Plantebasert kosthold reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer

hel-plantebasert-mat-beskytter mot hjerte- og karsykdom
Å spise mer plantekost i lite bearbeidet form og mindre mat fra dyreriket beskytter mot hjerte- og karsykdom

De som spiser mer plantebasert mat som belgvekster, fullkorn, grønnsaker og frukt i lite bearbeidet form (såkalt hel plantebasert mat),  og mindre animalske produkter har redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet The FASEB Journal, der undersøkelsen omfattet 209286 mennesker fra tre kohorter.

Harvard-forskere fulgte 209286 mennesker fra tre kohorter i mer enn 20 år. Deltakernes kosthold ble registrert hvert fjerde år, og det var samlet inn data om forekomsten av hjerte- og karsykdommer. Sjekk kildene: Plantebasert kosthold beskytter mot hjerte- og karsykdommer

De som spiste mest av sunne plantebaserte  matvarer (for eksempel hele korn, frukt, grønnsaker, nøtter, belgfrukter) og minst animalsk mat hadde 26% lavere risiko for kardiovaskulær sykdom enn de som spiste minst grønnsaker og mest animalske matvarer.

Derimot var det en økt risiko for kardiovaskulær (hjerte- og karsykdom) sykdom hos de som spiste mer bearbeidede matvarer (for eksempel fruktjuice, brus, hvitt mel, chips og godteri), selv om de spiste mindre animalsk mat.

Studieforfatterne skriver:

Plant-based diets are recommended for coronary heart disease (CHD) prevention. However, all plant foods are not necessarily beneficial. In addition, prior studies have defined plant-based diets dichotomously as ‘vegetarian’ diets; it is not clear how gradual reductions in animal food intake affect cardiovascular health. Thus we aimed to evaluate how graded plant-based diet indices prospectively relate with CHD.

Plant-based diets, especially when rich in healthier plant foods, are associated with substantially lower risk of developing CHD. These findings support current recommendations to increase intake of healthy plant foods, while reducing intake of less healthy plant foods and certain animal foods. Future research should explore the biological mechanisms involved in the potentially cardio-protective effects of healthful plant-based diets.

Link til studien er tilgjengelig her.

Ambika Satija, Shilpa N Bhupathiraju, Donna Spiegelman, Stephanie E Chiuve, JoAnn E Manson, Walter C Willett, Kathryn M Rexrode, Eric B Rimm and Frank B Hu. Plant-Based Diets and the Risk of Coronary Heart Disease in US Adults. April 2017 The FASEB Journal vol. 31 no. 1 Supplement 167.4

Les om ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt:

Glem fem om dagen – åtte om dagen er sunnere!

Kostråd-plantebasert-vegansk
8 frukt og grønnsaker om dagen kan gi bedre helse og flere leveår, viser en oppsummering av 95 studier. Førsteforfatteren er norsk forsker og klinisk ernæringsfysiolog Dagfinn Aune

Norsk forsker og klinisk ernæringsfysiolog Dagfinn Aune, sammen med norsk forsker og lege Lars T. Fadnes (som er en av våre rådgivende fagpersoner), sammen med flere andre kjente forskere har nettopp publisert en stor studie, som er en metaanalyse og systematisk oversikt, der 95 studier (142 publikasjoner) ble inkludert. Resultatene viser at det å spise åtte porsjoner grønnsaker og frukt per dag kan gi bedre helse og flere leveår. Frukt og grønnsaker kan forebygge flere typer kreft, hjerte- og karsykdom, redusere kolesterol og forebygge for tidlig død.

Lenke til studien er her

Studien har vært omtalt i flere medier, bl.a. i The Guardian

«Results: For fruits and vegetables combined, the summary RR per 200 g/day was 0.92 [95% confidence interval (CI): 0.90–0.94, I2 = 0%, n = 15] for coronary heart disease, 0.84 (95% CI: 0.76–0.92, I2 = 73%, n = 10) for stroke, 0.92 (95% CI: 0.90–0.95, I2 = 31%, n = 13) for cardiovascular disease, 0.97 (95% CI: 0.95–0.99, I2 = 49%, n = 12) for total cancer and 0.90 (95% CI: 0.87–0.93, I2 = 83%, n = 15) for all-cause mortality. Similar associations were observed for fruits and vegetables separately. Reductions in risk were observed up to 800 g/day for all outcomes except cancer (600 g/day). Inverse associations were observed between the intake of apples and pears, citrus fruits, green leafy vegetables, cruciferous vegetables, and salads and cardiovascular disease and all-cause mortality, and between the intake of green-yellow vegetables and cruciferous vegetables and total cancer risk. An estimated 5.6 and 7.8 million premature deaths worldwide in 2013 may be attributable to a fruit and vegetable intake below 500 and 800 g/day, respectively, if the observed associations are causal.

