Mer enn ett glass melk om dagen er forbundet med kognitiv svikt

melk og demens
Mettet fett er ikke bra for blodårene. Nå viser forskning på nesten 14000 mennesker at det også er en sammenheng mellom inntaket av lettmelk og kognitiv svekkelse, eller demens

Også lette meieriprodukter kan være forbundet med nedsatt kognitiv funksjon og demens, ifølge en studie nylig publisert i tidsskriftet Nutrients. Forskerne fulgte 13 751 personer over 20 år, og fant at de som drakk ett glass melk eller mer daglig hadde 10 prosent større risiko for kognitiv svekkelse og demens enn de som drakk mindre enn ett glass daglig.

At fete meieriprodukter gir større risiko for nedsatt kognitiv funksjon er kjent, og man har derfor trodd at denne effekten kunne skyldes det mettede fettet i meieriproduktene. Les hva den siste vitenskapsoppsummeringen om fettet fett konkluderer med her Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet

Denne studien viste imidlertid at dette ikke kan være hele sannheten. 75 prosent av melken som ble konsumert av deltakerne i studien var nemlig lette meieriprodukter. Forskernes hypotese er at laktose og galaktose i melk kan forårsake betennelse i hjernen, noe som kan bidra til utviklingen av kognitiv svekkelse og demens. Les også: Frukt og grønnsaker kan beskytte hjernen

«Results: Milk intake greater than 1 glass/day was associated with greater decline in the global z-score over a 20-year period. The difference in decline was 0.10 (95% CI: 0.16, 0.03) z-scores, or an additional 10% decline, relative to the group reporting “almost never” consuming milk. Conclusions: Replication of these results is warranted in diverse populations with greater milk intake and higher variability of lactase persistence genotype.»

Kilde: Petruski-Ivleva N, Kucharska-Newton A, Palta P, et al. Milk intake at midlife and cognitive decline over 20 years. The Athersclerosis Risk in Communities (ARIC) study. Nutrients. 2017;9:1134; doi:10.3390/nu9101134.  Lenke til studien er tilgjengelig her

Harvard University har i flere år advart mot mer enn en eller to porsjoner meieriprodukter per dag. Også kunnskapsgrunnlaget til norske offentlige kostråd er ikke liberalt med mengdeanbefalinger for melk eller meieriprodukter. Les mer her  Er melk nødvendig i kosten? Helseaspekter og næringsstoffer

Kumelk er ikke nødvendig i kosten. Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk. Alle næringsstoffer som finnes i melk, også jod og kalsium, kan lett fås med andre matvarer. Et inntak av mer enn en til to glass melk kan ha negative helseeffekter, ifølge bl.a. Harvard. Melk og meieriprodukter, samt enkelte stoffer som finnes i kumelk, har vært satt inn i sammenheng med ulike sykdommer. Les hvordan sette sammen et sunt kosthold uten melk her Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Flere ernæringsfysiologer anerkjenner vegansk og vegetarisk kosthold som fullverdig for barna og gravide

Kilder til kalsium i kosten er:

  • Beriket soyamelk, havremelk og -yoghurt (økologiske varianter er ikke beriket med kalsium)
  • Hvite bønner
  • Grønnkål
  • Brokkoli, hodekål, appelsin, fiken
  • Nøtter, kjerner og nøttesmør
  • Pasta

Et variert plantebasert kosthold dekker behovet for kalsium fullt ut. Er du i tvil? Sjekk gjerne ditt inntak av næringsstoffer ved hjelp av Helsedirektoratets kostholdsplanleggeren.no

Hva med protein? Er det lett å dekke behovet for essensielle aminosyrer uten melk, meieriprodukter eller andre matvarer fra dyreriket? Les hva lege og helseforsker Lars T. Fadnes skriver i Aftenposten om inntaket av protein og aminosyrer i plantebasert kosthold: Aminosyrer i mat fra planteriket

 

 

Plantebasert kosthold ved sure oppstøt (refluks) – like effektiv som medisiner?

Plantebasert kosthold ved sure oppstøt (refluks)
Plantebasert kosthold ved sure oppstøt (refluks) kan være minstt like effektiv som medisiner

Et plantebasert kosthold har vist seg å lindre kroniske plager med sure oppstøt (refluks) like effektivt som medisiner, i en ny intervensjonsstudie publisert i tidsskriftet for legeforeningen USA, JAMA Otolaryngology – Head & Neck Surgery. Sure oppstøt er vanlig og fører til ubehag og bruk av medisiner, samt er forbundet med økt risiko for kreftutvikling i spiserøret.

Forskere har evaluert resulterer hos 85 pasienter med sure oppstøt (refluks) med standard behandling med syredempende medisiner, såkalte protonpumpeinhibitorer (f.eks omeprazol), og 99 pasienter med refluks som i stedet gjorde kostholdsendringer. Gruppe med kostholdsendringene ble oppfordret til ha et kosthold som var 90% plantebasert, og som ligner middelhavskostholdet. Denne gruppen drakk også væske med høy pH og ble oppfordret til å unngå matvarer som kan forverre refluks-symptomene.

Les også: Middelhavskosthold – hovedsakelig plantebasert

Det ble funnet at hos pasientene som tok medisiner, ble det observert en signifikant forbedring i 54% og i diettgruppen 63%. Den gjennomsnittlige nedgangen i appetitten var 27% i legemiddelgruppen og 40% i diettgruppen.

Forskerne konkluderte med at endringer i livsstil bør betraktes som en alternativ behandling for refluks, men den kliniske relevansen må bekreftes i randomiserte studier. Å velge livsstilsendringer, nemlig et mer plantebasert kosthold, betyr å spare kostnader, unngå bivirkninger, og få de andre helsemessige fordelene ved planetbasert kosthold i tillegg. Les om helsefordeler ved et plantebasert kosthold

«Conclusions and Relevance  Our data suggest that the effect of PPI on the RSI based on proportion reaching a 6-point reduction in RSI is not significantly better than that of alkaline water, a plant-based, Mediterranean-style diet, and standard reflux precautions, although the difference in the 2 treatments could be clinically meaningful in favor of the dietary approach. The percent reduction in RSI was significantly greater with the dietary approach. Because the relationship between percent change and response to treatment has not been studied, the clinical significance of this difference requires further study. Nevertheless, this study suggests that a plant-based diet and alkaline water should be considered in the treatment of LPR. This approach may effectively improve symptoms and could avoid the costs and adverse effects of pharmacological intervention as well as afford the additional health benefits associated with a healthy, plant-based diet.»

Lenke til studien er tilgjengelig her.

Craig H. Zalvan, MD; Shirley Hu, MD; Barbara Greenberg, MSc, PhD et al, A Comparison of Alkaline Water and Mediterranean Diet vs Proton Pump Inhibition for Treatment of Laryngopharyngeal Reflux. JAMA Otolaryngol Head Neck Surg. Published online September 7, 2017

Hvorfor oppstår refluks og sure oppstøtt?

Utskillelse av pepsinogen i magesekken (et ensym som spalter opp protein fra maten) reguleres av blant annet konsentrasjonen av aminosyrer/protein i magesekken. Det typiske vestlige kostholdet er rikt på  protein, med opptil 35% av kalorier fra animalsk protein. Et plantebasert kosthold, som inneholder lite animalsk protein, innebærer lavere mengde av aminosyrer i magesekken, noe som indirekte kan føre til redusert aktivitet av pepsin.

Tidligere, kjente behandlingsstrategier har hatt som mål å motvirke syrepåvirkningen, enten gjennom kosthold eller farmakologisk hemming av syreproduksjonen. Fram til i dag har ingen studier foreslått kostholdmodifikasjoner rettet mot å redusere utskillelse av pepsin for å potensielt kontrollere symptomene på reflukssykdom som blant annet sure oppstøt, hoste, svelgvansker o.a. Gullstandard for behandling av refluks er per i dag såkalte protonpumpehemmere, og bruken av plantebasert kosthold som behandling av refluks er en ny tilnærming som har vist lovende resultater.

