Nøtter beskytter mot overvekt og hjerte- og karsykdommer, viser en gjennomgang av 49 studier

nøtter beskytter fedme
En systematisk oversikt av 49 studier viser at det å spise nøtter beskytter mot overvekt, fedme, hjerte- og karsykdom og andre livsstilssyksommer. Erstatt ost og kjøttpålegg med nøttesmør, lag kaker av nøtter og tørket frukt og spis usaltede nøtter som skacks og mellommåltid! Og kumelk kan fint erstattes med mandelmelk

Å spise mer nøtter har mange gunstige effekter på helsen vår, ifølge en systematisk gjennomgang av forskning nylig publisert i tidsskriftet Nutrients (Næringsstoffer). Forskerne gjennomgikk totalt 49 studier som evaluerte helseeffekter av å spise mer av ulike typer nøtter i kosten.
Det ble funnet ut at nøtter har en gunstig effekt på de vanligste livsstilssykdommene som fedme, høyt blodtrykk, diabetes type to, hjerte-og karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag. Nøtter har også en gunstig effekt på såkalte risikomarkører for de ulike sykdommene, som markører for oksidativt stress, betennelse, magefedme, høyt blodsukker, insulinresistens, vaskulær funksjon og metabolsk syndrom.

Nøtter øker metthetsfølelse og beskytter mot overvekt

På grunn av det høye kaloriinnholdet har det tidligere vært antatt at nøtter øker vektøkningen, men de fleste studier har vist at dette ikke er tilfelle. Tvert imot kan nøtter øke metthetsfølelse og termogenese.

Nøtter har et stort forebyggende potensial for folkehelse

Det har vært økende interesse for nøtter og deres positive helseeffekter. Forbruket av nøtter er ofte forbundet med reduksjon av risikofaktorer for kroniske sykdommer. Selv om nøtter er rike på kalorier, har flere studier rapportert gunstige effekter ved økt forbruk av nøtter. Dette skyldes flere egenskaper: Nøtter har gunstig fettsyreprofiler, rike på planteproteiner som er mye sunnere enn protein fra dyreriket, kostfiber, vitaminer, mineraler og sunne plantestoffer som karotenoider og fytosteroler med blant annet potensiell antioksidantvirkning. De nåværende funnene om fordelene ved nøtteforbruk på menneskers helse er imidlertid ikke klart omtalt. Denne litteraturgjennomgangen belyser hvilke effektene inntak av nøtter har på menneskehelsen.

Forskerne konkluderer med følgende:

«Conclusions
Tree nuts and peanuts have nutritional characteristics that can benefit human health, in particular, regarding the prevention and treatment of diseases. Due to the high energy density of nuts and seeds, it was believed that their consumption could increase weight gain; however, it is observed that the consumption of this group of foods does not stimulate weight gain. In contrast, the ingestion of nuts can help in the control of satiety and in the increase of thermogenesis. The introduction of these foods also promotes an increase in the quality of the diet, because they are rich in MUFAs, PUFAs, proteins, fibers, vitamins, minerals and bioactive compounds with antioxidant potential.
Moreover, nut intake demonstrates benefits on health outcomes, preventing and/or treating some chronic disease related risk factors, such as changes in glycemic and lipid metabolism, oxidative stress, and inflammation. However, further studies should be carried out to evaluate the effect of nuts on other pathologies, such as cancer and many kinds of inflammatory diseases.»

Link til litteraturgjennomgangen er tilgjengelig her

Rávila Graziany Machado de Souza, Raquel Machado Schincaglia, Gustavo Duarte Pimentel and João Felipe Mota, Nuts and Human Health Outcomes: A Systematic Review. Nutrients 2017, 9(12), 1311

Slik spiser du mer nøtter: nøttesmør, nøttemelk og nøttekaker

  • Erstatt ost og kjøttpålegg med nøttesmør, for eksempel usaltet og usukret peanøttsmør (økologiske varianter er det) eller hjemmelaget mandelsmør
  • lag kaker av nøtter og frukt
  • spis usaltede nøtter som skacks og mellommåltid!
  • Kumelk kan fint erstattes med mandelmelk, spesielt hjemmelaget mandelmelk

Næringsinnholdet i nøtter

Nøtter, kjerner og frø er ikke bare gode kilder til viktige næringsstoffer som protein, fiber, kalsium, jern, sink, sunne essensielle fettsyrer, magnesium o.a. Nøtter og frø inneholde mange ulike helsefremmende plantestoffer som ikke finnes i mat fra dyreriket. Ulike typer nøtter og kjerner bidrar i tillegg spesielt med ulike næringsstoffer:

  • Cashewnøtter: sink, magnesium og jern.
  • Hasselnøtter: enumettet fett, kalsium og fiber
  • Mandler: protein, E-vitamin, jern, sink, kalsium, vitamin B2, enumettet fett, magnesium og fiber.
  • Sesamfrø : jern, sink, kalsium, B1, B6, magnesium og protein.
  • Peanøtter: B-vitaminer (B1 og B6) og E-vitamin, fiber, protein, jern, sink og magnesium.
  • Pistasjenøtter: protein, fiber, jern, kalsium, vitamin B6, B1 og på aminosyren lysin som det er lite av i plantebasert kosthold ellers.
  • Solsikkefrø: selen, vitamin E, protein, vitamin B6, jern, zink og magnesium.
  • Valnøtter: umettet fett, bl.a. omega-3, samt vitamin B6, kalsium, magnesium, jern og sink.
  • Paranøtter er spesielt rike på selen, og to paranøtter per dag er nok til å dekke dagsbehovet for selen.

