Verdens største kunnskapsoppsummering: Kjøttprodukter og rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm

Rapporten har samlet vitenskapelige bevis fra 99 studier fra hele verden. Studiene undersøkte mer enn 29 millioner voksne og over 247.000 tilfeller av kolorektal kreft.
Kjøttprodukter og rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm og endetarm, mens fullkorn og fiberrikt kosthold reduserer risikoen, viser en av verdens største rapporter ved WCRF, som har samlet vitenskapelige bevis fra 99 studier fra hele verden. Studiene undersøkte mer enn 29 millioner voksne og over 247.000 tilfeller av kolorektal kreft.

WCRF, Worlds Cancer Research Fund, som er verdens største non-profitt  kreftforskningsorganisasjon, har september 2017 publisert en ny, stor kunnskapsoppsummering om tykktarmskreft.  Deres analyse er et stort arbeid, som har sett på siste års studier om tykktarmskreft. Rapporten har samlet vitenskapelige bevis fra 99 studier fra hele verden. Studiene undersøkte mer enn 29 millioner voksne og over 247.000 tilfeller av kolorektal kreft. Lenke til CUP-prosjektet om tykktarmskreft ved WCRF er her

Bearbeidet kjøtt, eller ferdigprodukter av kjøtt, øker kreftrisikoen

Som kjent fra før, bekrefter rapporten at det er overbevisende vitenskapelige funn om at ferdigprodukter av kjøtt, både rødt og hvitt, øker risiko for tykktarmskreft. Bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter va kjøtt, også de som er nøkkelhullsmerket: pølser, skinke, kyllingpålegg, kalkunpålegg, kjøttdeig tilsatt salt, ferdigburgere, kjøttkaker fra butikk og alle de andre kjøttprodukter som er tilsatt enten salt eller natriumnitritt.

Kreft i tykktarm er ikke den eneste sykdommen man øker riisko for hvis man spiser ferdigprodukter av kjøtt. En oppsummering far 2016 viser at både rødt kjøtt som er ubehandlet og ferdigprodukter va kjøtt øker risiko for flere typer kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type to og overvekt. Les mer om helserisiko ved kjøtt her

Fiberrikt kosthold reduserer risikoen for kreft – erstatt kjøtt med bønner, erter og linser

Det er også sannsynlig at fiberrikt kosthold og fullkorn reduserer risiko for kreft i tykktarm. Det er dermed gode grunner til å erstatte kjøtt med bønner, erter og linser: Ertestuing, bønnetaco, chili sin carne, samt pålegg laget av bønner, linser og erter, og nøttesmør er sunne valg. Se plantebaserte oppskrifter for nybegynnere her  og flere forslag til plantebaserte måltider her

Også kalsiumtilskudd og meieriprodukter reduserer risiko for kreft i tykktarm. Meieriprodukter øker samtidig risiko for kreft i prostata, og Harvard råder å ikke å innta mer enn en til to porsjoner meieriprodukter per dag. Tykktamrskreftrisikoen kan reduseres ved høyt inntak av fiber og fullkorn, uten å samtidig øke risiko for kreft i prostata.

CUP-prosjektet – en stor systematisk oppsummering

Som en del av Continuous Update Project (CUP) – WCRF sitt pågående program for å analysere global forskning om hvordan kosthold, ernæring, fysisk aktivitet og vekt påvirker kreftrisiko og kreftoverlevelse – har WCRF analysert verdensomspennende forskning for å produsere sin nye rapport om tykktarmskreft.

Rapporten er publisert i september 2017 og er den mest strenge, systematiske, globale analysen av den vitenskapelige forskningen som for øyeblikket er tilgjengelig om kosthold, vekt, fysisk aktivitet og kolorektal kreft. Rapporten har gått gjennom kunnskapen om hvordan disse faktorene øker eller reduserer risikoen for å utvikle sykdommen.

For rapporten ble den globale vitenskapelige undersøkelsen om kosthold, ernæring, fysisk aktivitet og kolorektal kreft samlet og analysert av et forskergruppe ved Imperial College London, og deretter selvstendig vurdert av et panel av ledende internasjonale forskere.

CUP Colorectal cancer WCRF 2017Her er konklusjonen i rapporten:

«There is strong evidence that:

  • being physically active decreases the risk of colon cancer
  • consuming wholegrains decreases the risk of colorectal cancer
  • consuming foods containing dietary fibre decreases the risk of colorectal cancer
  • consuming dairy products decreases the risk of colorectal cancer
  • taking calcium supplements decreases the risk of colorectal cancer
  • consuming red meat increases the risk of colorectal cancer
  • consuming processed meat increases the risk of colorectal cancer
  • consuming approximately two or more alcoholic drinks per day increases the risk of colorectal cancer
  • being overweight or obese increases the risk of colorectal cancer
  • being tall increases the risk of colorectal cancer»

 

 

Rødt kjøtt og kylling kan øke risiko for diabetes type 2

kylling rødt kjøtt diabetes
Ikke bare rødt kjøtt, men også kyllingkjøtt kan øke risiko for diabetes type to, viser en studie på 63257 mennesker

De som spiser mer rødt kjøtt og kylling, viser høyere risiko for type 2 diabetes, ifølge en studie publisert i tidsskriftet American Journal of Epidemiology. Forskerne fulgte 63 257 personer i 11 år og registrerte deres kosthold og forekomst diabetes type 2 diabetes.

