Vegetarkosthold gir større vekttap enn kosthold i tråd med offentlige kostråd

Vegetarkosthold gir større vekttap enn kosthold i tråd med offentlige kostråd
Vegetarkosthold gir større vekttap enn kosthold i tråd med offentlige kostråd
Et plantebasert kosthold kan gi dobbelt så mye vekttap hos pasienter med type 2 diabetes sammenlignet med vanlige kostholdsråd. Dette er ifølge forskning presentert på American Diabetes Association’s 77th Scientific Sessions, og resultatene er publisert i Journal of American College of Nutrition.

Diabetes type to er en livsstilssykdom, der overvekt spiller en stor rolle i utviklingen, mens vektreduksjon kan ha en stor effekt på behandling.

Kostendringer ved diabetes – en viktig del i behandlingen

Kostholdsintervensjon, eller behandling ved hjelp av kostholdsendringer, er en av nøkkelkomponentene i behandling av diabetes type to. Et vegetarisk kosthold er en lovende måte å redusere energiinntak ved å konsumere matvarer med lav energitetthet (mengde kalorier per gitt vekt matvare), med rimelig godt samarbeid fra pasientenes side.

De gunstige effektene av et vegetarisk kosthold på kroppsvekt, blodsukkerkontroll, blodlipider, insulinfølsomhet og oksidative stressmarkører sammenlignet med et konvensjonelt kosthold, har blitt demonstrert i flere undersøkelser tidligere.

Et vegetarisk kosthold ble også rapportert for å redusere innholdet av fett i muskler. Det har blitt påvist at fordeling av fett på låret, blant annet fett i muskulatur, er assosiert med insulinfølsomhet.

Effekt av vegetarisk kosthold på fordeling av fett på låret

I denne 6-måneders randomiserte forsøk studerte forskerne lårfettvevsfordeling ved omlegging til et vegetarisk kosthold og et konvensjonelt kosthold, og testet sammenheng mellom omsetningen av sukker og fett hos pasienter med diabetes type to.

Forskere sammenlignet  vekttap hos 74 pasienter med type 2-diabetes som spiste enten vegetarisk eller ikke-vegetarisk kosthold med samme mengde kalorier.

Kostholdet i den vegetariske gruppen (~ 60% energi fra karbohydrater, 15% protein og 25% fett) besto av grønnsaker, korn, belgfrukter, frukt og nøtter. Dyreprodukter ble begrenset til maksimalt en porsjon av fettfattig yoghurt om dagen.

Den konvensjonelle diabetiske kosten ble administrert i henhold til kostholdsretningslinjene fra the Diabetes and Nutrition Study Group of the European Association for the Study of Diabetes. Den hadde 50% energi fra karbohydrater, 20% fra protein, mindre enn 30% fra fett (≤7% mettet fett, mindre enn 200 mg/dag kolesterol / dag).

Vegetar-gruppen gikk dobbelt så mye ned i vekt

Deltakere i vegetarianer-gruppen gikk dobbelt så mye ned i vekt sammenlignet med den ikke-vegetarianere (6,2 kg og 3,2 kg). Vegetarianer-gruppen fikk også en større metthetsfølelse , og  fikk mer energi. Den vegetariske kosten reduserte også mengden av fett i musklene mer, noe som forbedrer forbrenningen og insulinsensitivitet.

Link til studien er tilgjengelig her.
Et intervju med studiens forfattere i The Independent funnet her.

Oppsummert forskning: Plantebasert kosthold bør anvendes ved behandling av diabetes type to

Denne studien er ikke eneste som viser at et plantebasert  kosthold bør anvendes i behandling av type 2-diabetes. Også en litteraturgjennomgang utført av The Canadian Diabetes Association publisert online i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes, der forskerne sammenstilte tilgjengelig per 2016 forskning. Plantebasert kosthold har ikke bare god effekt når det gjelder forebygging av diabetes type to og overvekt, men også i behandling av diabetes type 2. Også The Academy of Nutrition and Dietetics konkluderte nylig med at vegetariske og veganske kostholdsmønstre minsker risiko for utvikling av DM2 og er et effektivt virkemiddel som støttebehandling for DM2.

Nestleder i HePla og master i samfunnsernæring Nina Johansen gikk gjennom oppsummert forskning om diabetes og kosthold – les mer her

Skatt på rødt og bearbeidet kjøtt vil gi bedre folkehelse

Skatt på rødt og bearbeidet kjøtt vil gi bedre folkehelse
Skatt på rødt og bearbeidet kjøtt vil gi bedre folkehelse

En egen skatt for å øke prisen på rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt vil føre til betydelige fordeler for
folkehelse og miljø, særlig i høy- og mellominntektsland. Dette ifølge en rapport av forskere fra Oxford University presentert på  the 20th Annual Conference on Global Economic Analysis.

Forskerne beregnet hvor mye rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt må bli beskattet for å kompensere for sykdommene disse matvarene påfører. Ved å sammenstille dataene fra WHOs rapport Global Burden of Disease anslo forskerne risikoen for å dø av sykdommer som hjerte- og karsykdom, slag, tykktarmskreft og type 2-diabetes, som har sammenheng med forbrukt av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

Globalt er det anslått at helsekostnadene på grunn av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt vil i 2020 nå 300 milliarder dollar. Det ble funnet at et passende nivå på beskatning på bearbeidet kjøtt var 54% og fore rødt kjøtt – 7% globalt. For rike land som for eksempel Norge anbefales 300% skatt for bearbeidet kjøtt og ca 30% for rødt kjøtt.

Lenke til rapporten er her

Springmann, M., Mason-D’Croz, D., Robinson, S., Wiebe, K., Godfray, C., Rayner, M., & Scarborough, P. (2017). Health-motivated taxes on red and processed meat: a modelling study on optimal tax levels and health and climate-change co-benefits (). Purdue University, West Lafayette, IN: Global Trade Analysis Project (GTAP).

