Plantebasert kosthold reduserer kolesterolverdier

Plantebasert reduserer kolesterol
Omlegging til plantebasert kosthold reduserer kolesterolverdier og kan forebygge hjerte- og karsykdom (bilde: Läkare för Framtiden.)

De som legger om til et helt plantebasert kosthold får betydelig redusert sine kolesterolverdier etter bare fire uker. Det viser en ny studie presentert på American Heart Association sin årlige kongress.

Et helt plantebasert kosthold er et kosthold som baseres på matvarer fra planteriket som grønnsaker, korn, belgvekster, nøtter, frukt og eventuelt sjøplanter, helt uten animalske produkter. Alle næringsstoffer, både makro- og mikronæringsstoffer i plantebasert kosthold kommer med matvarer fra planteriket. Har man et helt plantebasert (vegansk) kosthold over tid, bør man supplere med vitamin B12 – enten i form av vitamintilskudd eller berikede matvarer som soyamelk, havremelk o.l. Les hvordan du setter sammen et plantebasert kosthold her)

Forskerne i studien fikk en gruppe 31 overvektige personer med forhøyede blodlipider til å spise et helt plantebasert kosthold i fire uker. De fleste av blodlipidene som er relevante for hjerte- og karsykdom ble kontrollert ved start og etter fire uker, spesifikk Lp (a), total kolesterol, LDL-C, HDL-C, triglycerider, apolipoprotein B og A-1, LDL-partikler, små tette LDL-C , HDL2-C og apolipoprotein A-1.

Det ble funnet ut at alle blodfettypene ble redusert med mellom 15-30%, noe som tilsvarer en meget stor sjanse for risikoreduksjon både for etablert kardiovaskulær sykdom og aterosklerose.

«Conclusions: A defined, plant-based diet has a favorable impact on Lp(a) and other atherogenic lipoproteins and particles. Lp(a) concentration was previously thought to be only minimally altered by interventions. In this protocol however, a defined plant-based diet was shown to have a significant impact on this biomarker. Further investigations are required to elucidate the specific mechanisms that contribute to the reductions in Lp(a) concentrations, which may include alterations in gene expression.»

Et plantebasert kosthold har i tidligere studier selv vist ikke bare forebyggende, men regresjon av koronar hjertesykdom, som ikke er vist for andre typer kosthold, medikamentell behandling eller inngrep (se her, her, her og her). Les også: Plantebasert kosthold gir lavere kolesterol, viser en systematisk oversikt over 49 studier

Link til presentasjonen er her.

Rami S Najjar, Frank A Laws, Carolyn E Moore, Baxter D Montgomery, Abstract 15119: Consumption of a Defined Plant Based Diet Reduces Lp(a) and Other Atherogenic Lipoproteins and Particles in Four Weeks. Circulation. 2017;136:A15119

Spesialutgave av Journal of Geriatric Cardiology om helsefordeler ved plantebasert kosthold

Journal of Geriatric Cardiology har et eget temanummer ”A Plant-based diet and cardiovascular disease”.
Journal of Geriatric Cardiology har et eget temanummer ”A Plant-based diet and cardiovascular disease”.

Plantebasert  kosthold har et stort potensial for å snu dagens epidemi av kroniske sykdommer og for tidlig død. Likevel fremmes plantebasert kothold sjelden av helsevesenet og myndighetene. Helsegevinster av plantebasert kosthold skrives det om i flere vitenskapelige artikler i årets femte utgave av Journal of Geriatric Cardiology, som er en spesialutgave  «Et plantebasert  kosthold og kardiovaskulær  sykdom».

Nordisk Ministerråd har uttalt følgende:

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Les hva ulike fagpaneler skriver om palntebaserte kosttyper her  Allikevel fremmer ikke norske helsemyndigheter et vegetarisk kosthold eller det å erstatte kjøtt og meieriprodukter med plantekost for folk flest. Dette kan skyldes at kjøtt- og meieirindustrien bruker store pengesummer på reklame og markedsføring, noe som i sin tur påvirker dagens matvaner i befolkningen, samtidig som helsemyndighetene har betydelig mindre ressurser til å fremme sine kostholdsråd. Les mer om dette her: Plantebasert – sunnere enn statens kostråd?

Artikler om plantebasert kosthold og hjerte- og karsykdom i Journal of Geriatric Cardiology

Flere forskere har skrevet artikler om fordelene ved plantebasert kosthold på hjerte- og karsykdommer, slag, høyt blodtrykk, diabetes type 2, fedme og hjertesvikt.

Link til alle artikler (fulltekst ) er her

Journal of Geriatric Cardiology, Vol 14, issue 5, 2017

Definition of a plant-based diet and overview of this special issue  Robert J Ostfeld
J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 315. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.008
PMCID:PMC5466934

Introduction to the “A plant-based diet and cardiovascular disease” special issue
Kim Allan Williams
J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 316. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.001  PMCID:PMC5466935

A plant-based diet and coronary artery disease: a mandate for effective therapy Caldwell B Esselstyn
J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 317–320. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.004 PMCID: PMC5466936

A plant-based diet and heart failure: case report and literature review  Evan Y Choi, Kathleen Allen, Michael McDonnough, Daniele Massera, Robert J Ostfeld.  J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 375–378. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.003 PMCID: PMC5466944

A plant-based diet and stroke   Thomas Campbell.  J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 321–326. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.010  PMCID:PMC5466937

Resultatene fra PURE-studien er ikke i strid med dagens kostråd om mettet fett og karbohydrater

Ny studie, PURE-studien, svekker ikke anbefalingene om fett og karbohydrater, skriver en av Norges fremste ernæringseksperter Erik Arnesen, master i samfunnsernæring, medlem i Nasjonalt råd for ernæring, PhD-stipendiat ved UiO og helsefaglig rådgiver i LHL på nettsider til Nasjonalt råd for ernæring: 

«Det er bred enighet, over hele verden, om at forholdet mellom mettet og umettet fett i kostholdet er knyttet til risikoen for hjerte- og karsykdom, som er en av de største årsakene til sykelighet og tidlig død. Helsedirektoratet anbefaler å bytte ut deler av det mettet fettet (fra for eksempel meierismør og fete kjøttprodukter) med umettet fett (fra for eksempel planteoljer, nøtter og fisk). Tidligere i år konkluderte en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring med at det fortsatt er faglig støtte for dette rådet. Denne konklusjonen var ikke basert på én enkelt studie, men på store kunnskapsoppsummeringer publisert siden 2010 samt evidensbaserte anbefalinger fra andre land og organisasjoner fra hele verden.»

