighet hos kvinnene som spiste mest vs. dem som spiste minst soya.

Lavere dødelighet som var forbundet med høyere inntak av isoflavoner fra soya var begrenset til kvinner som hadde såkalte hormon-reseptornegative svulster (HR 0,49, 95% KI, 0,29 til 0,83; Ptrend5.005) og dem som ikke fikk hormonbehandling for sin brystkreft (HR , 0,68; 95% CI, 0,51 til 0,91; Ptrend5.02).

Konklusjon: I denne store, etnisk mangfoldige kohorten av kvinner med brystkreft som bodde i Nord-Amerika, var et høyere inntak av østrogenlignende stoffer fra soya assosiert med redusert totaldødelighet.

«In this large, ethnically diverse cohort of women with breast cancer living in North America, a higher dietary intake of isoflavone was associated with reduced all-cause mortality.»

Kilde: Zhang, F. F., Haslam, D. E., Terry, M. B., Knight, J. A., Andrulis, I. L., Daly, M. B., Buys, S. S. and John, E. M. (2017), Dietary isoflavone intake and all-cause mortality in breast cancer survivors: The Breast Cancer Family Registry. Cancer. doi:10.1002/cncr.30615

Lenke til studien er her

Studien er også omtalt i Medscape her

Glem fem om dagen – åtte om dagen er sunnere!

Kostråd-plantebasert-vegansk
8 frukt og grønnsaker om dagen kan gi bedre helse og flere leveår, viser en oppsummering av 95 studier. Førsteforfatteren er norsk forsker og klinisk ernæringsfysiolog Dagfinn Aune

Norsk forsker og klinisk ernæringsfysiolog Dagfinn Aune, sammen med norsk forsker og lege Lars T. Fadnes (som er en av våre rådgivende fagpersoner), sammen med flere andre kjente forskere har nettopp publisert en stor studie, som er en metaanalyse og systematisk oversikt, der 95 studier (142 publikasjoner) ble inkludert. Resultatene viser at det å spise åtte porsjoner grønnsaker og frukt per dag kan gi bedre helse og flere leveår. Frukt og grønnsaker kan forebygge flere typer kreft, hjerte- og karsykdom, redusere kolesterol og forebygge for tidlig død.

Lenke til studien er her

Studien har vært omtalt i flere medier, bl.a. i The Guardian

«Results: For fruits and vegetables combined, the summary RR per 200 g/day was 0.92 [95% confidence interval (CI): 0.90–0.94, I2 = 0%, n = 15] for coronary heart disease, 0.84 (95% CI: 0.76–0.92, I2 = 73%, n = 10) for stroke, 0.92 (95% CI: 0.90–0.95, I2 = 31%, n = 13) for cardiovascular disease, 0.97 (95% CI: 0.95–0.99, I2 = 49%, n = 12) for total cancer and 0.90 (95% CI: 0.87–0.93, I2 = 83%, n = 15) for all-cause mortality. Similar associations were observed for fruits and vegetables separately. Reductions in risk were observed up to 800 g/day for all outcomes except cancer (600 g/day). Inverse associations were observed between the intake of apples and pears, citrus fruits, green leafy vegetables, cruciferous vegetables, and salads and cardiovascular disease and all-cause mortality, and between the intake of green-yellow vegetables and cruciferous vegetables and total cancer risk. An estimated 5.6 and 7.8 million premature deaths worldwide in 2013 may be attributable to a fruit and vegetable intake below 500 and 800 g/day, respectively, if the observed associations are causal.

Conclusions: Fruit and vegetable intakes were associated with reduced risk of cardiovascular disease, cancer and all-cause mortality. These results support public health recommendations to increase fruit and vegetable intake for the prevention of cardiovascular disease, cancer, and premature mortality.»