Flere undersøkelser viser at det lønner seg å kutte ned på kjøttinntaket

En undersøkelse fra i fjor, basert på den samme rapporten, Global Burden of Disease, viser at jo mindre matvarer far dyreriket i kostholdet, jo større gevinsten for helse, helsekostnader og miljøet. Oxford-forskere hadde gjort beregninger/studie som var publisert i vår (Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change). Denne er i likhet med Helsedirektoratets rapport basert på tall og materialer fra Global Burden of Disease Study 2013. Studien sammenligner tre typer kosthold og hvordan disse kan påvirke tre ting: miljøet, helse/livslengde og helseutgifter.

Også norske undersøkelser viser at det lønner seg p kutte ned på kjøtt. Gevinsten av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd om å spise mindre rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er i rapporten «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd»  beregnet til omtrent 30 milliarder kroner per år. Rapporten brukte data fra The Global Burden of Desease Study 2013, som er verdens største folkehelseundersøkelse og prosjekt ved Verdens helseorganisasjon.

Bearbeidet kjøtt øker risiko for flere sykdommer

Ferdigprodukter av kjøtt har vært erklært til å være sikkert kreftfremkallende av WHO. Både WHOs kreftforskningspanel, Harvard og verdens ledende organisasjon innen kreftforskning, The Worlds Cancer Research Fund, fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Les mer om bearbeidet kjøtt her

Bearbeidet kjøtt er linket til kreft i flere organer. Bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt kan også øke risikoen for overvekt, fedme, hjerte- og karsykdom og diabetes type to. Motsatt har et kjøttfritt kosthold mange godt dokumenterte helsefordeler.

Hva er bearbeidet kjøtt?

Det er i praksis alle ferdigprodukter av både rødt og bearbeidet kjøtt som finnes i butikker, som pålegg, pølser, leverpostei, kjøttkaker osv, samt rå kjøttdeig hvis det er tilsatt salt. Alt kjøtt som enten er tilsatt salt, natriumnitritt eller nitratt, eller som er røykt, regnes som bearbeidet. Det gjelder også noen andre typer industriell bearbeiding som øker holdbarheten. Hjemmelagede kjøttretter regnes ikke som bearbeidet.

Les også: Bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt øker risiko for hjerte- og karsykdom

Fiberrikt kosthold reduserer risiko for artrose (leddgikt)

Fiberrikt kosthold reduserer risiko for artrose (leddgikt)
Fiberrikt kosthold reduserer risiko for artrose (leddgikt)

De som har et kosthold med mye fiberrik mat har lavere risiko for slitasjegikt. Dette viser en artikkel publisert i tidskriftet Annals of the Rheumatic Diseases, der forskerne har sett på sammenhengen mellom kostfiber og slitasjegikt i kneledd, en såkalt kneledd-artrose. Forskerne analyserte både symptomer, bildefunn ved røntgenn og knesmerter i to amerikanske kohorter. Kostfiber finnes kun i matvarer fra planteriket.

Plantebasert kosthold består av belgvekster, fullkorn, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og kjerner, og er rikt på kostfiber – rikere enn et typisk vestlig kosthold.

Forskerne gikk gjennom røntgenbilder og symptomer på artrose hos til sammen 6064 deltakere i Oseoarthritis Initiative (OAI)  og Framingham Offspring kohortstudie. De som hadde kosthold med mest fiber i OAI og Framingham studien hadde 30 og 61 prosent lavere risiko for artrose sammenlignet med dem som spiste minst fiber.

Forskerne mener at redusert risiko på grunn av et høyt fiberinnhold i kostholdet er betinget av at et kosthold med mye fiber gir sunnere kroppsvekt og redusere lavgradig betennelse:

«Conclusions Findings from two longitudinal studies consistently showed that higher total fibre intake was related to a lower risk of SxOA, while the relation to ROA was unclear.»

Link til studien om fiberrikt kosthold og leddgikt er tilgjengelig her.
Dai Z, Niu J, Zhang Y, Jacques P, Felson DT. Dietary intake of fibre and risk of knee osteoarthritis in two US prospective cohorts. Ann Rheum Dis. Published online May 23, 2017.

Kostfiber – ufordøyelig karbohydrat med mange positive helsefordeler

Kostfiber er karbohydrater som finnes i mat fra planteriket som korn, frukt og grønnsaker, nøtter og belgfrukter. Fiber verken fordøyes eller tas opp i tynntarmen, men er delvis eller fullstendig fermentert/gjæret i tyktarmen. Epidemiologiske studier indikerer at fiber er forbundet med lavere risiko for kardiovaskulær sykdom, type 2 diabetes og med lavere dødelighet. Videre har kliniske studier vist gunstig effekt av kostfiber når det gjelder å redusere kroppsvekt, blodtrykk og en betennelsesmarkør C-reaktivt protein (CRP), samt for å forbedre blodsukkerkontroll.

Slike beskyttende effekter av kostfiber kan skyldes fiberets egenskap av å absorbere (ta opp, «svampe») sukker og fett, noe som i sin tur fører til følgende effekter:

  • fremme metthetsfølelse og dermed redusert kaloriinntak,
  • redusere serumkolesterol
  • forbedre glykemisk kontroll
  • prebiotiske funksjon gjennom gjæring i tarm for å stimulere ønskelig mikrobiom
  • senke infeksjon og betennelse.

Det er flere studier som viser at fiberrikt kosthold gir bedre helse: redusert tisiko for kreft, lengre liv, beskytter mot overvekt, hjerte- og karsykdom og diabetes type to:

Hva er osteortrose?