I motsetning til det man kan få inntrykk av når man leser abstracts i PURE-studien, strider ikke konklusjonen i studien mot anbefalingene om mengden mettet fett og karbohydrater i kostholdet. Også ut fra resultatene i PURE-studien er det en klar tendens til at høyere inntak av mettet fett var knyttet til høyere risiko for hjerteinfarkt.

Det er flere aspekter ved PURE-studien, omtalt av Arnesen:

  • Raffinerte, eller raske, karbohydrater, er som kjent lite sunt
  • Fettinntaket var innenfor anbefalingene
  • Ikke overførbart til norske forhold
  • Store ulikheter mellom befolkningene
  • Støtter ikke lavkarbo eller et høyt fettinntak.

Videre skriver Arnesen på nettsiden til Nasjonalt råd for ernæring:

«En annen stor studie som ble publisert tidligere i år, med rundt 200 000 menn og kvinner fra USA, fant at et ”sunt” plantebasert kostholdsmønster var forbundet med 25 prosent lavere risiko for hjerteinfarkt, mens et ”usunt” plantebasert kostholdsmønster var forbundet med økt risiko. Det sunne kostholdsmønsteret besto blant annet av mer fullkorn, frukt og grønnsaker og planteolje, mindre mettet fett og sukker mens det usunne hadde mer av blant annet søtsaker, sukkerholdig drikke og fine kornvarer.»

Les hele innlegget her

Les mer om ernæring, helse og kostholdsmyter på nettsiden til Erik Arnesen her

 

 

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom 2017 fremmer vegetarisk kosthold

Hjerte- og karsykdommer, diabetes og overvekt
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom 2017 fremmer vegetarisk kosthold som gunstig ved forebygging av hjerte- og karsykdom

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom er publisert august 2017. Det er en kapittel om kostholdets rolle i sekundær forebygging av hjerte- og karsykdom. Helsepersonell for plantebasert kosthold kom i vår med innspill til retningslinjen, der vi blant annet presenterte kunnskapsgrunnlaget for å erstatte kjøtt med belgvekster og annen plantekost. Dette fikk vi delvis gjennomslag for. Nå fremmes det vegetarisk kosthold som gunstig med tanke på risiko for hjerte- og karsykdom:

«Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.»

I Begrunnelsen skriver retningslinjen:

«Også et rent vegetarkosthold synes gunstig for å forebygge hjerte- og karsykdom (Dinu M m.fl. 2016).»

Lenke til nasjonal faglig retningslinje er her

Videre anbefaler retningslinjen for forebygging av hjerte- og karsykdommer å erstatte mettet fett, som hovedsakelig kommer fra mat fra dyr som kjøtt, smør og ost, med fett fra planteriket, nemlig matvarer som rapsolje, olivenolje og nøtter. Dette er i henhold til siste års systematiske kunnskapsoppsummeringer som viser at det å erstatte mettet fett med umettet kan beskytte mot hjerteinfarkt, hjerneslag og andre hjerte- og karsykdommer. Les om den nyeste kunnskapsoppsummeringen, utført av Nasjonalt råd for ernæring, på bestilling va Helsedirektoratet, her: Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet  Les om den nye (2016) europeiske retningslinjen for forebygging av hjerte- og karsykdommer her Hjerteeksperter og retningslinje 2016: Erstatt mettet fett med plantefett

Videre anbefaler retningslinjen å spise mer grønnsaker og belgvekster – i tråd med anbefalinger til blant annet Nordisk ministerråd. Retningskinjen anbefaler følgende: «Belgfrukter; bønner (svarte, brune, hvite), kikerter og linser: 2 porsjoner (á 150 g) i uken.»

HePla hadde også et innlegg i Dagens Medisin om et plantebasert og middelhavskosthold i forebygging av hjerte- og karsykdommer.

Her er et utdrag fra Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom 2017 angående kosthold:

«•Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.
•Økt andel grønnsaker, salat, belgfrukter og frukt, samt grove kornprodukter, med reduksjon i finere kornprodukter som bakevarer av hvitt mel og søte frokostblandinger.
•Hvitt kjøtt (kylling, kalkun), fisk og skalldyr i stedet for rødt kjøtt.
•Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer.
•Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko. Friske personer med et variert kosthold har ingen dokumentert nytte av kosttilskudd (vitaminer, antioksidanter og lignende). «

Middelhavskosten – en del kjøtt erstattes av belgvekster

Retningslinjen poengterer at «Et riktig sammensatt kosthold er sentralt i all kardiovaskulær forebygging, og en viktig del av håndtering av hyperlipidemier, hypertensjon, overvekt og diabetes. Kostrådene som særlig har dokumentasjon for forebygging av hjerte- og karsykdommer tar utgangspunkt i den tradisjonelle middelhavskosten» – likevel anbefaler ikke retningslinjen erstatte rødt kjøtt med bønner. Et middelhavskosthold er et kjent kosthold som beskytter mot hjerte- og karsykdommer. I dette kostholdet spiser man bønner, erter, linser og kikerter til middag ofte. Det er moderate mengder, omtrent halvparten i forhold til det so mer i norsk kosthold, av hvitt kjøtt, egg og meieriprodukter. Les om middelhavskosthold her Middelhavskosthold – hovedsakelig plantebasert

Belgvekster undervurdert – disse er vanlig middag i middelhavskosten

Vi leverte også et innspill om det å anbefale å erstatte rødt kjøtt med belgvekster og annen plantekost, men dette fikk vi dessverre ikke gjennomslag for. Det anbefales isteden, som i det første utkastet, å erstatte rødt kjøtt med hvitt kjøtt eller med fisk. Samtidig fremmes middelhavskost – men middelhavskost er mye mer enn olivenolje og bønner.

Likevel er det at et vegetarisk kosthold fremmes som gunstig et stort skritt i riktig retning. HePla vil jobbe for at dette ikke bare blir stående på papiret.