Les også:

 

Verdens største kunnskapsoppsummering: Kjøttprodukter og rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm

Rapporten har samlet vitenskapelige bevis fra 99 studier fra hele verden. Studiene undersøkte mer enn 29 millioner voksne og over 247.000 tilfeller av kolorektal kreft.
Kjøttprodukter og rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm og endetarm, mens fullkorn og fiberrikt kosthold reduserer risikoen, viser en av verdens største rapporter ved WCRF, som har samlet vitenskapelige bevis fra 99 studier fra hele verden. Studiene undersøkte mer enn 29 millioner voksne og over 247.000 tilfeller av kolorektal kreft.

WCRF, Worlds Cancer Research Fund, som er verdens største non-profitt  kreftforskningsorganisasjon, har september 2017 publisert en ny, stor kunnskapsoppsummering om tykktarmskreft.  Deres analyse er et stort arbeid, som har sett på siste års studier om tykktarmskreft. Rapporten har samlet vitenskapelige bevis fra 99 studier fra hele verden. Studiene undersøkte mer enn 29 millioner voksne og over 247.000 tilfeller av kolorektal kreft. Lenke til CUP-prosjektet om tykktarmskreft ved WCRF er her

Bearbeidet kjøtt, eller ferdigprodukter av kjøtt, øker kreftrisikoen

Som kjent fra før, bekrefter rapporten at det er overbevisende vitenskapelige funn om at ferdigprodukter av kjøtt, både rødt og hvitt, øker risiko for tykktarmskreft. Bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter va kjøtt, også de som er nøkkelhullsmerket: pølser, skinke, kyllingpålegg, kalkunpålegg, kjøttdeig tilsatt salt, ferdigburgere, kjøttkaker fra butikk og alle de andre kjøttprodukter som er tilsatt enten salt eller natriumnitritt.

Kreft i tykktarm er ikke den eneste sykdommen man øker riisko for hvis man spiser ferdigprodukter av kjøtt. En oppsummering far 2016 viser at både rødt kjøtt som er ubehandlet og ferdigprodukter va kjøtt øker risiko for flere typer kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type to og overvekt. Les mer om helserisiko ved kjøtt her

Fiberrikt kosthold reduserer risikoen for kreft – erstatt kjøtt med bønner, erter og linser

Det er også sannsynlig at fiberrikt kosthold og fullkorn reduserer risiko for kreft i tykktarm. Det er dermed gode grunner til å erstatte kjøtt med bønner, erter og linser: Ertestuing, bønnetaco, chili sin carne, samt pålegg laget av bønner, linser og erter, og nøttesmør er sunne valg. Se plantebaserte oppskrifter for nybegynnere her  og flere forslag til plantebaserte måltider her

Også kalsiumtilskudd og meieriprodukter reduserer risiko for kreft i tykktarm. Meieriprodukter øker samtidig risiko for kreft i prostata, og Harvard råder å ikke å innta mer enn en til to porsjoner meieriprodukter per dag. Tykktamrskreftrisikoen kan reduseres ved høyt inntak av fiber og fullkorn, uten å samtidig øke risiko for kreft i prostata.

CUP-prosjektet – en stor systematisk oppsummering

Som en del av Continuous Update Project (CUP) – WCRF sitt pågående program for å analysere global forskning om hvordan kosthold, ernæring, fysisk aktivitet og vekt påvirker kreftrisiko og kreftoverlevelse – har WCRF analysert verdensomspennende forskning for å produsere sin nye rapport om tykktarmskreft.

Rapporten er publisert i september 2017 og er den mest strenge, systematiske, globale analysen av den vitenskapelige forskningen som for øyeblikket er tilgjengelig om kosthold, vekt, fysisk aktivitet og kolorektal kreft. Rapporten har gått gjennom kunnskapen om hvordan disse faktorene øker eller reduserer risikoen for å utvikle sykdommen.

For rapporten ble den globale vitenskapelige undersøkelsen om kosthold, ernæring, fysisk aktivitet og kolorektal kreft samlet og analysert av et forskergruppe ved Imperial College London, og deretter selvstendig vurdert av et panel av ledende internasjonale forskere.

CUP Colorectal cancer WCRF 2017Her er konklusjonen i rapporten:

«There is strong evidence that:

  • being physically active decreases the risk of colon cancer
  • consuming wholegrains decreases the risk of colorectal cancer
  • consuming foods containing dietary fibre decreases the risk of colorectal cancer
  • consuming dairy products decreases the risk of colorectal cancer
  • taking calcium supplements decreases the risk of colorectal cancer
  • consuming red meat increases the risk of colorectal cancer
  • consuming processed meat increases the risk of colorectal cancer
  • consuming approximately two or more alcoholic drinks per day increases the risk of colorectal cancer
  • being overweight or obese increases the risk of colorectal cancer
  • being tall increases the risk of colorectal cancer»

 

 

Spesialutgave av Journal of Geriatric Cardiology om helsefordeler ved plantebasert kosthold

Journal of Geriatric Cardiology har et eget temanummer ”A Plant-based diet and cardiovascular disease”.
Journal of Geriatric Cardiology har et eget temanummer ”A Plant-based diet and cardiovascular disease”.

Plantebasert  kosthold har et stort potensial for å snu dagens epidemi av kroniske sykdommer og for tidlig død. Likevel fremmes plantebasert kothold sjelden av helsevesenet og myndighetene. Helsegevinster av plantebasert kosthold skrives det om i flere vitenskapelige artikler i årets femte utgave av Journal of Geriatric Cardiology, som er en spesialutgave  «Et plantebasert  kosthold og kardiovaskulær  sykdom».

Nordisk Ministerråd har uttalt følgende:

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Les hva ulike fagpaneler skriver om palntebaserte kosttyper her  Allikevel fremmer ikke norske helsemyndigheter et vegetarisk kosthold eller det å erstatte kjøtt og meieriprodukter med plantekost for folk flest. Dette kan skyldes at kjøtt- og meieirindustrien bruker store pengesummer på reklame og markedsføring, noe som i sin tur påvirker dagens matvaner i befolkningen, samtidig som helsemyndighetene har betydelig mindre ressurser til å fremme sine kostholdsråd. Les mer om dette her: Plantebasert – sunnere enn statens kostråd?

Artikler om plantebasert kosthold og hjerte- og karsykdom i Journal of Geriatric Cardiology

Flere forskere har skrevet artikler om fordelene ved plantebasert kosthold på hjerte- og karsykdommer, slag, høyt blodtrykk, diabetes type 2, fedme og hjertesvikt.

Link til alle artikler (fulltekst ) er her

Journal of Geriatric Cardiology, Vol 14, issue 5, 2017

Definition of a plant-based diet and overview of this special issue  Robert J Ostfeld
J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 315. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.008
PMCID:PMC5466934

Introduction to the “A plant-based diet and cardiovascular disease” special issue
Kim Allan Williams
J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 316. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.001  PMCID:PMC5466935

A plant-based diet and coronary artery disease: a mandate for effective therapy Caldwell B Esselstyn
J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 317–320. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.004 PMCID: PMC5466936

A plant-based diet and heart failure: case report and literature review  Evan Y Choi, Kathleen Allen, Michael McDonnough, Daniele Massera, Robert J Ostfeld.  J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 375–378. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.003 PMCID: PMC5466944

A plant-based diet and stroke   Thomas Campbell.  J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 321–326. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.010  PMCID:PMC5466937

Vegetarisk kosthold gir mindre betennelse (inflammasjon)

Vegetarisk reduserer betennelse
En systematisk litteraturoversikt viser at et vegetarisk kosthold reduserer kronisk betennelse

Vegetarisk kosthold reduserer betennelse, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Public Health Nuntrition. Forskerne samlet resultater fra 18 studier og fant at personer som hadde et vegetarisk kosthold i minst to år, fikk reduserte verdier av CRP, en markør for lavgradig betennelse, sammenlignet med personer som ikke hadde et vegetarisk kosthold.
Forskere tror at det er helsefremmende plantestoffer som fytosteroler og kostfiber i frukt, grønnsaker, fullkorn og belgvekster som står bak denne helseeffekten.