Slitasjegikt, eller osteoartrose, eller artrose, er den vanligste leddsykdommen og er mye utbredt hos voksne i alderen over 60 år. Hovedsakelig på grunn av smerte og begrenset fysisk funksjon er osteoartrose en ledende årsak til funksjonshemning og nedsatt livskvalitet. Dessverre finnes det en ingen sykdomsmodifiserende behandling per i dag.

det at et mer plantebasert kosthold kan være gunstig med tanke på leddsykdommer, viser denne undersøkelsen: Sunt, grønnere kosthold kan beskytte mot leddgikt. Kjøtt kan derimot øke risikoen: Kyllingkjøtt kan øke risiko for leddgikt

Sammenheng mellom overvekt, belastning, betennelse og smerte ved leddgikt

I likhet med metabolske sykdommer er det en sterk sammenheng mellom fedme, betennelse og slitasjegikt i kne. Fedme spiller en rolle i utviklingen gjennom to ulike mekanismer: øker belastningen i vektbærende ledd og bidrar til inflammasjon, eller kronisk betennelse, gjennom betennelsesfremmende stoffer – cytokiner og adipokiner. Økt betennelse i leddhinnen har vist seg å være forbundet med leddsmerte. Les mer om betennelse og kosthold her:

Et mer plantebasert kosthold, med matvarer fra planteriket i lite bearbeidet form, såkalt hel plantebasert mat, bidrar også til sunnere bakteriesammensetning i tykktarmen: Plantekost er bra for sunn tarmflora og Plantebasert kosthold er bra for tarmfloraen

Flere kilder om kostfiber og helse, samt om leddgikt, finner du her

Det er viktig å få nok jod før den planlagte graviditeten

Tidligere studier har avdekket at mer enn halvparten (63 prosent) av gravide i Norge hadde for lavt inntak av jod, noe som kan være forbundet med blant annet dårligere språkutvikling, finmotorikk og adferdsproblemer hos barnet. En ny studie fra Folkehelseinstituttet indikerer at det kan være for sent å ta jodtilskudd når man først har blitt gravid. Førsteforfatteren av studien jobber hos TINE SA – norsk meieriprodusent, og studien var også medfinansiert av grant fra TINE SA. Folkehelseinstituttet omtaler studien her

Hovedkilden til jod internasjonalt, blant annet i Sverige, er jodberiket salt. Jodberiking av salt er et viktig tiltak som mange land iverksatte for mange år siden, og som norske myndigheter vurderer å iverksette nå, etter anbefaling fra både WHO og statens eget fagråd for ernæring. Jodberiking av salt har vært anbefalt av WHO i flere tiår, fordi jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden.

Studien har ikke konkludert med at jodinntak før planlagt graviditet, fra tilskudd versus fra mat, påvirket psykomotorisk utvikling negativt.

«The impact of the timing of the first report of iodine supplement use was explored in women reporting the use of supplemental iodine (maximum of 200mg/d) in the FFQ (n= 9358) and compared with the reference group of nonsupplement users (n= 33,047) (Supplemental Tables 4 and 5). In women with iodine intake from food >160mg/d, iodine supplement use was not significantly associated with the outcomes regardless of timing. In women with an intake from food <160mg/d who reported taking supplements containing iodine before pregnancy (dosage before pregnancy unknown), supplement use was not significantly related to any of the outcomes.

However, in those reporting first use in gestational weeks 0–12, supplement use was associated with an increased risk of externalizing behavior problems (adjusted OR of scoring >1.5 SD: 1.28; 95% CI: 1.09, 1.49), and the introduction of supplements in gestational week $13 was associated with an increased risk of internalizing behavior problems (adjusted OR of scoring >1.5 SD: 1.27; 95% CI: 1.10, 1.46). These results did not remain statistically significant after adjusting for multiple comparisons.»

Det er altså ikke slik at kosttilskudd av jod ikke virker – men det er slik at kosttilskudd bør tas før graviditeten, slik at man har et godt lager av jod i skjoldbruskkjertelen. Det er ikke slik at studien konkluderer med at jod som kommer med mat er bedre enn jod fra kosttilskudd – når man ikke fikk i seg nok jod før man ble gravid. Studien har ikke sammenlignet hvordan jodinntak fra mat versus kosttilskudd påvirket barnets utvikling hvis gravide begynte med å få i seg nok jod (fra mat versus fra kosttilskudd) etter at de ble gravide.

Akutt behov for tiltak

Anne Lise Brantsæter, forsker ved Folkehelseinstituttet, leder et prosjekt der forskerne undersøker hvordan jod i kosten eller jodtilskudd hos gravide henger sammen med ulike mål for hjernens utvikling hos barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Brantsæter forklarer:

«Funnene i denne studien støtter konklusjonen i rapporten Ernæringsrådet utga om jodstatus i Norge sommeren 2016 om at det er et akutt behov for tiltak for å sikre et tilstrekkelig jodinntak i Norge. I rapporten Nasjonal handlingsplan for et bedre kosthold 2017-2021 er det lagt vekt på å utrede og vurdere tiltak for å oppnå tilfredsstillende jodinntak .

Resultatene viser at det er viktig for gravide å ha tilstrekkelig jodinntak før de blir gravide og at jodtilskudd i svangerskapet ikke kan kompensere for et lavt jodinntak før graviditet, men det trengs mer forskning på dette, konkluderer Brantsæter.»

Det er derfor spesielt viktig at alle kvinner i fruktbar alder sikrer sitt inntak av jod. Dette gjelder spesielt de som har lavt inntak av melk og hvit saltvannsfisk. Vegetarianere som inntar lite melkeprodukter og veganere bør være ekstra påpasselig med at de har en pålitelig kilde til jod.

Internasjonalt kommer mesteparten av jod med jodberiket salt

Internasjonalt er det jodberiket salt som er hovedkilden til jod, fordi jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden. Verdens helseorganisasjon har i flere tiår anbefalt at myndighetene skulle sørge for tilstrekkelig jodinntak i befolkningen, ved å berike matsalt med jod, også matsalt som brukes av matindustrien (omtrent 70 – 80 % av saltet i kosten kommer med ferdigmat som brød, annen bakst og kjøttprodukter, og kun 20 – 30 % kommer fra saltbøsse). I Danmark er det lovpålagt å tilsette jod i alt matsalt.