Conclusions: Fruit and vegetable intakes were associated with reduced risk of cardiovascular disease, cancer and all-cause mortality. These results support public health recommendations to increase fruit and vegetable intake for the prevention of cardiovascular disease, cancer, and premature mortality.»

 

Kilde: Dagfinn Aune Edward Giovannucci Paolo Boffetta Lars T. Fadnes NaNa Keum Teresa Norat Darren C. Greenwood Elio Riboli Lars J. Vatten Serena Tonstad. Fruit and vegetable intake and the risk of cardiovascular disease, total cancer and all-cause mortality–a systematic review and dose-response meta-analysis of prospective studies
Int J Epidemiol dyw319. DOI: https://doi.org/10.1093/ije/dyw319

 

Kjøtt øker risikoen for tidlig død – også når man spiser mer frukt og grønnsaker

En studie til konkluderte at både ubehandlet rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for blant annet hjertesykdom og kreft.
De som spiser mer rødt kjøtt har økt risiko for tidlig død – selv om de spiser mer frukt og grønnsaker

Mennesker som spiser mer rødt kjøtt har økt risiko for tidlig død, selv om de spiser mer frukt og grønnsaker. Dette ifølge en svensk studie publisert i American Journal of Clinical Nutrition.

Forskerne fulgte 74645 deltakere i den svenske Swedish Mammography Cohort og Cohort of Swedish Men. Deres kosthold ble registrert, samt dødsårsaken under oppfølging.

Det ble funnet at de som spiste mest kjøtt hadde en 21% økt risiko for tidlig død av alle årsaker og 29% økt risiko for tidlig død av hjerte- og karsykdom sammenlignet med dem som spiste minst kjøtt. Resultatene var uavhengig av om deltakerne spiste lite, middels eller mye frukt og grønnsaker.

«Conclusion: High intakes of red meat were associated with a higher risk of all-cause and CVD mortality. The increased risks were consistently observed in participants with low, medium, and high FV consumption.»

Link til studiet er tilgjengelig her.

Andrea Bellavia, Frej Stilling, and Alicja Wolk, High red meat intake and all-cause cardiovascular and cancer mortality: is the risk modified by fruit and vegetable intake? First published August 24, 2016 Am J Clin Nutr ajcn135335,  doi: 10.3945/ajcn.116.135335

Frukt og grønnsaker kan beskytte hjernen

demens kognitiv svikt kosthold
Frukt og grønnsaker kan redusere risiko for demens og kognitiv svikt, viser en oppsummering av ni studier

Mennesker som spiser mer frukt og grønnsaker har en redusert risiko for kognitiv svikt og demens, i henhold til en metaanalyse publisert i tidsskriftet Frontiers in Aging Neuroscience.

Forskerne samlet data fra ni studier som evaluerte inntaket av frukt og grønnsaker, kognitiv svikt og risiko for demens. Det var totalt 31104 deltakere og 4583 tilfeller av kognitiv svikt og demens.

Det ble funnet at mennesker over 65 år som spiste mer frukt og grønnsaker hadde 20% lavere risiko for kognitiv svikt og demens. For hver 100 gram frukt og grønnsaker som ble lagt til kosten ble risikoen reduserte risikoen med 13%.

Forskerne konkluderte med at økt inntak av frukt og grønnsaker er forbundet med redusert risiko for kognitiv svikt og demens.

«Conclusion: The increased consumption of fruit and vegetables is associated with a reduced risk of cognitive impairment and dementia.»

Et mer plantebasert kosthold kan beskytte mot andre hjerte- og karsykdommer som hjerneslag, hjerteinfarkt og høyt blodtrykk. Sjekk kildene om kosthold og forebygging av hjerte- og karsykdommer her  Kjøtt og spesielt ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, kan derimot øke risiko for sykdom. Les mer om sammenheng mellom store mengder kjøtt og ulike sykdommer her

Flere tips til hvordan spise sunnere, grønnere og mer plantebasert er her

Les også:

Mer om demens kan du lese på nettsider til Nasjonalforeningen for folkehelse og Helsedirektoratet

Lenke til til studien er tilgjengelig her.