Forskerne skriver følgende i studien:

«Nutritional Composition of Nuts.
The differences in the nutritional composition of nuts and peanuts are an important aspect that must be considered to elucidate the different effects of their intake on human health.

Regarding lipid types, almonds, hazelnuts, and cashew nuts present a high proportion of MUFAs/saturated fatty acids (SFAs), with emphasis in hazelnuts, which present the highest proportion, corresponding to 10:1. Brazil nuts have the lowest MUFA/SFA ratio, and macadamias exhibit the highest MUFA/PUFA ratio. Walnuts have the highest level of PUFAs, mainly α-linolenic acid, corresponding to a total of 47.17 g/100 g of PUFAs, while almonds have the highest fiber of all the tree nuts, corresponding to 12.5 g/100 g.

Peanuts, on the other hand, have a higher content of protein and fiber when compared to tree nuts.

In addition to the different concentrations and combinations of fatty acids, it is important to emphasize that these foods also differ in micronutrients and bioactive substances, especially α-tocopherol in almonds and hazelnuts, selenium in Brazil nuts, phenolic compounds in walnuts, carotenoids in pistachios, and phytosterols in peanuts [3].

Thus, it is believed that nutritional characteristics can influence health effects as well as the choice of different portion sizes for prevention or coadjuvant treatments.»

Erstatt smør, ost og kjøtt med nøtter

Nøtter og frø er derfor en god erstatning for animalske produkter. Nøtter har lav glykemisk indeks og passer i kostholdet ved diabetes. Det er trolig ikke bare de sunne egenskapene ved nøtter som spiller en rolle her. Spiser man nøtter, blir man mett og unngår andre, mindre sunne matvarer som godteri, smør, ost og bearbeidet kjøtt.

Les mer om nøter og kjerner her

 

 

 

Mer plantekost og fiber og mindre fett fra meieriprodukter og rødt kjøtt er bra for søvnen

mettet-fett-fiber-kosthold-søvn
Kosthold med lite fiber og mye mettet fett fører til en mer overfladisk, dårligere søvn. Dermed er plantebasert kosthold også gunstig for å sove bedre, ifølge denne studien.

Et sunnere kosthold kan være løsningen mot dårlig, overfladisk søvn. Et mer plantbasert kosthold, med hele, ikke-raffinerte matvarer fra planteriket som belgvekster, fullkorn, grønnsaker, frukt, bær og nøtter, og mindre meieriprodukter og rødt kjøtt kan gjøre søvnen bedre, ifølge en ny stuide.

Hvordan spise mer plantebasert og hva erstatte kjøtt og meieriprodukter med kan du lese her 

Mettet fett finnes det lite av i plantekost, og mesteparten mettet fett kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt. Fiber, derimot, finnes kun i plantekost og ikke i mat fra dyr. Kosthold med lite fiber og mye mettet fett fører til en mer overfladisk, dårligere søvn. Dermed er plantebasert kosthold også gunstig for å sove bedre, ifølge denne studien.
«Low fiber and high saturated fat and sugar intake is associated with lighter, less restorative sleep with more arousals. Diet could be useful in the management of sleep disorders but this needs to be tested.»
Få studier har benyttet kontrollerte forhold for å undersøke hvordan matinntaket påvirker søvn. Funnene i studien viser at det daglige inntaket av fett, sukker og fiber påvirker nattsøvnen, noe som betyr at kostholdsanbefalinger kan brukes til å forbedre søvnen hos dem med dårlig søvnkvalitet.
St-Onge MP, Roberts A, Shechter A, Choudhury AR. Fiber and saturated fat are associated with sleep arousals and slow wave sleep. J Clin Sleep Med 2016;12(1):19–24.

Plantebasert kosthold reduserer kolesterolverdier

Plantebasert reduserer kolesterol
Omlegging til plantebasert kosthold reduserer kolesterolverdier og kan forebygge hjerte- og karsykdom (bilde: Läkare för Framtiden.)

De som legger om til et helt plantebasert kosthold får betydelig redusert sine kolesterolverdier etter bare fire uker. Det viser en ny studie presentert på American Heart Association sin årlige kongress.

Et helt plantebasert kosthold er et kosthold som baseres på matvarer fra planteriket som grønnsaker, korn, belgvekster, nøtter, frukt og eventuelt sjøplanter, helt uten animalske produkter. Alle næringsstoffer, både makro- og mikronæringsstoffer i plantebasert kosthold kommer med matvarer fra planteriket. Har man et helt plantebasert (vegansk) kosthold over tid, bør man supplere med vitamin B12 – enten i form av vitamintilskudd eller berikede matvarer som soyamelk, havremelk o.l. Les hvordan du setter sammen et plantebasert kosthold her)

Forskerne i studien fikk en gruppe 31 overvektige personer med forhøyede blodlipider til å spise et helt plantebasert kosthold i fire uker. De fleste av blodlipidene som er relevante for hjerte- og karsykdom ble kontrollert ved start og etter fire uker, spesifikk Lp (a), total kolesterol, LDL-C, HDL-C, triglycerider, apolipoprotein B og A-1, LDL-partikler, små tette LDL-C , HDL2-C og apolipoprotein A-1.