Kronisk lavgradig betennelse er en tilstand som spiller en rolle/er en underliggende faktor i utvikling av flere sykdommer som blant annet åreforkalkning, revmatiske sykdommer, noen typer kreft o.a.

Les hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold

«CONCLUSIONS: The meta-analysis provides evidence that vegetarianism is associated with lower serum concentrations of hs-CRP when individuals follow a vegetarian diet for at least 2 years. Further research is necessary to draw appropriate conclusions regarding potential associations between vegetarianism and IL-6 levels. A vegetarian diet might be a useful approach to manage inflammaging in the long term.»

Lenke til studien (abstracts) er tilgjengelig her

Haghighatdoost F, Bellissimo N, de Zepetnek JOT, Rouhani MH. Association of vegetarian diet with inflammatory biomarkers: a systematic review and meta-analysis of observational studies. Public Health Nutr. 2017;1-9.

Les også:

Les mer om kronisk inflammasjon her

Plantebasert kosthold gir lavere kolesterol, viser en systematisk oversikt over 49 studier

Plantebasert kosthold senker kolesterolet
Plantebasert kosthold senker kolesterolet, viser en systematisk oversikt over 49 studier. Plantebasert kosthold består av belgvekster, havre, grønnsaker, frukt, nøtter og kjerner

De som har et vegetarisk kosthold, har betydelig lavere kolesterolnivå. Dette ifølge en studie publisert i tidskriftet Nutrition Reviews. Forskerne sammenfattet resultater fra 30 observasjonsstudier som vurderte kolesterolverdier hos vegetarianere og ikke-vegetarianere, samt fra 19 kliniske intervensjonsstudier hvor studiedeltakere byttet kosthold til vegetarisk.

Det var en sammenheng mellom vegetarisk kosthold og lavere kolesterolnivå. For totalt kolesterol hadde de som spiste vegetarisk kolesterolverdier på 0,8 mmol / l lavere og i kliniske studier var det 0,3 mmol / l lavere.

Å ha lavere kolesterolverdier reduserer risikoen for kardiovaskulær sykdom. Høyt kolesterol er en viktig risikofaktor for utvilkling av aterosklerose (åreforkalkning) og hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag o.a. Hjerte- og karsykdommer er den ledende årsaken til for tidlig død i den vestlige verden.

«Conclusions: Plant-based diets are associated with decreased total cholesterol, low-density lipoprotein cholesterol, and high-density lipoprotein cholesterol, but not with decreased triglycerides.»

«The subgroup analysis in the present study showed that a vegan diet had larger effects on plasma lipids than a lacto-ovo vegetarian diet. The observed effects of plant-based diets on plasma lipids are likely to be, in large part, the result of differences in saturated fatty acid intake and, to a lesser extent, cholesterol intake.»

Lenke til studien er tilgjengelig her

Yoko Yokoyama, Susan M. Levin, Neal D. Barnard; Association between plant-based diets and plasma lipids: a systematic review and meta-analysis, Nutrition Reviews, , nux030, 2017

Forhøyet kolesterol bør behandles

Forhøyede blodkonsentrasjoner av lipoprotein-kolesterol med lav tetthet (LDL-kolesterol) er forbundet med økt risiko for koronar hjertesykdom. Koronar hjertesykdom, eller kransåresykdom eller iskemisk hjertesykdom, er samlebetegnelsen på angina pectoris (hjertekrampe) og hjerteinfarkt.  Selv om senking av LDL-C-konsentrasjoner kan redusere kardiovaskulær morbiditet/sykelighet og dødelighet, er hyperlipidemi, eller høye verdier av kolesterol i blodet, underdiagnostisert og underbehandlet. Det er beregnet at for USA kan en 10% hyppigere behandling for hyperlipidemi forhindre 8000 dødsfall per år.

Det har blitt estimert ytterligere at selv beskjedne trinn, som de som foreslås av National Cholesterol Education Program Adult Treatment Panel 3 primære forebyggingsretningslinjer, kan hindre ca. 20 000 hjerteinfarkter og 10 000 dødsfall på grunn av hjertesykdom, og spare nesten 3 milliarder dollar i hjertesykdomsrelaterte medisinske kostnader per år (tall for USA).

Selv om LDL-kolesterol har vært det primære lipoproteinet av bekymring, spiller det totale kolesterolet (TC), høyt-tetthet lipoprotein-kolesterol (HDL-kolesterol) og triglyserider også roller i hjertesykdomsrisiko, der TC, LDL-kolesterol og triglyserider øker risiko, mens HDL-kolesterol muligens spiller en beskyttende rolle.

Les mer om kolesterol på Helsedirektoratets nettsider for publikum her

Les mer om kolesterol og ideelle kolesterolverdier på nettsider til britiske helsemyndigheter

Vegetarisk kosthold kan redusere kolesterolverdiene

Modifiserbare faktorer, inkludert kosthold, vekt og mosjon, kan spille viktige roller i utvikling av hyperlipidemi. Vegetarisk kosthold er definert som kostholdstyper som utelukker kjøtt. Noen vegetariske kostholdstyper inkluderer meieriprodukter og egg. Vegetarisk kosthold legger vanligvis vekt på forbruk av frukt, grønnsaker, bønner og korn. Tidligere vurderinger har antydet at vegetar kosthold er forbundet med lavere blodverdier va kolesterol. Selv om en nylig metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier viste at vegetarisk kosthold reduserer plasmalipider, ble langtidseffekter av vegetariske kosttyper ikke studert. Samenhengen mellom vegetariske kostholdsmønstre og langtidseffekter på plasmalipider har så langt ikke blitt undersøkt ved metaanalyse. Derfor ble delle studien utført.

Les også:

 

Vegetarisk kosthold beskytter mot diabetes

Diabetes type to og plantebasert kosthold - en oppsummering
Vegetariske kostholdstyper beskytter mot diabetes, ifølge en oppsummering av 13 studier

Vegetariske kostholdstyper beskytter mot diabetes, ifølge en metaanalyse (en studiesammenfatning) publisert i Nutrients. Forskere gjennomgikk 13 studier som sammenlignet vegetariske med ikke-vegetariske kostholdstyper og forekomst av diabetes. Resultatene viste at de som hadde vegetarisk kosthold  hadde lavere diabetesrisiko, med en ytterligere lavere risiko hos dem som hadde vegansk kosthold. Forskere tilskriver den reduserte risikoen den forbedrede insulinfølsomheten, lavere kroppsmasseindeks (BMI), forbedret langtidsblodsukker (HbA1c-nivå) og økt inntak av fullkorn, frukt og grønnsaker.

Se også:

Store fagpaneler anbefaler plantebasert kosthold ved diabetes type to, samt som forebygging av diabetes type to

Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Resultatene gjelder også etter justering for såkalte konfunderende, eller forstyrrende, faktorer, som blant annet overvekt. Vegetarianere og spesielt veganere er generelt slankere enn altetere, noe som også kunne forklare redusert risiko for diabetes, men dette er ikke tilfelle i denne undersøkelsen, etter justering for kroppsmasseindeks.

Forskerne konkluderte med følgende:

«In the subgroup analyses, this inverse association was stronger for the studies conducted in the Western Pacific region (OR 0.514, 95% CI: 0.304, 0.871) and Europe/North America (OR 0.756, 95% CI: 0.589, 0.971) than studies conducted in Southeast Asia (OR 0.888, 95% CI: 0.718, 1.099). No study had a substantial effect on the pooled effect size in the influence analysis, and the Egger’s (p = 0.465) and Begg’s tests (p = 0.584) revealed no publication bias. This meta-analysis indicates that a vegetarian diet is inversely associated with diabetes risk. Our results support the need for further investigations into the effects of the motivations for vegetarianism, the duration of the adherence to a vegetarian diet, and type of vegetarian on diabetes risk.»

«However, the observed inverse association between a vegetarian diet and the risk of diabetes remained statistically significant after adjusting for BMI.»