Norge vurderer å tilsette mer jod i salt – for å sikre jod til alle som bor i Norge

Norske myndigheter vurderer nå egne tiltak – nemlig å tilsette mer jod i all norsk matsalt, også den som brukes av matindustrien. Mengde jod i salt kan økes i takt med at nordmenn spiser mindre salt. I Sverige er det for eksempel 10 ganger mer jod i jodberiket salt enn det er i norsk jodberiket salt. Norsk jodberiket salt inneholder per i dag ganske lite jod, noe som ikke er tilstrekkelig for å dekke jodbehovet. Les mer om jodstatus i Norge her

Les hele artikkelen i Journal of nutrition:
Suboptimal Maternal Iodine Intake Is Associated with Impaired Child Neurodevelopment at 3 Years of Age in the Norwegian Mother and Child Cohort Study
Marianne H Abel,1,2,4 Ida H Caspersen,2 Helle Margrete Meltzer,2 Margaretha Haugen,2 Ragnhild E Brandlistuen,3 Heidi Aase,3 Jan Alexander,2 Liv E Torheim,4 and Anne-Lise Brantsæter2
1Department of Research and Development, TINE SA, Oslo, Norway; Domains of 2Infection Control and Environmental Health and 3Mental and Physical Health, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway; and 4Department of Health, Nutrition and Management, Faculty of Health Sciences, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences, Oslo, Norway

Les mer om forekomst av jodmangel i Nutrients 2017, 9(5), 493; doi:10.3390/nu9050493:
Knowledge about Iodine in Pregnant and Lactating Women in the Oslo Area, Norway

Her er et utdrag fra rapporten til Nasjonalt råd for ernæring «Risiko for jodmangel i Norge», 2016:

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Slik får du nok jod per i dag, inntil staten har tilsatt nok jod i matsalt:

  • Jodtilskudd Jod 225 mikorgram fra Nycoplus er nylig kommet på norske apoteker
  • VEG1 er et kosttilskudd som både inneholder jod, vitamin D, vitamin B12 og selen, og som spesielt er utviklet for veganere
  • En fjerdedel teskje tangmel dekker dagsbehovet for jod for en voksen.

Det er uvisst når og om staten lytter til faginstanser og tilsetter nok jod i alt matsalt, også salt som brukes av matindustrien. I dag (mai 2017) ligger saken hos Mattilsynet.

Plantebasert kosthold reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer

hel-plantebasert-mat-beskytter mot hjerte- og karsykdom
Å spise mer plantekost i lite bearbeidet form og mindre mat fra dyreriket beskytter mot hjerte- og karsykdom

De som spiser mer plantebasert mat som belgvekster, fullkorn, grønnsaker og frukt i lite bearbeidet form (såkalt hel plantebasert mat),  og mindre animalske produkter har redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet The FASEB Journal, der undersøkelsen omfattet 209286 mennesker fra tre kohorter.

Harvard-forskere fulgte 209286 mennesker fra tre kohorter i mer enn 20 år. Deltakernes kosthold ble registrert hvert fjerde år, og det var samlet inn data om forekomsten av hjerte- og karsykdommer. Sjekk kildene: Plantebasert kosthold beskytter mot hjerte- og karsykdommer

De som spiste mest av sunne plantebaserte  matvarer (for eksempel hele korn, frukt, grønnsaker, nøtter, belgfrukter) og minst animalsk mat hadde 26% lavere risiko for kardiovaskulær sykdom enn de som spiste minst grønnsaker og mest animalske matvarer.

Derimot var det en økt risiko for kardiovaskulær (hjerte- og karsykdom) sykdom hos de som spiste mer bearbeidede matvarer (for eksempel fruktjuice, brus, hvitt mel, chips og godteri), selv om de spiste mindre animalsk mat.

Studieforfatterne skriver:

Plant-based diets are recommended for coronary heart disease (CHD) prevention. However, all plant foods are not necessarily beneficial. In addition, prior studies have defined plant-based diets dichotomously as ‘vegetarian’ diets; it is not clear how gradual reductions in animal food intake affect cardiovascular health. Thus we aimed to evaluate how graded plant-based diet indices prospectively relate with CHD.

Plant-based diets, especially when rich in healthier plant foods, are associated with substantially lower risk of developing CHD. These findings support current recommendations to increase intake of healthy plant foods, while reducing intake of less healthy plant foods and certain animal foods. Future research should explore the biological mechanisms involved in the potentially cardio-protective effects of healthful plant-based diets.

Link til studien er tilgjengelig her.

Ambika Satija, Shilpa N Bhupathiraju, Donna Spiegelman, Stephanie E Chiuve, JoAnn E Manson, Walter C Willett, Kathryn M Rexrode, Eric B Rimm and Frank B Hu. Plant-Based Diets and the Risk of Coronary Heart Disease in US Adults. April 2017 The FASEB Journal vol. 31 no. 1 Supplement 167.4

Les om ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt:

Plantebasert kosthold som forebygging og behandling av diabetes type 2 – oppsummering av forskning

Diabetes type to og plantebasert kosthold - en oppsummering
Diabetes type 2 og plantebasert kosthold – en oppsummering. Last ned som pdf her
Diabetes type 2 er en av de mest utbredte sykdommene i den vestlige verden. Diabetes type 2 påfører mye lidelse og tar for mange liv for tidlig. Heldigvis kan diabetes type 2 forebygges. Kosthold og fysisk aktivitet er viktig når det gjelder forebygging og behandling av diabetes type 2. En ny litteraturgjennomgang utført av The Canadian Diabetes Association publisert i oktober 2016 i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes, fant at et plantebasert kosthold er forbundet med en lavere forekomst av diabetes type 2 sammenlignet med andre kostholdstyper. Forskerne av studien konkluderte med at plantebasert kosthold kan være en god støttebehandling ved diabetes type 2, og at behandlere bør opplyse om dette til sine pasienter.
The Academy of Nutrition and Dietetics, som er verdens største organisasjon for fagpersoner innen ernæring, konkluderte nylig med at vegetariske og veganske kostholdsmønstre minsker risiko for utvikling av diabetes type 2 og er et effektivt virkemiddel som støttebehandling for diabetes type 2.