Det ble funnet ut at alle blodfettypene ble redusert med mellom 15-30%, noe som tilsvarer en meget stor sjanse for risikoreduksjon både for etablert kardiovaskulær sykdom og aterosklerose.

«Conclusions: A defined, plant-based diet has a favorable impact on Lp(a) and other atherogenic lipoproteins and particles. Lp(a) concentration was previously thought to be only minimally altered by interventions. In this protocol however, a defined plant-based diet was shown to have a significant impact on this biomarker. Further investigations are required to elucidate the specific mechanisms that contribute to the reductions in Lp(a) concentrations, which may include alterations in gene expression.»

Et plantebasert kosthold har i tidligere studier selv vist ikke bare forebyggende, men regresjon av koronar hjertesykdom, som ikke er vist for andre typer kosthold, medikamentell behandling eller inngrep (se her, her, her og her). Les også: Plantebasert kosthold gir lavere kolesterol, viser en systematisk oversikt over 49 studier

Link til presentasjonen er her.

Rami S Najjar, Frank A Laws, Carolyn E Moore, Baxter D Montgomery, Abstract 15119: Consumption of a Defined Plant Based Diet Reduces Lp(a) and Other Atherogenic Lipoproteins and Particles in Four Weeks. Circulation. 2017;136:A15119

Rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv» beskytter landbruket

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold - vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv
Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Det er dessverre utelatt fakta mtp.ressurgsgrunnlaget for matproduksjon i Norge, og rapporten preges av forestillingen om at dagens forbruksmønster av matvarer ikke kan endres. Begrepene matsikkerhet og selvforsyning er trolig misforstått

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Hovedkonklusjonen i rapporten er at sunn mat, men mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende: «Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

Vurderingene om ressursgrunnlaget for å produsere mat i Norge (side 22), matsikkerhet og selvforsyning har en del svakheter. Disse underslår viktige fakta om mulighetene for større produksjon av plantekost i Norge og muligheter for kostholdsendringer i en mer bærekraftig retning. Vi mener at rapporten burde opplyse om følgende:

Videre ble rapporten aldri sendt ut på høring, mens Ernæringsrådet ba norske matnæringer, blant annet norsk kjøtt-, egg- og meieriindustri om å komme med innspill (side 5). Framtiden i våre hender, en stor norsk organisasjon som bl.a. får støtte av NORAD, har derimot aldri blitt bedt om innspill.

Lenke til rapporten er her  Rapporten er presentert på seminar om bærekraftig kosthold og matproduksjon i regi av Helse- og omsorgsdepartementet. Lenke til seminaret her  Det var flere foredrag, og slidsene blir trolig lagt ut på nettet, så følg med. Ifølge Handlingsplanen for bedre kosthold bør det vurderes om det er behov for å endre kostrådene i henhold til bærekraftshensyn, noe rapporten har gjort. FN har 17 bærekraftsmål som Norge har forpliktet seg til å følge. Per i dag er det fem land som har inkludert bærekraftshensynet i sine offentlige kostråd: Brasil, Sverige, Qatar, Tyskland og Finland. Australia og USA har diskutert denne muligheten uten at det ble vedtatt å ivareta bærekraft i kostholdsrådene. Nederland, Storbritannia, Frankrike og Estland har per i dag halvt-offisielle råd som ivaretar bærekraftshensynet.

Et mer plantebasert kosthold er mer bærekraftig, konkluderer rapporten

Nasjonalt råd for ernæring oppsummerer slik: «Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.» Det kommer frem i rapporten at det er gunstig å spise mer plantebasert, og at plantekost, bl.a. erter og bønner, er en mer miljøvennlig og bærekraftig kilde til protein enn kjøtt, samt at vegetariske kosthold er mest miljøvennlig. Dette er dog ikke noe nytt. Å spise mer plantebasert, mer erter og bønner og mindre kjøtt er i tråd med kunnskapsgrunnlaget til Nordiske næringsstoffanbefalinger NNR 2012 ved Nordisk ministerråd.

Svakheter i rapporten: underrapportert om norsk jordsmonn og ressursgrunnlaget, selvforsyning og forbruksmønstre