 

Kilde: Dagfinn Aune Edward Giovannucci Paolo Boffetta Lars T. Fadnes NaNa Keum Teresa Norat Darren C. Greenwood Elio Riboli Lars J. Vatten Serena Tonstad. Fruit and vegetable intake and the risk of cardiovascular disease, total cancer and all-cause mortality–a systematic review and dose-response meta-analysis of prospective studies
Int J Epidemiol dyw319. DOI: https://doi.org/10.1093/ije/dyw319

 

Mettet fett gir mer aggressiv prostatakreft

Kosthold uten kjøtt, egg og meieriprodukter- mot kreft i prostata
Forskning viser at kosthold med mye mettet fett (som fett  i kjøtt og meieriprodukter) kan gi mer aggressiv kreft i prostata

Menn med prostatakreft som spiser mer mettet fett og kolesterol ser ut til å ha økt risiko for mer aggressiv kreftforløp. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet Prostate Cancer and Prostatic Disease.  Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i den vestlige verden, etterfulgt av kreft i tykktarm og endetarm. Et mer plantebasert kosthold kan redusere risikoen for begge disse kreftformene. Nye euripeiske retningslinjer for forebygging va hjerte- og karsykdom viser at mettet fett er heller ikke gunstig mtp. hjerte- og karsykdom

Les også:

Forskerne fulgte 1854 pasienter med prostatakreft fra kohorten North Carolina-Louisiana PC Project, registrerte deres kostholdet og hvor aggressiv kreften var.

Det ble funnet at de som spiste mer mettet fett hadde 51% høyere risiko for en mer aggressiv kreft (Gleason> 7, PSA> 20 ng / ml, og stadium T3-T4). For menn som spiste lipidsenkende (kolesterolsenkende) medisiner (statiner) ble denne risikoøkningen bremset litt. Det ble også registrert en sammenheng mellom mengde kolesterol i kosten og mer aggressiv kreft.

 High total fat-adjusted saturated fat intake was associated with increased PC aggressiveness, with a suggestion of a stronger effect in men not using statins. The association between total fat-adjusted cholesterol intake and PC aggressiveness was most pronounced in European Americans.

Link til studiet er tilgjengelig her
Allott EH, Arab L, Su LJ, Farnan L, Fontham ET, Mohler JL, Bensen JT, Steck SE. Saturated fat intake and prostate cancer aggressiveness: results from the population-based North Carolina-Louisiana Prostate Cancer Project. Prostate Cancer Prostatic Dis. 2016 Sep 6. doi:10.1038/pcan.2016.39.

Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt knyttet til blærekreft

Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt knyttet til blærekreft
Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er knyttet til blærekreft, viser en studiesammenfatning

Mennesker som spiser mer rødt og bearbeidet kjøtt har høyere risiko for blærekreft, i henhold til en metaanalyse av svenske forskere publisert i tidsskriftet European Journal of Nutrition.

Forskerne samlet data fra fem kohortstudier og åtte casus-kontroll studier med totalt over en million deltakere.

Sammenstilling av studiene viste at for hver 50 gram bearbeidet kjøtt (som i praksis er alle ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt – les mer om bearbeidet kjøtt her) forbrukt daglig så økte risiko for blærekreft med 20%. For rødt kjøtt ble sammenhengen sett bare i kasus-kontrollstudier, som viste en 51% økt risiko for blærekreft for hver 100 gram rødt kjøtt som var inntatt.

Five cohort studies with 3262 cases and 1,038,787 participants and 8 cases–control studies with 7009 cases and 27,240 participants met the inclusion criteria. Red meat was linearly associated with bladder cancer risk in case–control studies, with a pooled RR of 1.51 (95% confidence interval (CI) 1.13, 2.02) for every 100 g increase per day, while no association was observed among cohort studies (P heterogeneity across study design = 0.02). Based on both case–control and cohort studies, the pooled relative risk (RR) for every 50 g increase of processed meat per day was 1.20 (95% CI 1.06, 1.37) (P heterogeneity across study design = 0.22).
Conclusions. This meta-analysis suggests that processed meat may be positively associated with bladder cancer risk. A positive association between red meat and risk of bladder cancer was observed only in case–control studies, while no association was observe in prospective studies.»

Link til studien er tilgjengelig her.

Les om kreft i urinblæren her

Les også: Kosthold etter ferdigbehandlet kreft (sekundær kreftforebygging) fraråder mer enn 300 gram rødt kjøtt per uke, og råder å helst ikke spise noen ferdigprodukter av kjøtt.

Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft

fiberrikt plantebasert-kostohld-beskytte-brystkreft
Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft, viser en studiesammenfatning. Fiber finnes kun i mat fra planteriket

Kvinner som spiser grønnere, mer fiberrikt kost har redusert risiko for brystkreft. Dette er i henhold til en metaanalyse som er publisert i tidsskriftet Oncotarget. Forskerne sammenfattet resultatene av 24 studier som vurderte kostfiberinntak og risiko for brystkreft.