Les hvordan sette sammen et sunt kosthold uten rødt kjøtt eller kylling

Det ble funnet ut at de som spiste mest rødt kjøtt hadde 23% økt risiko for type 2 diabetes sammenlignet med de som spiste minst. De som spiste mest kylling viste en 15% økt risiko for type 2 diabetes sammenlignet med de som spiste minst kylling. Konklusjonen var at rødt kjøtt og fjærfeinntak var forbundet med en høyere risiko for T2D. Disse sammenhengene ble korrigert for hemjerninntak, som i seg selv øker risiko for diabetes type to. Det viser seg at risikoen for diabetes type to ikke var betinget av hemjern ved kyllinginntak, mens risikoen for diabetes type to hadde delvis sammenheng med hemjerninntak ved inntaket av rødt kjøtt.

«In conclusion, red meat and poultry intakes were associated with a higher risk of T2D. These associations were mediated completely for poultry and partially for red meat by heme iron intake.»

Lenke til studien er tilgjengelig her.

Mohammad Talaei, Ye-Li Wang, Jian-Min Yuan, An Pan, Woon-Puay Koh, Meat, Dietary Heme Iron, and Risk of Type 2 Diabetes Mellitus: The Singapore Chinese Health Study. American Journal of Epidemiology, Published: 22 August 2017

Skatt på rødt og bearbeidet kjøtt vil gi bedre folkehelse

Skatt på rødt og bearbeidet kjøtt vil gi bedre folkehelse
Skatt på rødt og bearbeidet kjøtt vil gi bedre folkehelse

En egen skatt for å øke prisen på rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt vil føre til betydelige fordeler for
folkehelse og miljø, særlig i høy- og mellominntektsland. Dette ifølge en rapport av forskere fra Oxford University presentert på  the 20th Annual Conference on Global Economic Analysis.

Forskerne beregnet hvor mye rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt må bli beskattet for å kompensere for sykdommene disse matvarene påfører. Ved å sammenstille dataene fra WHOs rapport Global Burden of Disease anslo forskerne risikoen for å dø av sykdommer som hjerte- og karsykdom, slag, tykktarmskreft og type 2-diabetes, som har sammenheng med forbrukt av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

Globalt er det anslått at helsekostnadene på grunn av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt vil i 2020 nå 300 milliarder dollar. Det ble funnet at et passende nivå på beskatning på bearbeidet kjøtt var 54% og fore rødt kjøtt – 7% globalt. For rike land som for eksempel Norge anbefales 300% skatt for bearbeidet kjøtt og ca 30% for rødt kjøtt.

Lenke til rapporten er her

Springmann, M., Mason-D’Croz, D., Robinson, S., Wiebe, K., Godfray, C., Rayner, M., & Scarborough, P. (2017). Health-motivated taxes on red and processed meat: a modelling study on optimal tax levels and health and climate-change co-benefits (). Purdue University, West Lafayette, IN: Global Trade Analysis Project (GTAP).

Flere undersøkelser viser at det lønner seg å kutte ned på kjøttinntaket

En undersøkelse fra i fjor, basert på den samme rapporten, Global Burden of Disease, viser at jo mindre matvarer far dyreriket i kostholdet, jo større gevinsten for helse, helsekostnader og miljøet. Oxford-forskere hadde gjort beregninger/studie som var publisert i vår (Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change). Denne er i likhet med Helsedirektoratets rapport basert på tall og materialer fra Global Burden of Disease Study 2013. Studien sammenligner tre typer kosthold og hvordan disse kan påvirke tre ting: miljøet, helse/livslengde og helseutgifter.

Også norske undersøkelser viser at det lønner seg p kutte ned på kjøtt. Gevinsten av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd om å spise mindre rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er i rapporten «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd»  beregnet til omtrent 30 milliarder kroner per år. Rapporten brukte data fra The Global Burden of Desease Study 2013, som er verdens største folkehelseundersøkelse og prosjekt ved Verdens helseorganisasjon.

Bearbeidet kjøtt øker risiko for flere sykdommer

Ferdigprodukter av kjøtt har vært erklært til å være sikkert kreftfremkallende av WHO. Både WHOs kreftforskningspanel, Harvard og verdens ledende organisasjon innen kreftforskning, The Worlds Cancer Research Fund, fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Les mer om bearbeidet kjøtt her

Bearbeidet kjøtt er linket til kreft i flere organer. Bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt kan også øke risikoen for overvekt, fedme, hjerte- og karsykdom og diabetes type to. Motsatt har et kjøttfritt kosthold mange godt dokumenterte helsefordeler.

