Plantebasert kosthold gir lavere kolesterol, viser en systematisk oversikt over 49 studier

Plantebasert kosthold senker kolesterolet
Plantebasert kosthold senker kolesterolet, viser en systematisk oversikt over 49 studier. Plantebasert kosthold består av belgvekster, havre, grønnsaker, frukt, nøtter og kjerner

De som har et vegetarisk kosthold, har betydelig lavere kolesterolnivå. Dette ifølge en studie publisert i tidskriftet Nutrition Reviews. Forskerne sammenfattet resultater fra 30 observasjonsstudier som vurderte kolesterolverdier hos vegetarianere og ikke-vegetarianere, samt fra 19 kliniske intervensjonsstudier hvor studiedeltakere byttet kosthold til vegetarisk.

Det var en sammenheng mellom vegetarisk kosthold og lavere kolesterolnivå. For totalt kolesterol hadde de som spiste vegetarisk kolesterolverdier på 0,8 mmol / l lavere og i kliniske studier var det 0,3 mmol / l lavere.

Å ha lavere kolesterolverdier reduserer risikoen for kardiovaskulær sykdom. Høyt kolesterol er en viktig risikofaktor for utvilkling av aterosklerose (åreforkalkning) og hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag o.a. Hjerte- og karsykdommer er den ledende årsaken til for tidlig død i den vestlige verden.

«Conclusions: Plant-based diets are associated with decreased total cholesterol, low-density lipoprotein cholesterol, and high-density lipoprotein cholesterol, but not with decreased triglycerides.»

«The subgroup analysis in the present study showed that a vegan diet had larger effects on plasma lipids than a lacto-ovo vegetarian diet. The observed effects of plant-based diets on plasma lipids are likely to be, in large part, the result of differences in saturated fatty acid intake and, to a lesser extent, cholesterol intake.»

Lenke til studien er tilgjengelig her

Yoko Yokoyama, Susan M. Levin, Neal D. Barnard; Association between plant-based diets and plasma lipids: a systematic review and meta-analysis, Nutrition Reviews, , nux030, 2017

Forhøyet kolesterol bør behandles

Forhøyede blodkonsentrasjoner av lipoprotein-kolesterol med lav tetthet (LDL-kolesterol) er forbundet med økt risiko for koronar hjertesykdom. Koronar hjertesykdom, eller kransåresykdom eller iskemisk hjertesykdom, er samlebetegnelsen på angina pectoris (hjertekrampe) og hjerteinfarkt.  Selv om senking av LDL-C-konsentrasjoner kan redusere kardiovaskulær morbiditet/sykelighet og dødelighet, er hyperlipidemi, eller høye verdier av kolesterol i blodet, underdiagnostisert og underbehandlet. Det er beregnet at for USA kan en 10% hyppigere behandling for hyperlipidemi forhindre 8000 dødsfall per år.

Det har blitt estimert ytterligere at selv beskjedne trinn, som de som foreslås av National Cholesterol Education Program Adult Treatment Panel 3 primære forebyggingsretningslinjer, kan hindre ca. 20 000 hjerteinfarkter og 10 000 dødsfall på grunn av hjertesykdom, og spare nesten 3 milliarder dollar i hjertesykdomsrelaterte medisinske kostnader per år (tall for USA).

Selv om LDL-kolesterol har vært det primære lipoproteinet av bekymring, spiller det totale kolesterolet (TC), høyt-tetthet lipoprotein-kolesterol (HDL-kolesterol) og triglyserider også roller i hjertesykdomsrisiko, der TC, LDL-kolesterol og triglyserider øker risiko, mens HDL-kolesterol muligens spiller en beskyttende rolle.

Les mer om kolesterol på Helsedirektoratets nettsider for publikum her

Les mer om kolesterol og ideelle kolesterolverdier på nettsider til britiske helsemyndigheter

Vegetarisk kosthold kan redusere kolesterolverdiene

Modifiserbare faktorer, inkludert kosthold, vekt og mosjon, kan spille viktige roller i utvikling av hyperlipidemi. Vegetarisk kosthold er definert som kostholdstyper som utelukker kjøtt. Noen vegetariske kostholdstyper inkluderer meieriprodukter og egg. Vegetarisk kosthold legger vanligvis vekt på forbruk av frukt, grønnsaker, bønner og korn. Tidligere vurderinger har antydet at vegetar kosthold er forbundet med lavere blodverdier va kolesterol. Selv om en nylig metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier viste at vegetarisk kosthold reduserer plasmalipider, ble langtidseffekter av vegetariske kosttyper ikke studert. Samenhengen mellom vegetariske kostholdsmønstre og langtidseffekter på plasmalipider har så langt ikke blitt undersøkt ved metaanalyse. Derfor ble delle studien utført.

Les også:

 

Plantebaserte kosthold som forebygging og behandling av slag, hjertesykdom og fedme

Kostråd-plantebasert-vegansk
Plantebaserte kostholdstyper kan være en del i behandlign av høyt kolesterol og overvekt, samt forebygge og reversere hjerte- og karsykdommer, viser en nye studiesammenfatning

Omtrent halvparten av såkalte kardiometabolske sykdommer kan forebygges med et riktig, sunt kosthold. Plantebaserte kosthold kan forebygge og behandle sykdommer som for eksempel slag, hjertesykdom og fedme, ifølge den nye rapporten publisert i en spesialutgave av tidsskriftet Nutrients. Forfatterne har sammenfattet forskning som beskriver hvordan effektive plantebaserte kostholdstyper motvirker sykdommer.