For hver 10 gram mer fiber i kosten blir risikoen for brystkreft redusert med 4%. Fiberrikt kosthold kan beskytte mot mange flere sykdommer, blant annet, på kort sikt, mot forstoppelse.

Fiber finnes bare i hele (ikke-bearbeidede eller minimalt bearbeidede) matvarer som frukt, grønnsaker, belgfrukter, hele korn, nøtter og bær. En gjennomsnittlig kvinne i Norge spise 20 gram fiber per dag. Et kosthold som er helt plantebasert kan inneholde 70-100 gram fiber per dag.

«The meta-analyses showed a 12% decrease in breast cancer risk with dietary fibre intake. The association between dietary fibre intake and breast cancer risk was significant when stratified according to Jadad scores, study types, and menopause status. Dose-response analysis showed that every 10 g/d increment in dietary fibre intake was associated with a 4% reduction in breast cancer risk, and little evidence of publication bias was found. Thus, dietary fibre consumption is significantly associated with a reduced risk of breast cancer, particularly in postmenopausal women.»

Link til studien er tilgjengelig her.
Det er også tidligere metaanalyser som viser iknende resultater (se her og her).

Les også:

Kilde: Chen S, Chen Y, Ma S, Zheng R, Zhao P, Zhang L, Liu Y, Yu Q, Deng Q, Zhang K. Dietary fibre intake and risk of breast cancer: A systematic review and meta-analysis of epidemiological studies. Oncotarget. 2016 Nov 5

Melk øker risikoen for å dø av prostatakreft

melk og meieriprodukter øker risiko for å dø av kreft i prostata
En stor studiesammenfatning, på over 700000 deltakere, viser at melk øker risiko for å dø av kreft i prostata

Menn som konsumerer mer meieriprodukter har økt risiko for å dø av prostatakreft. Dette i henhold til en meta-analyse publisert i tidsskriftet Nutrition Journal. Forskerne samlet data fra 11 studier som omfattet mer enn 700 000 deltakere og evaluerte inntak av meieriprodukter og risikoen for å dø av kreft. Kreft i prostata er den hyppigste kreftformen hos menn i den vestlige verden, les mer her.

Les også:

Det ble funnet ut at de mannlige deltakerne som konsumerte mest melk hadde så mye som 50% økt risiko for å dø av prostatakreft sammenlignet med dem som konsumerte minst.
Forskerne har mistanke om at det er animalsk fett og kalsium i melk som bidrar til økt risiko.

Further dose–response analyses were performed and we found that increase of whole milk (serving/day) induced elevated prostate cancer mortality risk significantly, with the RR of 1.43 (95 % CI 1.13–1.81, p = 0.003).

Link til studien er tilgjengelig her.

Harvard T.H. Chan School of Public Health fraråder å konsumere mer enn to porsjoner meieriprodukter per dag.

Lu W, Chen H, Niu Y, Wu H, Xia D, Wu Y. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91.

Les også: Perdana NR, Mochtar CA, Umbas R, Hamid AR. The Risk Factors of Prostate Cancer and Its Prevention: A Literature Review. Acta Med Indones. 2016
Jul;48(3):228-238. PubMed PMID: 27840359.

Sammenheng mellom melk, laktose og kalsium, og eggstokk-kreft

melk-laktose-eggstokk-kreft
Ulike stoffer i meieriprodukter kan ha sammenheng med økt risiko for eggstokkreft

Kvinner som spiser mer meieriprodukter kan ha økt risiko for eggstokkreft, ifølge en studie publisert i British Journal of Cancer. Risikoøkningen kan skyldes melkesukker. Resultater fra tidligere studier har vært motstridende.

Forskerne fulgte 1146 afroamerikanske kvinner med og uten kreft som deltok i studien African American Cancer Epidemiology Study, en populasjonsbasert kasus-kontroll studie (kasus-kontroll studie er en studie der man sammenligner en gruppe personer som har en tilstand/dagnose med en kontrollgruppe som ikke har denne) i 11 geografiske områder i USA, og registrerte inntak av meieriprodukter, kalsium og vitamin D og forekomst av eggstokk-kreft.

De som spiste mest melkeprodukter og laktose fordoblet sin risiko for eggstokkreft sammenlignet med dem som spiste minst (se tabell 2 her). Høyt kalsiuminntak halverte risiko og det å regelmessig være i solen reduserte risiko.

