Plantebasert kosthold reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer

hel-plantebasert-mat-beskytter mot hjerte- og karsykdom
Å spise mer plantekost i lite bearbeidet form og mindre mat fra dyreriket beskytter mot hjerte- og karsykdom

De som spiser mer plantebasert mat som belgvekster, fullkorn, grønnsaker og frukt i lite bearbeidet form (såkalt hel plantebasert mat),  og mindre animalske produkter har redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet The FASEB Journal, der undersøkelsen omfattet 209286 mennesker fra tre kohorter.

Harvard-forskere fulgte 209286 mennesker fra tre kohorter i mer enn 20 år. Deltakernes kosthold ble registrert hvert fjerde år, og det var samlet inn data om forekomsten av hjerte- og karsykdommer. Sjekk kildene: Plantebasert kosthold beskytter mot hjerte- og karsykdommer

De som spiste mest av sunne plantebaserte  matvarer (for eksempel hele korn, frukt, grønnsaker, nøtter, belgfrukter) og minst animalsk mat hadde 26% lavere risiko for kardiovaskulær sykdom enn de som spiste minst grønnsaker og mest animalske matvarer.

Derimot var det en økt risiko for kardiovaskulær (hjerte- og karsykdom) sykdom hos de som spiste mer bearbeidede matvarer (for eksempel fruktjuice, brus, hvitt mel, chips og godteri), selv om de spiste mindre animalsk mat.

Studieforfatterne skriver:

Plant-based diets are recommended for coronary heart disease (CHD) prevention. However, all plant foods are not necessarily beneficial. In addition, prior studies have defined plant-based diets dichotomously as ‘vegetarian’ diets; it is not clear how gradual reductions in animal food intake affect cardiovascular health. Thus we aimed to evaluate how graded plant-based diet indices prospectively relate with CHD.

Plant-based diets, especially when rich in healthier plant foods, are associated with substantially lower risk of developing CHD. These findings support current recommendations to increase intake of healthy plant foods, while reducing intake of less healthy plant foods and certain animal foods. Future research should explore the biological mechanisms involved in the potentially cardio-protective effects of healthful plant-based diets.

Link til studien er tilgjengelig her.

Ambika Satija, Shilpa N Bhupathiraju, Donna Spiegelman, Stephanie E Chiuve, JoAnn E Manson, Walter C Willett, Kathryn M Rexrode, Eric B Rimm and Frank B Hu. Plant-Based Diets and the Risk of Coronary Heart Disease in US Adults. April 2017 The FASEB Journal vol. 31 no. 1 Supplement 167.4

Les om ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt:

Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft

fiberrikt plantebasert-kostohld-beskytte-brystkreft
Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft, viser en studiesammenfatning. Fiber finnes kun i mat fra planteriket

Kvinner som spiser grønnere, mer fiberrikt kost har redusert risiko for brystkreft. Dette er i henhold til en metaanalyse som er publisert i tidsskriftet Oncotarget. Forskerne sammenfattet resultatene av 24 studier som vurderte kostfiberinntak og risiko for brystkreft.

For hver 10 gram mer fiber i kosten blir risikoen for brystkreft redusert med 4%. Fiberrikt kosthold kan beskytte mot mange flere sykdommer, blant annet, på kort sikt, mot forstoppelse.

Fiber finnes bare i hele (ikke-bearbeidede eller minimalt bearbeidede) matvarer som frukt, grønnsaker, belgfrukter, hele korn, nøtter og bær. En gjennomsnittlig kvinne i Norge spise 20 gram fiber per dag. Et kosthold som er helt plantebasert kan inneholde 70-100 gram fiber per dag.

«The meta-analyses showed a 12% decrease in breast cancer risk with dietary fibre intake. The association between dietary fibre intake and breast cancer risk was significant when stratified according to Jadad scores, study types, and menopause status. Dose-response analysis showed that every 10 g/d increment in dietary fibre intake was associated with a 4% reduction in breast cancer risk, and little evidence of publication bias was found. Thus, dietary fibre consumption is significantly associated with a reduced risk of breast cancer, particularly in postmenopausal women.»

Link til studien er tilgjengelig her.
Det er også tidligere metaanalyser som viser iknende resultater (se her og her).

Les også:

Kilde: Chen S, Chen Y, Ma S, Zheng R, Zhao P, Zhang L, Liu Y, Yu Q, Deng Q, Zhang K. Dietary fibre intake and risk of breast cancer: A systematic review and meta-analysis of epidemiological studies. Oncotarget. 2016 Nov 5

Hjerteeksperter og retningslinje 2016: Erstatt mettet fett med plantefett

mettet fett ikke sunt
Nye retningslinjer basert på stor kunnskapsoppsummering, sier: Erstatt mettet fett med umettet!

Nylig er det publisert en oppdatert versjon av europeiske retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom. Anbefalingene er utviklet av ti fagpaneler innen hjertesykdommer, blant annet European Society of Cardiology.

Når det gjelder vårt kosthold er det anbefalt at vi reduserer mengden mettet fett i favør av flerumettet fett. Mettet fett finnes hovedsakelig i fet kjøtt, kylling, smør, ost og andre fete meieriprodukter. Eksempler på gode kilder til flerumettet fett er valnøtter, rapsolje, solsikkefrø, sesamfrø,  peanøtter, avokado og soya.

For hver energiprosent mettet fett i kosten som er erstattet med flerumettet fett, blir risikoen for kardiovaskulær sykdom reduseres med 2-3%.