Et riktig sammensatt plantebasert kosthold er næringsmessig fullverdige (med tilskudd av vitamin B12 i et 100 % plantebasert, eller vegansk, kosthold) og velegnet i alle livets faser.

Kardoimetabolks sykdom og kreft er en stor byrde, men kan forebygges med et riktig kosthold

Kardiometabolsk sykdom, nemlig iskemisk hjertesykdom, hjerneslag, fedme og diabetes type 2  forårsaker betydelige helseproblemer og økonomisk belastning. En god del kardiometabolske dødsfall kan forhindres gjennom riktig ernæring. I Norge spiser flertallet altfor mye mettet fett, mens omtrent halvparten nordmenn spiser for mye rødt og bearbeidet kjøtt. Norske helsemyndigheter anbefaler derfor å begrense inntaket av mettet fett, noe som hovedsakelig kommer fra fete meieriprodukter som ost og smør, og fra rødt kjøtt.

Verdens helseorganisasjon, i likhet med verdens ledende kreftforskningsorganisasjoner, fraråder å spise ferdigprodukter av rødt og hvitt kjøtt, grunnet sterk økt risiko for kreft, hovedsakelig i tykktarm. Samtlige organer, både kreftforskningsorganisasjoner, verdens helseorganisasjon og myndigheter i vestlige land råder å begrense inntaket av rødt kjøtt.

Vegetariske kosttyper kan effektivt forebygge kardiometabolsk sykdom

Konklusjonen til artikkelforfatterne er at vegetarisk og spesielt vegansk kosthold er effektive for vekttap og kontroll av blodsukker, samt gir fordeler med tanke på forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer og metabolks syndrom. Et plantebasert kosthold kan reversere forløpet av kardiovaskulær sykdom, senke/normalisere blodlipider (kolesterolverdier) og blodtrykk.

Mulige mekanismer for disse helseeffektene inkluderer økt inntak av fiber, vegetabilsk protein og antioksidanter, samt redusert inntak av mettet fett, kolesterol og kalorimengder. Studieforfatterne anbefaler at fremtidige kostholdsråd og politiske virkemidler fokuserer mer på plantebasert kosthold som et verktøy for å forebygge og behandle kroniske sykdommer.

 

«Plant-based (vegetarian and vegan) diets are an effective strategy for improving nutrient intake. At the same time, they are associated with decreased all-cause mortality and decreased risk of obesity, type 2 diabetes, and coronary heart disease. Evidence suggests that plant-based diets may reduce the risk of coronary heart disease events by an estimated 40% and the risk of cerebral vascular disease events by 29%. These diets also reduce the risk of developing metabolic syndrome and type 2 diabetes by about one half.

Properly planned vegetarian diets are healthful, effective for weight and glycemic control, and provide metabolic and cardiovascular benefits, including reversing atherosclerosis and decreasing blood lipids and blood pressure. The use of plant-based diets as a means of prevention and treatment of cardio-metabolic disease should be promoted through dietary guidelines and recommendations.»

Link til studien er tilgjengelig her

Kahleova H, Levin S, Barnard N. Cardio-metabolic benefits of plant-based diets. Nutrients. 2017;9:848-861.

Statens landbrukssubsidier ødelegger helsen

Studier-et mer plantebasert kosthold-forebygge livsstilssykdommer
Beregninger viser at de som spiser mye av subsidierte landbruksmatvarer har størst risiko for hjerte- og karsykdommer, derfor er en mer gjennomtenkt og helhetlig politikk ønskelig. På tide å tenke nytt?

Et kosthold som hovedsakelig består av subsidierte landbruksmatvarer øker kardiometabolske risikofaktorer (faktorene som øker risiko for hjerte- og karsykdom som økte kolesterolverdier, overvekt og fedme o.a.), ifølge en studie publisert online i JAMA Internal Medicine.

Forskerne fulgte 10308 amerikanske deltakere fra National Health and Nutrition Examination Survey og målte andelen inntatte kalorier fra subsidierte matvarer, samt kroppsvekt , blodtrykk, betennelsesmarkører og kolesterolnivåer. De som forbrukte mest av subsidierte matvarer, inkludert kjøttprodukter og meieriprodukter med høy andel fett, hadde 41 prosent og 21 prosent større sannsynlighet for å være overvektig  og for å ha høyt blodsukker, sammenlignet  med dem som spiste minst av de subsidierte matvarene. Disse deltakerne så også ut til å ha økning i kolesterolnivåer og forbrukte små mengder frukt og grønnsaker.

