Animalsk lavkarbo-kosthold kan forkorte livet

Lavkarbokosthold, og spesielt lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan øke risiko for diabetes type to med 40 %
Lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan forkorte livet

Personer som spiser mindre karbohydrater og erstatter disse med animalske proteiner og fett utviser betydelig høyere dødelighet sammenlignet med den øvrige befolkningen. Dette er konklusjonen i følge en forskningsartikkel publisert i det høyt anerkjente tidsskriftet The Lancet.

Lurer du på hvordan sette sammen et sunt kosthold som hovedsakelig inneholder sunne matvarer fra planteriket? Les mer her!  Belgvekster som erter, bønner og linser, fullkorn, alle typer grønnsaker, frukt, bær, nøtter og kjerner er basisen i et sunt kosthold.

Forskere gikk igjennom matinntak og dødelighet hos 15 428 personer som deltok i studien «Atherosclerosis Risk in Communities (ARIC)». I etterkant kombinerte man disse dataene med syv andre flernasjonale studier til en metaanalyse (en studiesammenfatning) for å få et bedre og sikrere bilde av resultatene.

I studien fant man at de som fikk 50-55 prosent av energi i kosten fra karbohydrater utviste lavest dødelighet, men en gradvis økning i dødeligheten for de som spiste mer og mindre karbohydrater. Med det menes at personer som fikk mindre enn 40 % energi fra karbohydrater utviste 20 % økt dødelighet og de som fikk mer enn 70 % av energi i kosten fra karbohydrater viste 23 % økt dødelighet.

Når man regnet mer detaljert på lavkarbo-gruppen så man 18 % økt dødelighet når animalske protein- og fettkilder ble valgt og 18 % redusert dødelighet når plantebaserte protein- og fettkilder ble valgt.
I et intervju advarer forskere  mot det animalske lavkarbo-kostholdet som har blitt så populært i Europa og Nord-Amerika. For langsiktig god helse, bør vi velge mat fra planteriket.

“However, our data suggests that animal-based low-carbohydrate diets, which are prevalent in North America and Europe, might be associated with shorter overall life span and should be discouraged. Instead, if one chooses to follow a low-carbohydrate diet, then exchanging carbohydrates for more plant-based fats and proteins might actually promote healthy ageing in the long term.”

Dette er konklusjonen i den publiserte studien:

«Low carbohydrate dietary patterns favouring animal-derived protein and fat sources, from sources such as lamb, beef, pork, and chicken, were associated with higher mortality, whereas those that favoured plant-derived protein and fat intake, from sources such as vegetables, nuts, peanut butter, and whole-grain breads, were associated with lower mortality, suggesting that the source of food notably modifies the association between carbohydrate intake and mortality.»

Seidelmann et al, Dietary carbohydrate intake and mortality: a prospective cohort study and meta-analysis. The Lancet, Aug 2018

Lenke til artikkelen i The Lancet er her 

Hva er sunne fettkilder?

Rapsolje, olivenolje, nøtter og kjerner er sunne kilder til fett. Rapsolje er spesielt rik på omega-3 fettsyrer, og har et gunstig forhold mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer.

Hva er sunne proteinkilder?

Bønner, linser, erter, havre, nøtter og kjerner er sunne kilder til protein.

Hva er sunne karbohydratkilder?

Bønner, linser, erter, havre, poteter, rotgrønnsaker og frukt er sunne kilder til karbohydrater. Det finnes flere grupper karbohydrater, og fiber og resistent stivelse er karbohydratene som ikke tas opp i tarmen, og dermed ikke bidrar til blodsukkerstigningen, men omvendt. De aller fleste frukt har lav glykemisk indeks, altså mål på hvor raskt blodsukker stiger etter et man har spist en matvare. Dette fordi frukt inneholder mye vann, fiber og fruktsyrer – alt dette gjør at sukkerarter som finnes i frukt, fordøyes sakte og tas sakte opp i tarmen.

Bakgrunnen for undersøkelsen, og hva vi vet om forholdet mellom fett og karbohydrater i kosten, og konsekvensene for helsen.

Hva sier ulike kostråd om ulik mengde fett og karbohydrat i kosten?