Les også:

Det anbefales videre å spise frukt, grønnsaker og helkorn – som tidligere. Nytt i denne oppdateringen er en spesiell anbefaling om å redusere mengden av sukker og øke mengden av nøtter i kosten. Retningslinjene anbefaler også at politikerne påvirker prissettingen for å redusere forbruket av usunn mat.

Link til retningslinjene er tilgjengelig her.

Kommentarer til retningslinjene i den nyeste utgaven av Läkartidningen her.

The Sixth Joint Task Force of the European Society of Cardiology and Other Societies on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice, Piepoli et al, 2016 European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice, European Heart Journal Advance Access published June 8, 2016

Ny forskning om melkefett og hjerte- og karsykdom: Erstatt melkefett med rapsolje og fullkorn

ny forskning melkefett ikke sunt
Oppsummert forskning bekrefter det vi visste fra før: Erstatt melkefett (helmelk, smør og ost) med sunt plantefett eller med fullkorn for et sunt hjerte

Forskningsoppsummering gjort av Harvard-forskere viser at selv om melkefett ikke er direkte helseskadelig så er ikke melkefettet heller helsefremmende, og er derfor langt fra den optimale kilden til fett – i motsetning til plantefett generelt og sunne karbohydrater fra fullkorn. Dette er resultater av en studiegjennomgang fra august 2016 publisert i The American Journal of Clinical Nutrition som så på hvordan inntak av meierifett påvirker risiko for hjerte- og karsykdommer, for eksempel hjertesykdom og slag. Harvard-forskerne forteller om sine studiefunn her

Forskere fulgte mer enn 43000 menn fra Health Professionals Follow-up Study, 87000 kvinner fra Nurses’ Health Study og 90.000 kvinner i Nurses’ Health Study II. Forskerne analyserte sammenhengen mellom meierifett og risikoen for hjertesykdommer. Data ble justert for røyking, fysisk aktivitet og andre faktorer som er kjent for å påvirke utviklingen av hjertesykdom. Meieriprodukter, inkludert fett melk, yoghurt, smør, ost og fløte, ikke ble funnet til å øke risikoen for hjertesykdommer (sammenlignet med et vanlig, bakgrunnskosthold som vanligvis inneholder store mengder raffinerte karbohydrater og sukker). Det er imidlertid viktig å merke seg at disse matvarene heller ikke ble funnet til å redusere risikoen.

Å bytte ut melkefett med plantefett har betydning

Hva som hadde betydning for risikoen for hjerte- og karsykdommer var «fettbytte». Når meierifett ble erstattet med den samme mengde kalorier fra plantefett, falt risikoen for hjerte- og karsykdommer med henholdsvis 10% og 24%. Videre, det å erstatte den samme mengden kalorier fra meierifett med sunne karbohydrater fra fullkorn var assosiert med en 28% lavere risiko for hjerte- og karsykdommer.
Bytte av meierifett med andre typer animalsk fett, for eksempel fra rødt kjøtt, viste en beskjeden 6% høyere risiko for hjerte- og karsykdommer.

“These results suggest that dairy fat is not an optimal type of fat in our diets. Although one can enjoy moderate amounts of full-fat dairy such as cheese, a healthy diet pattern tends to be plant-based and low in saturated fat,”

sa Frank Hu, førsteforfatter av studien.

Resultatene støtter de eksisterende anbefalingene om å foretrekke plantefett – fra planteoljer, nøtter, frø og avokado. Rapsolje og olivenolje er gode fettkilder.

In models in which we estimated the effects of exchanging different fat sources, the replacement of 5% of energy intake from dairy fat with equivalent energy intake from polyunsaturated fatty acid (PUFA) or vegetable fat was associated with 24% (RR: 0.76; 95% CI: 0.71, 0.81) and 10% (RR: 0.90; 95% CI: 0.87, 0.93) lower risk of CVD, respectively, whereas the 5% energy intake substitution of other animal fat with dairy fat was associated with 6% increased CVD risk (RR: 1.06; 95% CI: 1.02, 1.09).

Kilde: Chen, M., et al. Dairy fat and risk of cardiovascular disease in 3 cohorts of US adults. Am J Clin Nutr. 2016 Aug 24. pii: ajcn134460. Lenke er her

forskning- melkefett er ikke sunt - erstatt smør og ost med sunt plantefett eller med fullkorn
Plantemelk laget av soya, havre og mandler ser ut til å være sunnere for hjerte enn ku-melk

Les også:

Er ku-melk nødvendig i kosten?

Er melk den beste kilden til kalsium?

Melkefett og risikoen for hjertesykdom

melkefett-hjerte-kar-sykdom-slag
Å erstatte melkefett med fett fra planteriket eller med fullkorn kan forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag

Å bytte ut fett fra dyreriket med fett fra planteriket reduserer risikoen for hjertesykdom. Dette ifølge en studie fra Harvard publisert online i American Journal of Clinical Nutrition. Forskerne fulgte 222234 deltakere fra tre kohorter: Health Professionals Follow-Up Study og Nurses’ Health Study I og II, og registrert inntak av fett og utvikling av hjerte- og karsykdommer.

Les også:

Resultatene viste at det å erstatte melkefett (fett fra meieriprodukter) hadde store helsefordeler med tanke på utvikling av iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og hjertekrampe) og slag. Å erstatte 5% av totalt antall kalorier fra melkefett med flerumettet fett eller fett fra planteriket viste en sammenheng med redusert risiko for hjerte- og karsykdommer med 24% og 10%.

Å erstatte den samme mengden melkefett (fett fra meieriprodukter) med fullkorn reduserte risikoen for kardiovaskulær sykdom, hjertesykdom eller slag med henholdsvis 28, 34 og 16%.