Forfatterne etterlyser en mer sammenhengende, helhetlig politikk mellom jordbruks- og ernæringsformål som et forsøk på å dempe utviklingen av den økende fedmeepidemien:
«Conclusions and Relevance: Among US adults, higher consumption of calories from subsidized food commodities was associated with a greater probability of some cardiometabolic risks. Better alignment of agricultural and nutritional policies may potentially improve population Health.»
Kilde: Siegel KR, Bullard KM, Imperatore G. Association of higher consumption of foods derived from subsidized commodities with adverse cardiometabolic risk among US adults. JAMA Intern Med. Published online July 5, 2016.
Lenke til studien er her

Kolesterol fra maten kan øke risiko for brystkreft

kolesterol i kosten kan øke risiko for brystkreft
kolesterol i kosten kan øke risiko for brystkreft, viser en ny studieoversikt

Kolesterol fra kosten er forbundet med økt risiko for brystkreft, ifølge en meta-analyse (studiesammenfatning) publisert i Nutrition Research. Forskere analyserte ni studier med til sammen 387069 mennesker, der de registrerte inntak av kolesterol med kosten og forekomst av brystkreft. De som fikk mest kolesterol med kosten hadde 29 prosent økt risiko for brystkreft sammenlignet med dem som spiste minst kolesterol.

Les mer om sammenheng mellom kolesterol i kosten og risiko for sykdom

«The pooled relative risk with 95% confidence intervals of breast cancer for the highest vs lowest category of dietary cholesterol intake was 1.29 (1.06-1.56). For dose-response analysis, a nonlinear relationship was found between dietary cholesterol and breast cancer, and the association became statistically significant when the cholesterol intake was greater than 370 mg/d. Results from this meta-analysis indicated that dietary cholesterol was associated with an increased risk of breast cancer.»

Kilde: Li C, Yang L, Zhang D, Jiang W. Systematic review and meta-analysis suggest that dietary cholesterol intake increases risk of breast cancer. Nutr Res. 2016;36:627-635. http://dx.doi.org/10.1016/j.nutres.2016.04.009

Kilder til kolesterol i kosten

Meieriprodukter, kjøtt (både hvitt og rødt) og egg er hovedkildene til kolesterol i kosten, og det er også en del kolesterol i fisk. Det er kun matvarer fra dyreriket som inneholder kolesterol. Kolesterol finnes i praksis ikke i matvarer fra planteriket. Les hvordan sette sammen et sunt og næringsrikt kosthold uten matavrer fra dyreriket

Flere nyere studier om kolesterol og kreft

Innspill til Nasjonal faglig retningslinje for diabetes

Helsepersonell for plantebasert kosthold har gitt følgende innspill til Helsedirektoratet:

Innspill til Nasjonal faglig retningslinje for diabetes

Det bør oppfordres til å (delvis eller fullstendig) erstatte rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt med belgvekster.

Innspill til p.4.2.1 – Kosthold ved diabetes.

  1. Det bør oppfordres til å erstatte kjøtt (spesielt rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt) med belgvekster, og vises til oppskrifter på helsenorge.no og diabetes.no
  2. Ved anbefaling av et karbohydratredusert kosthold bør det ikke oppfordres til økt inntak av matvarer fra dyreriket.

Begrunnelse for 1: Det bør oppfordres til å erstatte kjøtt (spesielt rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt) med belgvekster, og vises til belgvekstbaserte oppskrifter på helsenorge.no, lhl.no og diabetes.no

  1. I Retningslinjen står det at tradisjonelt middelhavskosthold er å anbefale ved diabetes. Det er viktig å poengtere for pasientene og helsepersonell hva et tradisjonelt middelhavskosthold er: I middelshavskosthold er det betydelig mindre rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt enn det er i et vanlig norsk/vestlig kosthold. Belgvekster som bønner, erter, linser og kikerter brukes ofte som middagsmat i middelhavskosten. Videre er inntaket av animalske produkter generelt lavere i middelhavskosthold enn i vestlig kosthold.

Viser til NNR 2012 og Retningslinjens side 73.

  1. Flere studier viser at belgvekster har gunstig effekt ved diabetes. Belgvekster har lav glykemisk indeks (spesielt når belgvekster tilberedes sammen med oljer) og kan forbedre metabolsk profil, sykdomsmarkører og risikomarkører ved diabetes.

I studien (Fallah Noroozinejad E et al) ble pasienter med diabetes type to delt inn (randomisert) i to grupper. Begge grupper fikk et sunnere kosthold med mer frukt og grønt. Forskjellen mellom gruppene var at i en av gruppene fikk pasientene erstatte kjøtt med belgvekster. Soya var ikke inkludert i kosten i denne studien.

«Results: After the nutritional intervention, diabetic patients, those individuals who followed the legume-based TLC diet had significant reduction in ox- LDL (-3.1±0.5 vs. -0.7±0.4; P=0.003) and MDA (-1.1±0.2 vs. -0.3±0.1; P=0.006), but no change was observed in the TAC and BMI of the case and control groups. Conclusions: The legume-based TLC diet improves oxidative stress markers in diabetic patients, compared to the legume-free TLC diet.»

Tidligere viste resultatene fra den samme studien (på samme pasientgrupper) at nivåer av blodsukker, insulin, triglyserider og LDL kolesterol hos pasienter med diabetes type to var forbedret når man erstattet kjøtt med belgvekster bare tre ganger i uken (Hosseinpour-Niazi S et al. Lenken til studien er her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25351652)

«Conclusions: Dietary advice given for substitution of red meat with legume intakes within a TLC diet-improved lipid profiles and glycemic control among diabetes patients, which were independent from BMI change.»