Les også:

Erstatt kjøtt med bønner, sier helsemyndighetene

Sjekk kildene: Plantebasert kosthold beskytter mot hjerte- og karsykdommer

Hensyn til ressurser når det gjelder kostholdsråd

Det er forståelig at leger har begrenset tid når det gjelder kostholdsråd, samtidig vil kostholdsendringer gi reudsert behov for medisiner. Retningslinjen skriver følgende: «Å kartlegge kostvaner og gi gode og individuelt tilpassede kostråd er tidkrevende. For å endre en persons kostvaner over tid, vil det være behov for oppfølging og kontroll, og gjentatt rådgivning. Ved vellykket forbedring av kosthold, vil imidlertid en rekke positive helseeffekter kunne oppnås nesten kostnadsfritt, og med redusert behov for medikamentell behandling.» Når leger har begrenset plass i sin praksis til å gi kostholdsråd, burde staten tenke på alternative tiltak.

Det er også ulemper ved anbefaling om kostendringer. Retningslinjen skriver bl.a. følgende: «Ulemper  Å fremme et kosthold med begrensninger i matvarer som søtsaker, salt og bearbeidede kjøttvarer, vil av enkelte kunne oppleves som en innskrenking i frihet og livsutfoldelse. For noen vil mindre sunne matvarer kunne oppfattes som bedre på smak. Tilsvarende kan matinntak på tvers av kostrådene utløse dårlig samvittighet, eventuelt skam og skyldfølelse. Sunne matvarer kan være dyrere og mer krevende å tilberede.» Her kan individuell tilpasning være av stor verdi, men dette er dessverre nedprioritert i samfunnet per i dag

Plantebaserte kosthold som forebygging og behandling av slag, hjertesykdom og fedme

Kostråd-plantebasert-vegansk
Plantebaserte kostholdstyper kan være en del i behandlign av høyt kolesterol og overvekt, samt forebygge og reversere hjerte- og karsykdommer, viser en nye studiesammenfatning

Omtrent halvparten av såkalte kardiometabolske sykdommer kan forebygges med et riktig, sunt kosthold. Plantebaserte kosthold kan forebygge og behandle sykdommer som for eksempel slag, hjertesykdom og fedme, ifølge den nye rapporten publisert i en spesialutgave av tidsskriftet Nutrients. Forfatterne har sammenfattet forskning som beskriver hvordan effektive plantebaserte kostholdstyper motvirker sykdommer.

Et riktig sammensatt plantebasert kosthold er næringsmessig fullverdige (med tilskudd av vitamin B12 i et 100 % plantebasert, eller vegansk, kosthold) og velegnet i alle livets faser.

Kardoimetabolks sykdom og kreft er en stor byrde, men kan forebygges med et riktig kosthold

Kardiometabolsk sykdom, nemlig iskemisk hjertesykdom, hjerneslag, fedme og diabetes type 2  forårsaker betydelige helseproblemer og økonomisk belastning. En god del kardiometabolske dødsfall kan forhindres gjennom riktig ernæring. I Norge spiser flertallet altfor mye mettet fett, mens omtrent halvparten nordmenn spiser for mye rødt og bearbeidet kjøtt. Norske helsemyndigheter anbefaler derfor å begrense inntaket av mettet fett, noe som hovedsakelig kommer fra fete meieriprodukter som ost og smør, og fra rødt kjøtt.

Verdens helseorganisasjon, i likhet med verdens ledende kreftforskningsorganisasjoner, fraråder å spise ferdigprodukter av rødt og hvitt kjøtt, grunnet sterk økt risiko for kreft, hovedsakelig i tykktarm. Samtlige organer, både kreftforskningsorganisasjoner, verdens helseorganisasjon og myndigheter i vestlige land råder å begrense inntaket av rødt kjøtt.

Vegetariske kosttyper kan effektivt forebygge kardiometabolsk sykdom

Konklusjonen til artikkelforfatterne er at vegetarisk og spesielt vegansk kosthold er effektive for vekttap og kontroll av blodsukker, samt gir fordeler med tanke på forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer og metabolks syndrom. Et plantebasert kosthold kan reversere forløpet av kardiovaskulær sykdom, senke/normalisere blodlipider (kolesterolverdier) og blodtrykk.

Mulige mekanismer for disse helseeffektene inkluderer økt inntak av fiber, vegetabilsk protein og antioksidanter, samt redusert inntak av mettet fett, kolesterol og kalorimengder. Studieforfatterne anbefaler at fremtidige kostholdsråd og politiske virkemidler fokuserer mer på plantebasert kosthold som et verktøy for å forebygge og behandle kroniske sykdommer.

 

«Plant-based (vegetarian and vegan) diets are an effective strategy for improving nutrient intake. At the same time, they are associated with decreased all-cause mortality and decreased risk of obesity, type 2 diabetes, and coronary heart disease. Evidence suggests that plant-based diets may reduce the risk of coronary heart disease events by an estimated 40% and the risk of cerebral vascular disease events by 29%. These diets also reduce the risk of developing metabolic syndrome and type 2 diabetes by about one half.

Properly planned vegetarian diets are healthful, effective for weight and glycemic control, and provide metabolic and cardiovascular benefits, including reversing atherosclerosis and decreasing blood lipids and blood pressure. The use of plant-based diets as a means of prevention and treatment of cardio-metabolic disease should be promoted through dietary guidelines and recommendations.»

Link til studien er tilgjengelig her

Kahleova H, Levin S, Barnard N. Cardio-metabolic benefits of plant-based diets. Nutrients. 2017;9:848-861.

Plantebasert kosthold reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer

hel-plantebasert-mat-beskytter mot hjerte- og karsykdom
Å spise mer plantekost i lite bearbeidet form og mindre mat fra dyreriket beskytter mot hjerte- og karsykdom

De som spiser mer plantebasert mat som belgvekster, fullkorn, grønnsaker og frukt i lite bearbeidet form (såkalt hel plantebasert mat),  og mindre animalske produkter har redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet The FASEB Journal, der undersøkelsen omfattet 209286 mennesker fra tre kohorter.