Nina Cathrine Johansen,  nestleder i HePla og master i samfunnsernæring, har oppsummert den nye forskningen om diabetes type to og kosthold. Takk til Dagfinn Aune, klinisk ernæringsfysiolog, PhD, og Lars T. Fadnes, lege, PhD  for gjennomlesning og  innspill. Oppdatert April 2017. Se hele oppsummeringen og kilder her

Last ned denne oppsummeringen om plantebasert kosthold og diabetes type 2 som pdf-fil her

Kosthold ved diabetes – praktiske råd

Vektnedgang:

Dersom du er overvektig, vil en vektreduksjon være gunstig.

Måltidsmønster:

Det viktig for å holde blodsukkeret så stabilt som mulig. Det anbefales å spise moderat mengde med mat hver tredje / fjerde time.

Aktivitet:

Vær så aktiv som mulig. All aktivitet vil påvirke blodsukkeret positivt.

Spis så plantebasert som mulig:
  • Rikelig med grønnsaker og belgfrukter (bønner, erter og linser)
  • Daglig inntak av frukt og bær
  • Daglig inntak av fullkornsproduktermed mye fiber, hele korn og kjerner
  • Et regelmessig inntak av nøtter (21)
  • Anbefalte fettyper: enumettet fett og omega-3 fettsyrer. Disse kan hentes fra avokado, planteoljer, nøtter, frø og algeolje
Inntaket av alle typer raffinert sukker/ fruktose:
  • Mengde sukker bør ikke overskride 50-70 gram (tilsvarer 25-35 sukkerbiter).
  • Begrens søte drikker og søtsaker generelt
  • Begrens søte frokostblandinger
  • Begrens søte melkeprodukter som yoghurt
Man bør tilstrebe å erstatte raffinerte karbohydrater med ubearbeidet plantemat:
  • Fullkornsris i stedet for hvit ris
  • Grove kornprodukter i stedet for hvitt brød
  • Grov pasta i stedet for hvit pasta
Begrens inntak av salt

 

Nøkkelkilder:

1. Helsedirektoratet. Diabetes type 2. https://helsenorge.no/sykdom/hormoner/diabetes/diabetes-type-22014.
2. Rinaldi S, Campbell EE, Fournier J, O’Connor C, Madill J. A Comprehensive Review of the Literature Supporting Recommendations From the Canadian Diabetes Association for the Use of a Plant-Based Diet for Management of Type 2 Diabetes. Canadian Journal of Diabetes. 2016;40(5):471-7.
3. Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics. 2016;116(12):1970-80.

Flere kilder finner du her

Plantebasert kosthold mot fedme, diabetes og hjertesykdommer – en randomisert studie

vegansk kosthold vekttap
Pasienter som får råd om å spise 100 % plantebasert får større forbedringer både når det gjelder vekttap og blodprøver, viser en ny intervensjonsstudie

Mennesker med fedme, type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom sykdom eller risikofaktorer for hjertesykdom som får råd om å ha et helt vegetarisk (vegansk) kosthold  viser betydelig forbedring når det gjelder vekttap og risikomarkører for hjerte- og karsykdom og metabolsk syndrom sammenlignet med personer som bare får vanlig oppfølging og kostholdsråd. Dette ifølge en randomisert studie publisert i tidsskriftet Nutrition & Diabetes, som er en del av tidsskriftet Nature.

Forskere lot 65 personer til å enten få vanlig oppfølging og kosthold eller råd om et helt plantebasert kosthold basert på lite bearbeidede matvarer fra planteriket, en såkalt whole food plant based diet. Vekt og risikomarkører for hjerte-og karsykdommer ble monitorert i et år.

Det ble funnet at gruppen som skulle ha et plantebasert kosthold hadde signifikant større vekttap og en mer uttalt reduksjon av kolesterolverdier, både ved 6 måneder og ved 12 måneder.

Forskerne konkluderte med at plantebasert kosthold fører til betydelige forbedringer i kroppsmasseindeks (BMI eller KMI), kolesterol og andre risikofaktorer. Vektnedgangen som ble sett i denne intervensjonsstudien er større enn noensinne er registrert i noen andre studier der det ikke var begrenset kaloriinntak eller økt mosjonsnivå. Les mer om helsefordeler ved plantebasert kosthold her, og sjekk kilder her

Results: At 6 months, mean BMI reduction was greater with the WFPB diet compared with normal care (4.4 vs 0.4, difference: 3.9 kg m−2 (95% confidence interval (CI)±1), P<0.0001). Mean cholesterol reduction was greater with the WFPB diet, but the difference was not significant compared with normal care (0.71 vs 0.26, difference: 0.45 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.1), unless dropouts were excluded (difference: 0.56 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.05). Twelve-month mean reductions for the WFPB diet group were 4.2 (±0.8) kg m−2 BMI points and 0.55 (±0.54, P=0.05) mmol l−1 total cholesterol. No serious harms were reported.
Conclusions: This programme led to significant improvements in BMI, cholesterol and other risk factors. To the best of our knowledge, this research has achieved greater weight loss at 6 and 12 months than any other trial that does not limit energy intake or mandate regular exercise.

Link til studien er tilgjengelig her.