Results:  An increased ovarian cancer risk was observed for whole milk consumption and lactose intake (highest quartile vs lowest: OR=1.97, 95% CI: 1.25–3.10;P-trend: 0.008). Calcium intake was associated with a decreased risk of ovarian cancer (OR=0.51, 95 CI%: 0.30–0.86; P-trend: 0.009), but vitamin D intake was not. Longer sun exposure in summer months was found to predict a lower risk (OR=0.71, 95% CI: 0.51–0.99; P-trend: 0.049).

Conclusions:  Our findings suggest that a high-calcium, low-lactose diet, and sun exposure in summer months may reduce the risk of ovarian cancer in African–American women.

Hvis man ønsker å redusere inntaket av meieriprodukter og samtidig ha et tilstrekkelig kalsiuminntak bør man ha et variert kosthold med mer belgfrukter, frø, nøtter, fullkorn, rotgrønnsaker, oransje, grønne bladgrønnsaker, brokkoli, grønnkål mm. Kalsiumberiket plantemelk og planteyoghurt er også gode kilder til kalsium, samt til vitamin D og vitamin B12. Les mer om næringsstoffer i plantebasert kosthold her

Les også:

Link til studiet er tilgjengelig her.

Sammenhengen  mellom melkeprodukter og kreft  er også vist i tidligere studier i en meta-analyse av svenske forskere i 2006 (se her).

En studie på danske kvinner fra 2012 fant også en positiv sammenheng mellom meieriprodukter og eggstokk-kreft, lenke er her

Kilder:

Qin B, Moorman PG, Alberg AJ, et al. Dairy, calcium, vitamin D and ovarian cancer risk in African–American women. Br J Cancer. Published online September 15, 2016.

Larsson SC, Orsini N, Wolk A. Milk, milk products and lactose intake and ovarian cancer risk: a meta-analysis of epidemiological studies. Int J Cancer. 2006 Jan 15;118(2):431-41.

Faber MT, Jensen A, Søgaard M, Høgdall E, Høgdall C, Blaakaer J, Kjaer SK. Use of dairy products, lactose, and calcium and risk of ovarian cancer – results from a Danish case-control study. Acta Oncol. 2012 Apr;51(4):454-64. doi:10.3109/0284186X.2011.636754.

Rødt kjøtt øker risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og kreft (Wolk, 2016)

En studie til konkluderte at både ubehandlet rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for blant annet hjertesykdom og kreft.
En studiegjennomgang til konkluderte at både ubehandlet rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for blant annet hjertesykdom og kreft.

Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for hjertesykdom, andre kroniske sykdommer og kreft. Dette ifølge en svensk litteratur gjennomgang publisert i Journal of Internal Medicine. Forskerne har sett på sammenhengen mellom sykdomsrisiko og inntak av kjøtt i seks kohortstudier.

Rødt kjøtt er kjøtt fra sau, ku, svin, rein og andre firbente dyr. Bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som er fremstilt med tanke på å forlenge holdbarhet. I Norge kommer halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt. Verdens ledende kreftforskere, blant annet kreftpanel ved Verdens helseorganisasjon fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Norske kreftforeningen sier i sine kostråd for kreftforebygging: «Begrens mengden rødt kjøtt og unngå så langt det er mulig bearbeidede kjøttprodukter, som for eksempel bacon, kjøttdeig og pølser.» Les mer om bearbeidet kjøtt her

Les også:

Det ble funnet at inntaket av 100 gram kjøtt per dag økte risiko for slag, brystkreft, død fra hjertesykdom, tykktarmskreft og prostatakreft på henholdsvis 11, 15, 17 og 19%.

Inntak av 50 gram bearbeidet kjøtt øker risikoen for tykktarmskreft, kreft i bukspyttkjertelen, død av hjertesykdom og diabetes med 18, 19, 24 og 32%.

Mulige mekanismer for disse assosiasjonene er høye nivåer av hem-jern, kolesterol, mettet fett, nitrat, nitritt og natrium som finnes i rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Artikkelen konkluderer med at inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er assosiert med kronisk sykdom og for tidlig død.

Kjøtt er skadelig for både helse og miljø, mens kosthold uten matvarer fra dyreriket kom best ut i denne analysen.  Lavere kjøttforbruk og forbruk av matvarer fra dyreriket er noe våre helsemyndigheter bør oppfordre sterkere til.