Hva er bearbeidet kjøtt?

Det er i praksis alle ferdigprodukter av både rødt og bearbeidet kjøtt som finnes i butikker, som pålegg, pølser, leverpostei, kjøttkaker osv, samt rå kjøttdeig hvis det er tilsatt salt. Alt kjøtt som enten er tilsatt salt, natriumnitritt eller nitratt, eller som er røykt, regnes som bearbeidet. Det gjelder også noen andre typer industriell bearbeiding som øker holdbarheten. Hjemmelagede kjøttretter regnes ikke som bearbeidet.

Les også: Bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt øker risiko for hjerte- og karsykdom

Kjøtt øker risiko for svangerskapsdiabetes

kjøt øker risiko for svangerskapsdiabetes
Kvinner som spiser mye rødt kjøtt og kjøttprodukter har omtrent dobbelt so høy risiko for svangerskapsdiabetes, i en studie på 3298 kvinner. Kosthold uten kjøtt og andre matvarer fra dyr er trygt og helsefremmende – også for gravide

Kvinner som spiser mye kjøtt har høyere risiko svangerskapsdiabetes. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet European Journal of Nutrition. Forskerne fulgte 3298 spanske kvinnene som deltok i SUN-studien og som hadde minst ett svangerskap mellom 1999 og 2012. Kosthold ble registrert ved starten av studien.

Kosthold uten kjøtt og andre matvarer fra dyr er både trygt og helsefremmende for alle – også for gravide. Les også:

Det ble funnet at de som spiste mest kjøtt totalt hadde 67% økt risiko for å utvikle diabetes under svangerskapet  sammenlignet  med dem som spiste minst. For rødt kjøtt, var den tilsvarende økning i risiko 137% og for kjøttprodukter 101%.

Forskerne konkludert med at disse data tyder på at inntak av kjøtt, særlig rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, har  signifikant sammenheng med økt risiko for svangerskapsdiabetes:

Results

We identified 172 incident cases of GDM. In the fully adjusted analysis, total meat consumption was significantly associated with a higher risk of GDM [OR = 1.67 (95% CI 1.06–2.63, p-trend 0.010)] for the highest versus the lowest quartile of consumption. The observed associations were particularly strong for red meat consumption [OR = 2.37 (95% CI 1.49–3.78, p-trend < 0.001)] and processed meat consumption [OR = 2.01 (95% CI 1.26–3.21, p-trend 0.003)]. Heme iron intake was also directly associated with GDM [OR = 2.21 (95% CI 1.37–3.58, p-trend 0.003)], although the association was attenuated and lost its statistical significance when we adjusted for red meat consumption [OR = 1.57 (95% CI 0.91–2.70, p-trend 0.213)]. No association was observed for non-heme and total iron intake, including supplements.

Conclusions

Our overall findings suggest that higher pre-pregnancy consumption of total meat, especially red and processed meat, and heme iron intake, are significantly associated with an increased GDM risk in a Mediterranean cohort of university graduates.

Link til studien er tilgjengelig her

Les også:

Marí-Sanchis, A., Díaz-Jurado, G., Basterra-Gortari, F.J. et al. Association between pre-pregnancy consumption of meat, iron intake, and the risk of gestational diabetes: the SUN project. Eur J Nutr (2017)

Kjøtt øker risikoen for tidlig død – også når man spiser mer frukt og grønnsaker

En studie til konkluderte at både ubehandlet rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for blant annet hjertesykdom og kreft.
De som spiser mer rødt kjøtt har økt risiko for tidlig død – selv om de spiser mer frukt og grønnsaker

Mennesker som spiser mer rødt kjøtt har økt risiko for tidlig død, selv om de spiser mer frukt og grønnsaker. Dette ifølge en svensk studie publisert i American Journal of Clinical Nutrition.

Forskerne fulgte 74645 deltakere i den svenske Swedish Mammography Cohort og Cohort of Swedish Men. Deres kosthold ble registrert, samt dødsårsaken under oppfølging.

Det ble funnet at de som spiste mest kjøtt hadde en 21% økt risiko for tidlig død av alle årsaker og 29% økt risiko for tidlig død av hjerte- og karsykdom sammenlignet med dem som spiste minst kjøtt. Resultatene var uavhengig av om deltakerne spiste lite, middels eller mye frukt og grønnsaker.

«Conclusion: High intakes of red meat were associated with a higher risk of all-cause and CVD mortality. The increased risks were consistently observed in participants with low, medium, and high FV consumption.»

Link til studiet er tilgjengelig her.

Andrea Bellavia, Frej Stilling, and Alicja Wolk, High red meat intake and all-cause cardiovascular and cancer mortality: is the risk modified by fruit and vegetable intake? First published August 24, 2016 Am J Clin Nutr ajcn135335,  doi: 10.3945/ajcn.116.135335

Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt knyttet til blærekreft

Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt knyttet til blærekreft
Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er knyttet til blærekreft, viser en studiesammenfatning

Mennesker som spiser mer rødt og bearbeidet kjøtt har høyere risiko for blærekreft, i henhold til en metaanalyse av svenske forskere publisert i tidsskriftet European Journal of Nutrition.