Kilder:

-Fallah Noroozinejad E, Hosseinpour-Niazi S, Mirmiran P, Hedayati M, Delshad H, Effect of Legumes Intake on the Oxidative Stress Markers in Type 2 Diabetes Patients: A Randomized Cross-over Study, Iranian Journal of Endocrinology and Metabolism Vol 16 No.5 December, 2014 January, 2015

-Hosseinpour-Niazi S, Mirmiran P, Hedayati M, Azizi F. Substitution of red meat with legumes in the therapeutic lifestyle change diet based on dietary advice improves cardiometabolic risk factors in overweight type 2 diabetes patients: a cross-over randomized clinical trial. Eur J Clin Nutr. 2014 Oct 29. doi: 10.1038/ejcn.2014.228.

Videre finnes det mange studier som viser at inntak av belgvekstyer kan bidra til å holde sunn vekt og forebygge hjerte- og karsykdommer, noe som er viktig ved diabetes.

–Kim SJ, de Souza RJ, Choo VL, et al. Effects of dietary pulse consumption on body weight: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Am J Clin Nutr. Published online March 30, 2016. Lenke til studien er her http://ajcn.nutrition.org/content/early/2016/03/30/ajcn.115.124677.abstract

–Bazzano LA, He J, Ogden LG, Loria C, Vupputuri S, Myers L, Whelton PK. Legume consumption and risk of coronary heart disease in US men and women: NHANES I Epidemiologic Follow-up Study. Arch Intern Med. 2001 Nov 26;161(21):2573-8. PubMed PMID: 11718588. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11718588

–Messina MJ. Legumes and soybeans: overview of their nutritional profiles and health effects. Am J Clin Nutr. 1999 Sep;70(3 Suppl):439S-450S. Review. PubMed PMID: 10479216.

–Messina VV. Nutritional and health benefits of dried beans. Am J Clin Nutr 100 Suppl 1: 437S-442S. lenke http://ajcn.nutrition.org/content/100/Supplement_1/437S.full

–Flere studier er her: Baljväxtakademin http://www.baljvaxtakademin.se/home/halsa/dokument/legumes_and_soybeans_overview_of_their_nutritionial_profiles_and_health_effects.pdf

FN anbefaler belgvekster for bl.a. å takle fedmeepidemien http://www.fao.org/pulses-2016/en/

Norske pasientforeninger anbefaler belgvekster

–LHL – Landsforeningen for hjerte- og lungesyke https://www.lhl.no/om-lhl/aktuelt/nyhetsarkiv-2016/2016/2016-er-belgfruktens-ar/

–Diabetesforbundet http://diabetes.no/kosthold/matvaregrupper/om-frukt-og-gronnsaker/hvorfor-spise-belgfrukter/

  1. Redusert inntak av kjøtt og økt inntak av belgvekster kan forebygge diabetes type to.

«Substituting 5% of energy intake from vegetable protein for animal protein was associated with a 23% (95% CI: 16, 30) reduced risk of T2D. In conclusion, higher intake of animal protein was associated with an increased risk of T2D, while higher intake of vegetable protein was associated with a modestly reduced risk.»

Kilde: Malik VS, Li Y, Tobias DK, Pan A, Hu FB. Dietary protein intake and risk of type 2 diabetes in US men and women. Am J Epidemiol. Published online March 28, 2016           http://aje.oxfordjournals.org/content/early/2016/03/28/aje.kwv268.abstract

  1. Generelt: Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risiko, mens et mer plantebasert kosthold, der kjøtt er bl.a. erstattet med belgvekster, reduserer risiko for livsstilssykdommer kardiovaskulær død.

Nordiske næringsstoffsanbefalinger, NNR-2012:

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

«There is strong epidemiological evidence that high consumption of processed meat increases the risk of colorectal cancer, type-2 diabetes, obesity, and coronary heart disease. Similar, but weaker, associations have been observed for red meat. Replacing processed and red meat with vegetarian alternatives (such as pulses), fish, or poultry reduces the risk.»

OPPSKRIFTER

https://www.lhl.no/om-lhl/aktuelt/nyhetsarkiv-2016/2016/2016-er-belgfruktens-ar/

https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/oppskrifter/vegetarretter/krydret-linsegryte

http://diabetes.no/kosthold/oppskrifter/hummus/

Begrunnelse for 2: Ved anbefaling av et karbohydratredusert kosthold bør det oppfordres til å unngå et økt inntak av matvarer fra dyreriket.

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, side 69:

«I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)».

Kilder:

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

–Fung, T. T., van Dam, R. M., Hankinson, S. E., Stampfer, M., Willett, W. C., og Hu, F. B. Low-carbohydrate diets and all-cause and cause-specific mortality: two cohort studies (2010) Ann.Intern.Med. (153), 5, 289-298.

–Sjogren, P., Becker, W., Warensjo, E., Olsson, E., Byberg, L., Gustafsson, I. B., Karlstrom, B., og Cederholm, T. Mediterranean and carbohydrate-restricted diets and mortality among elderly men: a cohort study in Sweden (2010) Am.J.Clin.Nutr. (92), 4, 967-974.

«Conclusions Greater adherence to an LCD high in animal sources of fat and protein was associated with higher all‐cause and cardiovascular mortality post‐MI. We did not find a health benefit from greater adherence to an LCD overall after MI.»