«Several meta-analyses suggested that whole grains, fruits, and vegetables (in particular, root vegetables and leafy greens, which are high in dietary fibers, beta-carotene, vitamin C, and magnesium) had beneficial effects on diabetes prevention [32,33,34,35]. The most recent meta-analysis of prospective studies using a dose-response analysis revealed that the risk of type 2 diabetes mellitus was reduced by up to 81% by optimally consuming risk-reducing foods such as whole grains, vegetables, fruits, and dairy while simultaneously avoiding risk-increasing foods such as red and processed meats, sugar-sweetened beverages, and eggs [3]. Furthermore, no consumption of risk-increasing foods had more protective effects on developing diabetes than the consumption of risk-reducing foods.»                                                          

Rødt kjøtt og behandlet kjøtt økte diabetesrisiko

Ikke overraskende, økte inntak av rødt og bearbeidet kjøtt risiko for diabetes, også etter justering for inntaket av mettet fett og kroppsmasseindeks. Dette kan skyldes innholdet av nitrosamin og hem-jern, noe som øker oksidativt stress:

«Similarly, other meta-analyses indicated that the positive association between a diet high in red or processed meats and diabetes risk remained after adjusting for the intake of saturated and total fat as well as BMI [23,33,36,37]. It was assumed that nitrosamine and advanced glycation end-products in processed meats might further contribute to the development of diabetes [37,38]. Moreover, meat supplies substantial amounts of heme iron, which accelerates oxidative stress, consequently affecting insulin resistance and glucose metabolism [37].»

Fisk beskyttet ikke mot diabetes – noe som kan skyldes steking

De som ikke spiste kjøtt men spiste fisk, såkalte pescovegetarianere, hadde ikke lavere risiko for diabetes type to. Dette kan dog skyldes måten man tilbereder fisken på. Det ser ut til at det å steke fisk kan øke risiko for diabetes.

Kilde: Lee Y, Park K. Adherence to a vegetarian diet and diabetes risk: a systematic review and meta-analysis of observational studies.Nutrients. 2017;9:603-614.

Lenke til studien er her

Diabetes mellitus er en av verdens største sykdomsbyrder i det 21. århundre. Ifølge en rapport fra International Diabetes Federation i 2015 ble 415 millioner voksne (i alderen 20-79 år) diagnostisert med diabetes, og 318 millioner hadde nedsatt glukosetoleranse. Videre forventes det globale estimatet av antall pasienter med diabetes å øke til 642 millioner innen 2040. Diabetes er også en viktig risikofaktor for kardiovaskulær sykdom, en av de viktigste årsakene til for tidlig død [2].

Mange studier har vist at diabetes kan forebygges med et velbalansert og sunt kosthold og livsstil, særlig ved å ha et godt planlagt vegetarisk kosthold. Et vegetarisk kosthold er hovedsakelig basert på vegetabilske matvarer som korn, belgfrukter, frukt, grønnsaker, nøtter, frø og sjøgrønnsaker.

Definisjonen av vegetarisk kosthold varierer fra studier til studier, og vegetariske kostyper er klassifisert basert på mønstre for utelukkelse (elimineringer) av matgrupper som fisk, egg og / eller meieriprodukter fra kosten (henholdsvis pesco-, ovo-, lakto- og lacto-ovo-vegetarianere). I denne metaanalysen er veganen definert som noen som ikke bruker mat fra dyr, eller bare gjør det opp til en gang i måneden. Meieriprodukter, egg, både meieriprodukter og egg og fisk inngår i henholdsvis lakto-, ovo-, lakto-ovo- og pesco-vegetariske kosttyper. Semi-vegetarianere er definert som individer som spiser kjøtt opp til en gang per uke.

Hvilken type vegetarisk kosthold som er mest vanlig varierer mellom ulike land og verdensdeler. For eksempel er de fleste europeiske og nordamerikanske vegetarianere lakto-ovo-vegetarianere, mens indiske vegetarianere er overveiende lakto-vegetarianere. Videre har det vist seg at kinesiske vegetarianere bruker betydelig mindre meieriprodukter enn vestlige vegetarianere.

Selv om helsemessige fordeler av vegetariske kosttyper har blitt godt dokumentert, er det flest bevis fra kortvarige randomiserte kontrollerte studier (RCT). Tidligere metaanalyser og vurderinger av virkningen av vegetarisk kosthold på diabetesrisiko har hovedsakelig fokusert på intervensjonsstudier med relative kortsiktige effekter. Selv om RCT er referert til som «gullstandard» av bevisbaserte studier, kan resultatene fra observasjonsstudier være mer nyttige når man forstår helsemessige fordeler av et vegetarisk kosthold, da de kan inkludere data om personer med langvarig overholdelse av en slik kostmønster.

PURE-studien: mettet fett og risiko for hjerteinfarkt — via Sunn Skepsis

Det har gått fire måneder siden mine kollegaer i Nasjonalt råd for ernæring og jeg publiserte rapporten Kostråd om fett: En oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget. Basert på en gjennomgang av litteratur fra 2010 til 2016, fant vi at det fortsatt er faglig støtte for den rådende konklusjonen (fra 2011) om at utskifting av mettet fett […]

via Kostholdsdrama med feilslått fett-fokus — Sunn Skepsis

Forfatteren bak Sunn Skepsis er en av Norges fremste fagpersoner innen ernæring Erik Arnesen. Arnesen er master i samfunnsernæring, medlem i Nasjonalt råd for ernæring, PhD-stipendiat ved UiO og helsefaglig rådgiver i LHL. Her i innlegget på Sunn Skepsis gjennomgår Arnesen PURE-studien i detaljer.

PURE-studien støtter at grønnsaker, frukt og belgvekster er sunt, samt at plantefett er sunnere enn dyrefett

PURE-studien har skapt en del forvirring, grunnet teksten i abstracts. Til tross for konklusjonen i abstracts, støtter studien, hvis man leser hele og ser på tabellene og figurene, det man har konkludert med før:

  • Det er sammenheng mellom mettet fett og hjerteinfarkt: Det var en tendens til at risikoen for hjerteinfarkt økte jo høyere var inntaket av mettet fett.
  • Det er gunstig å erstatte mettet fett med flerumettet. Personer observert i PURE-studien som spiste mest mettet fett hadde 14 prosent lavere risiko for å dø i løpet av oppfølgingstiden, mens de som spiste mest flerumettet fett hadde 20 prosent lavere risiko for å dø.
  • Frukt, belgvekster og grønnsaker er sunt – disse er rike på sakte karbohydrater, sunne plantestoffer og fiber. Studiedeltagerne med høyere inntak av frukt, grønnsaker og belgvekster hadde lavere risiko for å dø.
  • Mettet fett behøver ikke unngås fullstendig – mettet fett finnes i små mengder i ganske mange matvarer, blant annet i olivenolje, nøtter og i rapsolje.

Oppsiktsvekkende design og abstraktstekst

Videre er det problematisk at PURE ikke skiller mellom ulike typer karbohydrater og kilder til karbohydrater i kosten. Studiedesignet er interessant, nemlig at man snakker om hele gruppen karbohydrater, uten å skille på raske og sakte karbohydrater, fiber og kilder til karbohydrater, og sammenligner karbohydrat-gruppen med kun en type fett – mettet fett. Enda mer interessant er hvorfor teksten i abstracts lyder nettopp slik den gjør. Kanskje det er nemlig studielederen som ønsket et så spesielt design?