Forskerne samlet data fra fem kohortstudier og åtte casus-kontroll studier med totalt over en million deltakere.

Sammenstilling av studiene viste at for hver 50 gram bearbeidet kjøtt (som i praksis er alle ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt – les mer om bearbeidet kjøtt her) forbrukt daglig så økte risiko for blærekreft med 20%. For rødt kjøtt ble sammenhengen sett bare i kasus-kontrollstudier, som viste en 51% økt risiko for blærekreft for hver 100 gram rødt kjøtt som var inntatt.

Five cohort studies with 3262 cases and 1,038,787 participants and 8 cases–control studies with 7009 cases and 27,240 participants met the inclusion criteria. Red meat was linearly associated with bladder cancer risk in case–control studies, with a pooled RR of 1.51 (95% confidence interval (CI) 1.13, 2.02) for every 100 g increase per day, while no association was observed among cohort studies (P heterogeneity across study design = 0.02). Based on both case–control and cohort studies, the pooled relative risk (RR) for every 50 g increase of processed meat per day was 1.20 (95% CI 1.06, 1.37) (P heterogeneity across study design = 0.22).
Conclusions. This meta-analysis suggests that processed meat may be positively associated with bladder cancer risk. A positive association between red meat and risk of bladder cancer was observed only in case–control studies, while no association was observe in prospective studies.»

Link til studien er tilgjengelig her.

Les om kreft i urinblæren her

Les også: Kosthold etter ferdigbehandlet kreft (sekundær kreftforebygging) fraråder mer enn 300 gram rødt kjøtt per uke, og råder å helst ikke spise noen ferdigprodukter av kjøtt.

Rødt kjøtt øker risiko for divertikulitt med 58 %

divertikulitt-kjøtt-kostfiber-belgvekster
De som spiser mye rødt kjøtt har 58% økt økt risiko for divertikulitt (betennelse i tykktarmsutposninger), viser en studie på 46461 menn. Erstatt kjøtt med bønner, erter og liner for å forebygge divertikulitt

Mennesker som spiser mer rødt kjøtt har økt risiko for divertikulitt (betennelse i tykktarmsutposninger). Det viser en studie publisert i tidsskriftet Gut. Forskere fra Harvard University fulgte 46461 menn fra Health Professionals Follow-Up Study. De som spiste mest rødt kjøtt hadde økt risikoen for divertikulitt med 58% sammenlignet  med dem som spiste minst. Hver daglig porsjon kjøtt økte risikoen med 18%.

Hva er divertikulitt og hva er årsaker?

Helsedirektoratets nettsider skriver følgende om årsaker til divertikulitt: «Ingen vet nøyaktig hvorfor divertikler dannes, men en fiberfattig kost kan forverre tendensen. Derfor anbefales mat med rikt innhold av kostfiber. Kostfiber er store molekyler som kroppen ikke klarer å fordøye, som trekker til seg vann og derfor gjør avføringen mykere. Du finner kostfiber i frukt, grønnsaker og helkornsprodukter.» Les mer om divertikulitt her .

Velg bønner og erter fremfor kjøtt for å forebygge divertikkelsykdom

Å velge bønner, linser og erter fremfor kjøtt ser derfor ut til å kunne forebygge divertikulitt. Belgvekster metter godt, gir mye næring og har, i motsetning til kjøtt, flere helsefremmende egenskaper. Les om belgvekster her:

Artikkelforfatterne oppsummerer:

“There is an idea that there is some pro-inflammatory state mediated by red meat that could contribute to inflammation in certain organs,” said the lead author, Andrew T. Chan, an associate professor of medicine at Harvard. “Diverticulitis is a clear example of inflammation with serious consequences.”

Unngå ferdigprodukter av kjøtt

Flere store kreftforskningsorganisasjoner har sagt klart og tydelig i sine kostråd til befolkningen: «Avoid processed meats». Hva er bearbeidet kjøtt? Det er i praksis alle ferdigprodukter av både rødt og bearbeidet kjøtt som finnes i butikker, som pålegg, pølser, leverpostei, kjøttkaker osv, samt rå kjøttdeig hvis det er tilsatt salt. Alt kjøtt som enten er tilsatt salt, natriumnitritt eller nitratt, eller som er røykt, regnes som bearbeidet. Det gjelder også noen andre typer industriell bearbeiding som øker holdbarheten. Hjemmelagede kjøttretter regnes ikke som bearbeidet. Les mer om bearbeidet kjøtt her

Rødt kjøtt fører ikke bare til divertikkelsykdom, men også øker risikoen for flere typer kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og overvekt. Les mer om kjøtt her

Link til studien er tilgjengelig her.  En artikkel i New York Times om studien er tilgjengelig her.