Noen kostholdsråd har hatt fokus på å redusere inntak av mettet fett og transfett, men ikke totalt fettinntak eller samlet makronæringspreparat. Andre retningslinjer fortsetter å anbefale å redusere totalt fettinntak (<30% energi fra fett) og erstatte dette med et høyere karbohydratinntak.

I Norge utførte Nasjonalt råd for ernæring en stor, systematisk oppsummering om dette, og konklusjonen styrker statens kostråd om mengden av de ulike typer fett i kosten. Les mer om dette her: Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet   Leder for denne gjennomgangen, en av Norges fremste eksperter innen ernæring Erik Arnesen, omtaler studien på sine nettsider her

Et kosthold med lavt inntak av karbohydrater der karbohydratene blir erstattet med et høyere inntak av protein eller fett, har derimot fått høy popularitet på grunn av evnen til å fremskynde kortsiktig vekttap. Dette til tross for ufullstendige og motstridende data når det gjelder de langsiktige helseeffektene ved et slikt kosthold.

Forskningsresultater fra Nord-Amerika og Europa viser en sammenheng mellom økt dødelighet og lavt karbohydratinntak.
Imidlertid har en studie av personer fra 18 land på fem kontinenter, rapportert at høyt inntak av karbohydrater var forbundet med økt risiko for dødelighet.
Disse dataene ble tolket som motstridende med tidligere arbeid i feltet, og det ble bedt om å revidere dagens retningslinjer for næringsstoffer.

Det er imidlertid viktig å merke seg at de fleste studier har rapportert dødelighetsrisiko basert på et karbohydratinntak som er vanlig og spesifikt for populasjonene som studeres. Dermed kan virkningene av karbohydratinntaket avhenge av det interne referansepunktet for en gitt befolkning. Videre har de fleste analyser av karbohydratinntak ikke tatt hensyn til de potensielle effektene av bestemte matkilder (dvs. animalsk kontra plantebasert) som brukes til å erstatte karbohydratinntaket i lavkarbo-kostholdet.

Allerede i 2011 uttalte Nasjonalt råd for ernæring følgende (se side 69 i Kostrådene):

«I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

HePla har omtalt noen studier om lavkarbokosthold her Når blir lavkarbo helseskadelig? og her Lavkarbokosthold kan øke risiko for diabetes

På grunn av behovet for mer bevis for å gi veiledning om optimalt karbohydratinntak, ble det gjort en populasjonsbasert studie av totalt karbohydratforbruk.
Forbindelsen mellom karbohydratinntak, dødelighet og gjenværende levetid ble undersøkt spesifikt blant en stor gruppe med voksne mennesker i fire amerikanske samfunn, og dødelighetsdataene ble deretter kombinert med tidligere data som en del av en større analyse.
Deretter ble det videre studert om erstatningen av karbohydrat til animalske eller plantebaserte fett og proteinkilder endret de observerte forbindelsene mellom inntak av karbohydrat, dødelighet og levetid.

Hva visste vi før denne studien?

Selv om mange studier på lavkarbo-kosthold tyder på gunstig og kortsiktig vekttap samt forbedringer i kardiometabolsk risiko, har dødelighetsrisiko vanligvis ikke blitt undersøkt i lys av de praktiske utfordringene som er forbundet med langvarige studier.
Data fra store studier har blitt brukt til å anslå de langsiktige helseeffektene av lavkarbo-kosthold, men har fremstilt motstridende resultater. For eksempel har analysen av store studier i Nord-Amerika og Europa antydet økt dødelighet assosiert med lavt karbohydratinntak. På den andre siden har nylig publiserte multinasjonale og asiatiske studier rapportert økt dødelighet i forbindelse med høyt karbohydratinntak. De fleste tidligere studier har rapportert risiko for dødelighet på grunnlag av karbohydratinntaket spesifikt for den befolkningsgruppen som har vært med i studien og dermed begrenset både tolkning og allmenngjøring. Videre har mange tidligere studier av karbohydratinntak ikke tatt hensyn til de mulige effektene av matkilden.