N Wright, L Wilson, M Smith, B Duncan and P McHugh, The BROAD study: A randomised controlled trial using a whole food plant-based diet in the community for obesity, ischaemic heart disease or diabetes. Nutrition & Diabetes (2017) 7, e256

Les også:

Soya, brystkreft og overlevelse

Soya og overlevelse av brystkreft
Ny studie viser at soyainntak kan øke sjansen for å leve lengre etter brystkreft

En ny studie viser at soyainntak kan øke sjansen for å leve lengre etter brystkreft. Soya har både anti-østrogene og østrogen-lignende egenskaper. Det diskuteres fortsatt hvorvidt kvinner diagnostisert med brystkreft bør rådes til å spise mer eller mindre soya og matvarer av soya, spesielt for pasienter som mottar hormonterapi som en del av kreftbehandling.

Les også: Er soya trygg og sunn å spise? Hva sier store kunnskapsoppsummeringer?

Forskerne har undersøkt om det var en sammenheng mellom inntak av isoflavon, et horminlignende (østrogenlignende) stoff i soya, og total dødelighet. Det var 6235 kvinner med brystkreft som var med i Breast Cancer Family Registry.

Forskere i denne studien har vurdert kostholdet til 5178 kvinner før og 1664 kvinner etter diagnosen. I løpet av en oppfølgingstid på 113 måneder (ca. 9,4 år) ble 1224 dødsfall dokumentert. En 21% reduksjon ble observert i totaldødelighet hos kvinnene som spiste mest vs. dem som spiste minst soya.

Lavere dødelighet som var forbundet med høyere inntak av isoflavoner fra soya var begrenset til kvinner som hadde såkalte hormon-reseptornegative svulster (HR 0,49, 95% KI, 0,29 til 0,83; Ptrend5.005) og dem som ikke fikk hormonbehandling for sin brystkreft (HR , 0,68; 95% CI, 0,51 til 0,91; Ptrend5.02).

Konklusjon: I denne store, etnisk mangfoldige kohorten av kvinner med brystkreft som bodde i Nord-Amerika, var et høyere inntak av østrogenlignende stoffer fra soya assosiert med redusert totaldødelighet.

«In this large, ethnically diverse cohort of women with breast cancer living in North America, a higher dietary intake of isoflavone was associated with reduced all-cause mortality.»

Kilde: Zhang, F. F., Haslam, D. E., Terry, M. B., Knight, J. A., Andrulis, I. L., Daly, M. B., Buys, S. S. and John, E. M. (2017), Dietary isoflavone intake and all-cause mortality in breast cancer survivors: The Breast Cancer Family Registry. Cancer. doi:10.1002/cncr.30615

Lenke til studien er her

Studien er også omtalt i Medscape her

Glem fem om dagen – åtte om dagen er sunnere!

Kostråd-plantebasert-vegansk
8 frukt og grønnsaker om dagen kan gi bedre helse og flere leveår, viser en oppsummering av 95 studier. Førsteforfatteren er norsk forsker og klinisk ernæringsfysiolog Dagfinn Aune

Norsk forsker og klinisk ernæringsfysiolog Dagfinn Aune, sammen med norsk forsker og lege Lars T. Fadnes (som er en av våre rådgivende fagpersoner), sammen med flere andre kjente forskere har nettopp publisert en stor studie, som er en metaanalyse og systematisk oversikt, der 95 studier (142 publikasjoner) ble inkludert. Resultatene viser at det å spise åtte porsjoner grønnsaker og frukt per dag kan gi bedre helse og flere leveår. Frukt og grønnsaker kan forebygge flere typer kreft, hjerte- og karsykdom, redusere kolesterol og forebygge for tidlig død.

Lenke til studien er her

Studien har vært omtalt i flere medier, bl.a. i The Guardian

«Results: For fruits and vegetables combined, the summary RR per 200 g/day was 0.92 [95% confidence interval (CI): 0.90–0.94, I2 = 0%, n = 15] for coronary heart disease, 0.84 (95% CI: 0.76–0.92, I2 = 73%, n = 10) for stroke, 0.92 (95% CI: 0.90–0.95, I2 = 31%, n = 13) for cardiovascular disease, 0.97 (95% CI: 0.95–0.99, I2 = 49%, n = 12) for total cancer and 0.90 (95% CI: 0.87–0.93, I2 = 83%, n = 15) for all-cause mortality. Similar associations were observed for fruits and vegetables separately. Reductions in risk were observed up to 800 g/day for all outcomes except cancer (600 g/day). Inverse associations were observed between the intake of apples and pears, citrus fruits, green leafy vegetables, cruciferous vegetables, and salads and cardiovascular disease and all-cause mortality, and between the intake of green-yellow vegetables and cruciferous vegetables and total cancer risk. An estimated 5.6 and 7.8 million premature deaths worldwide in 2013 may be attributable to a fruit and vegetable intake below 500 and 800 g/day, respectively, if the observed associations are causal.

Conclusions: Fruit and vegetable intakes were associated with reduced risk of cardiovascular disease, cancer and all-cause mortality. These results support public health recommendations to increase fruit and vegetable intake for the prevention of cardiovascular disease, cancer, and premature mortality.»

 

Kilde: Dagfinn Aune Edward Giovannucci Paolo Boffetta Lars T. Fadnes NaNa Keum Teresa Norat Darren C. Greenwood Elio Riboli Lars J. Vatten Serena Tonstad. Fruit and vegetable intake and the risk of cardiovascular disease, total cancer and all-cause mortality–a systematic review and dose-response meta-analysis of prospective studies
Int J Epidemiol dyw319. DOI: https://doi.org/10.1093/ije/dyw319

 

Kjøtt øker risikoen for tidlig død – også når man spiser mer frukt og grønnsaker

En studie til konkluderte at både ubehandlet rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for blant annet hjertesykdom og kreft.
De som spiser mer rødt kjøtt har økt risiko for tidlig død – selv om de spiser mer frukt og grønnsaker

Mennesker som spiser mer rødt kjøtt har økt risiko for tidlig død, selv om de spiser mer frukt og grønnsaker. Dette ifølge en svensk studie publisert i American Journal of Clinical Nutrition.