Kilde: Shanshan Li, Alan Flint, Jennifer K. Pai, John P. Forman, Frank B. Hu, Walter C. Willett, Kathryn M. Rexrode, Kenneth J. Mukamal, Eric B. Rimm: Low-Carbohydrate Diet From Plant or Animal Sources and Mortality Among Myocardial Infarction Survivors. J Am Heart Assoc. 2014; 3: e001169 originally published September 22, 2014 doi: 10.1161/JAHA.114.001169

Last ned innspillet som Word-fil her

Egg og risikoen for diabetes, tykktarmskreft og høyt kolesterol

egg diabetes kreft i tykktarm.
Oppsummert forskning viser at egg kan øke risikoen for diabetes type to og kreft i tykktarmen.

Egg har i flere år vært knyttet til åreforkalkning, noe som i sin tur er en risikofaktor for hjerteinfarkt og hjerneslag, samt åresykdom i andre kroppsorganer. De siste årene er det reist tvil om egg fører til hjerte- og karsykdommer direkte.

Egg og kolesterol

Likevel er et høyt inntak av kolesterol, noe egg er spesielt rikt på, fortsatt en risikofaktor for åreforkalkning (1). Nasjonalt råd for ernæring skriver i sine kostholdsråd fra 2011:

“Det er store individuelle forskjeller på hvor effektivt kolesterolet fra kosten blir tatt opp fra tarmen, og hvordan kolesterolet i kosten påvirker kolesterolnivået i blodet. Hos noen øker kolesterolnivået i blodet kraftig ved økt mengde kolesterol i kosten.”

I noen land er det satt en øvre grense for kolesterolinntak per dag. Mens det stilles spørsmål om det er kolesterolet i egg som øker risikoen for hjerte- og karsykdom, har forskere i det siste funnet ut at et stoff TMAO fra egg også kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom.

Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at inntaket av egg ikke øker (1, kapittel 10).

Egg og diabetes og hjerte- og karsykdom

To samlestudier (metaanalyser, eller analyser av flere studier, 2 og 3) fra 2013 viser at egg som matvare kan øke risikoen for utvikling av diabetes type to i befolkningen generelt, samt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdokm hos de som allerede lider av diabetes type 2. Eggspising kan også øke risikoen for dødelig form for prostatakreft (4).

Egg og tykktarmskreft

En metaanalyse fra 2014, med 37 case-control- og 7 kohortstudier, med totalt 424 867 deltakere og 18 852 tilfeller av svulster i magetarmkanalenl, viser at de som spiste mest egg hadde 29 % høyere risiko for kreft i tykktarm og endetarm i forhold til dem som spiste minst egg. Risokoøkningen var sterkere for tykktarmskreft – med hele 29% risikoøkning, når man sammenligner dem som spiste minst egg per uke med dem som spiste mest (5).

«CONCLUSION: This study provides evidence that egg consumption is associated with a positive dose-response association with the development of GI neoplasms.»

Lage mat uten og få næringsstoffer uten egg

Man kan både lage mat og bake uten egg. Man kan også dekke behovet for næringsstoffene som finnes i egg. Sjekk her hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold, uten egg eller andre matvarer fra planteriket.

Kilder:

Karbohydrater er gunstigere enn fett ved diabetes

mer karbohydrater og mindre fett er bra ved diabetes
Å spise mer karbohydrater og mindre fett er bra ved diabetes type to. Ny forskning viser at langsomme karbohydrater gir sunnere kolesterolverdier

Å redusere mengde fett i kosten og samtidig øke inntak av sunne, langsomme karbohydrater er gunstig for pasienter med type to diabetes, ifølge en studie publisert online i European Journal of Nutrition. Forskerne registrerte kosthold til 1,785 deltakere med type 2-diabetes i løpet TOSCA.IT studien.

Variasjoner i andelen av fett og karbohydrater i kostholdet hadde betydelig innvirkning på kolesterolverdier i blodet (den metabolske profilen) og markører for lavgradig betennelse. Studieresultatene viser at reduksjon i inntaket av fett og tilsatt sukker, og øking av komplekse, langsomt fordøyelige karbohydrater i kosten har et potensiale.

Les også:

Mindre fett og mer av langsomme karbohydrater i kosten var gunstig:

  • Det å øke inntaket av fett i kosten fra mindre enn 25 % til mer enn 35 % var assosiert med en signifikant økning i triglyserider, LDL-kolesterol, HbA1c (langtidsblodsukker, en markør av sukkernivåer over tid) og CRP (en betennelsesmarkør).
  • Det å øke inntaket av komplekse karbohydrater i kosten fra <45% til> 60% var assosiert med signifikant lavere nivåer av triglyserider, HbA1c og CRP.

Mer fiber i kosten og mindre tilsatt sukker hadde også en positiv effekt på kolesterol og blodsukker:

  • Inntak av mer enn 15 gram fiber per 1000 kilocaloirer var assosiert med bedre lipidprofil i blodet og lavere HbA1C og CRP enn lavere fiberinntak.
  • Høyere inntak av tilsatt sukker enn 10 % av energiinntaket er assosiert med dårligere lipidprofil og høyere CRP enn lavere inntak.

Dette er den første studien som viser at små endringer i inntak av fett og karbohydrater har effekt på risikofaktorer i en stor populasjon av pasienter med diabetes type to.