Plantebasert er det optimale kostholdet

Uansett forvirringen om typer næringsstoffer, er det matvarer disse næringsstoffene kommer fra som er viktigst. Et plantebasert kosthold er det optimale kostholdet, og består av belgvekster som bønner, linser og erter, grønnsaker inkludert rotgrønnsaker og poteter, nøtter og kjerner, frukt og fullkorn. Les hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold her

Nordisk Ministerråd har uttalt følgende:

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Les hva ulike fagpaneler skriver om palntebaserte kosttyper her

Mettet fett eller ikke, men animalske kilder til mettet fett er ofte helseskadelig i seg selv, i større mengder. Både kjøttprodukter og meieriprodukter kan øke risiko for flere sykdommer som blant annet flere typer kreft. Les mer: Er melk nødvendig i kosten? Helseaspekter og næringsstoffer  og Rødt kjøtt øker risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og kreft (Wolk, 2016)

 

Resultatene fra PURE-studien er ikke i strid med dagens kostråd om mettet fett og karbohydrater

Ny studie, PURE-studien, svekker ikke anbefalingene om fett og karbohydrater, skriver en av Norges fremste ernæringseksperter Erik Arnesen, master i samfunnsernæring, medlem i Nasjonalt råd for ernæring, PhD-stipendiat ved UiO og helsefaglig rådgiver i LHL på nettsider til Nasjonalt råd for ernæring: 

«Det er bred enighet, over hele verden, om at forholdet mellom mettet og umettet fett i kostholdet er knyttet til risikoen for hjerte- og karsykdom, som er en av de største årsakene til sykelighet og tidlig død. Helsedirektoratet anbefaler å bytte ut deler av det mettet fettet (fra for eksempel meierismør og fete kjøttprodukter) med umettet fett (fra for eksempel planteoljer, nøtter og fisk). Tidligere i år konkluderte en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring med at det fortsatt er faglig støtte for dette rådet. Denne konklusjonen var ikke basert på én enkelt studie, men på store kunnskapsoppsummeringer publisert siden 2010 samt evidensbaserte anbefalinger fra andre land og organisasjoner fra hele verden.»

I motsetning til det man kan få inntrykk av når man leser abstracts i PURE-studien, strider ikke konklusjonen i studien mot anbefalingene om mengden mettet fett og karbohydrater i kostholdet. Også ut fra resultatene i PURE-studien er det en klar tendens til at høyere inntak av mettet fett var knyttet til høyere risiko for hjerteinfarkt.

Det er flere aspekter ved PURE-studien, omtalt av Arnesen:

  • Raffinerte, eller raske, karbohydrater, er som kjent lite sunt
  • Fettinntaket var innenfor anbefalingene
  • Ikke overførbart til norske forhold
  • Store ulikheter mellom befolkningene
  • Støtter ikke lavkarbo eller et høyt fettinntak.

Videre skriver Arnesen på nettsiden til Nasjonalt råd for ernæring:

«En annen stor studie som ble publisert tidligere i år, med rundt 200 000 menn og kvinner fra USA, fant at et ”sunt” plantebasert kostholdsmønster var forbundet med 25 prosent lavere risiko for hjerteinfarkt, mens et ”usunt” plantebasert kostholdsmønster var forbundet med økt risiko. Det sunne kostholdsmønsteret besto blant annet av mer fullkorn, frukt og grønnsaker og planteolje, mindre mettet fett og sukker mens det usunne hadde mer av blant annet søtsaker, sukkerholdig drikke og fine kornvarer.»

Les hele innlegget her

Les mer om ernæring, helse og kostholdsmyter på nettsiden til Erik Arnesen her

 

 

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom 2017 fremmer vegetarisk kosthold

Hjerte- og karsykdommer, diabetes og overvekt
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom 2017 fremmer vegetarisk kosthold som gunstig ved forebygging av hjerte- og karsykdom

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom er publisert august 2017. Det er en kapittel om kostholdets rolle i sekundær forebygging av hjerte- og karsykdom. Helsepersonell for plantebasert kosthold kom i vår med innspill til retningslinjen, der vi blant annet presenterte kunnskapsgrunnlaget for å erstatte kjøtt med belgvekster og annen plantekost. Dette fikk vi delvis gjennomslag for. Nå fremmes det vegetarisk kosthold som gunstig med tanke på risiko for hjerte- og karsykdom:

«Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.»

I Begrunnelsen skriver retningslinjen:

«Også et rent vegetarkosthold synes gunstig for å forebygge hjerte- og karsykdom (Dinu M m.fl. 2016).»

Lenke til nasjonal faglig retningslinje er her

Videre anbefaler retningslinjen for forebygging av hjerte- og karsykdommer å erstatte mettet fett, som hovedsakelig kommer fra mat fra dyr som kjøtt, smør og ost, med fett fra planteriket, nemlig matvarer som rapsolje, olivenolje og nøtter. Dette er i henhold til siste års systematiske kunnskapsoppsummeringer som viser at det å erstatte mettet fett med umettet kan beskytte mot hjerteinfarkt, hjerneslag og andre hjerte- og karsykdommer. Les om den nyeste kunnskapsoppsummeringen, utført av Nasjonalt råd for ernæring, på bestilling va Helsedirektoratet, her: Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet  Les om den nye (2016) europeiske retningslinjen for forebygging av hjerte- og karsykdommer her Hjerteeksperter og retningslinje 2016: Erstatt mettet fett med plantefett

Videre anbefaler retningslinjen å spise mer grønnsaker og belgvekster – i tråd med anbefalinger til blant annet Nordisk ministerråd. Retningskinjen anbefaler følgende: «Belgfrukter; bønner (svarte, brune, hvite), kikerter og linser: 2 porsjoner (á 150 g) i uken.»

HePla hadde også et innlegg i Dagens Medisin om et plantebasert og middelhavskosthold i forebygging av hjerte- og karsykdommer.

Her er et utdrag fra Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom 2017 angående kosthold:

«•Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.
•Økt andel grønnsaker, salat, belgfrukter og frukt, samt grove kornprodukter, med reduksjon i finere kornprodukter som bakevarer av hvitt mel og søte frokostblandinger.
•Hvitt kjøtt (kylling, kalkun), fisk og skalldyr i stedet for rødt kjøtt.
•Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer.
•Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko. Friske personer med et variert kosthold har ingen dokumentert nytte av kosttilskudd (vitaminer, antioksidanter og lignende). «

Middelhavskosten – en del kjøtt erstattes av belgvekster

Retningslinjen poengterer at «Et riktig sammensatt kosthold er sentralt i all kardiovaskulær forebygging, og en viktig del av håndtering av hyperlipidemier, hypertensjon, overvekt og diabetes. Kostrådene som særlig har dokumentasjon for forebygging av hjerte- og karsykdommer tar utgangspunkt i den tradisjonelle middelhavskosten» – likevel anbefaler ikke retningslinjen erstatte rødt kjøtt med bønner. Et middelhavskosthold er et kjent kosthold som beskytter mot hjerte- og karsykdommer. I dette kostholdet spiser man bønner, erter, linser og kikerter til middag ofte. Det er moderate mengder, omtrent halvparten i forhold til det so mer i norsk kosthold, av hvitt kjøtt, egg og meieriprodukter. Les om middelhavskosthold her Middelhavskosthold – hovedsakelig plantebasert

Belgvekster undervurdert – disse er vanlig middag i middelhavskosten

Vi leverte også et innspill om det å anbefale å erstatte rødt kjøtt med belgvekster og annen plantekost, men dette fikk vi dessverre ikke gjennomslag for. Det anbefales isteden, som i det første utkastet, å erstatte rødt kjøtt med hvitt kjøtt eller med fisk. Samtidig fremmes middelhavskost – men middelhavskost er mye mer enn olivenolje og bønner.

Likevel er det at et vegetarisk kosthold fremmes som gunstig et stort skritt i riktig retning. HePla vil jobbe for at dette ikke bare blir stående på papiret.

Les også:

Erstatt kjøtt med bønner, sier helsemyndighetene

Sjekk kildene: Plantebasert kosthold beskytter mot hjerte- og karsykdommer

Hensyn til ressurser når det gjelder kostholdsråd

Det er forståelig at leger har begrenset tid når det gjelder kostholdsråd, samtidig vil kostholdsendringer gi reudsert behov for medisiner. Retningslinjen skriver følgende: «Å kartlegge kostvaner og gi gode og individuelt tilpassede kostråd er tidkrevende. For å endre en persons kostvaner over tid, vil det være behov for oppfølging og kontroll, og gjentatt rådgivning. Ved vellykket forbedring av kosthold, vil imidlertid en rekke positive helseeffekter kunne oppnås nesten kostnadsfritt, og med redusert behov for medikamentell behandling.» Når leger har begrenset plass i sin praksis til å gi kostholdsråd, burde staten tenke på alternative tiltak.