Kilde: Jiang X, Huang J, Song D, Deng R, Wei J and Zhang Z (2017). Increased consumption of fruit and vegetables is related to a reduced risk of cognitive impairment and dementia: meta-analysis. Front. Aging Neurosci. 9:18.

Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft

fiberrikt plantebasert-kostohld-beskytte-brystkreft
Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft, viser en studiesammenfatning. Fiber finnes kun i mat fra planteriket

Kvinner som spiser grønnere, mer fiberrikt kost har redusert risiko for brystkreft. Dette er i henhold til en metaanalyse som er publisert i tidsskriftet Oncotarget. Forskerne sammenfattet resultatene av 24 studier som vurderte kostfiberinntak og risiko for brystkreft.

For hver 10 gram mer fiber i kosten blir risikoen for brystkreft redusert med 4%. Fiberrikt kosthold kan beskytte mot mange flere sykdommer, blant annet, på kort sikt, mot forstoppelse.

Fiber finnes bare i hele (ikke-bearbeidede eller minimalt bearbeidede) matvarer som frukt, grønnsaker, belgfrukter, hele korn, nøtter og bær. En gjennomsnittlig kvinne i Norge spise 20 gram fiber per dag. Et kosthold som er helt plantebasert kan inneholde 70-100 gram fiber per dag.

«The meta-analyses showed a 12% decrease in breast cancer risk with dietary fibre intake. The association between dietary fibre intake and breast cancer risk was significant when stratified according to Jadad scores, study types, and menopause status. Dose-response analysis showed that every 10 g/d increment in dietary fibre intake was associated with a 4% reduction in breast cancer risk, and little evidence of publication bias was found. Thus, dietary fibre consumption is significantly associated with a reduced risk of breast cancer, particularly in postmenopausal women.»

Link til studien er tilgjengelig her.
Det er også tidligere metaanalyser som viser iknende resultater (se her og her).

Les også:

Kilde: Chen S, Chen Y, Ma S, Zheng R, Zhao P, Zhang L, Liu Y, Yu Q, Deng Q, Zhang K. Dietary fibre intake and risk of breast cancer: A systematic review and meta-analysis of epidemiological studies. Oncotarget. 2016 Nov 5

Hjerteeksperter og retningslinje 2016: Erstatt mettet fett med plantefett

mettet fett ikke sunt
Nye retningslinjer basert på stor kunnskapsoppsummering, sier: Erstatt mettet fett med umettet!

Nylig er det publisert en oppdatert versjon av europeiske retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom. Anbefalingene er utviklet av ti fagpaneler innen hjertesykdommer, blant annet European Society of Cardiology.

Når det gjelder vårt kosthold er det anbefalt at vi reduserer mengden mettet fett i favør av flerumettet fett. Mettet fett finnes hovedsakelig i fet kjøtt, kylling, smør, ost og andre fete meieriprodukter. Eksempler på gode kilder til flerumettet fett er valnøtter, rapsolje, solsikkefrø, sesamfrø,  peanøtter, avokado og soya.

For hver energiprosent mettet fett i kosten som er erstattet med flerumettet fett, blir risikoen for kardiovaskulær sykdom reduseres med 2-3%.

Les også:

Det anbefales videre å spise frukt, grønnsaker og helkorn – som tidligere. Nytt i denne oppdateringen er en spesiell anbefaling om å redusere mengden av sukker og øke mengden av nøtter i kosten. Retningslinjene anbefaler også at politikerne påvirker prissettingen for å redusere forbruket av usunn mat.

Link til retningslinjene er tilgjengelig her.

Kommentarer til retningslinjene i den nyeste utgaven av Läkartidningen her.

The Sixth Joint Task Force of the European Society of Cardiology and Other Societies on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice, Piepoli et al, 2016 European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice, European Heart Journal Advance Access published June 8, 2016

Kjøtt, egg og meieriprodukter og risiko for Alzheimers sykdom

shutterstock_90663430.jpg

Kosthold kan være den viktigste risikofaktoren for å bli rammet av Alzheimers sykdom. Dette ifølge en studie med data fra ti ulike land publisert i Journal of American College of Nutrition. Forfatteren har sammenstilt kostholdsdata fra ti land, samt data fra observasjonsstudier om Alzheimers og kosthold.