Les også:

«CONCLUSIONS: In people with type 2 diabetes, variations in the proportion of fat and carbohydrates of the diet, within the relatively narrow ranges recommended by different nutritional guidelines, significantly impact on the metabolic profile and markers of low-grade inflammation. The data support the potential for reducing the intake of fat and added sugars, preferring complex, slowly absorbable, carbohydrates.»

Kilde: Vitale M, Masulli M, Rivellese AA, et al. Influence of dietary fat and carbohydrates proportions on plasma lipids, glucose control and low grade inflammation in patients with type 2 diabetes—The TOSCA.IT Study. Eur J Nutr. Published online August 25, 2015.

Lenke til studien: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26303195

Belgvekster istedenfor kjøtt ved diabetes

Belgvekster-istedenfor-kjøtt-diabetes
Det å erstatte kjøtt med belgvekster reduserer oksidativt stress og koelsterol ved diabetes, noe som kan forebygge senfølger

Et sunt kosthold basert på belgvekster som linser, bønner, erter og kikerter kan redusere oksidativt stress hos pasienter med diabetes type to, sammenlignet med kosthold som baseres på kjøtt. Oksidativt stress er en prosess som skader kroppens celler og spiller en sentral rolle i utvikling av senfølger ved diabetes (som nyresykdom, kroniske sår og blindhet), og forebygging er gunstig.

Forskerne har utført en studie der pasienter med diabetes type to var delt inn (randomisert) i to grupper. Begge grupper fikk et sunnere kosthold med mer frukt og grønt. Forskjellen mellom gruppene var at i en av gruppene fikk pasientene erstatte kjøtt med belgvekster. Soya var ikke inkludert i kosten i denne studien.

Begge gruppene hadde TLC-regime (Therapeutic Lifestyle Changes) – et program for å redusere kolesterolverdier og som inkluderer kostendringer, fysisk aktivitet, vektnedgang og ikke-røyking.

Studieresultatene viser en signifikant reduksjon i to av de tre analyserte markører for oksidativt stress i gruppen som erstattet kjøtt med belgvekster. Følgende markører var analysert: ox-LDL (oxidative LDL), MDA (Malonedialdehyde) og TAC (total antioxidant capacity).

«Results: After the nutritional intervention, diabetic patients, those individuals who followed the legume-based TLC diet had significant reduction in ox- LDL (-3.1±0.5 vs. -0.7±0.4; P=0.003) and MDA (-1.1±0.2 vs. -0.3±0.1; P=0.006), but no change was observed in the TAC and BMI of the case and control groups. Conclusions: The legume-based TLC diet improves oxidative stress markers in diabetic patients, compared to the legume-free TLC diet.»

Belgvekster reduserer kolesterol og blodsukker ved diabetes type to

Tidligere viste resultatene fra den samme studien, på samme pasientgrupper, at nivåer av blodsukker, insulin, triglyserider og LDL kolesterol hos pasienter med diabetes type to var forbedret når man erstattet kjøtt med belgvekster bare tre ganger i uken. Lenken til studien er her

«Conclusions: Dietary advice given for substitution of red meat with legume intakes within a TLC diet-improved lipid profiles and glycemic control among diabetes patients, which were independent from BMI change.»

Kilder:
Fallah Noroozinejad E, Hosseinpour-Niazi S, Mirmiran P, Hedayati M, Delshad H, Effect of Legumes Intake on the Oxidative Stress Markers in Type 2 Diabetes Patients: A Randomized Cross-over Study, Iranian Journal of Endocrinology and Metabolism Vol 16 No.5 December, 2014 January, 2015

Hosseinpour-Niazi S, Mirmiran P, Hedayati M, Azizi F. Substitution of red meat with legumes in the therapeutic lifestyle change diet based on dietary advice improves cardiometabolic risk factors in overweight type 2 diabetes patients: a cross-over randomized clinical trial. Eur J Clin Nutr. 2014 Oct 29. doi: 10.1038/ejcn.2014.228.

Metabolske risikofaktorer og flere kreftformer

kolesterolnivå-høyt blodsukker-høyt blodtrykk-fedme-sammenheng med flere typer kreft
Det er en sterk sammenheng mellom høyt kolesterolnivå, høyt blodsukker, høyt blodtrykk og fedme, og flere typer kreft, ifølge en ny studie fra Sverige. Et mer plantebasert kosthold kan forbedre og normalisere disse faktorene.

Det er en sterk sammenheng mellom metabolske risikofaktorer og flere typer kreft, ifølge en ny studie fra Sverige. Eksempler på metabolske risikofaktorer er høyt kolesterolnivå, høyt blodsukker, høyt blodtrykk og fedme. Svenske forskere har analysert data om kroppsmasseindeks, blodtrykk, blodsukker, kolesterol og triglyserider fra sju europeiske kohorter (kull). I alt 564 596 menn og kvinner ble inkludert og fulgt i 12 år. Målte parametere ble omgjort til et standardisert metabolsk risikoscore (MDS).

Å velge et (mer) plantebasert kosthold kan forbedre og normalisere metabolske risikofaktorer.

Les også:

Forskerne har funnet en lineær sammenheng mellom økt MDS og økt risiko for kreft.

Hos menn ga hvert standardavvik i MDS følgende risikoøkning:

  • 43% økt risiko for nyrekreft,
  • 43% økt risiko for leverkreft,
  • 29% økt risiko for kreft i tykktarm og endetarm,
  • 19% økt risiko for leukemi (en type blodkreft),
  • 15% økt risiko for kreft i munnhulen og
  • 10% økt risiko for blærekreft.