«The evidence-based integrated message is that it is plausible to conclude that high consumption of red meat, and especially processed meat, is associated with an increased risk of several major chronic diseases and preterm mortality. Production of red meat involves an environmental burden. Therefore, some European countries have already integrated these two issues, human health and the ‘health of the planet’, into new dietary guidelines and recommended limiting consumption of red meat.»

Lenke til publikasjonen er tilgjengelig her.

Wolk A. Potential health hazards of eating red meat. J Intern Med. DOI: 10.1111/joim.12543 Published online September 6, 2016.

Kolesterol fra maten kan øke risiko for brystkreft

kolesterol i kosten kan øke risiko for brystkreft
kolesterol i kosten kan øke risiko for brystkreft, viser en ny studieoversikt

Kolesterol fra kosten er forbundet med økt risiko for brystkreft, ifølge en meta-analyse (studiesammenfatning) publisert i Nutrition Research. Forskere analyserte ni studier med til sammen 387069 mennesker, der de registrerte inntak av kolesterol med kosten og forekomst av brystkreft. De som fikk mest kolesterol med kosten hadde 29 prosent økt risiko for brystkreft sammenlignet med dem som spiste minst kolesterol.

Les mer om sammenheng mellom kolesterol i kosten og risiko for sykdom

«The pooled relative risk with 95% confidence intervals of breast cancer for the highest vs lowest category of dietary cholesterol intake was 1.29 (1.06-1.56). For dose-response analysis, a nonlinear relationship was found between dietary cholesterol and breast cancer, and the association became statistically significant when the cholesterol intake was greater than 370 mg/d. Results from this meta-analysis indicated that dietary cholesterol was associated with an increased risk of breast cancer.»

Kilde: Li C, Yang L, Zhang D, Jiang W. Systematic review and meta-analysis suggest that dietary cholesterol intake increases risk of breast cancer. Nutr Res. 2016;36:627-635. http://dx.doi.org/10.1016/j.nutres.2016.04.009

Kilder til kolesterol i kosten

Meieriprodukter, kjøtt (både hvitt og rødt) og egg er hovedkildene til kolesterol i kosten, og det er også en del kolesterol i fisk. Det er kun matvarer fra dyreriket som inneholder kolesterol. Kolesterol finnes i praksis ikke i matvarer fra planteriket. Les hvordan sette sammen et sunt og næringsrikt kosthold uten matavrer fra dyreriket

Flere nyere studier om kolesterol og kreft

Frukt og grønt kan beskytte mot brystkreft

Frukt og grønt kan beskytte mot brystkreft, viser ny forskning
Frukt og grønt kan beskytte mot brystkreft, viser ny forskning

Å spise frukt og grønnsaker i ungdomsårene kan beskytte mot brystkreft senere i livet, viser ny forskning på 90000 kvinner.

Kvinner som spiste mer frukt og noen typer grønnsaker i ungdomsårene og ung voksen alder viser lavere risiko for brystkreft senere i livet, følge en studie publisert i British Medical Journal.

Forskere ved Harvard fulgte 90476 kvinner fra Nurses’ Health Study II. Deres kosthold var registrert i 1991. De oppga også hva de spiste i ung alder under registreringen i 1998. Forekomsten av brystkreft ble registrert i 22 år.

Forskerne fant ut at de som spiste mest frukt i ungdomsårene hadde 25% lavere risiko for brystkreft senere i livet enn de som spiste minst. De som spiste mest frukt og grønnsaker med mye alfa-karoten i ung voksen alder viste 18% lavere risiko for tidlig brystkreft sammenlignet med dem som spiste minst.

Forskerne fikk også analysert enkelte frukter og grønnsaker, og fant at høyere inntak av eple, banan og druer i ungdomsårene, og appelsiner og grønnkål i ung voksen alder var assosiert med lavere risiko for brystkreft senere i livet.

Forskernes konklusjon var at det er en sammenheng mellom høyt inntak av frukt og lavere risiko for brystkreft, og inntak i ung alder kan være spesielt viktig.

«Conclusion There is an association between higher fruit intake and lower risk of breast cancer. Food choices during adolescence might be particularly important.»