Oppsummeringen inkluderer data fra ti ulike land, og viser at kjøttforbruket øker risikoen for Alzheimers sykdom mest, etterfulgt av egg og fete meieriprodukter.

Høyt inntak av frukt, grønnsaker og fullkorn reduserte risikoen for Alzheimers, så vel som en god vitamin D-status. Mulige årsaker til at animalske produkter øker risikoen inkluderer høyt inntak av jern, kobber og mettet fett.

  • The most important dietary link to AD appears to be meat consumption, with eggs and high-fat dairy also contributing.
  • Diets high in grains, fruits, vegetables, and fish are associated with reduced risk of AD, but these factors cannot counter the effects of meat, eggs, and high-fat dairy.
  • Higher vitamin D status is associated with reduced risk of AD.

Link til studien er tilgjengelig her.

Kilde:  Grant WB. Using multicountry ecological and observational studies to determine dietary risk factors for Alzheimer’s disease. J Am Coll Nutr. Published online July 25, 2016.

Les også:

Frokost, grønnsaker og frukt gir bedre humør og trivsel

Å spise frokost, grønnsaker og frukt gir bedre humør og trivsel
Å spise frokost, grønnsaker og frukt gir bedre humør og trivsel

Mennesker som spiser frokost regelmessig, samt mer frukt og grønnsaker har en høyere grad av lykke, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Eating and Weight Disorders.

Forskerne utførte en tverrsnittsstudie der 541 medisinstudenter i Iran måtte svare på et webskjema med spørsmål knyttet til lykkefølelse og hva de spiste.

Det ble funnet at målinger av lykkenivå var høyere hos personer som spiste frokost, for de som spiste flere måltider om dagen, og de som spiste mer frukt og grønnsaker. De som spiste frokost hver dag og de som spiste mer enn åtte porsjoner frukt og grønnsaker om dagen hadde de høyeste lykkenivåene.

Forskerne konkluderer med at et sunt kosthold var assosiert med flere poeng for lykke.

Link til studien er tilgjengelig her

Spørsmålet om det var kostholdet som påvirket trivsel og lykkefølelse eller om det var omvendt – om det var trivsel som påvirket matvalg er ikke besvart av studien. Tidligere forskning har vist at begge disse forholdene kan foreligge. Vi spiser ofte mer usunt når vi føler oss dårlig, og et sunt kosthold kan forbedre vår trivsel og humør. Et eksempel på det siste er en studie der forskere i USA reduserte mengden av kjøtt, kylling og fisk i kosten til deltagerne og deretter registrerte bedre humør.

Link til studien er tilgjengelig her

Kilder:

Azadeh Lesani, Asghar Mohammadpoorasl , Maryam Javadi, Jabiz Modaresi Esfeh, Ali Fakhari, Eating breakfast, fruit and vegetable intake and their relation with happiness in college students. Eating and Weight Disorders – Studies on Anorexia, Bulimia and Obesity, pp 1-7 First online: 29 February 2016

Bonnie L Beezhold and Carol S Johnston, Restriction of meat, fish, and poultry in omnivores improves mood: A pilot randomized controlled trial. Nutr J. 2012; 11: 9. Published online 2012 Feb 14

Fiberrikt kost reduserer risiko for brystkreft

Fiberrikt kosthold kan redusere risiko for brystkreft
Fiberrikt kosthold kan redusere risiko for brystkreft

Å ha et mer plantebasert kosthold, med mer fiber, når man er ung kan redusere risikoen for å utvikle brystkreft senere i livet, ifølge resultatene til en studie publisert i tidsskriftet Pediatrics.

Fiber er en type karbohydrat som kun finnes i matvarer fra planteriket. Ingen matvarer fra dyreriket inneholder fiber.

Les også:

Forskere fra Harvard Universitet registrerte kosthold og forekomst av brystkreft hos 44265 premenopausale kvinner som var inkludert i Nurses’ Health Study II. Studiedeltakerne ble intervjuet om hvilket kosthold de hadde mens de gikk på ungdomsskolen og videregående skole.

Det ble funnet ut at kvinnene som spiste mest fiber i ung voksen alder hadde 19% lavere risiko for å utvikle brystkreft senere i livet, sammenlignet med dem som spiste minst fiber. Kvinnende som spiste mest fiber i tenårene hadde 16% lavere risiko for brystkreft.