«En del nyanser bør imidlertid legges til når «bærekraft på norsk» skal inkluderes i kostrådene. Man må blant annet ta hensyn til graden av selvforsyning og de særegne norske rammebetingelsene for matproduksjon«, skriver rapporten i innledningen. På siden 22 diskuteres det hva norsk dyrket jord er best egnet til, noe som har betydning for ressurgrunnlaget . Dessverre er flere viktige tall og fakta utelatt, teksten strider mot bl.a. info fra regjeringen, og en del misoppfatninger er tatt inn og spredt videre. Følgende er utelatt som grunnlaget i rapporten:
  • I dag brukes over halvparten av de beste norske matkornarealene til å dyrke gress og kraftfôr til bl.a. drøvtyggere, og i praksis blir mindre enn 10 % norsk dyrket jord brukt til å dyrke mat til mennesker.  Regjeringen  skriver følgende: «Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» Da rapporten ble presentert, ble det sagt at «det er lite jordbruksareal, det meste av det er best egnet til gras, drøvtyggerne kan utnytte denne ressursen til kjøtt og melk». Realiteten er som nevnt over at mer enn halvparten av norske kornarealene blir brukt til å dyrke husdyrfôr. Mye av arealene som ikke er egnet til å dyrke matkorn, kan brukes til å dyrke poteter, rotgrønnsaker, ulike typer kål, frukt og bær, noe som blant annet er omtalt i presentasjonen ved seniorforsker ved NIBIO Arne Grønlund
  • Norsk jordsmonn er kartlagt over hele Norge og delt inn i såkalte dyrkningsklasser, der ca. 30% dyrket jord er i klasse 1 og 2, altså egnet til å dyrke matkorn og noe erter og raps. Dette er ikke noe som endrer seg fra år til år, selv om avlingene kan bli skadd. Viser til rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”. Opplysningskontoret for brød og korn skriver også følgende: «I 2016 ble det dyrket om lag 330 000 tonn havre i Norge. Cirka 30 000 tonn ble nyttet til matproduksjon. Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker.»
  • Misforstått om selvforsyning og ressursgrunnlaget. I rapporten nevnes selvforsyning med kjøtt, meieriprodukter og andre matvarer. Selvforsyningsgraden måles dog ikke i bestemte matvarer men i kalorier (viser til faktisk.no som intervjuet landbruksofrsker Ivar Pettersen ved NIBIO – i Norge er det NIBIO som beregner selvforsyningsgraden). Selvforsyning behøver ikke innebære dagens, uendret forbruksmønster og kostholdsmønster, men handler videre ikke om det å opprettholde dagens forbruksmønster men om heller om overlevelse i krisetider.
  • Det at mesteparten av norsk villfangst av fisk eksporteres, er glemt. Det tas ikke i betraktning at Norge fanger 2 millioner tonn villfisk, altså så mye villfisk at det tilsvarer nesten en kilo fisk per nordmann per dag (2 millioner tonn delt på 6 millioner nordmenn delt på 365 dager). Metsparten av denne fisken eksporteres. Kutter Norge bare litt ned på fiskeeksporten, øker selvforsyningsgraden betydelig. Dermed kan man trygt kutte ned på norsk kjøttproduksjon, nemlig den delen av kjøttproduksjon som baseres på importert kaftfôr og på de beste norske matkornarealene.
  • Importert kraftfôr som grunnlag for store deler av norsk kjøttproduksjon er glemt. Det er riktig at om sommeren kan drøvtyggere beite i utmark, samt at noen av norske dyrkede jordarealer ikke egnet til produksjon av plantekost som kan spises av mennesker direkte. Det som skjer i praksis at norske drøvtyggere forbruker like mye kraftfôr som kyllinger og griser, både i mengde kraftfôr totalt og i mengde kraftfôr per produsert kilo kjøtt. Tall fra Landbruksdirektoratet viser hvor mye kraftfôr som brukes til ulike norske dyreslag  Også grovfôr, altså gress, høy og surfôr, som norske kuer og sauer spiser, kommer i stor grad fra de beste norske kornarealene. Hvor stor andel av fôret til drøvtyggere kommer fra bærekraftig brukt dyrket jord, er nøkkeltall her. Tallene er utelatt mens drøvtyggere er fremstilt som en viktig bidragsyter i norsk matproduksjon.
  • Rapporten opplyser ikke om at staten fremmer generisk kjøttreklame, ihht. omsetningsloven. Opplysningskontorene for egg og kjøtt og for meieriprodukter driver med generisk reklame for sine produkter, og bruker 110 millioner kroner per år på å påvirke forbrukere. Dette skjer asmtidig som staten råder å spise mindre mettet fett som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt. Blir disse markedsføringsorganene nedlagt, slik regjeringen har foreslått i landbruksmeldingen, blir det mindre påvirkning på forbrukere og lettere å endre norske forbruksmønstre kostholdsmønstre.
  • Norsk forbruk av kjøtt og meieriprodukter er ikke statisk, men har vært endret over tid, og kan fortsatt og bør endres. Staten har også ansvar for å påvirke forbruket ved å opplyse forbrukere om at det er mer bærekraftig å spise erter enn kjøtt, ihht. FNs bærekraftsmål nummer 12. Matforbruksmønster vil uansett bli endret i kriseperioder, når man ikke får tilgang på akkurat den maten man ønsker seg.
  • Erter og bønner burde anbefales som erstatning for rødt og bearbeidet kjøtt. Det er også anslått at dyrkning av belgvekster som erter og bønner kan i Norge økes med 40 ganger. Myndigheter i England, Nederland og Sverige, blant annet, anbefaler å erstatte rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt med erter, bønner og linser, som er gode kilder til protein og gode erstatninger for kjøtt næringsmessig. Nordens største næringsrettede institutt Nofima har nå et prosjekt som skal se på følgende: «Plantebaserte proteinrike produkter er helt sentrale i skiftet mot et mer bærekraftig kosthold med reduserte miljøavtrykk og bedre helse for store befolkningsgrupper. Kunnskapsplattformen vil gjøre det mulig å produsere bærekraftige plantebaserte produkter av høy kvalitet, hvilket gir muligheter for økonomisk gevinst både i landbruket og i matindustrien.» Lenken til prosjektet er her  

Rapporten skriver også en del andre ting som ikke har vitenskapelig grunnlag, bl.a. at det er overbevisende dokumentasjon om at tilskudd av omega-3 fettsyrer reduserer risiko for død av hjerte- og karsykdom (side 47 i rapporten). Dette er feil, ifølge denne systematiske gjennomgangen av literatur. Videre skriver rapporten at det er helsemessig fordel med en visst inntak av kjøtt, noe som mangler dokumentasjon. Vegetarisk kosthold har flere helsefordeler, noe som blant annet anerkjent av Helsedirektoratet.