Hos kvinner ga hvert standardavvik i MDS følgende risikoøkning:

  • 56% økt risiko for livmorkreft,
  • 53% økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen,
  • 40% økt risiko for nyrekreft,
  • 27% økt risiko for livmorhalskreft og
  • 17% økt risiko for kreft i endetarmen.

«Conclusion: This largest study to date on the joint influence of metabolic factors on risk of separate cancers showed increased risks for several cancers, in particular renal cell and liver cancer in men and endometrial and pancreatic cancer in women.»

Resultatene fra studien fremhever viktigheten av sunne livsstilsvalg i forebygging av kreft. Les hvordan sette sammen et sunt og næringsrikt plantebasert kosthold her

Les også:

Kilde: Tanja Stocks, Tone Bjørge, Hanno Ulmer, Jonas Manjer, Christel Häggström, Gabriele Nagel, Anders Engeland, Dorthe Johansen, Göran Hallmans, Randi Selmer, Hans Concin, Steinar Tretli, Håkan Jonsson and Pär Stattin. Metabolic risk score and cancer risk: pooled analysis of seven cohorts. International Journal of Epidemiology, 2015, 1–11 doi: 10.1093/ije/dyv001  Link til denne studien er tilgjengelig her

Kostholdsråd USA – vitenskapelig rapport

USAs-kostholdsråd-vegetar-sunt-kostmønster.
Vitenskapelig rapport ifm USAs nye kostholdsråd anbefaler vegetarisk kosthold som et sunte kostmønster

Amerikanske helsemyndigheter oppdaterer sine kostholdsråd for befolkningen  hvert femte år, og siste utgaven er fra 2010. Den vitenskapelige rapporten Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee kom februar 2015. Dette er vitenskapelige anbefalinger til kostholdsråd laget av ekspertpanel Dietary Guidelines Advisory Committee (DGAC) som er tilknyttet amerikanske helsemyndigheter, og basert på gjennomgang av både ny og gammel forskning.
Rapporten danner grunnlag for de nye, kommende kostholdsanbefalingene 2015.

Det er viktig å bemerke seg tre punkter i denne rapporten: Plantebaserte kostholdsmønstre er sunnere enn animalskbaserte, vegetarisk kosthold fremheves som et sunt kostholdsmønster og inntaket av mettet fett fortsatt bør begrenses. Endelig, for første gang noensinne, anbefalte komiteen en reduksjon i kjøttinntak, inkludert magert kjøtt, på grunn av bekymringer om miljøet. Sjekk gjerne sider 7 og 9 i oppsummeringen

Vegetarisk kosthold er sunt

Vegetarisk kosthold nevnes spesielt som ett av tre sunne kostholdstyper, eller som ett av tre måter å spise sunt på, sammen med middelhavskosthold og et «sunt amerikansk kosthold». Ekspertkomiteen skriver følgende:

“a diet higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in calories and animal based foods is more health promoting.”
«Food Pattern Modeling demonstrates that healthy eating patterns can be achieved with:
Healthy U.S.-style Pattern
Healthy Mediterranean-style Pattern
Healthy Vegetarian Pattern
Although some differences exist across the three eating patterns, comparable amounts of nutrients can be obtained by consuming nutrient-dense foods while maintaining energy balance.»

Plantebasert kostholdsmønster er sunnest

«Consistent evidence indicates that, in general, a dietary pattern that is higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in animal-based foods is more health promoting and is associated with lesser environmental impact (GHG emissions and energy, land, and water use) than is the current average U.S.»

http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/14-appendix-e2/e2-37.asp

Mettet fett bør fortsatt begrenses

Ekspertrapporten har vurdert all den nye forskningen om mettet fett. Konklusjonen er fortsatt at man bør begrense inntaket av mettet fett til under 10 % av energiinntaket. Ekspertrapporten har vurdert all den nye forskningen om mettet fett. Konklusjonen er fortsatt at man bør begrense inntaket av mettet fett til under 10 % av energiinntaket:

«The DGAC encourages the consumption of healthy dietary patterns that are low in
saturated fat, added sugars, and sodium. The goals for the general population are: less than 2,300 mg dietary sodium per day (or age – appropriate Dietary Reference Intake amount), less than 10 percent of total calories from saturated fat per day, and a maximum of 10 percent of total calories from added sugars per day»

Kolesterol

Ekspertrapporten fjerner anbefalingen om å begrense kolesterolinntaket. Norske fagpaneler har fjernet denne anbefalingen for lenge siden, men har samtidig understreket at inntaket av egg ikke bør stige.

Kostholdsmønstre og forebygging av kreft

Det er en del forskning som viser at mer plantebaserte kostholdsmønstre er gunstige mtp forebygging av kreft, spesielt i tykktarm og endetarm, samt postmenopausal brystkreft (etter overgangsalderen). Matvarer som frukt, grønnsaker, belgvekster og fullkorn er gunstige mens matvarer som rødt og bearbeidet kjøtt, matvarer med mye tilsatt sukker, raffinerte karbohydrater, pommefrits, mettet fett og animalske matvarer kan øke risikoen for kreft.