Når man sammenligner  gjennomsnittlige fiberinntaket kombinert i ung voksen alder og i tenårene, viser dte seg at de som spiste mest fiber i gjennomsnitt hadde 25% lavere risiko for å utvikle brystkreft enn de som spiste minst.

«For the average of fiber intake during adolescence and early adult life, the RR comparing highest with lowest quintiles was 0.75

CONCLUSIONS: Our findings support the hypothesis that higher fiber intakes reduce BC risk and suggest that intake during adolescence and early adulthood may be particularly important.»

Lenke til studien er her  http://pediatrics.aappublications.org/content/early/2016/01/28/peds.2015-1226

Kilde: Farvid MS, Eliassen AH, Cho E, Liao X, Chen WY, Willett WC. Dietary fiber intake in young adults and breast cancer risk. Pediatrics. Published online February 1, 2016.

Mer flavonoider (sunne plantestofer) for sunn vekt

Flavonoider mot overvekt
Epler, pærer, løk og andre frukter og grønnsaker kan hjelpe oss til å holde sunn vekt. Flavonoider, sunne plantestoffer, kan være en forklaring

Flavonoider som finnes i epler, pærer, løk og andre frukter og grønnsaker kan hjelpe oss til å holde sunn vekt, ifølge resultatene til en ny studie med tilsammen 124086 deltakere publisert i British Medical Journal.
Forskerne ved Harvard University registrerte og analyserte kroppsvekt og inntak av ulike flavonoider (plantekjemikalier) hos 124086 kvinner og menn, alle deltakere fra tre kohorter med til sammen 124  086 personer. Deltakerne kom fra tre kjente kohorter: the Health Professionals Follow-up Study (HPFS), Nurses’ Health Study (NHS), and Nurses’ Health Study II (NHS II), alle helsepersonell i USA. Deres kosthold, vekt og andre data var samlet fra 1986 and 2011.

Les også:

Formålet med studien var å undersøke om kosthold rikt på bestemte typer plantestoffer, såkalte flavonoider (flavonoler, flavoner, flavanoner, flavan-3-oler, anthocyaniner og flavonoidpolymerer) var forbundet med endringer i kroppsvekt over tid.

Resultatene viser at deltagerne som spiste mest flavonoider hadde større sjanse til å holde vekten i forhold til deltagerne som spiste minst flavonoider.Funnene var justert for andre livsstilsfaktorer som andre relevante kostvaner, røyking og fysisk aktivitet.

Disse funnene styrker dagens kostholdsanbefalinger om å spise frukt og grønnsaker daglig som en effektiv måte å forebygge fedme.

«Conclusions Higher intake of foods rich in flavonols, flavan-3-ols, anthocyanins, and flavonoid polymers may contribute to weight maintenance in adulthood and may help to refine dietary recommendations for the prevention of obesity and its potential consequences.»

Lenke til studien er her http://www.bmj.com/content/352/bmj.i17

Kilde: Bertoia ML, Rimm EB, Mukamal KJ, Hu FB, Willett WC, Cassidy A. Dietary flavonoid intake and weight maintenance: three prospective cohorts of 124 086 US men and women followed for up to 24 years. BMJ 2016;352:i17

Bladgrønnsaker reduserer risiko for grønt stær (glaukom)

Bladgrønnsaker reduserer risikoen for grønt stær (glaukom).
Bladgrønnsaker kan redusere risikoen for grønt stær (glaukom).

Nitrogenforbindelser som finnes i grønne grønnsaker kan redusere risikoen for glaukom (grønt stær). Dette ifølge en studie publisert online i JAMA Ophthalmology.

Forskere ved Harvard fulgte deltakerne i Nurse’s Study och Health Professionals Follow-up Study. De som hadde det høyeste inntaket av nitrogenforbindelser fra planteriket hadde 21% redusert risiko for glaukom og 41% redusert risiko for glaukom forbundet med nedsatt blodtilførsel, sammenlignet med dem som hadde lavest inntak.

Les også:

Deltakere med høyt inntak av nitrogenforbindelser fra planteriket spiste en rekke grønnsaker, inkludert grønnkål og spinat, samt mer antioksidanter, folat og vitaminer fra andre grønnsaker enn de som hadde lavere inntak. Studien støtter kostintervensjon/kostendringer som en effektiv måte å forebygge nedsatt blodsirkulasjon som kan føre til glaukom.