 

 

PURE-studien: mettet fett og risiko for hjerteinfarkt — via Sunn Skepsis

Det har gått fire måneder siden mine kollegaer i Nasjonalt råd for ernæring og jeg publiserte rapporten Kostråd om fett: En oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget. Basert på en gjennomgang av litteratur fra 2010 til 2016, fant vi at det fortsatt er faglig støtte for den rådende konklusjonen (fra 2011) om at utskifting av mettet fett […]

via Kostholdsdrama med feilslått fett-fokus — Sunn Skepsis

Forfatteren bak Sunn Skepsis er en av Norges fremste fagpersoner innen ernæring Erik Arnesen. Arnesen er master i samfunnsernæring, medlem i Nasjonalt råd for ernæring, PhD-stipendiat ved UiO og helsefaglig rådgiver i LHL. Her i innlegget på Sunn Skepsis gjennomgår Arnesen PURE-studien i detaljer.

PURE-studien støtter at grønnsaker, frukt og belgvekster er sunt, samt at plantefett er sunnere enn dyrefett

PURE-studien har skapt en del forvirring, grunnet teksten i abstracts. Til tross for konklusjonen i abstracts, støtter studien, hvis man leser hele og ser på tabellene og figurene, det man har konkludert med før:

  • Det er sammenheng mellom mettet fett og hjerteinfarkt: Det var en tendens til at risikoen for hjerteinfarkt økte jo høyere var inntaket av mettet fett.
  • Det er gunstig å erstatte mettet fett med flerumettet. Personer observert i PURE-studien som spiste mest mettet fett hadde 14 prosent lavere risiko for å dø i løpet av oppfølgingstiden, mens de som spiste mest flerumettet fett hadde 20 prosent lavere risiko for å dø.
  • Frukt, belgvekster og grønnsaker er sunt – disse er rike på sakte karbohydrater, sunne plantestoffer og fiber. Studiedeltagerne med høyere inntak av frukt, grønnsaker og belgvekster hadde lavere risiko for å dø.
  • Mettet fett behøver ikke unngås fullstendig – mettet fett finnes i små mengder i ganske mange matvarer, blant annet i olivenolje, nøtter og i rapsolje.

Oppsiktsvekkende design og abstraktstekst

Videre er det problematisk at PURE ikke skiller mellom ulike typer karbohydrater og kilder til karbohydrater i kosten. Studiedesignet er interessant, nemlig at man snakker om hele gruppen karbohydrater, uten å skille på raske og sakte karbohydrater, fiber og kilder til karbohydrater, og sammenligner karbohydrat-gruppen med kun en type fett – mettet fett. Enda mer interessant er hvorfor teksten i abstracts lyder nettopp slik den gjør. Kanskje det er nemlig studielederen som ønsket et så spesielt design?

Plantebasert er det optimale kostholdet

Uansett forvirringen om typer næringsstoffer, er det matvarer disse næringsstoffene kommer fra som er viktigst. Et plantebasert kosthold er det optimale kostholdet, og består av belgvekster som bønner, linser og erter, grønnsaker inkludert rotgrønnsaker og poteter, nøtter og kjerner, frukt og fullkorn. Les hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold her

Nordisk Ministerråd har uttalt følgende:

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Les hva ulike fagpaneler skriver om palntebaserte kosttyper her

Mettet fett eller ikke, men animalske kilder til mettet fett er ofte helseskadelig i seg selv, i større mengder. Både kjøttprodukter og meieriprodukter kan øke risiko for flere sykdommer som blant annet flere typer kreft. Les mer: Er melk nødvendig i kosten? Helseaspekter og næringsstoffer  og Rødt kjøtt øker risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og kreft (Wolk, 2016)

 

Resultatene fra PURE-studien er ikke i strid med dagens kostråd om mettet fett og karbohydrater

Ny studie, PURE-studien, svekker ikke anbefalingene om fett og karbohydrater, skriver en av Norges fremste ernæringseksperter Erik Arnesen, master i samfunnsernæring, medlem i Nasjonalt råd for ernæring, PhD-stipendiat ved UiO og helsefaglig rådgiver i LHL på nettsider til Nasjonalt råd for ernæring: 

«Det er bred enighet, over hele verden, om at forholdet mellom mettet og umettet fett i kostholdet er knyttet til risikoen for hjerte- og karsykdom, som er en av de største årsakene til sykelighet og tidlig død. Helsedirektoratet anbefaler å bytte ut deler av det mettet fettet (fra for eksempel meierismør og fete kjøttprodukter) med umettet fett (fra for eksempel planteoljer, nøtter og fisk). Tidligere i år konkluderte en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring med at det fortsatt er faglig støtte for dette rådet. Denne konklusjonen var ikke basert på én enkelt studie, men på store kunnskapsoppsummeringer publisert siden 2010 samt evidensbaserte anbefalinger fra andre land og organisasjoner fra hele verden.»