Det er også ulemper ved anbefaling om kostendringer. Retningslinjen skriver bl.a. følgende: «Ulemper  Å fremme et kosthold med begrensninger i matvarer som søtsaker, salt og bearbeidede kjøttvarer, vil av enkelte kunne oppleves som en innskrenking i frihet og livsutfoldelse. For noen vil mindre sunne matvarer kunne oppfattes som bedre på smak. Tilsvarende kan matinntak på tvers av kostrådene utløse dårlig samvittighet, eventuelt skam og skyldfølelse. Sunne matvarer kan være dyrere og mer krevende å tilberede.» Her kan individuell tilpasning være av stor verdi, men dette er dessverre nedprioritert i samfunnet per i dag

Plantebaserte kosthold som forebygging og behandling av slag, hjertesykdom og fedme

Kostråd-plantebasert-vegansk
Plantebaserte kostholdstyper kan være en del i behandlign av høyt kolesterol og overvekt, samt forebygge og reversere hjerte- og karsykdommer, viser en nye studiesammenfatning

Omtrent halvparten av såkalte kardiometabolske sykdommer kan forebygges med et riktig, sunt kosthold. Plantebaserte kosthold kan forebygge og behandle sykdommer som for eksempel slag, hjertesykdom og fedme, ifølge den nye rapporten publisert i en spesialutgave av tidsskriftet Nutrients. Forfatterne har sammenfattet forskning som beskriver hvordan effektive plantebaserte kostholdstyper motvirker sykdommer.

Et riktig sammensatt plantebasert kosthold er næringsmessig fullverdige (med tilskudd av vitamin B12 i et 100 % plantebasert, eller vegansk, kosthold) og velegnet i alle livets faser.

Kardoimetabolks sykdom og kreft er en stor byrde, men kan forebygges med et riktig kosthold

Kardiometabolsk sykdom, nemlig iskemisk hjertesykdom, hjerneslag, fedme og diabetes type 2  forårsaker betydelige helseproblemer og økonomisk belastning. En god del kardiometabolske dødsfall kan forhindres gjennom riktig ernæring. I Norge spiser flertallet altfor mye mettet fett, mens omtrent halvparten nordmenn spiser for mye rødt og bearbeidet kjøtt. Norske helsemyndigheter anbefaler derfor å begrense inntaket av mettet fett, noe som hovedsakelig kommer fra fete meieriprodukter som ost og smør, og fra rødt kjøtt.

Verdens helseorganisasjon, i likhet med verdens ledende kreftforskningsorganisasjoner, fraråder å spise ferdigprodukter av rødt og hvitt kjøtt, grunnet sterk økt risiko for kreft, hovedsakelig i tykktarm. Samtlige organer, både kreftforskningsorganisasjoner, verdens helseorganisasjon og myndigheter i vestlige land råder å begrense inntaket av rødt kjøtt.

Vegetariske kosttyper kan effektivt forebygge kardiometabolsk sykdom

Konklusjonen til artikkelforfatterne er at vegetarisk og spesielt vegansk kosthold er effektive for vekttap og kontroll av blodsukker, samt gir fordeler med tanke på forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer og metabolks syndrom. Et plantebasert kosthold kan reversere forløpet av kardiovaskulær sykdom, senke/normalisere blodlipider (kolesterolverdier) og blodtrykk.

Mulige mekanismer for disse helseeffektene inkluderer økt inntak av fiber, vegetabilsk protein og antioksidanter, samt redusert inntak av mettet fett, kolesterol og kalorimengder. Studieforfatterne anbefaler at fremtidige kostholdsråd og politiske virkemidler fokuserer mer på plantebasert kosthold som et verktøy for å forebygge og behandle kroniske sykdommer.

 

«Plant-based (vegetarian and vegan) diets are an effective strategy for improving nutrient intake. At the same time, they are associated with decreased all-cause mortality and decreased risk of obesity, type 2 diabetes, and coronary heart disease. Evidence suggests that plant-based diets may reduce the risk of coronary heart disease events by an estimated 40% and the risk of cerebral vascular disease events by 29%. These diets also reduce the risk of developing metabolic syndrome and type 2 diabetes by about one half.

Properly planned vegetarian diets are healthful, effective for weight and glycemic control, and provide metabolic and cardiovascular benefits, including reversing atherosclerosis and decreasing blood lipids and blood pressure. The use of plant-based diets as a means of prevention and treatment of cardio-metabolic disease should be promoted through dietary guidelines and recommendations.»

Link til studien er tilgjengelig her

Kahleova H, Levin S, Barnard N. Cardio-metabolic benefits of plant-based diets. Nutrients. 2017;9:848-861.

Vegetarkosthold gir større vekttap enn kosthold i tråd med offentlige kostråd

Vegetarkosthold gir større vekttap enn kosthold i tråd med offentlige kostråd
Vegetarkosthold gir større vekttap enn kosthold i tråd med offentlige kostråd
Et plantebasert kosthold kan gi dobbelt så mye vekttap hos pasienter med type 2 diabetes sammenlignet med vanlige kostholdsråd. Dette er ifølge forskning presentert på American Diabetes Association’s 77th Scientific Sessions, og resultatene er publisert i Journal of American College of Nutrition.

Diabetes type to er en livsstilssykdom, der overvekt spiller en stor rolle i utviklingen, mens vektreduksjon kan ha en stor effekt på behandling.

Kostendringer ved diabetes – en viktig del i behandlingen

Kostholdsintervensjon, eller behandling ved hjelp av kostholdsendringer, er en av nøkkelkomponentene i behandling av diabetes type to. Et vegetarisk kosthold er en lovende måte å redusere energiinntak ved å konsumere matvarer med lav energitetthet (mengde kalorier per gitt vekt matvare), med rimelig godt samarbeid fra pasientenes side.

De gunstige effektene av et vegetarisk kosthold på kroppsvekt, blodsukkerkontroll, blodlipider, insulinfølsomhet og oksidative stressmarkører sammenlignet med et konvensjonelt kosthold, har blitt demonstrert i flere undersøkelser tidligere.

Et vegetarisk kosthold ble også rapportert for å redusere innholdet av fett i muskler. Det har blitt påvist at fordeling av fett på låret, blant annet fett i muskulatur, er assosiert med insulinfølsomhet.

Effekt av vegetarisk kosthold på fordeling av fett på låret

I denne 6-måneders randomiserte forsøk studerte forskerne lårfettvevsfordeling ved omlegging til et vegetarisk kosthold og et konvensjonelt kosthold, og testet sammenheng mellom omsetningen av sukker og fett hos pasienter med diabetes type to.

Forskere sammenlignet  vekttap hos 74 pasienter med type 2-diabetes som spiste enten vegetarisk eller ikke-vegetarisk kosthold med samme mengde kalorier.

Kostholdet i den vegetariske gruppen (~ 60% energi fra karbohydrater, 15% protein og 25% fett) besto av grønnsaker, korn, belgfrukter, frukt og nøtter. Dyreprodukter ble begrenset til maksimalt en porsjon av fettfattig yoghurt om dagen.

Den konvensjonelle diabetiske kosten ble administrert i henhold til kostholdsretningslinjene fra the Diabetes and Nutrition Study Group of the European Association for the Study of Diabetes. Den hadde 50% energi fra karbohydrater, 20% fra protein, mindre enn 30% fra fett (≤7% mettet fett, mindre enn 200 mg/dag kolesterol / dag).

Vegetar-gruppen gikk dobbelt så mye ned i vekt

Deltakere i vegetarianer-gruppen gikk dobbelt så mye ned i vekt sammenlignet med den ikke-vegetarianere (6,2 kg og 3,2 kg). Vegetarianer-gruppen fikk også en større metthetsfølelse , og  fikk mer energi. Den vegetariske kosten reduserte også mengden av fett i musklene mer, noe som forbedrer forbrenningen og insulinsensitivitet.

Link til studien er tilgjengelig her.
Et intervju med studiens forfattere i The Independent funnet her.

Oppsummert forskning: Plantebasert kosthold bør anvendes ved behandling av diabetes type to

Denne studien er ikke eneste som viser at et plantebasert  kosthold bør anvendes i behandling av type 2-diabetes. Også en litteraturgjennomgang utført av The Canadian Diabetes Association publisert online i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes, der forskerne sammenstilte tilgjengelig per 2016 forskning. Plantebasert kosthold har ikke bare god effekt når det gjelder forebygging av diabetes type to og overvekt, men også i behandling av diabetes type 2. Også The Academy of Nutrition and Dietetics konkluderte nylig med at vegetariske og veganske kostholdsmønstre minsker risiko for utvikling av DM2 og er et effektivt virkemiddel som støttebehandling for DM2.