Blir Helsedirektoratet kritisk til norske gressmyter, slik at folkehelse og bærekraft ikke viker for landbruksnæringene?

Nina Cecilie Øverby (Universitetet i Agder),
Nina Cecilie Øverby, Universitetet i Agder, NRE og leder for rapporten, overleverer rapporten til Henriette Øien ved Helsedirektoratet,

Rapporten har hele 117 kilder, men er en ikke-systematisk litteraturgjennomgang. Rapporten er et stort og viktig arbeid. Dessverre er det noen svakheter ved rapporten, og det ser ut at hensynet til landbruksnæringer går først, altså både foran folkehelseinteressene og bærekraftshensyn. Rapporten er nå overlevert til Helsedirektoratet. Forhåpentligvis tar Helsedirektoratet i betraktning de fakta som er utelatt i rapporten, samt ber flere enn kjøtt- og meieriindustrien om å komme med innspill i videre arbeid. HePla vil sende innspill uansett høring.

Hva er bærekraft? FNs definisjon

Nasjonalt råd for ernæring forklarer kort fra FN definerer som bærekraft: «Bærekraft, slik FN definerer begrepet, er komplekst og inkluderer både miljømessige, sosiale, økonomiske og helsemessige aspekter. I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, er et bærekraftig kosthold
et kosthold som har lav innvirkning på miljøet og som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner. Et bærekraftig kosthold beskytter biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig, trygt og sunt, og sørger for optimal ressursbruk.»
Lenker:
Følgende er det vanskelig å være enig med rapporten om:
Side 70:
«Som nevnt i innledningen har vi lagt til grunn at norsk selvforsyningsgrad skal opprettholdes og helst øke. Da må man ta hensyn til særegne norske rammebetingelser for matproduksjon, først og fremst at vi har svært lite jordbruksareal og en stor del av det (ca. 60 prosent) er best egnet til grasproduksjon. Bare drøvtyggere som ku, sau og geit er i stand til å utnytte denne ressursen og omvandle gras til melk og kjøtt. I Norge krever derfor diskusjonen om mengde kjøtt i kosten som både er helsemessig og bærekraftmessig forsvarlig, ekstra nyansering. Så lenge vi ikke har noen alternativ måte å utnytte grasressursene på, så er det både bærekraftig og helsemessig forsvarlig å inkludere en viss mengde melk og rødt kjøtt i det norske kostholdet.» «Som nevnt i innledningen benyttes rundt 60 prosent av jordbruksarealet i Norge til grasproduksjon i dag, og brorparten av dette er lite egnet til å produsere matvekster som korn og grønnsaker.»
 HePla mener: Det er alternativer til gressdyrkning. Dette er direkte feil: «brorparten av dette er lite egnet til å produsere matvekster som korn og grønnsaker«. Det vises til følgende fagnotat ved NIBIO: Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799 side 11: «En kan anta mesteparten av arealet med fylldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» Kålvekster og rotgrønnsaker kan dyrkes nesten over hele Norge. Allerede i dag brukes hele 90 % norsk dyrket jord til å dyrke husdyrfôr, og gress dyrkes i dag på de beste norske kornarealene som er i dyrkningsklasse en og to. Det er altså gode alternativer til å bruke norsk dyrket jord på enn gress.
Videre misforstår rapporten at selvforsyning handler ikke om dte å opprettholde dagens kostholds- og matforbruksmønster. Rapporten skriver følgende: «Selvforsyningsgraden i beregningene over er ikke korrigert for import av fôr og gir derfor ikke noe pålitelig bilde av hvordan Norge ville greie seg uten eksterntilførsel av jordbruks produkter.» Norge hadde greid seg utmerket hvis følgende: 1. Norsk eksport av villfisk var litt redusert. 2. Hvis nordmenn hadde spist opp den havren som kan spises, fremfor å bruke denne til husdyrfôr 3. Hvis nordmenn hadde dyrket korn på sine beste kornarealer 4. Hvis nordmenn hadde brukt jorder i dyrkningsklasse 3 og 4 til å dyrke poteter, kålrot, gulrøtter og ulike typer kål, fremfor å dyrke husdyrfôr.

Mer enn ett glass melk om dagen er forbundet med kognitiv svikt

melk og demens
Mettet fett er ikke bra for blodårene. Nå viser forskning på nesten 14000 mennesker at det også er en sammenheng mellom inntaket av lettmelk og kognitiv svekkelse, eller demens

Også lette meieriprodukter kan være forbundet med nedsatt kognitiv funksjon og demens, ifølge en studie nylig publisert i tidsskriftet Nutrients. Forskerne fulgte 13 751 personer over 20 år, og fant at de som drakk ett glass melk eller mer daglig hadde 10 prosent større risiko for kognitiv svekkelse og demens enn de som drakk mindre enn ett glass daglig.