I motsetning til det man kan få inntrykk av når man leser abstracts i PURE-studien, strider ikke konklusjonen i studien mot anbefalingene om mengden mettet fett og karbohydrater i kostholdet. Også ut fra resultatene i PURE-studien er det en klar tendens til at høyere inntak av mettet fett var knyttet til høyere risiko for hjerteinfarkt.

Det er flere aspekter ved PURE-studien, omtalt av Arnesen:

  • Raffinerte, eller raske, karbohydrater, er som kjent lite sunt
  • Fettinntaket var innenfor anbefalingene
  • Ikke overførbart til norske forhold
  • Store ulikheter mellom befolkningene
  • Støtter ikke lavkarbo eller et høyt fettinntak.

Videre skriver Arnesen på nettsiden til Nasjonalt råd for ernæring:

«En annen stor studie som ble publisert tidligere i år, med rundt 200 000 menn og kvinner fra USA, fant at et ”sunt” plantebasert kostholdsmønster var forbundet med 25 prosent lavere risiko for hjerteinfarkt, mens et ”usunt” plantebasert kostholdsmønster var forbundet med økt risiko. Det sunne kostholdsmønsteret besto blant annet av mer fullkorn, frukt og grønnsaker og planteolje, mindre mettet fett og sukker mens det usunne hadde mer av blant annet søtsaker, sukkerholdig drikke og fine kornvarer.»

Les hele innlegget her

Les mer om ernæring, helse og kostholdsmyter på nettsiden til Erik Arnesen her

 

 

Melkefett og risikoen for hjertesykdom

melkefett-hjerte-kar-sykdom-slag
Å erstatte melkefett med fett fra planteriket eller med fullkorn kan forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag

Å bytte ut fett fra dyreriket med fett fra planteriket reduserer risikoen for hjertesykdom. Dette ifølge en studie fra Harvard publisert online i American Journal of Clinical Nutrition. Forskerne fulgte 222234 deltakere fra tre kohorter: Health Professionals Follow-Up Study og Nurses’ Health Study I og II, og registrert inntak av fett og utvikling av hjerte- og karsykdommer.

Les også:

Resultatene viste at det å erstatte melkefett (fett fra meieriprodukter) hadde store helsefordeler med tanke på utvikling av iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og hjertekrampe) og slag. Å erstatte 5% av totalt antall kalorier fra melkefett med flerumettet fett eller fett fra planteriket viste en sammenheng med redusert risiko for hjerte- og karsykdommer med 24% og 10%.

Å erstatte den samme mengden melkefett (fett fra meieriprodukter) med fullkorn reduserte risikoen for kardiovaskulær sykdom, hjertesykdom eller slag med henholdsvis 28, 34 og 16%.

Å erstatte melkefett med raske karbohydrater som sukker og hvitt mel viste ingen risikoreduksjon. Å erstatte melkefett  med et annet fett fra dyreriket hadde en liten økning i risiko (6%) for hjerte- og karsykdommer.

«In models in which we estimated the effects of exchanging different fat sources, the replacement of 5% of energy intake from dairy fat with equivalent energy intake from polyunsaturated fatty acid (PUFA) or vegetable fat was associated with 24% (RR: 0.76; 95% CI: 0.71, 0.81) and 10% (RR: 0.90; 95% CI: 0.87, 0.93) lower risk of CVD, respectively, whereas the 5% energy intake substitution of other animal fat with dairy fat was associated with 6% increased CVD risk (RR: 1.06; 95% CI: 1.02, 1.09).

Conclusions: The replacement of animal fats, including dairy fat, with vegetable sources of fats and PUFAs may reduce risk of CVD.»

Link til studien er tilgjengelig her.