Harvard-forskere fulgte 209286 mennesker fra tre kohorter i mer enn 20 år. Deltakernes kosthold ble registrert hvert fjerde år, og det var samlet inn data om forekomsten av hjerte- og karsykdommer. Sjekk kildene: Plantebasert kosthold beskytter mot hjerte- og karsykdommer

De som spiste mest av sunne plantebaserte  matvarer (for eksempel hele korn, frukt, grønnsaker, nøtter, belgfrukter) og minst animalsk mat hadde 26% lavere risiko for kardiovaskulær sykdom enn de som spiste minst grønnsaker og mest animalske matvarer.

Derimot var det en økt risiko for kardiovaskulær (hjerte- og karsykdom) sykdom hos de som spiste mer bearbeidede matvarer (for eksempel fruktjuice, brus, hvitt mel, chips og godteri), selv om de spiste mindre animalsk mat.

Studieforfatterne skriver:

Plant-based diets are recommended for coronary heart disease (CHD) prevention. However, all plant foods are not necessarily beneficial. In addition, prior studies have defined plant-based diets dichotomously as ‘vegetarian’ diets; it is not clear how gradual reductions in animal food intake affect cardiovascular health. Thus we aimed to evaluate how graded plant-based diet indices prospectively relate with CHD.

Plant-based diets, especially when rich in healthier plant foods, are associated with substantially lower risk of developing CHD. These findings support current recommendations to increase intake of healthy plant foods, while reducing intake of less healthy plant foods and certain animal foods. Future research should explore the biological mechanisms involved in the potentially cardio-protective effects of healthful plant-based diets.

Link til studien er tilgjengelig her.

Ambika Satija, Shilpa N Bhupathiraju, Donna Spiegelman, Stephanie E Chiuve, JoAnn E Manson, Walter C Willett, Kathryn M Rexrode, Eric B Rimm and Frank B Hu. Plant-Based Diets and the Risk of Coronary Heart Disease in US Adults. April 2017 The FASEB Journal vol. 31 no. 1 Supplement 167.4

Les om ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt:

Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet

spis mer belgvekster-plantefett
Helsedirektoratet råder nå å spise mer belgvekster – bønner, linser og erter, og råder fortsatt å spise mindre dyrefett og mer plantefett. Bilde fra lansering av Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget, Nasjonalt råd for ernæring, 2017 (Fettrapporten), 4. mai 2017

4. mai 2017 lanserte Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet sin oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for kostrådet om fett og helse, Fettrapporten. Totalt 17 systematiske oversiktsartikler om mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdom og død, eller kausale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, samt 22 systematiske oversiktsartikler om meieriprodukter og spisefett og risiko for hjerte- og karsykdom og død, eller kausale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, ble gjennomgått, skriver Ernæringsrådet i publikasjonen Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget, Nasjonalt råd for ernæring, 2017, Sammendrag:

Kunnskapsoppsummeringene av randomiserte kontrollerte studier og prospektive kohortstudier gir støtte anbefalingen om at delvis erstatning av mettet fett med flerumettet fett i kostholdet forebygger hjerte- og karsykdom.

Kostrådet fra 2011 om å spise mindre mettet fett, som fett fra dyreriket og palmeolje, og mer flerumettet fett, som fett fra olivenolje, rapsolje, nøtter og kjerner, avokado og fisk, har nå et enda sterkere kunnskapsgrunnlag enn det var i oppsummeringen ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer” fra 2011.

Det å spise mindre mettet fett som hovedsakelig finnes i fete meieriprodukter og i rødt kjøtt, og det å spise mer flerumettet fett, som finnes i mat fra planteriket – rapsolje, nøtter, kjerner, avokado o.a. – vil beskytte mot livsstilssykdommer.

Mindre dyrefett og mer plantekost

Helsepersonell for plantebasert kosthold var invitert til lanseringen av Fettrapporten. En gledelig overraskelse var at Helsedirektoratet anbefaler nå å spise mer belgvekster! 2016 var FNs år for belgvekster, både av helse-, miljø- og bærekraftshensyn. HePla har fremmet belgvekster som en sunn erstatning for kjøtt helt siden 2014. Dette er i tråd med anbefalinger fra Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer som kom ut i 2011.

Nordiske næringsstoffsanbefalinger oppsummerte i 2013 hvilke kostholdsendringer ville gi bedre helse for nordisk befolkning. Å spise mer belgvekster, bær, grønnsaker, nøtter, kjerner og fisk er gunstig. Se side 23 her

NNR-2012 - spis mer, erstatt og spis mindre
Nordiske anbefalinger: Disse kostholdsendringer vil opprettholde energibalanse og være helsefremmende i nordisk befolkning

En stor kunnskapsoppsummering om fett og hjerte- og karsykdom

Nasjonalt råd for ernæring har sett på helseeffekter ved ulike typer fett og matvaregrupper som inneholder mettet fett på hjerte- og karsykdom. Arbeidsgruppen bestående av Erik Arnesen (gruppeleder), Jøran Hjelmesæth og Kjetil Retterstøl har gjennomgått nyere anbefalinger om mettet fett i kostråd fra andre land og fagpaneler, samt nyere kunnskapsoppsummeringer om mettet fett og hjerte- og karsykdom. Arbeidsgruppen har ikke vurdert effekter av ulike typer fett og matvarer med et høyere innhold mettet fett på kreft.

Helsedirektoratet oppsummerer:

«Nyere internasjonale kostråd og retningslinjer anbefaler å redusere inntaket av mettet fett til mindre enn 10 E% ved å erstatte matvarer med mye mettet fett med matvarer med mer umettet fett for å forebygge hjerte- og karsykdom. Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.

For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Oppsummering fra rapporten kan du lese her

Plantebasert kosthold mot fedme, diabetes og hjertesykdommer – en randomisert studie

vegansk kosthold vekttap
Pasienter som får råd om å spise 100 % plantebasert får større forbedringer både når det gjelder vekttap og blodprøver, viser en ny intervensjonsstudie

Mennesker med fedme, type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom sykdom eller risikofaktorer for hjertesykdom som får råd om å ha et helt vegetarisk (vegansk) kosthold  viser betydelig forbedring når det gjelder vekttap og risikomarkører for hjerte- og karsykdom og metabolsk syndrom sammenlignet med personer som bare får vanlig oppfølging og kostholdsråd. Dette ifølge en randomisert studie publisert i tidsskriftet Nutrition & Diabetes, som er en del av tidsskriftet Nature.