Kilde: Kang JH, Willett WC, Rosner BA, Buys E, Wiggs JL, Pasquale LR. Association of dietary nitrate intake with primary open-angle glaucoma: a prospective analysis from the Nurses’ Health Study and Health Professionals Follow-up Study. JAMA Ophthalmol. Published online January 14, 2016.

Lenke til studien er her: http://archopht.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=2480455

Grønnsaker reduserer risiko for brystkreft

Grønnsaker reduserer risiko for brystkreft,
Kvinner som spiser mer grønnsaker har opp til 26 % lavere risiko for brystkreft, ifølge en stor studie

Kvinner som spiser mer  grønnsaker har opp til 26 % lavere risiko for brystkreft. Dette ifølge en studie publisert i American Journal of Clinical Nutrition.

Forskerne fulgte 335054 kvinner innen EPIC-studien (European Prospective Investigation to Cancer and Nutrition) i 11,5 år. Kostholdet deres var monitorert, og tilfeller av brystkreft var registrert.

Les også:

Det ble funnet ut at kvinner som spiste mest grønnsaker hadde en 13% lavere risiko for brystkreft sammenlignet med dem som spiste minst. For ikke-hormonsensitiv brystkreft var risikoreduksjonen 26%, og for hormonsensitiv brystkreft – 9%.

Forskerne konkluderer med at studien støtter eksisterende bevis for at høyere inntak av grønnsaker er forbundet med lavere risiko for brystkreft.

Marleen J Emaus, Petra HM Peeters, Marije F Bakker, Kim Overvad, Timothy J Key et al, Vegetable and fruit consumption and the risk of hormone receptor–defined breast cancer in the EPIC cohort. Am J Clin Nutr January 2016 vol. 103 no. 1 168-177

Lenke til studien er her http://ajcn.nutrition.org/content/103/1/168.abstract

Frukt og grønt mot høyt blodtrykk

Frukt og grønt gir laveFrukt og grønt gir lavere risiko for høyt blodtrykk
Det å spise mer frukt og grønnsaker er forbundet med en lavere risiko for høyt blodtrykk (hypertensjon).

Det å spise mer frukt og grønnsaker er forbundet med en 8-11% lavere risiko for høyt blodtrykk (hypertensjon). Dette er resultater fra en studie som er publisert i The American Journal of Clinical Nutrition. Forskerne undersøkte tre store amerikanske kohorter med mer enn 187000 deltakere og mer enn 77000 tilfeller av hypertensjon (høyt blodtrykk) diagnostisert under oppfølging.

Av bestemte typer frukt og grønnsaker var høyere inntak av rosiner/druer, epler, pærer, blåbær, avokado, brokkoli, gulrøtter og tofu/soyabønner assosiert med redusert risiko. Det har også funnet ut at deltakere som økte sitt inntak av frukt og grønnsaker i løpet av de første 8 årene av studien hadde en lavere risiko for hypertensjon over den gjenværende tiden av oppfølgingen. Siden hypertensjon er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer og dødelighet er det mulig at dette funnet delvis kan forklare hvorfor høyt inntak av frukt og grønnsaker beskytter mot hjerte- og karsykdommer og for tidlig dødelighet.

«Consumption levels of ≥4 servings/week (as opposed to <1 serving/month) of broccoli, carrots, tofu or soybeans, raisins, and apples was associated with lower hypertension risk. In conclusion, our results suggest that greater long-term intake and increased consumption of whole fruits may reduce the risk of developing hypertension.»

«So do as your mama said and eat your fruits and veggies!»

Les også:

Kilde: Lea Borgi,Isao Muraki, Ambika Satija,Walter C. Willett,Eric B. Rimm,John P. Forman: Fruit and Vegetable Consumption and the Incidence of Hypertension in Three Prospective Cohort Studies. HYPERTENSIONAHA.115.06497 Published online before print December 7, 2015, doi: 10.1161/HYPERTENSIONAHA.115.06497

http://hyper.ahajournals.org/content/early/2015/12/07/HYPERTENSIONAHA.115.06497.abstract

Frukt og grønnsaker beskytter mot lungekreft

Frukt grønnsaker mot lungekreft
Frukt og grønnsaker kan redusere risikoen for lungekreft, viser oppsummert forskning. Bilde: Wikimedia

Frukt og grønnsaker har mange kjente helsefordeler. Kunnskapsoppsummering publisert i Annals of Oncology, Oxford Journals, viser at frukt og grønnsaker også kan redusere risikoen for lungekreft med 18 %.