Å erstatte melkefett med raske karbohydrater som sukker og hvitt mel viste ingen risikoreduksjon. Å erstatte melkefett  med et annet fett fra dyreriket hadde en liten økning i risiko (6%) for hjerte- og karsykdommer.

«In models in which we estimated the effects of exchanging different fat sources, the replacement of 5% of energy intake from dairy fat with equivalent energy intake from polyunsaturated fatty acid (PUFA) or vegetable fat was associated with 24% (RR: 0.76; 95% CI: 0.71, 0.81) and 10% (RR: 0.90; 95% CI: 0.87, 0.93) lower risk of CVD, respectively, whereas the 5% energy intake substitution of other animal fat with dairy fat was associated with 6% increased CVD risk (RR: 1.06; 95% CI: 1.02, 1.09).

Conclusions: The replacement of animal fats, including dairy fat, with vegetable sources of fats and PUFAs may reduce risk of CVD.»

Link til studien er tilgjengelig her.

Chen M, Li Y, Sun Q, et al. Dairy fat and risk of cardiovascular disease in 3 cohorts of US adults. Am J Clin Nutr. Published online August 24, 2016.

Fullkorn forlenger livet og beskytter mot kreft og hjerte- og karsykdom

Fullkornsprodukter beskytter mot hjerte- og karsykdom som hjerteinfarkt og hjerneslag, og kreft
Fullkornsprodukter beskytter mot hjerte- og karsykdom som hjerteinfarkt og hjerneslag, og kreft, og kan bidra til et lengre liv. Dette viser oppsummering av 45 studier.

Det å spise fullkornsprodukter som for eksempel grovt brød og fullkornspasta, selv i små mengder, reduserer risiko for å få kreft, slag og andre hjerte- og karsykdommer, samt risiko for å dø for tidlig. Dette er resultater av metaanalysen publisert i det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal (BMJ) og ledet av PhD stipendiat Dagfinn Aune. Størst forebyggende effekt har fullkorn på risiko for å dø for tidlig av diabetes type to – her var risikoen redusert med hele 50 %.

Les også:

Formålet med studien var å se om det var sammenheng mellom mengden fullkorn man spiser per dag og risiko for å få hjerte- og karsykdom og kreft, samt å se hvordan fullkorn påvirker risikoen for å dø av en bestemt sykdom.

For hver 90 gram (2 – 3 skiver brød) fullkornsprodukter ble risikoen for å få kronisk sykdom redusert med 12 – 22 %. Risikoen for å dø av diabetes type to ble reudsert med hele 51 %.

Denne meta-analysen gir ytterligere bevis på at det å spise fullkornsprodukter er forbundet med en redusert risiko for koronar hjertesykdom, andre hjerte- og karsykdommer og kreft. Det å spise fullkorn reduserte også risiko for å dø for tidlig av alle årsaker til sammen, samt av luftveissykdommer, infeksjonssykdommer, diabetes og noen andre årsaker. Disse funnene støtter kostholdsanbefalinger om økt inntak av fullkorn for å redusere risikoen for kroniske sykdommer og tidlig død.

Reduksjon i sykdomsrisikoen ble observert opp til dalgig inntak på  210-225 g / dag fullkornsprodukter. Inntak av bestemte typer fullkorn inkludert fullkornsbrød, fullkorns-frokostblandinger, og tilsatt kli, samt brød og frokostblandinger tilsammen var også forbundet med redusert risiko for kardiovaskulær sykdom og / eller totaldødelighet. Det var lite bevis for sammenheng mellom sykdomsrisiko og inntaket av raffinert korn, hvit ris, alle typer ris tilsammen eller alle typer kornprodukter til sammen.

Conclusions This meta-analysis provides further evidence that whole grain intake is associated with a reduced risk of coronary heart disease, cardiovascular disease, and total cancer, and mortality from all causes, respiratory diseases, infectious diseases, diabetes, and all non-cardiovascular, non-cancer causes. These findings support dietary guidelines that recommend increased intake of whole grain to reduce the risk of chronic diseases and premature mortality.

Aune D, Keum N, Giovannucci E, Fadnes LT, Boffetta P, Greenwood DC, Tonstad S,
Vatten LJ, Riboli E, Norat T. Whole grain consumption and risk of cardiovascular
disease, cancer, and all cause and cause specific mortality: systematic review
and dose-response meta-analysis of prospective studies. BMJ. 2016 Jun
14;353:i2716. doi: 10.1136/bmj.i2716. PubMed PMID: 27301975.

Studien er også omtalt her

Mye næring i fullkornsprodukter

Korn inneholder ikke bare helsefremmende stoffer som fiber, antioksidanter o.a., så kalte plantekjemikalier. Korn er faktisk den største kilden til jern i norsk kosthold. Korn inneholder også sink, flere vitaminer gruppe B, magnesium og selen. For å forbedre opptaket av næringsstoffer fra korn er det lurt å spise for eksempel paprika, bær, frukt eller grønnsaker som er rike på vitamin C og fruktsyrer – stoffer som forbedrer opptaket av næringsstoffer i tarmen. Å bløtlegge korn, som for eksempel bløtlegge ris før koking, eller å heve brøddeig er også ting som forbedrer opptaket av næringsstoffer fra korn. Les mer om næringsstoffer i plantebasert kosthold

Kjøttbransjen vil få regjeringen med på å stoppe vegetartrenden

Kjøttbransjen motarbeider vegetartrenden.jpg

Regjeringen er i gang med å utarbeide en egen Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 som lanseres 7. mars 2017. I den anledning er det flere aktører som kom med sine innspill – også kjøtt-, meieri- og eggbransjene. Det ser ut som om disse, ved å ensidig fokusere på enkelte teoretiske biokjemi-fakta om næringsstoffer, forsøker å få regjeringen med på stoppe den økende vegetartrenden, ved å påvirke handlingsplanen.