Forskere lot 65 personer til å enten få vanlig oppfølging og kosthold eller råd om et helt plantebasert kosthold basert på lite bearbeidede matvarer fra planteriket, en såkalt whole food plant based diet. Vekt og risikomarkører for hjerte-og karsykdommer ble monitorert i et år.

Det ble funnet at gruppen som skulle ha et plantebasert kosthold hadde signifikant større vekttap og en mer uttalt reduksjon av kolesterolverdier, både ved 6 måneder og ved 12 måneder.

Forskerne konkluderte med at plantebasert kosthold fører til betydelige forbedringer i kroppsmasseindeks (BMI eller KMI), kolesterol og andre risikofaktorer. Vektnedgangen som ble sett i denne intervensjonsstudien er større enn noensinne er registrert i noen andre studier der det ikke var begrenset kaloriinntak eller økt mosjonsnivå. Les mer om helsefordeler ved plantebasert kosthold her, og sjekk kilder her

Results: At 6 months, mean BMI reduction was greater with the WFPB diet compared with normal care (4.4 vs 0.4, difference: 3.9 kg m−2 (95% confidence interval (CI)±1), P<0.0001). Mean cholesterol reduction was greater with the WFPB diet, but the difference was not significant compared with normal care (0.71 vs 0.26, difference: 0.45 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.1), unless dropouts were excluded (difference: 0.56 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.05). Twelve-month mean reductions for the WFPB diet group were 4.2 (±0.8) kg m−2 BMI points and 0.55 (±0.54, P=0.05) mmol l−1 total cholesterol. No serious harms were reported.
Conclusions: This programme led to significant improvements in BMI, cholesterol and other risk factors. To the best of our knowledge, this research has achieved greater weight loss at 6 and 12 months than any other trial that does not limit energy intake or mandate regular exercise.

Link til studien er tilgjengelig her.

N Wright, L Wilson, M Smith, B Duncan and P McHugh, The BROAD study: A randomised controlled trial using a whole food plant-based diet in the community for obesity, ischaemic heart disease or diabetes. Nutrition & Diabetes (2017) 7, e256

Les også:

Innspill til Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom

mettet fett ikke sunt
HePla har sendt innspill til Nasjonal faglig  retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Rødt kjøtt bør så ofte som mulig erstattes med bønner, erter og linser, og ikke med kylling, mens kjøttpålegg med usaltet nøttesmør. Den økende vegetartrenden viser at nordmenn er klare til å ta imot kostrådet om å spise mer vegetarisk
Helsepersonell for plantebasert kosthold har sendt innspill til Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom, ved Helsedirektoratet

Vi har sendt innspill til retningslinjen. Retningslinjen anbefaler allerede å velge plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett. Vi mener at plantekost bør være førstevalget både som forebygging, primær og sekundær, og som en del i behandling av hjerte- og karsykdom. Vi har foreslått endringer til kapittel «Kartlegging av levevaner og råd om livsstilstiltak som forebygging av hjerte- og karsykdom»

Vi foreslår å endre «Hvitt kjøtt (kylling, kalkun), fisk og skalldyr i stedet for rødt kjøtt.
Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede og fete kjøttvarer», slik det allerede står i utkastet, til

  • «Belgvekster som erter, bønner og linser, hvitt kjøtt (kylling, kalkun), fisk og skalldyr i stedet for rødt kjøtt.
  • Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt så lite av bearbeidede og fete kjøttvarer som mulig.
  • Vegetariske retter som grønnsaksbaserte kjøtterstatninger, grønnsakskarbonader, retter med kikerter, bønner og linser flere ganger i uka istedenfor (rødt) kjøtt, samt saltfri nøttesmør som pålegg istedenfor kjøttpålegg.»

Begrunnelsen til å velge plantekost fremfor «vanlig» kost:

1. Kosthold med lavt inntakt av kjøtt  (som middelhavskosthold) og vegetarisk kosthold reduserer risiko for å iskemisk hjertesykdom og for å dø av iskemisk sykdom, samt gir bedre vektkontroll. Bønner, erter og grønnsakskarbonader er en mye sunnere erstatning for rødt kjøtt enn kylling. Bønner og erter inneholder, i motsetning til kylling, mye fiber, ingen kolesterol eller mettet fett, mange helsefremmende plantestoffer og er ikke et risikoprodukt med tanke på resistente bakterier.

2. Vegetarmat blir mer populær blant befolkningen og matvarekjeder kommer med flere vegetartilbud, derfor er det lettere å følge råd om mer vegetarmat i dag ift tidligere.

Kilder og sitater:

1. The Academy of Nutrition and Dietetics og deres standpunkt om vegetariske kostholdsmønstre, fra oktober 2016. URL: http://www.andjrnl.org/article/S2212-2672%2816%2931192-3/pdf

«Provided that adequate nutrition education is given, a therapeutic vegetarian diet performs as well as omnivorous diets in terms of adherence. 43 As with implementation of any diet, employing a variety of counseling strategies, including motivational interviewing, frequent sessions, cooking demonstrations, and incentives, can improve nutrition-related outcomes when using a vegetarian diet therapeutically.

CVD, Including Hyperlipidemia, Ischemic Heart Disease, and Hypertension

Vegetarian diets are associated with a reduction in the risk of CVD.15,53 Vegetarian diets improve several modifiable heart disease risk factors, including abdominal obesity,54 blood pressure,55 serum lipid profile,56 and blood glucose.42,57 They also decrease markers of inflammation such as C-reactive protein, reduce oxidative stress, and protect from atherosclerotic plaque formation.58 Consequently, vegetarians have reduced risk of developing and dying from ischemic heart disease.15,53,59 Vegan diets seem to be most beneficial in improving heart disease risk factors.55,57 The EPIC-Oxford study60 revealed that those who consumed a vegan diet ate the most fiber, the least total fat and saturated fat, and had the healthiest body weights and cholesterol levels compared with omnivores and other vegetarians. A meta-analysis of 11 randomized controlled trials found that those participants assigned to a vegetarian diet experienced a substantial reduction in total, lowdensity lipoprotein, and high-density lipoprotein cholesterol, which corresponded with an approximately 10% reduced risk of heart disease.56 The vegetarian diet was especially beneficial for healthy weight and overweight individuals, but less effective for obese individuals, underscoring the importance of early dietary intervention for long-term risk reduction.56