Lungekreft er den vanligste årsaken til kreftdød. Frukt og grønnsaker som inneholder karotenoider og andre antioksidanter har blitt antatt å redusere risikoen for lungekreft. Som en del av World Cancer Research Fund International Continuous Update Project, oppsummerte forskerne den eksisterende litteraturen ved å gjennomføre en systematisk gjennomgang og metaanalyse (studiesammenfatning) av prospektive studier.

I denne kunnskapsoppsummeringen
sammenlignet forskerne det høyeste og det laveste inntaket, samt så på hvordan risikoen for lungekreft ble endret avhengig av bestemt mengde frukt og grønnsaker deltagerne spiste.

De som spiste mest frukt og grønnsaker hadde lavere risiko for å bli rammet av lungekreft. Tallene er følgende:

  • 14 % risikoreduksjon for frukt og grønnsaker tilsammen
  • 8 % for grønnsaker
  • 18 % for frukt

Hvert 100 gram frukt man spiser per dag reduserte risikoen for å bli rammet av lungekreft med 8 %, mens hver 100 gram grønnsaker reduserte risikoen med 6 %.
Det var bevis for en ikke-lineær sammenheng mellom inntak av frukt og grønnsaker og risiko for lungekreft som viser at ingen ytterligere fordel oppnås ved å spise mer enn 400 g per dag.

Conclusions Eliminating tobacco smoking is the best strategy to prevent lung cancer. Although residual confounding by smoking cannot be ruled out, the current evidence from prospective studies is consistent with a protective role of fruit and vegetables in lung cancer aetiology.
Kilde:  A. R. Vieira,L. Abar, S. Vingeliene,D. S. M. Chan,D. Aune,D. Navarro-Rosenblatt,C. Stevens,D. Greenwood and T. Norat: Fruits, vegetables and lung cancer risk: a systematic review and meta-analysis. Ann Oncol (2015) doi: 10.1093/annonc/mdv381 First published online: September 14, 2015
 

Fargerike frukter og grønnsaker beskytter mot aldersrelatert synssvekkelse

karotenoider beskytter synet-mot-makuladegenerasjon
Fargerike frukt og grønnsaker som er rike på karotenoider beskytter synet ved å forebygge makuladegenerasjon

Fargerike frukter og grønnsaker som er rike på karotenoider, som gulrøtter og spinat, beskytter mot aldersrelatert synstap som følge av makuladegenerasjon, AMD. Dette ifølge en studie fra Harvard publisert online i JAMA Ophthalmology. Forskerne registrerte kosthold og forekomst av AMD hos 102046 deltakere fra to kohortestudier: Nurses’ Health Study og Health Professionals Follow-up Study.

Makuladegenerasjon er aldersforandringer i den gule flekken, en tilstand som medfører varig skade i skarpsynområdet i øyet og som er den vanligste årsaken til blindhet i den vestlige verden, les mer på helsenorge.no.
 
De som spiste flest gulrøtter, tomater, spinat, appelsiner og andre matvarer rike på karotenoider, spesielt lutein og zeaxanthin, hadde en 35% lavere risiko for AMD, sammenlignet med dem som spiste minst.
Les også:
Forskerne foreslår en folkehelsestrategi der man satser på økt inntak av frukt og grønnsaker. Dette vil maksimere inntak av lutein og zeaxanthin og vil kunne redusere forekomst av alvorlige tilfeller av makuladegenerasjon.
 
«Conclusions and Relevance: Higher intake of bioavailable lutein/zeaxanthin is associated with a long-term reduced risk of advanced AMD. Given that some other carotenoids are also associated with a lower risk, a public health strategy aimed at increasing dietary consumption of a wide variety of fruits and vegetables rich in carotenoids may reduce the incidence of advanced AMD.»
Link til studiet er tilgjengelig her  http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26447482
Kilde:
Wu J, Cho E, Willett WC, Sastry SM, Schaumberg DA. Intakes of lutein, zeaxanthin, and other carotenoids and age-related macular degeneration during 2 decades of prospective follow-up. JAMA Ophthalmol. Published online October 8, 2015.