HANDLINGSPLANEN ER LANSERT: Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021: Næringsinteressene er viktigere enn folkehelse

Dette til tross for at et Helsedirektoratet oppfordrer til kosthold med mindre mengder kjøtt og fete meieriprodukter. Samt til tross for at mange studier og oppsummeringer konkluderer med at kjøttfritt kosthold er helsefremmende og kan forlenge livet.

Les våre innspill til Handlingsplanen her og alle innspill her

Skremselspropaganda om næringsstoffer

Kjøttbransjen gjør et stort poeng ut av at jern og sink fra vegetarmat som korn, bønner og nøtter tas dårlige opp enn jern fra kjøtt. Dette er unyanserte og ensidige utsagn som er korrekte i den tørre teorien men har neppe stor praktisk betydning for veganere, vegetarianere og for de som spiser mindre kjøtt. Forskning viser at forekomst av jernmangel hos veganere og vegetarianere ikke er høyere enn hos dem som har blandet kosthold. Dermed er kjøttbransjens utsagn «Samtidig er lave eller tomme jernlagre hyppigere forekommende ved vegetarisk kosthold » direkte usant, se kildene/sitatene nederst i innlegget. Hvis kjøttbransjen mener at jo høyere kroppens jernlagre er jo bedre, så stemmer heller ikke dette med realiteten.
Det er anerkjent, blant annet av verdens største forening for ernærignsfysiologer og av Helsedirektoratet, at det er fullt mulig å sette sammen et sunt kosthold uten kjøtt, egg og meieriprodukter som dekker behovet for alle næringsstoffer, og at et slikt kosthold er velegnet i alle livets faser.

Tilstrekkelig med jern og sink i vegansk og vegetarisk kosthold

Selv om jern fra kjøtt tas bedre opp, er det for eksempel tre ganger så mye jern i kokte røde linser som det er i svinekjøtt. Fytinsyre, stoffet som hemmer opptaker av jern, og som kjøttbransjen snakker så mye om, forsvinner fullt eller delvis ved vanlig tilberedning av mat som for eksempel heving av brøddeig og bløtlegging av bønner før koking.
I et vanlig norsk kosthold kommer mesteparten av jernet fra kornvarer og grønnsaker, og kun 20 % fra kjøtt. Helsemyndigheter i flere land anbefaler å erstatte kjøtt med belgvekster. Les også: Erstatt kjøtt med bønner, sier helsemyndighetene og Erstatt kjøtt med bønner, linser og erter

Plantebasert/vegansk kosthold er et rikt og variert kosthold som består av fullkorn, belgvekster som erter, bønner og linser, nøtter, frø, grønnsaker inkludert sjøgrønnsaker, frukt og bær. Fullverdig plantebasert/vegansk kosthold er noe alle kan lære å sette sammen. Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Likevel har kjøttbransjen et godt poeng at når man legger om kosthold, bør man tilegne kunnskap. Her jobber vi kontinjuerlig for å gjøre kunnskapen så tilgjengelig som mulig! Les også: Hepla i medier

Kilder:

  • Gjennomgangen av over 130 studier utført i 2009 av verdens største forening for ernæringsfysiologer:  Craig WJ, Mangels AR: Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets J Am Diet Assoc 2009, 109(7):1266-1282;
    «Incidence of iron-deficiency anemia among vegetarians is similar to that of nonvegetarians (12,29). Although vegetarian adults have lower iron stores than nonvegetarians, their serum ferritin levels are usually within the normal range (29,30).»
  • Hunt JR: Bioavailability of iron, zinc, and other trace minerals from vegetarian diets. Am J Clin Nutr. 2003 Sep;78(3 Suppl):633S-639S. Samtidig står det klart i studien:
    «However, the results of such surveys remain consistent with the conclusion over a decade ago that “iron deficiency anemia appears to be no more prevalent among vegetarian women than among nonvegetarian women” (43, page 77), at least in Western countries. «
  • Faktaark om sink og jern i regi av Academy of Nutrition and Dietetics, Vegetarian Nutrition – a dietetic practice group, VNDPG.org  Lenke er her
  • Flere kilder om næringsstoffer i vegansk og vegetarisk kosthold er her

Å kutte ut kjøtt kan forlenge livet

Oslo Vegetarfestival 2016-gryte

Det å kutte ut kjøtt kan forlenge livet, likeså det å spise belgvekster, frukt, grønt og fullkorn. Dette er resultater av en studiegjennomgang med totalt 1,5 millioner deltakere.

De som spiser mer kjøtt ser ut til å ha økt risiko for tidlig død. De som ikke spiser kjøtt i det hele tatt ser ut til å ha lavere risiko for tidlig død enn de genomsnittsforbrukere av kjøtt. Dette er i henhold til en litteraturgjennomgang fra legene ved den prestisjetunge Mayo Clinic, publisert i Journal of American Osteopathic Association.

Les også:

Forskerne sammenstilte studier som vurderte forbruket av kjøtt, vegetarisk kosthold og dødelighet (for tidlig død) hos totalt 1,5 millioner deltakere. De fant konsekvente bevis for at økt inntak av rødt kjøtt og spesielt av bearbeidet kjøtt (som pølser, kjøttpålegg og andre ferdigprodukter av kjøtt) er assosiert med økt risiko for for tidlig død. Rødt kjøtt øker risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer og kreft blant vestlige populasjoner.