Forskerne fulgte 74645 deltakere i den svenske Swedish Mammography Cohort og Cohort of Swedish Men. Deres kosthold ble registrert, samt dødsårsaken under oppfølging.

Det ble funnet at de som spiste mest kjøtt hadde en 21% økt risiko for tidlig død av alle årsaker og 29% økt risiko for tidlig død av hjerte- og karsykdom sammenlignet med dem som spiste minst kjøtt. Resultatene var uavhengig av om deltakerne spiste lite, middels eller mye frukt og grønnsaker.

«Conclusion: High intakes of red meat were associated with a higher risk of all-cause and CVD mortality. The increased risks were consistently observed in participants with low, medium, and high FV consumption.»

Link til studiet er tilgjengelig her.

Andrea Bellavia, Frej Stilling, and Alicja Wolk, High red meat intake and all-cause cardiovascular and cancer mortality: is the risk modified by fruit and vegetable intake? First published August 24, 2016 Am J Clin Nutr ajcn135335,  doi: 10.3945/ajcn.116.135335

Sunnere og grønnere kosthold kan lindre depresjon

sunt kosthold mot depresjon
Et sunnere, mer plantebasert kosthold med mindre sukker, fint mel og kjøttprodukter kan lindre symptomer ved depresjon

Det å endre kostholdet i samsvar med de internasjonale retningslinjer for et sunt kosthold, som ligner Helsedirektoratets sine kostholdsråd, kan lindre depresjon. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet BMC Medicine.

Det var 67 studiedeltakere som var randomisert til to grupper. En gruppe fikk kostholdsråd til å spise sunnere, den andre gruppen fikk sosial støtte i 12 uker.

Kostholdsrådene fokuserte på lite bearbeidede matvarer fra planteriket som frukt, grønnsaker, belgfrukter (bønner, linser og erter) og nøtter, og det ble tilltat mindre mengder matvarer fra dyreriket, med mindre fett. Mengde sukker, hvitt mel og bearbeidet kjøtt ble redusert.

Det ble funnet ut at gruppen som endret sitt kosthold fikk reduksjon av depressive symptomer med halvparten. I kontrollgruppen var det bare en reduksjon med ca. 15%. I gruppen som endret sitt kosthold var det 32% som ble friske av  depresjon, mot kun 8% i kontrollgruppen.

Forskerne konkluderer med at kostholdsforbedring kan være effektivt ved behandling av depresjon.

«ConclusionsThese results indicate that dietary improvement may provide an efficacious and accessible treatment strategy for the management of this highly prevalent mental disorder, the benefits of which could extend to the management of common co-morbidities.»

Link til studien er tilgjengelig her.

Felice N. Jacka, Adrienne O’Neil, Rachelle Opie, Catherine Itsiopoulos, Sue Cotton, Mohammedreza Mohebbi, David Castle, Sarah Dash, Cathrine Mihalopoulos, Mary Lou Chatterton, Laima Brazionis, Olivia M. Dean, Allison M. Hodge and Michael Berk, A randomised controlled trial of dietary improvement for adults with major depression (the ‘SMILES’ trial). BMC Medicine (2017) 15:23

Sunt, grønnere kosthold kan beskytte mot leddgikt

sunt kosthold beskytter mot leddgikt
Et kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger kan beskytte mot alvorlig leddgikt

Kvinner som spiser sunnere, i henhold til helsemyndighetenes kostråd, med mindre rødt kjøtt, sukker og mettet fett, og med mer fullkorn har redusert risiko for alvorlig leddgikt, eller revmatoid artritt (RA). Dette ifølge en studie publisert i Annals of the Rheumatic Diseases.

Forskere fra Harvard University fulgte 139989 kvinner som deltok i Nurses’ Health Study I & II. Kostholdet og nye tilfeller av RA ble registrert. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 26 år.

Hvor sunt deltakerne spiste var gradert ved hjelp av noe som heter 2010 Alternative Healthy Eating Index (AHEI), der det gis høye poeng for fullkorn, flerumettede fettsyrer og nøtter, og minuspoeng for rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, hvitt mel og sukker.

Det ble funnet ut at kvinner yngre enn 55 som spiste sunnest hadde en 33% lavere risiko for å utvikle RA sammenlignet med dem som spiste minst sunt. For reumatoid artritt med forekomst av markører i blodet (såkalt seropositiv RA) var risikoen redusert med 40%.

«Results During 3 678 104 person-years, 1007 RA cases were confirmed. In the multivariable-adjusted model, long-term adherence to healthy eating patterns was marginally associated with reduced RA risk. To assess potential effect modification by age at diagnosis, we stratified by age. Among women aged ≤55 years, better quality diet was associated with lower RA risk (HRQ4 vs Q1: 0.67; 95% CI 0.51 to 0.88; p trend: 0.002), but no significant association was found for women aged >55 years (p interaction: 0.005). When stratifying by serostatus, the inverse association among those aged ≤55 years was strongest for seropositive RA (HRQ4 vs Q1: 0.60; 95% CI 0.42 to 0.86; p trend: 0.003).
Conclusions A healthier diet was associated with a reduced risk of RA occurring at 55 years of age or younger, particularly seropositive RA.»

Link til studien er tilgjengelig her

Hu Y, Sparks JA, Malspeis S, et al. Long-term dietary quality and risk of developing rheumatoid arthritis in women Annals of the Rheumatic Diseases Published Online First: 30 January 2017.