Chen M, Li Y, Sun Q, et al. Dairy fat and risk of cardiovascular disease in 3 cohorts of US adults. Am J Clin Nutr. Published online August 24, 2016.

Lavkarbokosthold kan øke risiko for diabetes

Lavkarbokosthold, og spesielt lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan øke risiko for diabetes type to med 40 %
Lavkarbokosthold, og spesielt lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan øke risiko for diabetes type to med 40 % hos kvinner som hadde diabetes under graviditeten

Lavkarbokosthold, og spesielt lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan øke risiko for diabetes type to med 40 % hos kvinner som hadde diabetes under graviditeten (gestational diabetes mellitus, GDM). Dette er resultater til en studie publisert i tidsskriftet Diabetes Care. Lavkarbokosthold basert på matvarer fra planteriket var ikke signifikant assosiert med diabetesrisikoen.

Les også:

Lavkarbokosthold kan forbedre blodsukkerkontroll hos gravide med diabetes mellitus. Men hvordan et slikt kosthold påvirker risiko for diabetes på lengre sikt har vært usikkert. Forskerne ønsket å undersøke den langsiktige risikoen for diabetes mellitus type 2 i forbindelse med lavkarbokosthold blant kvinner med en historie av svangerskapsdiabetes.

Totalt 4502 kvinner med en historie av svangerskapsdiabetes fra Nurses’ Health Study II kohort, som en del av the Diabetes & Women’s Health Study, ble fulgt fra 1991 til 2011. Deres kosthold var vurdert med tanke på inntak animalske og plantebaserte matvarer, og mengden var beregnet ved hjelp av et poengsystem.

Det er konkludert med en signifikant statistisk sammenheng:

  • Lavkarbokosthold generelt økte risiko for diabetes type to med 36 %.
  • Lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket – med 40 %.

Lavkarbokosthold basert på plantekost ga en 19 % risikoøkning, men sammenhengen var ikke statistisk signifikant for plantekost.

«CONCLUSIONS Among women with a history of GDM, a low-carbohydrate dietary pattern, particularly with high protein and fat intake mainly from animal-source foods, is associated with higher T2DM risk, whereas a low-carbohydrate dietary pattern with high protein and fat intake from plant-source foods is not significantly associated with risk of T2DM.»

Kilde: Wei Bao, Shanshan Li, Jorge E. Chavarro, Deirdre K. Tobias, Yeyi Zhu, Frank B. Hu, Cuilin Zhang: Low-Carbohydrate-Diet Scores and Long-term Risk of Type 2 Diabetes Among Women With a History of Gestational Diabetes: A Prospective Cohort Study. Diabetes Care Published ahead of print November 17, 2015 doi:10.2337/dc15-1642

Hele studien kan leses her http://care.diabetesjournals.org/content/early/2015/11/04/dc15-1642.full.pdf+html

Karbohydrater er gunstigere enn fett ved diabetes

mer karbohydrater og mindre fett er bra ved diabetes
Å spise mer karbohydrater og mindre fett er bra ved diabetes type to. Ny forskning viser at langsomme karbohydrater gir sunnere kolesterolverdier

Å redusere mengde fett i kosten og samtidig øke inntak av sunne, langsomme karbohydrater er gunstig for pasienter med type to diabetes, ifølge en studie publisert online i European Journal of Nutrition. Forskerne registrerte kosthold til 1,785 deltakere med type 2-diabetes i løpet TOSCA.IT studien.

Variasjoner i andelen av fett og karbohydrater i kostholdet hadde betydelig innvirkning på kolesterolverdier i blodet (den metabolske profilen) og markører for lavgradig betennelse. Studieresultatene viser at reduksjon i inntaket av fett og tilsatt sukker, og øking av komplekse, langsomt fordøyelige karbohydrater i kosten har et potensiale.

Les også:

Mindre fett og mer av langsomme karbohydrater i kosten var gunstig:

  • Det å øke inntaket av fett i kosten fra mindre enn 25 % til mer enn 35 % var assosiert med en signifikant økning i triglyserider, LDL-kolesterol, HbA1c (langtidsblodsukker, en markør av sukkernivåer over tid) og CRP (en betennelsesmarkør).
  • Det å øke inntaket av komplekse karbohydrater i kosten fra <45% til> 60% var assosiert med signifikant lavere nivåer av triglyserider, HbA1c og CRP.