Et vegansk kosthold har vist seg å forbedre mange sykdomstegn og sykdomsparametere, inkludert å reversere utviklingen av kardiovaskulær sykdom, redusert BMI (kroppsmasseindeks), redusert risiko for diabetes og normalisert blodtrykk.

Fisk og fjærfe ser ikke ut til å være forbundet med økt dødelighet, men de reduserer heller ikke dødelighet på samme måte som matvarer fra planteriket.

Forskerne konkluderer med at kostråd fra helsepersonell for å fullstendig unngå rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, og velge et kosthold rikt på ikke-bearbeidede matvarer fra planteriket som frukt, grønnsaker, helkorn, nøtter og belgfrukter er en god og kunnskapsbasert anbefaling.

Link til studiet er tilgjengelig her.

Kilde: Heather Fields, MD; Denise Millstine, MD; Neera Agrwal, MD; Lisa Marks, MLS, AHIP, Is Meat Killing Us? The Journal of the American Osteopathic Association, May 2016, Vol. 116, 296-300. doi:10.7556/jaoa.2016.059

Korn gir bedre vektkontroll

korn vektkontroll
Fullkorn kan bidra til sunnere vekt, ifølge en ny oversikt

Korn kan bidra til en bedre vektkontroll, ifølge et sammendrag presentert på årets forskningsseminar i Den amerikanske foreningen for ernæring  (American Society for Nutrition  Scientific Sessions) og årsmøte i Experimental Biology.

Forskerne sammenlignet kostholdsmønstre som både inkluderte og ekskluderte korn hos voksne og barn fra oversikten National Health and Nutrition Examination Survey. Til tross for et høyere rapportert kaloriinntak, veide de som spiste mest pasta, korn, ris og annet korn 3,3 kg mindre og hadde en slankere midje enn de som ikke spiste korn.

Les også:

Rundstykker, tortilla og andre brødprodukter bidro til daglig inntak av fiber, folsyre, jern, sink og andre næringsstoffer, mens salte snacks og kjeks var assosiert med høyere fruktinntak og et generelt bedre kosthold.

Kilde: Papanikolaou Y, Fulgoni VL. Abstract presented at: American Society for Nutrition Scientific Sessions and Annual Meeting at Experimental Biology 2016; April 2-6, 2016: San Diego, CA. Lenke til seminaret er her

Fiberrikt kost reduserer risiko for brystkreft

Fiberrikt kosthold kan redusere risiko for brystkreft
Fiberrikt kosthold kan redusere risiko for brystkreft

Å ha et mer plantebasert kosthold, med mer fiber, når man er ung kan redusere risikoen for å utvikle brystkreft senere i livet, ifølge resultatene til en studie publisert i tidsskriftet Pediatrics.

Fiber er en type karbohydrat som kun finnes i matvarer fra planteriket. Ingen matvarer fra dyreriket inneholder fiber.

Les også:

Forskere fra Harvard Universitet registrerte kosthold og forekomst av brystkreft hos 44265 premenopausale kvinner som var inkludert i Nurses’ Health Study II. Studiedeltakerne ble intervjuet om hvilket kosthold de hadde mens de gikk på ungdomsskolen og videregående skole.

Det ble funnet ut at kvinnene som spiste mest fiber i ung voksen alder hadde 19% lavere risiko for å utvikle brystkreft senere i livet, sammenlignet med dem som spiste minst fiber. Kvinnende som spiste mest fiber i tenårene hadde 16% lavere risiko for brystkreft.

Når man sammenligner  gjennomsnittlige fiberinntaket kombinert i ung voksen alder og i tenårene, viser dte seg at de som spiste mest fiber i gjennomsnitt hadde 25% lavere risiko for å utvikle brystkreft enn de som spiste minst.

«For the average of fiber intake during adolescence and early adult life, the RR comparing highest with lowest quintiles was 0.75

CONCLUSIONS: Our findings support the hypothesis that higher fiber intakes reduce BC risk and suggest that intake during adolescence and early adulthood may be particularly important.»

Lenke til studien er her  http://pediatrics.aappublications.org/content/early/2016/01/28/peds.2015-1226

Kilde: Farvid MS, Eliassen AH, Cho E, Liao X, Chen WY, Willett WC. Dietary fiber intake in young adults and breast cancer risk. Pediatrics. Published online February 1, 2016.

Mer flavonoider (sunne plantestofer) for sunn vekt

Flavonoider mot overvekt
Epler, pærer, løk og andre frukter og grønnsaker kan hjelpe oss til å holde sunn vekt. Flavonoider, sunne plantestoffer, kan være en forklaring

Flavonoider som finnes i epler, pærer, løk og andre frukter og grønnsaker kan hjelpe oss til å holde sunn vekt, ifølge resultatene til en ny studie med tilsammen 124086 deltakere publisert i British Medical Journal.
Forskerne ved Harvard University registrerte og analyserte kroppsvekt og inntak av ulike flavonoider (plantekjemikalier) hos 124086 kvinner og menn, alle deltakere fra tre kohorter med til sammen 124  086 personer. Deltakerne kom fra tre kjente kohorter: the Health Professionals Follow-up Study (HPFS), Nurses’ Health Study (NHS), and Nurses’ Health Study II (NHS II), alle helsepersonell i USA. Deres kosthold, vekt og andre data var samlet fra 1986 and 2011.

Les også:

Formålet med studien var å undersøke om kosthold rikt på bestemte typer plantestoffer, såkalte flavonoider (flavonoler, flavoner, flavanoner, flavan-3-oler, anthocyaniner og flavonoidpolymerer) var forbundet med endringer i kroppsvekt over tid.