Nestleder i HePla og master i samfunnsernæring Nina Johansen gikk gjennom oppsummert forskning om diabetes og kosthold – les mer her

Skatt på rødt og bearbeidet kjøtt vil gi bedre folkehelse

Skatt på rødt og bearbeidet kjøtt vil gi bedre folkehelse
Skatt på rødt og bearbeidet kjøtt vil gi bedre folkehelse

En egen skatt for å øke prisen på rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt vil føre til betydelige fordeler for
folkehelse og miljø, særlig i høy- og mellominntektsland. Dette ifølge en rapport av forskere fra Oxford University presentert på  the 20th Annual Conference on Global Economic Analysis.

Forskerne beregnet hvor mye rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt må bli beskattet for å kompensere for sykdommene disse matvarene påfører. Ved å sammenstille dataene fra WHOs rapport Global Burden of Disease anslo forskerne risikoen for å dø av sykdommer som hjerte- og karsykdom, slag, tykktarmskreft og type 2-diabetes, som har sammenheng med forbrukt av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

Globalt er det anslått at helsekostnadene på grunn av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt vil i 2020 nå 300 milliarder dollar. Det ble funnet at et passende nivå på beskatning på bearbeidet kjøtt var 54% og fore rødt kjøtt – 7% globalt. For rike land som for eksempel Norge anbefales 300% skatt for bearbeidet kjøtt og ca 30% for rødt kjøtt.

Lenke til rapporten er her

Springmann, M., Mason-D’Croz, D., Robinson, S., Wiebe, K., Godfray, C., Rayner, M., & Scarborough, P. (2017). Health-motivated taxes on red and processed meat: a modelling study on optimal tax levels and health and climate-change co-benefits (). Purdue University, West Lafayette, IN: Global Trade Analysis Project (GTAP).

Flere undersøkelser viser at det lønner seg å kutte ned på kjøttinntaket

En undersøkelse fra i fjor, basert på den samme rapporten, Global Burden of Disease, viser at jo mindre matvarer far dyreriket i kostholdet, jo større gevinsten for helse, helsekostnader og miljøet. Oxford-forskere hadde gjort beregninger/studie som var publisert i vår (Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change). Denne er i likhet med Helsedirektoratets rapport basert på tall og materialer fra Global Burden of Disease Study 2013. Studien sammenligner tre typer kosthold og hvordan disse kan påvirke tre ting: miljøet, helse/livslengde og helseutgifter.

Også norske undersøkelser viser at det lønner seg p kutte ned på kjøtt. Gevinsten av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd om å spise mindre rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er i rapporten «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd»  beregnet til omtrent 30 milliarder kroner per år. Rapporten brukte data fra The Global Burden of Desease Study 2013, som er verdens største folkehelseundersøkelse og prosjekt ved Verdens helseorganisasjon.

Bearbeidet kjøtt øker risiko for flere sykdommer

Ferdigprodukter av kjøtt har vært erklært til å være sikkert kreftfremkallende av WHO. Både WHOs kreftforskningspanel, Harvard og verdens ledende organisasjon innen kreftforskning, The Worlds Cancer Research Fund, fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Les mer om bearbeidet kjøtt her

Bearbeidet kjøtt er linket til kreft i flere organer. Bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt kan også øke risikoen for overvekt, fedme, hjerte- og karsykdom og diabetes type to. Motsatt har et kjøttfritt kosthold mange godt dokumenterte helsefordeler.

Hva er bearbeidet kjøtt?

Det er i praksis alle ferdigprodukter av både rødt og bearbeidet kjøtt som finnes i butikker, som pålegg, pølser, leverpostei, kjøttkaker osv, samt rå kjøttdeig hvis det er tilsatt salt. Alt kjøtt som enten er tilsatt salt, natriumnitritt eller nitratt, eller som er røykt, regnes som bearbeidet. Det gjelder også noen andre typer industriell bearbeiding som øker holdbarheten. Hjemmelagede kjøttretter regnes ikke som bearbeidet.

Les også: Bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt øker risiko for hjerte- og karsykdom

Fiberrikt kosthold reduserer risiko for artrose (leddgikt)

Fiberrikt kosthold reduserer risiko for artrose (leddgikt)
Fiberrikt kosthold reduserer risiko for artrose (leddgikt)

De som har et kosthold med mye fiberrik mat har lavere risiko for slitasjegikt. Dette viser en artikkel publisert i tidskriftet Annals of the Rheumatic Diseases, der forskerne har sett på sammenhengen mellom kostfiber og slitasjegikt i kneledd, en såkalt kneledd-artrose. Forskerne analyserte både symptomer, bildefunn ved røntgenn og knesmerter i to amerikanske kohorter. Kostfiber finnes kun i matvarer fra planteriket.

Plantebasert kosthold består av belgvekster, fullkorn, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og kjerner, og er rikt på kostfiber – rikere enn et typisk vestlig kosthold.

Forskerne gikk gjennom røntgenbilder og symptomer på artrose hos til sammen 6064 deltakere i Oseoarthritis Initiative (OAI)  og Framingham Offspring kohortstudie. De som hadde kosthold med mest fiber i OAI og Framingham studien hadde 30 og 61 prosent lavere risiko for artrose sammenlignet med dem som spiste minst fiber.

Forskerne mener at redusert risiko på grunn av et høyt fiberinnhold i kostholdet er betinget av at et kosthold med mye fiber gir sunnere kroppsvekt og redusere lavgradig betennelse:

«Conclusions Findings from two longitudinal studies consistently showed that higher total fibre intake was related to a lower risk of SxOA, while the relation to ROA was unclear.»

Link til studien om fiberrikt kosthold og leddgikt er tilgjengelig her.
Dai Z, Niu J, Zhang Y, Jacques P, Felson DT. Dietary intake of fibre and risk of knee osteoarthritis in two US prospective cohorts. Ann Rheum Dis. Published online May 23, 2017.

Kostfiber – ufordøyelig karbohydrat med mange positive helsefordeler

Kostfiber er karbohydrater som finnes i mat fra planteriket som korn, frukt og grønnsaker, nøtter og belgfrukter. Fiber verken fordøyes eller tas opp i tynntarmen, men er delvis eller fullstendig fermentert/gjæret i tyktarmen. Epidemiologiske studier indikerer at fiber er forbundet med lavere risiko for kardiovaskulær sykdom, type 2 diabetes og med lavere dødelighet. Videre har kliniske studier vist gunstig effekt av kostfiber når det gjelder å redusere kroppsvekt, blodtrykk og en betennelsesmarkør C-reaktivt protein (CRP), samt for å forbedre blodsukkerkontroll.

Slike beskyttende effekter av kostfiber kan skyldes fiberets egenskap av å absorbere (ta opp, «svampe») sukker og fett, noe som i sin tur fører til følgende effekter:

  • fremme metthetsfølelse og dermed redusert kaloriinntak,
  • redusere serumkolesterol
  • forbedre glykemisk kontroll
  • prebiotiske funksjon gjennom gjæring i tarm for å stimulere ønskelig mikrobiom
  • senke infeksjon og betennelse.

Det er flere studier som viser at fiberrikt kosthold gir bedre helse: redusert tisiko for kreft, lengre liv, beskytter mot overvekt, hjerte- og karsykdom og diabetes type to:

Hva er osteortrose?