Kilde: Cao Y, Strate LL, Keeley BR, et al. Meat intake and risk of diverticulitis among men. Gut. Published online January 9, 2017.

Hjerteeksperter og retningslinje 2016: Erstatt mettet fett med plantefett

mettet fett ikke sunt
Nye retningslinjer basert på stor kunnskapsoppsummering, sier: Erstatt mettet fett med umettet!

Nylig er det publisert en oppdatert versjon av europeiske retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom. Anbefalingene er utviklet av ti fagpaneler innen hjertesykdommer, blant annet European Society of Cardiology.

Når det gjelder vårt kosthold er det anbefalt at vi reduserer mengden mettet fett i favør av flerumettet fett. Mettet fett finnes hovedsakelig i fet kjøtt, kylling, smør, ost og andre fete meieriprodukter. Eksempler på gode kilder til flerumettet fett er valnøtter, rapsolje, solsikkefrø, sesamfrø,  peanøtter, avokado og soya.

For hver energiprosent mettet fett i kosten som er erstattet med flerumettet fett, blir risikoen for kardiovaskulær sykdom reduseres med 2-3%.

Les også:

Det anbefales videre å spise frukt, grønnsaker og helkorn – som tidligere. Nytt i denne oppdateringen er en spesiell anbefaling om å redusere mengden av sukker og øke mengden av nøtter i kosten. Retningslinjene anbefaler også at politikerne påvirker prissettingen for å redusere forbruket av usunn mat.

Link til retningslinjene er tilgjengelig her.

Kommentarer til retningslinjene i den nyeste utgaven av Läkartidningen her.

The Sixth Joint Task Force of the European Society of Cardiology and Other Societies on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice, Piepoli et al, 2016 European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice, European Heart Journal Advance Access published June 8, 2016

Kjøtt sett i relasjon til evolusjonen

Kjøtt og evolusjon - Tidsskriftet legeforeningen.png
Det å overleve og det å være frisk er ikke det samme. Men det er mange som tror at siden mennesker kan fordøye kjøtt så er det en selvfølge at kjøtt ikke kan være helseskadelig

Tidsskriftet for den norske legeforening trykket 11.10.2016 innlegg skrevet av lege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold Tanja Kalchenko. Innlegget er et svar på et innlegg der Tor-Erik Widerøe problematiserer konklusjoner til flere store fagpaneler om at kjøtt er helseskadelig:

«Det at mennesker genetisk sett er tilpasset til å kunne fordøye kjøtt er på ingen måte ensbetydende med at rødt kjøtt ikke er kreftfremkallende – i motsetning til det man kan få inntrykk av når man leser debattinnlegget til Tor-Erik Widerøe (1).

Widerøe problematiserer, ut fra et evolusjonsperspektiv, konklusjonen til Verdens helseorganisasjon at det er sannsynlig at ubehandlet rødt kjøtt er kreftfremkallende (2). Konklusjonen er et resultat av en grundig og systematisk litteraturgjennomgang, der usikkerhetene om sammenhengen mellom inntak av rødt kjøtt og DNA-forandringer er tatt i betraktning, slik Widerøe påpeker.

Evolusjon omhandler danningen og endringen av arter. Tykktarmskreft og de fleste andre typer kreft, likeså hjerte- og karsykdommer, utvikler seg som regel lenge etter at man har fått og fostret opp avkommet sitt. At individer innen en art bør være kreft- og ellers sykdomsfrie og leve lengst mulig, er neppe viktig for at arten skal kunne klare seg. Med andre ord: Å kunne fordøye kjøtt var viktig for å overleve, ikke for unngå kreft som gammel.

Selv om det er interessant å forske videre på kjøtt og kreft, mener jeg likevel at det å erstatte mesteparten av kjøttet i kosten med belgvekster samt å ha et hovedsakelig plantebasert kosthold ellers er det tryggeste og sunneste for moderne mennesker. I og med at kjøtt er en matvare vi fint kan klare oss uten (3), ser jeg ingen grunn til å ta risikoen.

I motsetning til forskning om kjøtt finnes det mye forskning som konkluderer med at belgvekster kan gi flere helsefordeler (4, 5), og at mer plantebaserte kosttyper er sunnere enn et vanlig vestlig, animalskbasert kosthold (6, 7).

Det er viktig ikke å skape falsk trygghet. Ja, det er fortsatt mye vi ikke vet, men vi har allerede sterke bevis for at både ubehandlet rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, øker risikoen for sykdom (6, 7).»

Kjøtt, helse og klima – Naturvernforbundets arrangement i Bergen

HePla på Naturvernforbundets arrangement på Litteraturhuset i Bergen
HePla holdte et foredrag på Naturvernforbundets arrangement på Litteraturhuset i Bergen, om helsefordeler ved omlegging til et mer plantebasert kosthold

7. september holdte HePla ved lege Tanja Kalchenko et foredrag på Naturlig onsdag – Naturvernforbundets arrangement. Foredraget var om helseeffekter av et plantebasert kosthold, samt om helsefordeler ved å spise mer plantebasert og ved å blant annet det å erstatte kjøtt med belgvekster.