Resultatene viser at deltagerne som spiste mest flavonoider hadde større sjanse til å holde vekten i forhold til deltagerne som spiste minst flavonoider.Funnene var justert for andre livsstilsfaktorer som andre relevante kostvaner, røyking og fysisk aktivitet.

Disse funnene styrker dagens kostholdsanbefalinger om å spise frukt og grønnsaker daglig som en effektiv måte å forebygge fedme.

«Conclusions Higher intake of foods rich in flavonols, flavan-3-ols, anthocyanins, and flavonoid polymers may contribute to weight maintenance in adulthood and may help to refine dietary recommendations for the prevention of obesity and its potential consequences.»

Lenke til studien er her http://www.bmj.com/content/352/bmj.i17

Kilde: Bertoia ML, Rimm EB, Mukamal KJ, Hu FB, Willett WC, Cassidy A. Dietary flavonoid intake and weight maintenance: three prospective cohorts of 124 086 US men and women followed for up to 24 years. BMJ 2016;352:i17

Å spise mindre mettet fett reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom

erstatt-mettet-fett-med umettet
Det å delvis erstatte mettet fett med flerumettet fett, enumettet fett og sunne karbohydrater kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Dette er resultater av en studie på over 100000 mennesker

Det å delvis erstatte mettet fett med sunne karbohydratrike matvarer og ikke-mettet fett reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom med opp til 25 %, ifølge en studie publisert i Journal of the American College of Cardiology (1).

Studieresultatene støtter en (Schwab 2014) av de eksisterende systematiske kunnskapsoppsummeringer om fett og kroniske sykdommer, som konkluderte med overbevisende dokumentasjon for at det å delvis erstatte mettet fett med umettet kan beskytte mot hjerte- og karsykdom (2). Ifølge  en av de nyeste systematiske kunnskapsoppsummeringene som er gjort av Dietary Guidelines Advisory Committee (DGAC), som er ekspertgruppen under helsemyndighetene USA, bør inntaket av mettet fett ligge under på 10% av energiinntaket.

Forskerne i studien analyserte data fra deltakerne i to store, kjente kohorter: 84628 kvinner i alderen 30-55 år (Nurses’ Health Study, 1980-2010) og 42908 menn i alderen 40-75 år (Health Professionals Follow-up Study, 1986-2010). En kohort er en betegnelse som brukes i statistiske analyser, og er en gruppe individer med bestemte fellestrekk. Studiedeltakerne var friske, dvs. at de ikke hadde diabetes, hjerte- og karsykdom eller kreft i starten av studiene. Deres kosthold ble registrert og analysert, og karbohydrater ble delt inn i enten fullkorn eller raffinerte karbohydrater (refined starches/sugars). Så undersøkte forskerne om deltakerne fikk hjerteinfarkt eller døde pga. hjerte- og karsykdom senere. I løpet av 24-30 år med oppfølging var det 7667  tilfeller av hjerte- og karsykdom, og av dem 2700 dødsfall.

Les også:

Flerumettet fett og sunne karbohydrater kan beskytte mot hjerte- og karsykdom

Høyere inntak av flerumettede fettsyrer (PUFA) og karbohydrater fra fullkorn var forbundet med lavere
risiko for hjerte- og karsykdommer, hvis man sammenlignet det høyeste med det laveste inntaket:

  • høyere inntak av flerumettet fett ga 20 % redusert risiko
  • høyere inntak av karbohydrater fra fullkorn ga 10 % redusert risiko.

Derimot var inntaket av karbohydrater fra raffinert stivelse og tilsatt sukker lett assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdom, men sammenhengen her var ikke statistisk signifikant.

Flerumettet fett og enumettet fett finnes i mat fra planteriket som for eksempel rapsolje, olivenolje, mandler, avokado og linfrø.

Les også:

Fullkorn og umettet fett er gunstigere enn mettet fett

De som erstattet 5% av energiinntaket fra mettet fett med tilsvarende energiinntak fra enten flerumettede fettsyrer (PUFA) , enumettede fettsyrer (MUFA), eller karbohydrater fra fullkorn var assosiert med henholdsvis 25%, 15% og 9% lavere risiko for hjerte- og karsykdom (disse sammenhengene var statistisk signifikante).

Det å erstatte mettet fett med karbohydrater fra raffinert stivelse eller tilsatt sukker hadde ikke en statistisk signifikant sammenheng med risiko for hjerte- og karsykdom.

«Conclusions: The findings indicate that unsaturated fats, especially PUFAs and/or high-quality carbohydrates should replace dietary saturated fats to reduce CHD risk.»
Kilder:
1. Li Y, Hruby A, Bernstein AM, et al. Saturated fats compared with unsaturated fats and sources of carbohydrates in relation to risk of coronary heart disease: a prospective cohort study. J Am Coll Cardiol. 2015;66:1538-1548.

Lenke ti lstudien er her http://www.acc.org/latest-in-cardiology/journal-scans/2015/09/29/14/15/saturated-fats-compared-with-unsaturated-fats-and-sources

2. Schwab, Lauritzen, Tholstrup, Haldorssoni, Riserus, Uusitupa, Becker: Effect of the amount and type of dietary fat on cardiometabolic risk factors and risk of developing type 2 diabetes, cardiovascular diseases, and cancer: a systematic review. Food Nutr Res. 2014 Jul 10;58. doi: 10.3402/fnr.v58.25145.