Slitasjegikt, eller osteoartrose, eller artrose, er den vanligste leddsykdommen og er mye utbredt hos voksne i alderen over 60 år. Hovedsakelig på grunn av smerte og begrenset fysisk funksjon er osteoartrose en ledende årsak til funksjonshemning og nedsatt livskvalitet. Dessverre finnes det en ingen sykdomsmodifiserende behandling per i dag.

det at et mer plantebasert kosthold kan være gunstig med tanke på leddsykdommer, viser denne undersøkelsen: Sunt, grønnere kosthold kan beskytte mot leddgikt. Kjøtt kan derimot øke risikoen: Kyllingkjøtt kan øke risiko for leddgikt

Sammenheng mellom overvekt, belastning, betennelse og smerte ved leddgikt

I likhet med metabolske sykdommer er det en sterk sammenheng mellom fedme, betennelse og slitasjegikt i kne. Fedme spiller en rolle i utviklingen gjennom to ulike mekanismer: øker belastningen i vektbærende ledd og bidrar til inflammasjon, eller kronisk betennelse, gjennom betennelsesfremmende stoffer – cytokiner og adipokiner. Økt betennelse i leddhinnen har vist seg å være forbundet med leddsmerte. Les mer om betennelse og kosthold her:

Et mer plantebasert kosthold, med matvarer fra planteriket i lite bearbeidet form, såkalt hel plantebasert mat, bidrar også til sunnere bakteriesammensetning i tykktarmen: Plantekost er bra for sunn tarmflora og Plantebasert kosthold er bra for tarmfloraen

Flere kilder om kostfiber og helse, samt om leddgikt, finner du her

Det er viktig å få nok jod før den planlagte graviditeten

Tidligere studier har avdekket at mer enn halvparten (63 prosent) av gravide i Norge hadde for lavt inntak av jod, noe som kan være forbundet med blant annet dårligere språkutvikling, finmotorikk og adferdsproblemer hos barnet. En ny studie fra Folkehelseinstituttet indikerer at det kan være for sent å ta jodtilskudd når man først har blitt gravid. Førsteforfatteren av studien jobber hos TINE SA – norsk meieriprodusent, og studien var også medfinansiert av grant fra TINE SA. Folkehelseinstituttet omtaler studien her

Hovedkilden til jod internasjonalt, blant annet i Sverige, er jodberiket salt. Jodberiking av salt er et viktig tiltak som mange land iverksatte for mange år siden, og som norske myndigheter vurderer å iverksette nå, etter anbefaling fra både WHO og statens eget fagråd for ernæring. Jodberiking av salt har vært anbefalt av WHO i flere tiår, fordi jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden.

Studien har ikke konkludert med at jodinntak før planlagt graviditet, fra tilskudd versus fra mat, påvirket psykomotorisk utvikling negativt.

«The impact of the timing of the first report of iodine supplement use was explored in women reporting the use of supplemental iodine (maximum of 200mg/d) in the FFQ (n= 9358) and compared with the reference group of nonsupplement users (n= 33,047) (Supplemental Tables 4 and 5). In women with iodine intake from food >160mg/d, iodine supplement use was not significantly associated with the outcomes regardless of timing. In women with an intake from food <160mg/d who reported taking supplements containing iodine before pregnancy (dosage before pregnancy unknown), supplement use was not significantly related to any of the outcomes.

However, in those reporting first use in gestational weeks 0–12, supplement use was associated with an increased risk of externalizing behavior problems (adjusted OR of scoring >1.5 SD: 1.28; 95% CI: 1.09, 1.49), and the introduction of supplements in gestational week $13 was associated with an increased risk of internalizing behavior problems (adjusted OR of scoring >1.5 SD: 1.27; 95% CI: 1.10, 1.46). These results did not remain statistically significant after adjusting for multiple comparisons.»

Det er altså ikke slik at kosttilskudd av jod ikke virker – men det er slik at kosttilskudd bør tas før graviditeten, slik at man har et godt lager av jod i skjoldbruskkjertelen. Det er ikke slik at studien konkluderer med at jod som kommer med mat er bedre enn jod fra kosttilskudd – når man ikke fikk i seg nok jod før man ble gravid. Studien har ikke sammenlignet hvordan jodinntak fra mat versus kosttilskudd påvirket barnets utvikling hvis gravide begynte med å få i seg nok jod (fra mat versus fra kosttilskudd) etter at de ble gravide.

Akutt behov for tiltak

Anne Lise Brantsæter, forsker ved Folkehelseinstituttet, leder et prosjekt der forskerne undersøker hvordan jod i kosten eller jodtilskudd hos gravide henger sammen med ulike mål for hjernens utvikling hos barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Brantsæter forklarer:

«Funnene i denne studien støtter konklusjonen i rapporten Ernæringsrådet utga om jodstatus i Norge sommeren 2016 om at det er et akutt behov for tiltak for å sikre et tilstrekkelig jodinntak i Norge. I rapporten Nasjonal handlingsplan for et bedre kosthold 2017-2021 er det lagt vekt på å utrede og vurdere tiltak for å oppnå tilfredsstillende jodinntak .

Resultatene viser at det er viktig for gravide å ha tilstrekkelig jodinntak før de blir gravide og at jodtilskudd i svangerskapet ikke kan kompensere for et lavt jodinntak før graviditet, men det trengs mer forskning på dette, konkluderer Brantsæter.»

Det er derfor spesielt viktig at alle kvinner i fruktbar alder sikrer sitt inntak av jod. Dette gjelder spesielt de som har lavt inntak av melk og hvit saltvannsfisk. Vegetarianere som inntar lite melkeprodukter og veganere bør være ekstra påpasselig med at de har en pålitelig kilde til jod.

Internasjonalt kommer mesteparten av jod med jodberiket salt

Internasjonalt er det jodberiket salt som er hovedkilden til jod, fordi jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden. Verdens helseorganisasjon har i flere tiår anbefalt at myndighetene skulle sørge for tilstrekkelig jodinntak i befolkningen, ved å berike matsalt med jod, også matsalt som brukes av matindustrien (omtrent 70 – 80 % av saltet i kosten kommer med ferdigmat som brød, annen bakst og kjøttprodukter, og kun 20 – 30 % kommer fra saltbøsse). I Danmark er det lovpålagt å tilsette jod i alt matsalt.

Norge vurderer å tilsette mer jod i salt – for å sikre jod til alle som bor i Norge

Norske myndigheter vurderer nå egne tiltak – nemlig å tilsette mer jod i all norsk matsalt, også den som brukes av matindustrien. Mengde jod i salt kan økes i takt med at nordmenn spiser mindre salt. I Sverige er det for eksempel 10 ganger mer jod i jodberiket salt enn det er i norsk jodberiket salt. Norsk jodberiket salt inneholder per i dag ganske lite jod, noe som ikke er tilstrekkelig for å dekke jodbehovet. Les mer om jodstatus i Norge her

Les hele artikkelen i Journal of nutrition:
Suboptimal Maternal Iodine Intake Is Associated with Impaired Child Neurodevelopment at 3 Years of Age in the Norwegian Mother and Child Cohort Study
Marianne H Abel,1,2,4 Ida H Caspersen,2 Helle Margrete Meltzer,2 Margaretha Haugen,2 Ragnhild E Brandlistuen,3 Heidi Aase,3 Jan Alexander,2 Liv E Torheim,4 and Anne-Lise Brantsæter2
1Department of Research and Development, TINE SA, Oslo, Norway; Domains of 2Infection Control and Environmental Health and 3Mental and Physical Health, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway; and 4Department of Health, Nutrition and Management, Faculty of Health Sciences, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences, Oslo, Norway

Les mer om forekomst av jodmangel i Nutrients 2017, 9(5), 493; doi:10.3390/nu9050493:
Knowledge about Iodine in Pregnant and Lactating Women in the Oslo Area, Norway

Her er et utdrag fra rapporten til Nasjonalt råd for ernæring «Risiko for jodmangel i Norge», 2016:

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Slik får du nok jod per i dag, inntil staten har tilsatt nok jod i matsalt:

  • Jodtilskudd Jod 225 mikorgram fra Nycoplus er nylig kommet på norske apoteker
  • VEG1 er et kosttilskudd som både inneholder jod, vitamin D, vitamin B12 og selen, og som spesielt er utviklet for veganere
  • En fjerdedel teskje tangmel dekker dagsbehovet for jod for en voksen.

Det er uvisst når og om staten lytter til faginstanser og tilsetter nok jod i alt matsalt, også salt som brukes av matindustrien. I dag (mai 2017) ligger saken hos Mattilsynet.