Kilder:
Oppsummering (bl.a. side 7 og 9) kan du lese her http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf
http://www.health.gov/dietaryguidelines/2015-BINDER/meeting7/docs/DGAC-Meeting-7-SC-1.pdf
Hele rapporten her http://www.health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/
http://www.health.gov/dietaryguidelines/
http://www.theveganrd.com/2015/02/the-2015-dietary-guidelines-what-will-they-mean-for-vegans-2.

Plantebasert kosthold mot hjertesykdom hos overvektige barn

Plantebasert kosthold for sunnere hjerte
Plantebasert kosthold reduserer risiko for hjerte- og karsykdom hos overvektige barn

Omlegging til 100 % plantebasert (vegansk) kosthold kan redusere risiko for hjerte- og karsykdom både hos overvektige barn og deres foreldre, ifølge en ny randomisert studie publisert online i tidsskriftet Journal of Pediatrics.

Forskere ved Cleveland Clinic randomiserte 28 barn og én av deres foreldre til enten å spise en helt plantebasert kost (PB – for plantebasert) som består av frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter, frø og belgvekster, og uten tilsatt fett, eller til å spise i henhold til retningslinjene fra American Heart Association (AHA). Studien varte 4 uker. Barna i studien hadde overvekt og høye nivåer av blodlipider (kolesterol).

Totalt 17 ulike parametere/risikofaktorer/risikomarkører for hjerte- og karsykdom ble registrert: blodlipider, vekt, midjemål, blodtrykk osv. I den plantebaserte gruppen påviste man reduserte (gunstigere) verdier for ni parametere hos barn og syv parametere hos de voksne. AHA-gruppen viste reduserte verdier av henholdsvis fire og to parametere.

«PB and the AHA in both children and  potentially beneficial changes from baseline in risk factors for CVD. Future larger, long-term randomized trials with easily accessible PB foods will further define the role of the PB in preventing CVD»

Macknin M, Kong T, Weier A, et al. Plant-based, no-added-fat or American Heart Association diets: impact on cardiovascular risk in obese children with hypercholesterolemia and their parents. J Pediatr. Published online on February 12, 2015.

Lenke til studie er her

Bakgrunnen for studien:

«There is a need to have effective lifestyle modifications that target the growing group of obese children with dyslipidemia.The beneficial health effects of plant-based (PB) diets in adults are known. Studies have suggested that a low-fat, vegandiet (no animal products) may promote weight loss, lower body mass index (BMI), and improve lipoprotein profiles and insulin sensitivity and possibly prevent cardiovascular disease (CVD) (1-5). Those who follow a vegetarian diet (no animal products except for dairy and/or eggs) typically have lower cholesterol levels and a lower risk for coronary heart disease than nonvegetarians (6-8). Additionally, vegetarian diets have been shown to not only prevent but reverse heart disease in adults (9,1).»

Havre senker kolesterolet grunnet betaglukan

havre-betaglukan-kolesterol
Havre inneholder stoffet betaglukan som reduserer kolesterolverdier i blodet. Det viser en sammenfatning av 28 randomiserte kontrollerte studier

Havre inneholder stoffet betaglukan som gir gunstigere lipidsammensetning i blodet (reduserer kolesterolverdier, spesielt det «dårlige» kolesterolet). Dette viser en studisammenfatning av 28 randomiserte kontrollerte studier nylig publisert i American Journal of Clinical Nutrition (desember 2014). Ved inntak av 3 gram betaglukan per dag ble LDL-kolesterol (det «dårlige» kolesterolet) og totalt kolesterol redusert med 0,25 mmol / liter og 0,30 mmol / liter henholdsvis, uten å endre HDL-kolesterol (det «gode» kolesterolet) eller triglyserider. (Referanseområdet for LDL-kolesterol er  <3,0 mmol/L og for total kolesterol < 5,0 mmol/L.) Det var en betydelig større effekt for både LDL og totalt kolesterol hos pasienter med diabetes sammenlignet med dem uten (selv om det ble basert på grunnlag av noen få studier).

En porsjon havregryn, 40 gram, inneholder 1,6 gram betaglukan. Havre er også en god kilde til fiber, protein, jern, folsyre, kalium, fosfor, sink og magnesium. Havre inneholder i tillegg antioksidanter. Sjekk næringsinnholdet i havre på http://www.matvaretabellen.no
Les også:
Helsepåstander om den kolesterolsenkende effekten av løselig fiber fra havreprodukter er basert på kosthold som inneholder ≥3 gram per dag β-glukan fra havre (oat beta glucan, OBG). Gitt antall nylig publiserte randomiserte kontrollerte forsøk, er det viktig å oppdatere resultatene av tidligere meta-analyser.

Målet med studiesammenfatningen var å kvantifisere effekten av ≥3 g OBG / dag på kolesterolkonsentrasjoner i blodet hos mennesker og undersøke potensielle faktorer som kan modifisere effektene. En meta-analyse er utført på 28 randomiserte kontrollerte studier som sammenligner ≥3 g OBG / dag med passende kontrollgrupper.
Kilde: Whitehead, Beck, Tosh, Wolever: Cholesterol-lowering effects of oat β-glucan: a meta-analysis of randomized controlled trials.Am J Clin Nutr. 2014 Dec;100(6):1413-21. doi: 10.3945/ajcn.114.086108. Epub 2014 Oct 15. Lenke er her