In the Adventist Health Study-2 of 73,308 Seventh-day Adventists, researchers found that vegetarians had a 13% and 19% decreased risk for developing CVD and ischemic heart disease, respectively, compared with nonvegetarians.15 A previous analysis from the EPIC study found that vegetarian groups had a 32% lower risk of hospitalization or death from heart disease.53

Vegetarians enjoy a lower risk of heart disease by regularly consuming a variety of vegetables, fruit, whole grains, legumes, and nuts. Low-fat vegan and vegetarian diets, combined with other lifestyle factors, including not smoking and weight reduction, have been shown to reverse atherosclerosis. 61

Risk factors for coronary heart disease, such as total and lowdensity lipoprotein cholesterol levels, body weight, and body fat, improve within a short time on a vegetarian diet, even without the use of cholesterol-lowering drugs.61

Compared with nonvegetarians, vegetarians have a lower prevalence of hypertension. Results of the EPICOxford study showed vegans have the lowest systolic and diastolic blood pressure levels and the lowest rate of hypertension of all diet groups (vegans, vegetarians, fish eaters, and meat eaters).62 Data from the Adventist Health Study-2 confirmed that vegans have the lowest blood pressure Levels and the least hypertension of all vegetarians, and significantly less than the meat eaters.55 A meta-analysis comparing blood pressure from more
than 21,000 people around the world found that those who follow a vegetarian diet have systolic blood pressure about 7 mm Hg lower and diastolic blood pressure 5 mm Hg lower than study participants who consume an omnivorous diet.63»

2. Middelhavslignende kosthold, med lite (rødt) kjøtt, reduserer risiko for HKS. 

The Sixth Joint Task Force of the European Society of Cardiology and Other Societies on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice, Piepoli et al, 2016 European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice, European Heart Journal. Advance Access published June 8, 2016  URL: http://eurheartj.oxfordjournals.org/content/early/2016/06/08/eurheartj.ehw106

«Dietary patterns

Studying the impact of a total dietary pattern theoretically shows the full preventive potential of diet since it yields a combined estimate of the impact of several favourable dietary habits. The Mediterranean diet comprises many of the nutrients and foods that have been discussed previously: high intake of fruits, vegetables, legumes, wholegrain products, fish and unsaturated fatty acids (especially olive oil); moderate consumption of alcohol (mostly wine, preferably consumed with meals) and low consumption of (red) meat, dairy products and saturated fatty acids. A meta-analysis of prospective cohort studies has demonstrated that greater adherence to a Mediterranean diet is associated with a 10% reduction in CV incidence or mortality [pooled RR 0.90 (95% CI 0.87, 0.93)] and an 8% reduction in all-cause mortality [pooled RR 0.92 (95% CI 0.90, 0.94)].336 An RCT in high-risk individuals suggested that following a Mediterranean diet over a 5 year period, compared with a control diet, was related to a 29% lower risk of CVD [RR 0.71 (95% CI 0.56, 0.90)].337»

3. Vegetarisk kosthold kan redusere risiko for livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer med 20 – 25%, samt gir bedre vektkontroll, viser en metaanalyse og oversikt.

Harland, J., Garton, L. An update of the evidence relating to plant-based diets and cardiovascular disease, type 2 diabetes and overweight.
Nutrition Bulletin 41-4-1467-3010  http://dx.doi.org/10.1111/nbu.12235

«Recent findings from meta-analyses, European cohorts and randomised controlled trials (RCTs) evaluating the relationship between plant-based dietary regimes (i.e. those with an emphasis on plant foods, such as vegetarian, vegan, Mediterranean or combination diets), and the incidence of, or risk factors for, cardiovascular disease (CVD), type 2 diabetes (T2D) and obesity are considered in this review.

Evidence from meta-analyses of epidemiological studies indicates that those following plant-based dietary regimes have around 20–25% lower risk of developing CVD and a similar reduced risk of developing T2D.

Evidence from RCTs indicates that those following plant-based dietary regimes have lower total cholesterol, low-density lipoprotein-cholesterol and blood pressure, and modest reductions in inflammatory and endothelial markers. Higher intake of plant foods has been associated with lower incidence of obesity, lower BMI and smaller waist circumference. For weight loss, it seems that following a plant-based dietary regime results in weight loss comparable to that achieved on conventional reduced calorie diets, but with better overall weight management.

The totality of evidence indicates there are benefits for cardiovascular health, risk of developing T2D and weight management from following a plant-based dietary regime. From a nutritional perspective, plant-based diets tend to be lower in saturated fatty acids, higher in unsaturated fatty acids and fibre, and lower in energy density than typical ‘Western’ diets. These qualities may be at the core of the health benefits reported and/or it may be simply a greater proportion of plant foods in the diet that is beneficial in its own right.»

4. Semi-vegetarisk kosthold er gunstig ved metabolsk syndrom.

Derbyshire Emma J. Flexitarian Diets and Health: A Review of the Evidence-Based Literature. Frontiers in Nutrition.  2017 DOI=10.3389/fnut.2016.00055 http://journal.frontiersin.org/article/10.3389/fnut.2016.00055/full

«The trend of flexitarianism does not appear to be subsiding. This review provides a first line of evidence that FDs may have emerging health benefits in relation to weight loss, metabolic health, and diabetes prevention. While most flexitarians presently seem to be female, there is a clear need to communicate the potential health benefits of these diets to males. As not everyone and in particular men might not want to exclude meat altogether, FDs offer a path that includes their dietary preferences yet could improve public health outcomes.»

Kjøtt øker risikoen for tidlig død – også når man spiser mer frukt og grønnsaker

En studie til konkluderte at både ubehandlet rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for blant annet hjertesykdom og kreft.
De som spiser mer rødt kjøtt har økt risiko for tidlig død – selv om de spiser mer frukt og grønnsaker

Mennesker som spiser mer rødt kjøtt har økt risiko for tidlig død, selv om de spiser mer frukt og grønnsaker. Dette ifølge en svensk studie publisert i American Journal of Clinical Nutrition.