Mer om leddgikt kan du lese her

Mettet fett gir mer aggressiv prostatakreft

Kosthold uten kjøtt, egg og meieriprodukter- mot kreft i prostata
Forskning viser at kosthold med mye mettet fett (som fett  i kjøtt og meieriprodukter) kan gi mer aggressiv kreft i prostata

Menn med prostatakreft som spiser mer mettet fett og kolesterol ser ut til å ha økt risiko for mer aggressiv kreftforløp. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet Prostate Cancer and Prostatic Disease.  Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i den vestlige verden, etterfulgt av kreft i tykktarm og endetarm. Et mer plantebasert kosthold kan redusere risikoen for begge disse kreftformene. Nye euripeiske retningslinjer for forebygging va hjerte- og karsykdom viser at mettet fett er heller ikke gunstig mtp. hjerte- og karsykdom

Les også:

Forskerne fulgte 1854 pasienter med prostatakreft fra kohorten North Carolina-Louisiana PC Project, registrerte deres kostholdet og hvor aggressiv kreften var.

Det ble funnet at de som spiste mer mettet fett hadde 51% høyere risiko for en mer aggressiv kreft (Gleason> 7, PSA> 20 ng / ml, og stadium T3-T4). For menn som spiste lipidsenkende (kolesterolsenkende) medisiner (statiner) ble denne risikoøkningen bremset litt. Det ble også registrert en sammenheng mellom mengde kolesterol i kosten og mer aggressiv kreft.

 High total fat-adjusted saturated fat intake was associated with increased PC aggressiveness, with a suggestion of a stronger effect in men not using statins. The association between total fat-adjusted cholesterol intake and PC aggressiveness was most pronounced in European Americans.

Link til studiet er tilgjengelig her
Allott EH, Arab L, Su LJ, Farnan L, Fontham ET, Mohler JL, Bensen JT, Steck SE. Saturated fat intake and prostate cancer aggressiveness: results from the population-based North Carolina-Louisiana Prostate Cancer Project. Prostate Cancer Prostatic Dis. 2016 Sep 6. doi:10.1038/pcan.2016.39.

Frukt og grønnsaker kan beskytte hjernen

demens kognitiv svikt kosthold
Frukt og grønnsaker kan redusere risiko for demens og kognitiv svikt, viser en oppsummering av ni studier

Mennesker som spiser mer frukt og grønnsaker har en redusert risiko for kognitiv svikt og demens, i henhold til en metaanalyse publisert i tidsskriftet Frontiers in Aging Neuroscience.

Forskerne samlet data fra ni studier som evaluerte inntaket av frukt og grønnsaker, kognitiv svikt og risiko for demens. Det var totalt 31104 deltakere og 4583 tilfeller av kognitiv svikt og demens.

Det ble funnet at mennesker over 65 år som spiste mer frukt og grønnsaker hadde 20% lavere risiko for kognitiv svikt og demens. For hver 100 gram frukt og grønnsaker som ble lagt til kosten ble risikoen reduserte risikoen med 13%.

Forskerne konkluderte med at økt inntak av frukt og grønnsaker er forbundet med redusert risiko for kognitiv svikt og demens.

«Conclusion: The increased consumption of fruit and vegetables is associated with a reduced risk of cognitive impairment and dementia.»

Et mer plantebasert kosthold kan beskytte mot andre hjerte- og karsykdommer som hjerneslag, hjerteinfarkt og høyt blodtrykk. Sjekk kildene om kosthold og forebygging av hjerte- og karsykdommer her  Kjøtt og spesielt ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, kan derimot øke risiko for sykdom. Les mer om sammenheng mellom store mengder kjøtt og ulike sykdommer her

Flere tips til hvordan spise sunnere, grønnere og mer plantebasert er her

Les også:

Mer om demens kan du lese på nettsider til Nasjonalforeningen for folkehelse og Helsedirektoratet

Lenke til til studien er tilgjengelig her.

Kilde: Jiang X, Huang J, Song D, Deng R, Wei J and Zhang Z (2017). Increased consumption of fruit and vegetables is related to a reduced risk of cognitive impairment and dementia: meta-analysis. Front. Aging Neurosci. 9:18.

Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt knyttet til blærekreft

Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt knyttet til blærekreft
Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er knyttet til blærekreft, viser en studiesammenfatning

Mennesker som spiser mer rødt og bearbeidet kjøtt har høyere risiko for blærekreft, i henhold til en metaanalyse av svenske forskere publisert i tidsskriftet European Journal of Nutrition.

Forskerne samlet data fra fem kohortstudier og åtte casus-kontroll studier med totalt over en million deltakere.

Sammenstilling av studiene viste at for hver 50 gram bearbeidet kjøtt (som i praksis er alle ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt – les mer om bearbeidet kjøtt her) forbrukt daglig så økte risiko for blærekreft med 20%. For rødt kjøtt ble sammenhengen sett bare i kasus-kontrollstudier, som viste en 51% økt risiko for blærekreft for hver 100 gram rødt kjøtt som var inntatt.

Five cohort studies with 3262 cases and 1,038,787 participants and 8 cases–control studies with 7009 cases and 27,240 participants met the inclusion criteria. Red meat was linearly associated with bladder cancer risk in case–control studies, with a pooled RR of 1.51 (95% confidence interval (CI) 1.13, 2.02) for every 100 g increase per day, while no association was observed among cohort studies (P heterogeneity across study design = 0.02). Based on both case–control and cohort studies, the pooled relative risk (RR) for every 50 g increase of processed meat per day was 1.20 (95% CI 1.06, 1.37) (P heterogeneity across study design = 0.22).
Conclusions. This meta-analysis suggests that processed meat may be positively associated with bladder cancer risk. A positive association between red meat and risk of bladder cancer was observed only in case–control studies, while no association was observe in prospective studies.»

Link til studien er tilgjengelig her.

Les om kreft i urinblæren her

Les også: Kosthold etter ferdigbehandlet kreft (sekundær kreftforebygging) fraråder mer enn 300 gram rødt kjøtt per uke, og råder å helst ikke spise noen ferdigprodukter av kjøtt.