Foredrag om helsefordeler ved plantebasert kosthold, 7. september 2016 Naturvernforbundet Hordaland
Last ned foredraget her

Les også:

Temaet til arrangementet var «Sunne, spiselige klimatiltak» der det blant annet var stilt følgende spørsmål: Hva er helsekonsekvensene på individ- og samfunnsnivå ved omlegging til et mer plantebasert kosthold? Hvilke klimatiltak kan gjøres i norsk landbruk og hvordan kan bønder bli best på karbonfangst og lagring? Les mer om arrangementet på Naturvernforbundets nettsider

Møtet ble støttet med midler av GC Rieber Fondene. Se hele møtet her, på youtube.com.

foredrag-HePla-Naturvernfobundet
Arne Grønlund, seniorforsker ved NIBIO, med foredrag om Klimagassutslipp og klimatiltak i norsk landbruk

Ett av foredragsholdere var Arne Grønlund, seniørforsker ved NIBIO, med foredrag om Klimagassutslipp og klimatiltak i norsk landbruk . Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO er opprettet som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruks-økonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap.)

Naturvernforbundet Hordaland-Klima, kjøtt og helse
Debatt om blant annet klima, helse og plantebasert kosthold

Det var også debatt med innledere og inviterte.

Naturlig onsdag er en sosial og faglig møteplass som arrangeres av Naturvernforbundet Hordaland første onsdag hver måned på Litteraturhuset i Bergen.

Rødt kjøtt øker risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og kreft (Wolk, 2016)

En studie til konkluderte at både ubehandlet rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for blant annet hjertesykdom og kreft.
En studiegjennomgang til konkluderte at både ubehandlet rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for blant annet hjertesykdom og kreft.

Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for hjertesykdom, andre kroniske sykdommer og kreft. Dette ifølge en svensk litteratur gjennomgang publisert i Journal of Internal Medicine. Forskerne har sett på sammenhengen mellom sykdomsrisiko og inntak av kjøtt i seks kohortstudier.

Rødt kjøtt er kjøtt fra sau, ku, svin, rein og andre firbente dyr. Bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som er fremstilt med tanke på å forlenge holdbarhet. I Norge kommer halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt. Verdens ledende kreftforskere, blant annet kreftpanel ved Verdens helseorganisasjon fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Norske kreftforeningen sier i sine kostråd for kreftforebygging: «Begrens mengden rødt kjøtt og unngå så langt det er mulig bearbeidede kjøttprodukter, som for eksempel bacon, kjøttdeig og pølser.» Les mer om bearbeidet kjøtt her

Les også:

Det ble funnet at inntaket av 100 gram kjøtt per dag økte risiko for slag, brystkreft, død fra hjertesykdom, tykktarmskreft og prostatakreft på henholdsvis 11, 15, 17 og 19%.

Inntak av 50 gram bearbeidet kjøtt øker risikoen for tykktarmskreft, kreft i bukspyttkjertelen, død av hjertesykdom og diabetes med 18, 19, 24 og 32%.

Mulige mekanismer for disse assosiasjonene er høye nivåer av hem-jern, kolesterol, mettet fett, nitrat, nitritt og natrium som finnes i rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Artikkelen konkluderer med at inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er assosiert med kronisk sykdom og for tidlig død.

Kjøtt er skadelig for både helse og miljø, mens kosthold uten matvarer fra dyreriket kom best ut i denne analysen.  Lavere kjøttforbruk og forbruk av matvarer fra dyreriket er noe våre helsemyndigheter bør oppfordre sterkere til.

«The evidence-based integrated message is that it is plausible to conclude that high consumption of red meat, and especially processed meat, is associated with an increased risk of several major chronic diseases and preterm mortality. Production of red meat involves an environmental burden. Therefore, some European countries have already integrated these two issues, human health and the ‘health of the planet’, into new dietary guidelines and recommended limiting consumption of red meat.»

Lenke til publikasjonen er tilgjengelig her.

Wolk A. Potential health hazards of eating red meat. J Intern Med. DOI: 10.1111/joim.12543 Published online September 6, 2016.

Kjøtt, egg og meieriprodukter og risiko for Alzheimers sykdom

shutterstock_90663430.jpg

Kosthold kan være den viktigste risikofaktoren for å bli rammet av Alzheimers sykdom. Dette ifølge en studie med data fra ti ulike land publisert i Journal of American College of Nutrition. Forfatteren har sammenstilt kostholdsdata fra ti land, samt data fra observasjonsstudier om Alzheimers og kosthold.

Oppsummeringen inkluderer data fra ti ulike land, og viser at kjøttforbruket øker risikoen for Alzheimers sykdom mest, etterfulgt av egg og fete meieriprodukter.