Lenken til studien er her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25045347

Dyrke quinoa i Norge

Quinoa er sunn, næringsrik og tilpasningsdyktig
Quinoa er en sunn, næringsrik og tilpasningsdyktig plante. Hvorfor ikke begynne å dyrke quinoa i Norge? Bilde: Wikimedia

Quinoa har i det siste blitt spesielt populær i Norge. Quinoa kommer opprinnelig fra Sør America, men er tilpasningsdyktig, og kan derfor dyrkes mange andre steder siden quinoa kan tilpasse seg ulike typer jordsmonn og klima.

I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Critical Reviews in Food Science and Nutrition har forskerne gjort en gjennomgang av fysisk og kjemisk sammensetning, funksjonelle egenskaper av quinoa (Chenopodium quinoa Willd.) og quinoas antinæringsstoffegenskaper.

Les også:

Quinoa har fått oppmerksomhet i vitenskapskretser på grunn av sin høye næringsverdi. Quinoa er rik på proteiner, lipider, fiber, vitaminer og mineraler, med en ekstraordinær balanse av essensielle aminosyrer. Den er også glutenfri, en egenskap som gjør at quinoa kan spises av cøliakipasienter.

Til tross for alle disse positive egenskapene er ikke quinoa mye brukt på grunn av den høye prisen for importerte korn og liten kjennskap til gode egenskaper hos de fleste. Flere studier er nødvendig for å øke kunnskapen om dette «pseudokornet», for å demonstrere funksjonelle og ernæringsmessige fordeler, siden quinoa presenterer høy kommersiell verdi og utmerket ernæringsmessig kvalitet.

«The nutritional quality of the protein is determined by the proportion of essential amino acids, namely those that cannot be synthesized by animals, and must therefore be supplied in the diet. If only one of these amino acids is limiting, the others will not be fully absorbed, resulting in loss of dietary protein and less growth. Nine amino acids are strictly essential for humans: phenylalanine, isoleucine, leucine, lysine, methionine, threonine, tryptophan, valine and histidine (essential in childhood) (Who, 2007), which are present in quinoa (Table 4), providing a protein value similar to casein from milk (Vega-Gálvez et al., 2010

Kilde: Antonio Manoel Maradini Filhoa*, Mônica Ribeiro Pirozia, João Tomaz Da Silva Borgesb, Helena Maria Pinheiro Sant’Anac, José Benício Paes Chavesa & Jane Sélia Dos Reis Coimbraa: Quinoa: Nutritional, Functional and Antinutritional Aspects  DOI: 10.1080/10408398.2014.1001811

Lenke til studien i fulltekst er her

Fiber fra korn mot overvekt og diabetes type to

kostfiber fra korn reduserer risikoen for diabetes.
En studie til viser at kostfiber fra korn reduserer risikoen for å utvikle diabetes. Havregrøt og grovt brød er gode kilder til kostfiber og mange andre næringsstoffer

Havregryn og grovt brød kan både redusere risiko for type to diabetes og hjelpe til å holde sunn vekt. Ny forskning publisert i Diabetologia (Journal of European Association for Study of Diabetes) indikerer at inntak av større mengder kostfiber reduserer risikoen for å utvikle type 2-diabetes. De som spiste mest kostfiber (mer enn 26 gram per dag) hadde en 18% lavere risiko for å utvikle diabetes sammenlignet med dem som spiste minst (mindre enn 19 g/dag), etter justering for effekten av andre livsstils- og kostholdsfaktorer – såkalte konfunderende faktorer.

Studien er også omtalt i Daily Mail http://www.dailymail.co.uk/news/article-3098414/Porridge-breakfast-cuts-risk-diabetes-High-fibre-intake-lower-chance-Type-2-nearly-fifth.html

Over 360 millioner mennesker verden over er anslått til å bli rammet av diabetes, og dette tallet forventes å øke til mer enn 550 millioner i 2030, med alvorlige konsekvenser for helsen og økonomien i både industrialiserte og utviklingsland. Mens tidligere forskning har funnet en sammenheng mellom økt kostfiberinntak og redusert risiko for å utvikle type 2 diabetes, kommer de fleste av disse dataene fra USA, og mengder og kilder til fiber inntak varierer betydelig mellom landene. I denne artikkelen har forfatterne evaluert assosiasjoner mellom inntak av fiber totalt, inntak av fiber fra korn, frukt og vegetabilske kilder, og nye tilfeller av type 2-diabetes.

Les også:

Undersøkelsen er utført i en stor europeisk kohort over åtte land, i EPIC-InterAct Study. Forskerne har også gjennomført en meta-analyse hvor de kombinerte dataene fra denne undersøkelsen med de fra 18 andre uavhengige studier fra hele verden.

Dagfinn Aune, stipendiat ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Imperial College London, analyserte sammen med kolleger data fra EPIC-InterAct studien. EPIC-InterAct studien er verdens største studie av nye tilfeller av type to diabetes, og koordineres av MRC Epidemiology Unit ved Cambridge University. EPIC-InterAct studien omfatter 12 403 bekreftede tilfeller av type to diabetes, og, for sammenligning, en sub-kohort av 16 835 individer ansett som representative for den totale kohorten av European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC) study med 350.000 deltakere.

Forfatterne delte deltagerne inn i fire like store grupper fra laveste til høyeste fiberinntak, og vurderte risikoen for å utvikle type to diabetes i løpet av et gjennomsnitt på 11 års oppfølging. De fant at deltakerne med det høyeste totale fiberinntaket (mer enn 26 gram per dag) hadde en 18% lavere risiko for å utvikle diabetes sammenlignet med de med det laveste totale fiberinntak (mindre enn 19 g/dag), etter justering for effekten av andre livsstils- og kostholdsfaktorer – såkalte konfunderende faktorer.