At fete meieriprodukter gir større risiko for nedsatt kognitiv funksjon er kjent, og man har derfor trodd at denne effekten kunne skyldes det mettede fettet i meieriproduktene. Les hva den siste vitenskapsoppsummeringen om fettet fett konkluderer med her Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet

Denne studien viste imidlertid at dette ikke kan være hele sannheten. 75 prosent av melken som ble konsumert av deltakerne i studien var nemlig lette meieriprodukter. Forskernes hypotese er at laktose og galaktose i melk kan forårsake betennelse i hjernen, noe som kan bidra til utviklingen av kognitiv svekkelse og demens. Les også: Frukt og grønnsaker kan beskytte hjernen

«Results: Milk intake greater than 1 glass/day was associated with greater decline in the global z-score over a 20-year period. The difference in decline was 0.10 (95% CI: 0.16, 0.03) z-scores, or an additional 10% decline, relative to the group reporting “almost never” consuming milk. Conclusions: Replication of these results is warranted in diverse populations with greater milk intake and higher variability of lactase persistence genotype.»

Kilde: Petruski-Ivleva N, Kucharska-Newton A, Palta P, et al. Milk intake at midlife and cognitive decline over 20 years. The Athersclerosis Risk in Communities (ARIC) study. Nutrients. 2017;9:1134; doi:10.3390/nu9101134.  Lenke til studien er tilgjengelig her

Harvard University har i flere år advart mot mer enn en eller to porsjoner meieriprodukter per dag. Også kunnskapsgrunnlaget til norske offentlige kostråd er ikke liberalt med mengdeanbefalinger for melk eller meieriprodukter. Les mer her  Er melk nødvendig i kosten? Helseaspekter og næringsstoffer

Kumelk er ikke nødvendig i kosten. Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk. Alle næringsstoffer som finnes i melk, også jod og kalsium, kan lett fås med andre matvarer. Et inntak av mer enn en til to glass melk kan ha negative helseeffekter, ifølge bl.a. Harvard. Melk og meieriprodukter, samt enkelte stoffer som finnes i kumelk, har vært satt inn i sammenheng med ulike sykdommer. Les hvordan sette sammen et sunt kosthold uten melk her Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Flere ernæringsfysiologer anerkjenner vegansk og vegetarisk kosthold som fullverdig for barna og gravide

Kilder til kalsium i kosten er:

  • Beriket soyamelk, havremelk og -yoghurt (økologiske varianter er ikke beriket med kalsium)
  • Hvite bønner
  • Grønnkål
  • Brokkoli, hodekål, appelsin, fiken
  • Nøtter, kjerner og nøttesmør
  • Pasta

Et variert plantebasert kosthold dekker behovet for kalsium fullt ut. Er du i tvil? Sjekk gjerne ditt inntak av næringsstoffer ved hjelp av Helsedirektoratets kostholdsplanleggeren.no

Hva med protein? Er det lett å dekke behovet for essensielle aminosyrer uten melk, meieriprodukter eller andre matvarer fra dyreriket? Les hva lege og helseforsker Lars T. Fadnes skriver i Aftenposten om inntaket av protein og aminosyrer i plantebasert kosthold: Aminosyrer i mat fra planteriket

 

 

Plantebasert kosthold ved sure oppstøt (refluks) – like effektiv som medisiner?

Plantebasert kosthold ved sure oppstøt (refluks)
Plantebasert kosthold ved sure oppstøt (refluks) kan være minstt like effektiv som medisiner

Et plantebasert kosthold har vist seg å lindre kroniske plager med sure oppstøt (refluks) like effektivt som medisiner, i en ny intervensjonsstudie publisert i tidsskriftet for legeforeningen USA, JAMA Otolaryngology – Head & Neck Surgery. Sure oppstøt er vanlig og fører til ubehag og bruk av medisiner, samt er forbundet med økt risiko for kreftutvikling i spiserøret.

Forskere har evaluert resulterer hos 85 pasienter med sure oppstøt (refluks) med standard behandling med syredempende medisiner, såkalte protonpumpeinhibitorer (f.eks omeprazol), og 99 pasienter med refluks som i stedet gjorde kostholdsendringer. Gruppe med kostholdsendringene ble oppfordret til ha et kosthold som var 90% plantebasert, og som ligner middelhavskostholdet. Denne gruppen drakk også væske med høy pH og ble oppfordret til å unngå matvarer som kan forverre refluks-symptomene.

Les også: Middelhavskosthold – hovedsakelig plantebasert

Det ble funnet at hos pasientene som tok medisiner, ble det observert en signifikant forbedring i 54% og i diettgruppen 63%. Den gjennomsnittlige nedgangen i appetitten var 27% i legemiddelgruppen og 40% i diettgruppen.

Forskerne konkluderte med at endringer i livsstil bør betraktes som en alternativ behandling for refluks, men den kliniske relevansen må bekreftes i randomiserte studier. Å velge livsstilsendringer, nemlig et mer plantebasert kosthold, betyr å spare kostnader, unngå bivirkninger, og få de andre helsemessige fordelene ved planetbasert kosthold i tillegg. Les om helsefordeler ved et plantebasert kosthold

«Conclusions and Relevance  Our data suggest that the effect of PPI on the RSI based on proportion reaching a 6-point reduction in RSI is not significantly better than that of alkaline water, a plant-based, Mediterranean-style diet, and standard reflux precautions, although the difference in the 2 treatments could be clinically meaningful in favor of the dietary approach. The percent reduction in RSI was significantly greater with the dietary approach. Because the relationship between percent change and response to treatment has not been studied, the clinical significance of this difference requires further study. Nevertheless, this study suggests that a plant-based diet and alkaline water should be considered in the treatment of LPR. This approach may effectively improve symptoms and could avoid the costs and adverse effects of pharmacological intervention as well as afford the additional health benefits associated with a healthy, plant-based diet.»