Mer fiber i kosten og mindre tilsatt sukker hadde også en positiv effekt på kolesterol og blodsukker:

  • Inntak av mer enn 15 gram fiber per 1000 kilocaloirer var assosiert med bedre lipidprofil i blodet og lavere HbA1C og CRP enn lavere fiberinntak.
  • Høyere inntak av tilsatt sukker enn 10 % av energiinntaket er assosiert med dårligere lipidprofil og høyere CRP enn lavere inntak.

Dette er den første studien som viser at små endringer i inntak av fett og karbohydrater har effekt på risikofaktorer i en stor populasjon av pasienter med diabetes type to.

Les også:

«CONCLUSIONS: In people with type 2 diabetes, variations in the proportion of fat and carbohydrates of the diet, within the relatively narrow ranges recommended by different nutritional guidelines, significantly impact on the metabolic profile and markers of low-grade inflammation. The data support the potential for reducing the intake of fat and added sugars, preferring complex, slowly absorbable, carbohydrates.»

Kilde: Vitale M, Masulli M, Rivellese AA, et al. Influence of dietary fat and carbohydrates proportions on plasma lipids, glucose control and low grade inflammation in patients with type 2 diabetes—The TOSCA.IT Study. Eur J Nutr. Published online August 25, 2015.

Lenke til studien: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26303195

Når blir lavkarbo helseskadelig?

Animalskbasert lavkarbokosthold er helseskadelig
Animalskbasert lavkarbokosthold er helseskadelig, sier lege og helseforsker Lars T. Fadnes

Det er mye forskning der resultatene viser at bevegelse i retning av et mer plantebasert kosthold gir mange helsefordeler, og at animalskbasert kosthold gir ulemper. Spesielt rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er lite helsefremmende, og kan øke risiko for flere livsstilssykdommer og flere typer kreft. Likevel er det noen som ikke vil lytte til resultatene. I dag publiserer flere aviser intervju (ved journalisten Silje Dyregrov) med HePlas faglig rådgiver, lege og helseforsker Lars T. Fadnes.

– Forskning viser at de som spiser mye grove kornprodukter har rundt 20 prosent lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. De har også ca. 30 prosent redusert risiko for diabetes type 2, og har også noe lavere vekt, sier Fadnes.

Han viser til forskning gjort av blant andre den amerikanske forskeren Susan S Cho  og den norske forskeren Dagfinn Aune.

Fadnes reagerer også på Hexeberg og Jåbekks råd om å spise «kjøtt i alle variasjoner».

– Sett i lys av dagens forskning er dette rådet skadelig. De som spiser mye rødt kjøtt har ca 30 prosent høyere risiko for å dø tidlig på grunn av blant annet hjerte- og karsykdom. Risikoen for tykktarms- og endetarmskreft og diabetes type 2 øker også, sier Fadnes.»

Les mer i Aftenposten her

Les også:

Fullkorn reduserer risiko for livsstilssykdommer

Rødt kjøtt øker risiko for kreft

Fiberrikt kosthold forlenger livet

Erstatt kjøtt med bønner, linser og erter

Sett sammen et sunt plantebasert kosthold!

Nasjonalt råd for ernæring (1) oppsummerer (side 69):

«I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

Kilder: «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011, http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf

Fung, T. T., van Dam, R. M., Hankinson, S. E., Stampfer, M., Willett, W. C., og Hu, F. B. Low-carbohydrate diets and all-cause and cause-specific mortality: two cohort studies (2010) Ann.Intern.Med. (153), 5, 289-298.

Sjogren, P., Becker, W., Warensjo, E., Olsson, E., Byberg, L., Gustafsson, I. B., Karlstrom, B., og Cederholm, T. Mediterranean and carbohydrate-restricted diets and mortality among elderly men: a cohort study in Sweden (2010) Am.J.Clin.Nutr. (92), 4, 967-974.

Både «rent» og bearbeidet kjøtt øker kreftrisikoen

Videre sier Hexeberg at «I de fleste studiene med rødt kjøtt har man slått sammen blandingsprodukter og rødt kjøtt i analysene.»