Når resultatene ble justert for kroppsmasseindeks/body mass index (BMI) som en markør for fedme, ble høyere totalt fiberinntak funnet til å ikke lenger være forbundet med en lavere risiko for å utvikle diabetes, noe som tyder på at den reelle tilknytning til fiberinntak kan være mediert minst delvis av BMI. Med andre ord, kan kostfiber hjelpe folk til å opprettholde sunn vekt, noe som i sin tur reduserer risikoen for å utvikle type 2 diabetes.

Når forfatterne så nærmere på de ulike fiberkilder, fant de at kornfiber hadde den sterkeste inverse (omvendte) assosiasjonen: De som spiste mest korn- og grønnsaksfiber hadde en 19% og 16% lavere risiko for å utvikle diabetes sammenlignet med de som spiste minst av disse fibertyper. Igjen, disse assosiasjonene forsvant da resultatene ble justert for kroppsmasseindeks. I motsetning til dette var fruktfiber ikke er assosiert med reduksjon i risiko for diabetes. Korn sto for 38% av den totale fiberinntaket, og var den viktigste kilden til fiber i alle de landene som er involvert i studien (med unntak av Frankrike hvor grønnsaker var den viktigste kilden).

Forfatterne foretok også en meta-analyse, hvor de sammenfattet data fra EPIC-InterAct studien med data fra 18 andre uavhengige studier (åtte i USA, fire i Europa, tre i Australia og tre i Asia). Meta-analysen inkluderte over 41.000 nyoppståtte tilfeller av type to diabetes og fant at risikoen for diabetes falt med 9% for hver 10 g/dag økning i det totale fiberinntaket, og med 25% for hver 10 g/dag økning i fiberinntaket fra korn. De fant ikke statistisk signifikant sammenheng mellom økende inntak av fiber fra enten frukt eller grønnsaker og redusere diabetes risiko.

Dagfinn Aune sa:

“Taken together, our results indicate that individuals with diets rich in fibre, in particular cereal fibre, may be at lower risk of type 2 diabetes. We are not certain why this might be, but potential mechanisms could include feeling physically full for longer, prolonged release of hormonal signals, slowed down nutrient absorption, or altered fermentation in the large intestine. All these mechanisms could lead to a lower BMI and reduced risk of developing type 2 diabetes. As well as helping keep weight down, dietary fibre may also affect diabetes risk by other mechanisms – for instance improving control of blood sugar and decreasing insulin peaks after meals, and increasing the body’s sensitivity to insulin.”

Professor Nick Wareham, senior author on the paper and Director of the MRC Epidemiology Unit, University of Cambridge, la til:

“This work adds to the growing evidence of the health benefits of diets rich in fibre, in particular cereal fibre. Public health measures globally to increase fibre consumption are therefore likely to play an important part in halting the epidemics of obesity and of type 2 diabetes.”

Lenken til studien er her

Kilde: Pressemelding og Diabetologia  DOI 10.1007/s00125-015-3585-9

Fiber og fullkorn gir lengre liv

fullkorn-lever-lenger

Mennesker som spiser mer fullkorn lever lenger

Mennesker som spiser mer fullkorn lever lenger og har mindre risiko for å dø av flere sykdommer (kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, luftveissykdom, infeksjoner og andre årsaker). Dette ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet BMC Medicine.

Forskere ved Harvard fulgte 367.442 mennesker som deltok i NIH-AARP studie i 14 år. Deltakernes kostholdsmønstre ble registrert under oppfølging og man samlet data om dødsårsaken.

Det er tidligere vist at inntak av fullkorn og kornfiber har blitt omvendt assosiert med risiko for kroniske sykdommer; men deres forhold til total og sykdomsspesifikk dødelighet var fortsatt uklare – derfor ble den aktuelle studien gjennomført.

Les også:

Studieresultatene viser at de som spiste mest fullkorn hadde 17% mindre risiko for for tidlig død. Risikoen for tidlig død i løpet av oppfølgingstiden var enda lavere når man ser på spesifikke sykdommer som årsak til død:

  • 15% lavere risiko for kreft
  • 48% lavere for diabetes
  • 11% lavere for lungesykdommer
  • 23% lavere risiko for infeksjoner

Når man analyserte mengde fiber fra korn og kornprodukter fant man 19% lavere risiko for for tidlig død av alle årsaker og av lavere risiko for å dø av spesifikke sykdommer:

  • 34% lavere risiko for diabetes
  • 20% ​​lavere risiko for koronar hjertesykdom
  • 21% lavere risiko for lungesykdommer
  • 17% lavere risiko for infeksjoner
  • 15% lavere risiko for kreft

Etter justering for konfunderende/forvirrende faktorer (andre livsstilsfaktorer som kan ha innvirkning for sykelighet og dødelighet) ble sammenheng mellom fullkorn og dødelighet fra hjerte- og karsykdom, luftveissykdommer og infeksjoner ikke-signifikant.

Forskerne konkluderer med at resultatene tyder på en sterk helsefremmende effekt av inntak av fullkorn og fiber fra korn og kornprodukter:

Conclusions: Consumption of whole grains and cereal fiber was inversely associated with reduced total and cause-specific mortality. Our data suggest cereal fiber is one potentially protective component.

Tao Huang, Min Xu, Albert Lee, Susan Cho and Lu Qi. Consumption of whole grains and cereal fiber and total and cause-specific mortality: prospective analysis of 367,442 individuals. BMC Medicine (2015) 13:59 DOI 10.1186/s12916-015-0294-7

Link til studien er her http://www.biomedcentral.com/content/pdf/s12916-015-0294-7.pdf