Lenke til studien er tilgjengelig her.

Craig H. Zalvan, MD; Shirley Hu, MD; Barbara Greenberg, MSc, PhD et al, A Comparison of Alkaline Water and Mediterranean Diet vs Proton Pump Inhibition for Treatment of Laryngopharyngeal Reflux. JAMA Otolaryngol Head Neck Surg. Published online September 7, 2017

Hvorfor oppstår refluks og sure oppstøtt?

Utskillelse av pepsinogen i magesekken (et ensym som spalter opp protein fra maten) reguleres av blant annet konsentrasjonen av aminosyrer/protein i magesekken. Det typiske vestlige kostholdet er rikt på  protein, med opptil 35% av kalorier fra animalsk protein. Et plantebasert kosthold, som inneholder lite animalsk protein, innebærer lavere mengde av aminosyrer i magesekken, noe som indirekte kan føre til redusert aktivitet av pepsin.

Tidligere, kjente behandlingsstrategier har hatt som mål å motvirke syrepåvirkningen, enten gjennom kosthold eller farmakologisk hemming av syreproduksjonen. Fram til i dag har ingen studier foreslått kostholdmodifikasjoner rettet mot å redusere utskillelse av pepsin for å potensielt kontrollere symptomene på reflukssykdom som blant annet sure oppstøt, hoste, svelgvansker o.a. Gullstandard for behandling av refluks er per i dag såkalte protonpumpehemmere, og bruken av plantebasert kosthold som behandling av refluks er en ny tilnærming som har vist lovende resultater.

Les også:

 

Verdens største kunnskapsoppsummering: Kjøttprodukter og rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm

Rapporten har samlet vitenskapelige bevis fra 99 studier fra hele verden. Studiene undersøkte mer enn 29 millioner voksne og over 247.000 tilfeller av kolorektal kreft.
Kjøttprodukter og rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm og endetarm, mens fullkorn og fiberrikt kosthold reduserer risikoen, viser en av verdens største rapporter ved WCRF, som har samlet vitenskapelige bevis fra 99 studier fra hele verden. Studiene undersøkte mer enn 29 millioner voksne og over 247.000 tilfeller av kolorektal kreft.

WCRF, Worlds Cancer Research Fund, som er verdens største non-profitt  kreftforskningsorganisasjon, har september 2017 publisert en ny, stor kunnskapsoppsummering om tykktarmskreft.  Deres analyse er et stort arbeid, som har sett på siste års studier om tykktarmskreft. Rapporten har samlet vitenskapelige bevis fra 99 studier fra hele verden. Studiene undersøkte mer enn 29 millioner voksne og over 247.000 tilfeller av kolorektal kreft. Lenke til CUP-prosjektet om tykktarmskreft ved WCRF er her

Bearbeidet kjøtt, eller ferdigprodukter av kjøtt, øker kreftrisikoen

Som kjent fra før, bekrefter rapporten at det er overbevisende vitenskapelige funn om at ferdigprodukter av kjøtt, både rødt og hvitt, øker risiko for tykktarmskreft. Bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter va kjøtt, også de som er nøkkelhullsmerket: pølser, skinke, kyllingpålegg, kalkunpålegg, kjøttdeig tilsatt salt, ferdigburgere, kjøttkaker fra butikk og alle de andre kjøttprodukter som er tilsatt enten salt eller natriumnitritt.

Kreft i tykktarm er ikke den eneste sykdommen man øker riisko for hvis man spiser ferdigprodukter av kjøtt. En oppsummering far 2016 viser at både rødt kjøtt som er ubehandlet og ferdigprodukter va kjøtt øker risiko for flere typer kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type to og overvekt. Les mer om helserisiko ved kjøtt her

Fiberrikt kosthold reduserer risikoen for kreft – erstatt kjøtt med bønner, erter og linser

Det er også sannsynlig at fiberrikt kosthold og fullkorn reduserer risiko for kreft i tykktarm. Det er dermed gode grunner til å erstatte kjøtt med bønner, erter og linser: Ertestuing, bønnetaco, chili sin carne, samt pålegg laget av bønner, linser og erter, og nøttesmør er sunne valg. Se plantebaserte oppskrifter for nybegynnere her  og flere forslag til plantebaserte måltider her

Også kalsiumtilskudd og meieriprodukter reduserer risiko for kreft i tykktarm. Meieriprodukter øker samtidig risiko for kreft i prostata, og Harvard råder å ikke å innta mer enn en til to porsjoner meieriprodukter per dag. Tykktamrskreftrisikoen kan reduseres ved høyt inntak av fiber og fullkorn, uten å samtidig øke risiko for kreft i prostata.

CUP-prosjektet – en stor systematisk oppsummering

Som en del av Continuous Update Project (CUP) – WCRF sitt pågående program for å analysere global forskning om hvordan kosthold, ernæring, fysisk aktivitet og vekt påvirker kreftrisiko og kreftoverlevelse – har WCRF analysert verdensomspennende forskning for å produsere sin nye rapport om tykktarmskreft.