– Dette stemmer ikke med realiteten. Meta-analyser som har analysert «rent» rødt kjøtt og blandingsprodukter av rødt kjøtt hver for seg, har kommet fram til at begge gir økt risiko for tykktarmskreft og man ser også den samme trenden med økt risiko for tidlig død ved høyt inntak av rødt kjøtt uavhengig av om det er behandlet eller ikke, sier Fadnes.

«When analyzed separately, colorectal cancer risk was related to intake of fresh red meat (RR(for 100 g/day increase)  =  1.17, 95% CI  =  1.05-1.31) and processed meat (RR (for 50 g/day increase)  =  1.18, 95% CI  =  1.10-1.28).»

Belgvekster og nøtter mot hjertesykdom og diabetes

Nøtter reduserer risiko for hjerteinfarkt og diabetes
De som spiser nøtter har lavere risiko for iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og hjertekrampe) og diabetes. Bilde: hjemmelaget mandelsmør

De som spiser nøtter har lavere risiko for iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og hjertekrampe) og diabetes. De som spiser belgvekster har lavere risiko for å utvikle iskemisk hjertesykdom. Dette viser en systematisk studiegjennomgang og metaanalyse publisert 2014 i American Journal of Clinical Nutrition.

Forskerne gjennomgikk 25 observasjonsstudier (23 prospektive og 2 retrospektive studier) og to prøverapporter som tilsammen omfattet 501 791 individer. Forbruket av nøtter ble omvendt assosiert med dødelig iskemisk hjertesykdom. Med fire porsjoner nøtter per uke, der en porsjon veier 28,4 gram, var risikoen redusert med følgende:
•med 22 % for iskemisk hejrtesykdom totalt,
•med 22 % for iskemisk hejrtesykdom med dødelig utfall og
•med 12 % for diabetes.

Belgvekstinntaket var omvendt assosiert med iskemisk hejrtesykdom totalt. Fire ukentlige porsjoner med 100 gram belgvekster reduserte risiko for iskemisk hjertesykdom med 14 %.
Kilde: Ashkan Afshin, Renata Micha, Shahab Khatibzadeh, Dariush Mozaffarian: Consumption of nuts and legumes and risk of incident ischemic heart disease, stroke, and diabetes: a systematic review and meta-analysis. First published June 4, 2014, doi: 10.3945/ajcn.113.076901 Am J Clin Nutr July 2014 vol. 100 no. 1 278-288
http://ajcn.nutrition.org/content/100/1/278.full

Plantebasert kosthold er sunnest og mest miljøvennlig

Plantebaserte kostholdstyper er sunnest og mest miljøvennlig.
Plantebaserte kostholdstyper er sunnere og mer miljøvennlige enn vanlig vestlig kosthold. Forskerne vurderte vegetarisk kosthold, pescetarisk kosthold og middelhavskosthold.

Plantebaserte kostholdstyper er sunnest og mest miljøvennlig. Dette viser en studie fra høst 2014 der forskerne sammenlignet det vanlige vestlige kostholdet med tre typer plantebaserte kosthold : vegetarisk kosthold, pescetarisk (vegetarisk kosthold med tillegg av fisk) og middelhavskosthold (kosthold som baseres på bønner, fullkorn, grønnsaker, frukt og nøtter, samt fisk, meieriprodukter og små mengder egg og kjøtt).

Undersøkelsen viser at alle tre typer kosthold hadde helsefordeler mtp. forebygging av de vanligste livsstilssykdommene, diabetes type to og hjerte- og karsykdommer, samt kreft. Vegetarisk kosthold kom best ut mtp. forebygging av diabetes. Risikoen for diabetes ble redusert med hele 42 % med vegetarisk kosthold.

Les også:

Vegetarmat mest miljøvennlig

Vegetarisk kosthold kom best ut mtp. klimagassutslipp, og belgevkster viser seg å være den mest miljøvennlige kilden til protein. Fiskeproduksjon viser seg ikke å være spesielt miljøvennlig. Undersøkelsen viser at produksjonen av 100 gram fisk slipper ut like mye klimagasser som produksjonen av 100 gram svinekjøtt.

Kilde: David Tilman & Michael Clark: Global diets link environmental sustainability and human health. Nature515,518–522(27 November 2014)doi:10.1038/nature13959

forskning.no