Link til studien er tilgjengelig her

Forskerne kommenterte resultatene  i Time magazine her

Andre studier om frukt:

Frukt er gunstig mot hjerneslag og hjerteinfarkt
Frokost, grønnsaker og frukt gir bedre humør og trivsel
Frukt mot erektil dysfunksjon (impotens)
Frukt reduserer risiko for impotens
Frukt og grønt mot høyt blodtrykk
Frukt og grønnsaker beskytter mot lungekreft
Fargerike frukter og grønnsaker beskytter mot aldersrelatert synssvekkelse
Frukt og grønnsaker forebygger vektøkning
Frukt gir sunnere vekt
Frukt og grønnsaker kan beskytte mot kreft i bukspyttkjertel
Frukt og grønt mot slag
Frukt og grønnsaker for muskler
Frukt og grønnsaker kan beskytte mot astma og astmalignende pusteplager
Frukt og grønnsaker reduserer risikoen for hoftebrudd

Ferdigprodukter av kjøtt øker risiko for kreft i magesekken

WCRF - rapport om kosthold og kreft
Gjennomgangen av 89 studier med 17,5 millioner deltakere og 77000 tilfeller av kreft i magesekken konkluderte med sterke bevis for at ferdigprodukter av kjøtt øker risiko for kreft i magesekken. Kilde: WCRF-rapport om kosthold, fysisk aktivitet og kreft i magesekken. Se hele rapporten her

89 studier fra hele verden med totalt 17,5 millioner deltakere og 77.000 tilfeller av magekreft

Forrige uke publiserte verdens ledende organisasjon innen kreftforskning World Cancer Research Fund (WCRF) en oppdatering (rapport) av sin vitenskapelige gjennomgang av sammenhengen mellom kostholdsfaktorer og kreft i magesekken. Oppdateringen er en del av Continuous Update Project (CUP) – et pågående program som analyserer global forskning på hvordan kosthold, ernæring, fysisk aktivitet og vekt påvirker kreftrisiko og overlevelse.

Forskerne undersøkte 89 studier fra hele verden med totalt 17,5 millioner deltakere og 77.000 tilfeller av magekreft.

Det er funnet sterke bevis for at alkohol, saltkonserverte matvarer, ferdigprodukter av kjøtt og fedme øker risikoen for magekreft. Når det gjelder ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, er det ikke angitt noen bestemt mengde. Tidligere anbefalinger fra WCRF og andre store fagpaneler fraråder å spise bearbeidet kjøtt, også i mså mengder, på regelmessig basis. Når det gjelder alkohold er det angitt mengde – tre enheter per uke eller mer. Høyt inntak av sitrusfrukter reduserer risikoen.

«Strong evidence

  • There is strong evidence that consuming approximately three or more alcoholic drinks per day increases the risk of stomach cancer.

  • There is strong evidence that consuming foods preserved by salting increases the risk of stomach cancer. Research mainly relates to high-salt foods and salt-preserved foods, including pickled vegetables and salted or dried fish, as traditionally prepared in east Asia.

  • There is strong evidence that consuming processed meat increases the risk of stomach non-cardia cancer.

  • There is strong evidence that being overweight or obese increases the risk of stomach cardia cancer. Being overweight or obese was assessed by body mass index (BMI).»

«The finding on processed meat has been upgraded to strong evidence, and is now specific to stomach non-cardia cancer.»

Lenke til rapporten er tilgjengelig her.

World Cancer Research Fund International/American Institute for Cancer Research. Continuous Update Project Report: Diet, Nutrition, Physical Activity and Stomach Cancer. 2016. Available at: wcrf.org/stomach-cancer-2016.

Innspill til Handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021, Helsedirektoratet

Innspillsmøtet handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021)
Innspillsmøte, Handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021. På bildet (fra høyre til venstre): avdelingsdirektør Henriette Øien og seniorrådgiver Gry Hay fra Helsedirektoratet, Folkehelsedivisjonen, Avdeling forebygging i helsetjenesten, og Mona Bjelland, prosjektleder, Helse- og omsorgsdepartementet

Fredag 15. april deltok HePla på et innspillsmøte i Helsedirektoratet i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021, og kom med noen innspill. Hovedfokuset vårt på møtet var å fremme kunnskap om og forbruk av belgvekster (bønner, erter og linser) og å redusere inntaket av ferdigprodukter av kjøtt så mye som mulig. Tykktarmskreft, sammen med hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft og kols er de fem største årsakene til tapte leveår, ifølge Stortingsmelding 19 (2014 – 2015). Både tykktarmskreft, hjertesykdom og hjerneslag kan forebygges ved et sunnere kosthold med mindre kjøttprodukter og mer belgvekster.