Høyt inntak av frukt, grønnsaker og fullkorn reduserte risikoen for Alzheimers, så vel som en god vitamin D-status. Mulige årsaker til at animalske produkter øker risikoen inkluderer høyt inntak av jern, kobber og mettet fett.

  • The most important dietary link to AD appears to be meat consumption, with eggs and high-fat dairy also contributing.
  • Diets high in grains, fruits, vegetables, and fish are associated with reduced risk of AD, but these factors cannot counter the effects of meat, eggs, and high-fat dairy.
  • Higher vitamin D status is associated with reduced risk of AD.

Link til studien er tilgjengelig her.

Kilde:  Grant WB. Using multicountry ecological and observational studies to determine dietary risk factors for Alzheimer’s disease. J Am Coll Nutr. Published online July 25, 2016.

Les også:

Statens landbrukssubsidier ødelegger helsen

Studier-et mer plantebasert kosthold-forebygge livsstilssykdommer
Beregninger viser at de som spiser mye av subsidierte landbruksmatvarer har størst risiko for hjerte- og karsykdommer, derfor er en mer gjennomtenkt og helhetlig politikk ønskelig. På tide å tenke nytt?

Et kosthold som hovedsakelig består av subsidierte landbruksmatvarer øker kardiometabolske risikofaktorer (faktorene som øker risiko for hjerte- og karsykdom som økte kolesterolverdier, overvekt og fedme o.a.), ifølge en studie publisert online i JAMA Internal Medicine.

Forskerne fulgte 10308 amerikanske deltakere fra National Health and Nutrition Examination Survey og målte andelen inntatte kalorier fra subsidierte matvarer, samt kroppsvekt , blodtrykk, betennelsesmarkører og kolesterolnivåer. De som forbrukte mest av subsidierte matvarer, inkludert kjøttprodukter og meieriprodukter med høy andel fett, hadde 41 prosent og 21 prosent større sannsynlighet for å være overvektig  og for å ha høyt blodsukker, sammenlignet  med dem som spiste minst av de subsidierte matvarene. Disse deltakerne så også ut til å ha økning i kolesterolnivåer og forbrukte små mengder frukt og grønnsaker.

Forfatterne etterlyser en mer sammenhengende, helhetlig politikk mellom jordbruks- og ernæringsformål som et forsøk på å dempe utviklingen av den økende fedmeepidemien:
«Conclusions and Relevance: Among US adults, higher consumption of calories from subsidized food commodities was associated with a greater probability of some cardiometabolic risks. Better alignment of agricultural and nutritional policies may potentially improve population Health.»
Kilde: Siegel KR, Bullard KM, Imperatore G. Association of higher consumption of foods derived from subsidized commodities with adverse cardiometabolic risk among US adults. JAMA Intern Med. Published online July 5, 2016.
Lenke til studien er her

Kjøttbransjen vil få regjeringen med på å stoppe vegetartrenden

Kjøttbransjen motarbeider vegetartrenden.jpg

Regjeringen er i gang med å utarbeide en egen Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 som lanseres 7. mars 2017. I den anledning er det flere aktører som kom med sine innspill – også kjøtt-, meieri- og eggbransjene. Det ser ut som om disse, ved å ensidig fokusere på enkelte teoretiske biokjemi-fakta om næringsstoffer, forsøker å få regjeringen med på stoppe den økende vegetartrenden, ved å påvirke handlingsplanen.

HANDLINGSPLANEN ER LANSERT: Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021: Næringsinteressene er viktigere enn folkehelse

Dette til tross for at et Helsedirektoratet oppfordrer til kosthold med mindre mengder kjøtt og fete meieriprodukter. Samt til tross for at mange studier og oppsummeringer konkluderer med at kjøttfritt kosthold er helsefremmende og kan forlenge livet.

Les våre innspill til Handlingsplanen her og alle innspill her

Skremselspropaganda om næringsstoffer

Kjøttbransjen gjør et stort poeng ut av at jern og sink fra vegetarmat som korn, bønner og nøtter tas dårlige opp enn jern fra kjøtt. Dette er unyanserte og ensidige utsagn som er korrekte i den tørre teorien men har neppe stor praktisk betydning for veganere, vegetarianere og for de som spiser mindre kjøtt. Forskning viser at forekomst av jernmangel hos veganere og vegetarianere ikke er høyere enn hos dem som har blandet kosthold. Dermed er kjøttbransjens utsagn «Samtidig er lave eller tomme jernlagre hyppigere forekommende ved vegetarisk kosthold » direkte usant, se kildene/sitatene nederst i innlegget. Hvis kjøttbransjen mener at jo høyere kroppens jernlagre er jo bedre, så stemmer heller ikke dette med realiteten.
Det er anerkjent, blant annet av verdens største forening for ernærignsfysiologer og av Helsedirektoratet, at det er fullt mulig å sette sammen et sunt kosthold uten kjøtt, egg og meieriprodukter som dekker behovet for alle næringsstoffer, og at et slikt kosthold er velegnet i alle livets faser.