Forskerne fulgte 74645 deltakere i den svenske Swedish Mammography Cohort og Cohort of Swedish Men. Deres kosthold ble registrert, samt dødsårsaken under oppfølging.

Det ble funnet at de som spiste mest kjøtt hadde en 21% økt risiko for tidlig død av alle årsaker og 29% økt risiko for tidlig død av hjerte- og karsykdom sammenlignet med dem som spiste minst kjøtt. Resultatene var uavhengig av om deltakerne spiste lite, middels eller mye frukt og grønnsaker.

«Conclusion: High intakes of red meat were associated with a higher risk of all-cause and CVD mortality. The increased risks were consistently observed in participants with low, medium, and high FV consumption.»

Link til studiet er tilgjengelig her.

Andrea Bellavia, Frej Stilling, and Alicja Wolk, High red meat intake and all-cause cardiovascular and cancer mortality: is the risk modified by fruit and vegetable intake? First published August 24, 2016 Am J Clin Nutr ajcn135335,  doi: 10.3945/ajcn.116.135335

Vegetarisk kosthold reduserer risiko for livsstilssykdommer

Generelle aspekter ved plantebasert kosthold
Plantebasert kosthold gir bedre hjertehelse og beskytter mot diabetes, viser en forskningsoppsummering til

Vegetarisk kosthold kan redusere risiko for livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer med 20 – 25%, samt gir bedre vektkontroll, viser en ny studieoppsummering. Forskerne oppsummerte de eksisterende metaanalyser, europeiske kohorter og randomiserte kontrollerte studier. Oppsummeringen er publisert i tidsskriftet Nutrition Bulletin.

Nyere funn fra metaanalyser, europeiske kohorter og randomiserte kontrollerte
studier (RCT) som evaluerte forholdet mellom plantebaserte kosttyper (dvs. de som hovedsakelig baseres på planteføde, for eksempel vegetarisk, vegansk, middelhavskost), og forekomsten av, eller risikofaktorer for, hjerte- og karsykdom (CVD), type 2 diabetes (T2D) og fedme ble vurdert i oppsummeringen.

Resultater fra meta-analyser av epidemiologiske studier indikerer at de som har plantebasert kosthold har rundt 20-25% lavere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom og en tilsvarende redusert  risiko for å utvikle diabetes type to.

Data fra RCT indikerer at de som har plantebasert kosthold har lavere total kolesterol, low-density lipoprotein-kolesterol og blodtrykk, og beskjeden reduksjon i inflammatoriske og endoteliale markører.

Høyere inntak av plantekost har vært forbundet med lavere forekomst av fedme, lavere BMI og smalere livvidde.

For vekttap, ser det ut at plantbasert kosthold fører til vekttap som kan sammenlignes med den som oppnås på konvensjonelle kosthold med kalorirestriksjon, men med bedre total vektkontroll.

Helheten av bevis indikerer at det er fordeler for kardiovaskulær helse, risiko for å utvikle T2D og vektkontroll ved å ha et plantebasert kosthold.

Fra et ernæringsmessig perspektiv har plantebaserte kostholdstyper en tendens til å inneholde mindre mettet fett, mer umettede fett og fiber, og har lavere energitetthet  sammenlignet med typiske vestlige kosthold.

«Evidence from meta-analyses of epidemiological studies indicates that those following plant-based dietary regimes have around 20–25% lower risk of developing CVD and a similar reduced risk of developing T2D.

Evidence from RCTs indicates that those following plant-based dietary regimes have lower total cholesterol, low-density lipoprotein-cholesterol and blood pressure, and modest reductions in inflammatory and endothelial markers.

Higher intake of plant foods has been associated with lower incidence of obesity, lower BMI and smaller waist circumference.»

Lenke til studien er her

Harland, J., Garton, L. An update of the evidence relating to plant-based diets and cardiovascular disease, type 2 diabetes and overweight.
Nutrition Bulletin 41-4-1467-3010 http://dx.doi.org/10.1111/nbu.12235

Standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold, Academy of Nutrition and Dietetics, 2016

plantebasert kosthold
Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp oppdatert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold

Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp publisert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold: Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt vegetarisk og vegansk kosthold er helsefremmende, næringsmessig adekvat og velegnet i alle livets faser. Vegetarkosthold kan forebygge og være en del i behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, overvekt, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft. Det som er nytt er at det fremheves at vegansk og vegetarisk kosthold er mindre miljøbelastende enn animalskbasert kosthold.

Det er overhodet ikke noe nytt. Det er trist at norsk mat- og helsepolitikk ikke fremhevet vegetarkost sterkere enn det gjøres i dag, og at det fortsatt står flere steder at kjøtt og melk er viktige kilder til nærignsstoffer uten å samtidig nevne at disse er totalt unødvendig.

It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.
These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.
Plant-based diets are more environmentally sustainable than diets rich in animal products because they use fewer natural resources and are associated with much less environmental damage. Vegetarians and vegans are at reduced risk of certain health conditions, including ischemic heart disease, type 2 diabetes, hypertension, certain types of cancer, and obesity.
Low intake of saturated fat and high intakes of vegetables, fruits, whole grains, legumes, soy products, nuts, and seeds (all rich in fiber and phytochemicals) are characteristics of vegetarian and vegan diets that produce lower total and low-density lipoprotein cholesterol levels and better serum glucose control. These factors contribute to reduction of chronic disease.
Vegans need reliable sources of vitamin B-12, such as fortified foods or supplements.

Les hele Position of the Academy of Nutrition and Dietetics her

Kilde: Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980

Hjerteeksperter og retningslinje 2016: Erstatt mettet fett med plantefett

mettet fett ikke sunt
Nye retningslinjer basert på stor kunnskapsoppsummering, sier: Erstatt mettet fett med umettet!

Nylig er det publisert en oppdatert versjon av europeiske retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom. Anbefalingene er utviklet av ti fagpaneler innen hjertesykdommer, blant annet European Society of Cardiology.

Når det gjelder vårt kosthold er det anbefalt at vi reduserer mengden mettet fett i favør av flerumettet fett. Mettet fett finnes hovedsakelig i fet kjøtt, kylling, smør, ost og andre fete meieriprodukter. Eksempler på gode kilder til flerumettet fett er valnøtter, rapsolje, solsikkefrø, sesamfrø,  peanøtter, avokado og soya.