Les også:

Helsemyndighetene ønsker de nærmeste årene å jobbe for at nordmenn får et sunnere og bedre kosthold. «Regjeringen har startet arbeidet med å lage en ny nasjonal handlingsplan for bedre kosthold. Handlingsplanen skal inneholde konkrete tiltak for å fremme et sunt og variert kosthold i befolkningen. Barn, unge og eldre er de viktigste målgruppene», skriver Helsedirektoratet for sine nettsider.

HePla-innspill-bedre-kostholdHelsepersonell for plantebasert kosthold kommer også med flere skriftlige innspill til Handlingsplanet.

Dette var et hyggelig og konstruktivt møte, der det blant annet var servert sunne plantebaserte (veganske) wraps – disse var utrolige gode!

Her er våre innspill (klikk på lenkene for å laste ned Word dokument):

 

 

 

 

 

Mindre lymfekreft og benmargskreft med mindre kjøtt i kosten

Kjøtt øker risiko for lymfektert non-Hodgkins lymfom
Kjøtt ser ut til å øke risiko for non-Hodgkins lymfom, en form for lymfekreft, viser en analyse av 33 studier. Bilde: Wikimedia

Mennesker som spiser mindre kjøtt har en lavere risiko for non-Hodgkins lymfom, en kreftform i lymfesystemet, eller lymfekreft. Dette viser resultater til en metaanalyse (en studiesammenfatning) av 33 studier publisert i tidsskriftet Critical Reviews i Oncology and Hematology. Forskerne bak studien oppfordrer til å erstatte kjøtt med blant annet belgvekster.

(Ifølge en annen, stor studie på britiske vegetarianere er forekomsten av lymfekreft og blodkreft redusert med hele 36 % hos vegetarianere, og forekomsten av myelomatose, den vanlige formen for benmargskreft, redusert med hele 77 % hos vegetarianere. Se tabell nr.3 her )

Forskerne samlet data fra 33 studier som evaluerte inntak av kjøtt og risiko for non-Hodgkins lymfom og myelomatose.

Personer med høyere kjøttforbruk viste 22% høyere risiko for Non-Hodgkins lymfom enn personer som spiste mindre kjøtt. For fisk og melkeprodukter var resultatene litt mer usikre. Høyere fiskeinntak viste en tendens til redusert risiko for multippel myelom og høyere melkeforbruk  viste en tendens til økt risiko for Non-Hodgkins lymfom.

Les også:

Forskerne konkluderer med at næringsmidler av animalsk opprinnelse vil kunne spille en rolle i utviklingen av non-Hodgkins lymfom og myelomatose. Disse funnene styrker anbefalingen om å redusere inntaket av rødt kjøtt.

«Conclusions

Foods of animal origin likely play a role in the aetiology of non-Hodgkin lymphoma and multiple myeloma, with red meat and dairy tending to increase the risk, and fish that tends to decrease it. Our findings reinforce the recommendations to reduce the consumption of red meat by replacing it with vegetables, legumes and fish.»

Kilde:
Saverio Caini, Giovanna Masala, Patrizia Gnagnarella, Ilaria Ermini, William Russell-Edu, Domenico Palli, Sara Gandini, Food of animal origin and risk of non-Hodgkin lymphoma and multiple myeloma: A review of the literature and meta-analysis. Critical Reviews in Oncology and Hematology 2016

Foredrag på Radiumhospitalet

I dag holdte lederen for Helsepersonell for plantebasert kosthold, lege Tanja Kalchenko et foredrag på Radiumhospitalet. Du kan laste ned og gjerne dele hele foredraget her: Hvor farlig er kjøtt – pdf

Hovedfokuset i foredraget var på hvor mye evidens (bevismateriale, forskning) som finnes om at kjøtt og spesielt ferdigprodukter av kjøtt øker risiko for ulike typer kreft og andre sykdommer, samt på at plantebaserte kosttyper reduserer risiko for kreft.

Det kom et spørsmål om det finnes forskning om kosthold og sekundær forebygging av kreft. Her er noen studier og anbefalinger fra verdens ledende kreftforskningsorganisasjon

HePla takker både for invitasjonen og for oppmerksomheten til alle som hørte foredraget!