Tilstrekkelig med jern og sink i vegansk og vegetarisk kosthold

Selv om jern fra kjøtt tas bedre opp, er det for eksempel tre ganger så mye jern i kokte røde linser som det er i svinekjøtt. Fytinsyre, stoffet som hemmer opptaker av jern, og som kjøttbransjen snakker så mye om, forsvinner fullt eller delvis ved vanlig tilberedning av mat som for eksempel heving av brøddeig og bløtlegging av bønner før koking.
I et vanlig norsk kosthold kommer mesteparten av jernet fra kornvarer og grønnsaker, og kun 20 % fra kjøtt. Helsemyndigheter i flere land anbefaler å erstatte kjøtt med belgvekster. Les også: Erstatt kjøtt med bønner, sier helsemyndighetene og Erstatt kjøtt med bønner, linser og erter

Plantebasert/vegansk kosthold er et rikt og variert kosthold som består av fullkorn, belgvekster som erter, bønner og linser, nøtter, frø, grønnsaker inkludert sjøgrønnsaker, frukt og bær. Fullverdig plantebasert/vegansk kosthold er noe alle kan lære å sette sammen. Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Likevel har kjøttbransjen et godt poeng at når man legger om kosthold, bør man tilegne kunnskap. Her jobber vi kontinjuerlig for å gjøre kunnskapen så tilgjengelig som mulig! Les også: Hepla i medier

Kilder:

  • Gjennomgangen av over 130 studier utført i 2009 av verdens største forening for ernæringsfysiologer:  Craig WJ, Mangels AR: Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets J Am Diet Assoc 2009, 109(7):1266-1282;
    «Incidence of iron-deficiency anemia among vegetarians is similar to that of nonvegetarians (12,29). Although vegetarian adults have lower iron stores than nonvegetarians, their serum ferritin levels are usually within the normal range (29,30).»
  • Hunt JR: Bioavailability of iron, zinc, and other trace minerals from vegetarian diets. Am J Clin Nutr. 2003 Sep;78(3 Suppl):633S-639S. Samtidig står det klart i studien:
    «However, the results of such surveys remain consistent with the conclusion over a decade ago that “iron deficiency anemia appears to be no more prevalent among vegetarian women than among nonvegetarian women” (43, page 77), at least in Western countries. «
  • Faktaark om sink og jern i regi av Academy of Nutrition and Dietetics, Vegetarian Nutrition – a dietetic practice group, VNDPG.org  Lenke er her
  • Flere kilder om næringsstoffer i vegansk og vegetarisk kosthold er her

Å kutte ut kjøtt kan forlenge livet

Oslo Vegetarfestival 2016-gryte

Det å kutte ut kjøtt kan forlenge livet, likeså det å spise belgvekster, frukt, grønt og fullkorn. Dette er resultater av en studiegjennomgang med totalt 1,5 millioner deltakere.

De som spiser mer kjøtt ser ut til å ha økt risiko for tidlig død. De som ikke spiser kjøtt i det hele tatt ser ut til å ha lavere risiko for tidlig død enn de genomsnittsforbrukere av kjøtt. Dette er i henhold til en litteraturgjennomgang fra legene ved den prestisjetunge Mayo Clinic, publisert i Journal of American Osteopathic Association.

Les også:

Forskerne sammenstilte studier som vurderte forbruket av kjøtt, vegetarisk kosthold og dødelighet (for tidlig død) hos totalt 1,5 millioner deltakere. De fant konsekvente bevis for at økt inntak av rødt kjøtt og spesielt av bearbeidet kjøtt (som pølser, kjøttpålegg og andre ferdigprodukter av kjøtt) er assosiert med økt risiko for for tidlig død. Rødt kjøtt øker risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer og kreft blant vestlige populasjoner.

Et vegansk kosthold har vist seg å forbedre mange sykdomstegn og sykdomsparametere, inkludert å reversere utviklingen av kardiovaskulær sykdom, redusert BMI (kroppsmasseindeks), redusert risiko for diabetes og normalisert blodtrykk.

Fisk og fjærfe ser ikke ut til å være forbundet med økt dødelighet, men de reduserer heller ikke dødelighet på samme måte som matvarer fra planteriket.

Forskerne konkluderer med at kostråd fra helsepersonell for å fullstendig unngå rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, og velge et kosthold rikt på ikke-bearbeidede matvarer fra planteriket som frukt, grønnsaker, helkorn, nøtter og belgfrukter er en god og kunnskapsbasert anbefaling.

Link til studiet er tilgjengelig her.

Kilde: Heather Fields, MD; Denise Millstine, MD; Neera Agrwal, MD; Lisa Marks, MLS, AHIP, Is Meat Killing Us? The Journal of the American Osteopathic Association, May 2016, Vol. 116, 296-300. doi:10.7556/jaoa.2016.059