For hver energiprosent mettet fett i kosten som er erstattet med flerumettet fett, blir risikoen for kardiovaskulær sykdom reduseres med 2-3%.

Les også:

Det anbefales videre å spise frukt, grønnsaker og helkorn – som tidligere. Nytt i denne oppdateringen er en spesiell anbefaling om å redusere mengden av sukker og øke mengden av nøtter i kosten. Retningslinjene anbefaler også at politikerne påvirker prissettingen for å redusere forbruket av usunn mat.

Link til retningslinjene er tilgjengelig her.

Kommentarer til retningslinjene i den nyeste utgaven av Läkartidningen her.

The Sixth Joint Task Force of the European Society of Cardiology and Other Societies on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice, Piepoli et al, 2016 European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice, European Heart Journal Advance Access published June 8, 2016

Ny forskning om melkefett og hjerte- og karsykdom: Erstatt melkefett med rapsolje og fullkorn

ny forskning melkefett ikke sunt
Oppsummert forskning bekrefter det vi visste fra før: Erstatt melkefett (helmelk, smør og ost) med sunt plantefett eller med fullkorn for et sunt hjerte

Forskningsoppsummering gjort av Harvard-forskere viser at selv om melkefett ikke er direkte helseskadelig så er ikke melkefettet heller helsefremmende, og er derfor langt fra den optimale kilden til fett – i motsetning til plantefett generelt og sunne karbohydrater fra fullkorn. Dette er resultater av en studiegjennomgang fra august 2016 publisert i The American Journal of Clinical Nutrition som så på hvordan inntak av meierifett påvirker risiko for hjerte- og karsykdommer, for eksempel hjertesykdom og slag. Harvard-forskerne forteller om sine studiefunn her

Forskere fulgte mer enn 43000 menn fra Health Professionals Follow-up Study, 87000 kvinner fra Nurses’ Health Study og 90.000 kvinner i Nurses’ Health Study II. Forskerne analyserte sammenhengen mellom meierifett og risikoen for hjertesykdommer. Data ble justert for røyking, fysisk aktivitet og andre faktorer som er kjent for å påvirke utviklingen av hjertesykdom. Meieriprodukter, inkludert fett melk, yoghurt, smør, ost og fløte, ikke ble funnet til å øke risikoen for hjertesykdommer (sammenlignet med et vanlig, bakgrunnskosthold som vanligvis inneholder store mengder raffinerte karbohydrater og sukker). Det er imidlertid viktig å merke seg at disse matvarene heller ikke ble funnet til å redusere risikoen.

Å bytte ut melkefett med plantefett har betydning

Hva som hadde betydning for risikoen for hjerte- og karsykdommer var «fettbytte». Når meierifett ble erstattet med den samme mengde kalorier fra plantefett, falt risikoen for hjerte- og karsykdommer med henholdsvis 10% og 24%. Videre, det å erstatte den samme mengden kalorier fra meierifett med sunne karbohydrater fra fullkorn var assosiert med en 28% lavere risiko for hjerte- og karsykdommer.
Bytte av meierifett med andre typer animalsk fett, for eksempel fra rødt kjøtt, viste en beskjeden 6% høyere risiko for hjerte- og karsykdommer.

“These results suggest that dairy fat is not an optimal type of fat in our diets. Although one can enjoy moderate amounts of full-fat dairy such as cheese, a healthy diet pattern tends to be plant-based and low in saturated fat,”

sa Frank Hu, førsteforfatter av studien.

Resultatene støtter de eksisterende anbefalingene om å foretrekke plantefett – fra planteoljer, nøtter, frø og avokado. Rapsolje og olivenolje er gode fettkilder.

In models in which we estimated the effects of exchanging different fat sources, the replacement of 5% of energy intake from dairy fat with equivalent energy intake from polyunsaturated fatty acid (PUFA) or vegetable fat was associated with 24% (RR: 0.76; 95% CI: 0.71, 0.81) and 10% (RR: 0.90; 95% CI: 0.87, 0.93) lower risk of CVD, respectively, whereas the 5% energy intake substitution of other animal fat with dairy fat was associated with 6% increased CVD risk (RR: 1.06; 95% CI: 1.02, 1.09).

Kilde: Chen, M., et al. Dairy fat and risk of cardiovascular disease in 3 cohorts of US adults. Am J Clin Nutr. 2016 Aug 24. pii: ajcn134460. Lenke er her

forskning- melkefett er ikke sunt - erstatt smør og ost med sunt plantefett eller med fullkorn
Plantemelk laget av soya, havre og mandler ser ut til å være sunnere for hjerte enn ku-melk

Les også:

Er ku-melk nødvendig i kosten?

Er melk den beste kilden til kalsium?

Belgvekster beskytter mot hjerte- og karsykdom

Bønner, linser og erter - gode kilder til protein i plantebasert kosthold
Bønner, linser og erter beskytter mot hjerte- og karsykdom, ifølge en stor studieoppsummering. Belgvekster er gode kilder til protein og kan erstatte kjøtt i kosten

De som spiser mer belgfrukter (bønner, linser, erter og kikerter) har en lavere risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette er i henhold til en metaanalyse publisert i tidsskriftet Public Health Nutrition.

Forskerne analyserte data fra 14 studier som evaluerte inntaket av belgvekster og risiko for hjerte- og karsykdommer. Totalt var det 367000 deltakere og 18475 tilfeller av hjerte- og karsykdom i studiene.

Les også:

Det ble funnet at mennesker som spiste mer belgfrukter hadde en 10% redusert risiko for hjerte- og karsykdom sammenlignet med de som spiste mindre. Forskerne konkluderer med at inntak av belgfrukter har vært forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer.

Lenke til studien er tilgjengelig her.

Stefano Marventano, Maria Izquierdo Pulido, Claudia Sánchez-González, Justyna Godos, Attilio Speciani, Fabio Galvano and Giuseppe Grosso. Legume consumption and CVD risk: a systematic review and meta-analysis. Public Health Nutrition, Published online: 31 August 2016.  DOI: http://dx.doi.org/10.1017/S1368980016002299