Rapporten er publisert i september 2017 og er den mest strenge, systematiske, globale analysen av den vitenskapelige forskningen som for øyeblikket er tilgjengelig om kosthold, vekt, fysisk aktivitet og kolorektal kreft. Rapporten har gått gjennom kunnskapen om hvordan disse faktorene øker eller reduserer risikoen for å utvikle sykdommen.

For rapporten ble den globale vitenskapelige undersøkelsen om kosthold, ernæring, fysisk aktivitet og kolorektal kreft samlet og analysert av et forskergruppe ved Imperial College London, og deretter selvstendig vurdert av et panel av ledende internasjonale forskere.

CUP Colorectal cancer WCRF 2017Her er konklusjonen i rapporten:

«There is strong evidence that:

  • being physically active decreases the risk of colon cancer
  • consuming wholegrains decreases the risk of colorectal cancer
  • consuming foods containing dietary fibre decreases the risk of colorectal cancer
  • consuming dairy products decreases the risk of colorectal cancer
  • taking calcium supplements decreases the risk of colorectal cancer
  • consuming red meat increases the risk of colorectal cancer
  • consuming processed meat increases the risk of colorectal cancer
  • consuming approximately two or more alcoholic drinks per day increases the risk of colorectal cancer
  • being overweight or obese increases the risk of colorectal cancer
  • being tall increases the risk of colorectal cancer»

 

 

Spesialutgave av Journal of Geriatric Cardiology om helsefordeler ved plantebasert kosthold

Journal of Geriatric Cardiology har et eget temanummer ”A Plant-based diet and cardiovascular disease”.
Journal of Geriatric Cardiology har et eget temanummer ”A Plant-based diet and cardiovascular disease”.

Plantebasert  kosthold har et stort potensial for å snu dagens epidemi av kroniske sykdommer og for tidlig død. Likevel fremmes plantebasert kothold sjelden av helsevesenet og myndighetene. Helsegevinster av plantebasert kosthold skrives det om i flere vitenskapelige artikler i årets femte utgave av Journal of Geriatric Cardiology, som er en spesialutgave  «Et plantebasert  kosthold og kardiovaskulær  sykdom».

Nordisk Ministerråd har uttalt følgende:

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Les hva ulike fagpaneler skriver om palntebaserte kosttyper her  Allikevel fremmer ikke norske helsemyndigheter et vegetarisk kosthold eller det å erstatte kjøtt og meieriprodukter med plantekost for folk flest. Dette kan skyldes at kjøtt- og meieirindustrien bruker store pengesummer på reklame og markedsføring, noe som i sin tur påvirker dagens matvaner i befolkningen, samtidig som helsemyndighetene har betydelig mindre ressurser til å fremme sine kostholdsråd. Les mer om dette her: Plantebasert – sunnere enn statens kostråd?

Artikler om plantebasert kosthold og hjerte- og karsykdom i Journal of Geriatric Cardiology

Flere forskere har skrevet artikler om fordelene ved plantebasert kosthold på hjerte- og karsykdommer, slag, høyt blodtrykk, diabetes type 2, fedme og hjertesvikt.

Link til alle artikler (fulltekst ) er her

Journal of Geriatric Cardiology, Vol 14, issue 5, 2017

Definition of a plant-based diet and overview of this special issue  Robert J Ostfeld
J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 315. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.008
PMCID:PMC5466934

Introduction to the “A plant-based diet and cardiovascular disease” special issue
Kim Allan Williams
J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 316. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.001  PMCID:PMC5466935

A plant-based diet and coronary artery disease: a mandate for effective therapy Caldwell B Esselstyn
J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 317–320. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.004 PMCID: PMC5466936

A plant-based diet and heart failure: case report and literature review  Evan Y Choi, Kathleen Allen, Michael McDonnough, Daniele Massera, Robert J Ostfeld.  J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 375–378. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.003 PMCID: PMC5466944

A plant-based diet and stroke   Thomas Campbell.  J Geriatr Cardiol. 2017 May; 14(5): 321–326. doi: 10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.010  PMCID:PMC5466937

Vegetarisk kosthold gir mindre betennelse (inflammasjon)

Vegetarisk reduserer betennelse
En systematisk litteraturoversikt viser at et vegetarisk kosthold reduserer kronisk betennelse

Vegetarisk kosthold reduserer betennelse, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Public Health Nuntrition. Forskerne samlet resultater fra 18 studier og fant at personer som hadde et vegetarisk kosthold i minst to år, fikk reduserte verdier av CRP, en markør for lavgradig betennelse, sammenlignet med personer som ikke hadde et vegetarisk kosthold.
Forskere tror at det er helsefremmende plantestoffer som fytosteroler og kostfiber i frukt, grønnsaker, fullkorn og belgvekster som står bak denne helseeffekten.

Kronisk lavgradig betennelse er en tilstand som spiller en rolle/er en underliggende faktor i utvikling av flere sykdommer som blant annet åreforkalkning, revmatiske sykdommer, noen typer kreft o.a.

Les hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold

«CONCLUSIONS: The meta-analysis provides evidence that vegetarianism is associated with lower serum concentrations of hs-CRP when individuals follow a vegetarian diet for at least 2 years. Further research is necessary to draw appropriate conclusions regarding potential associations between vegetarianism and IL-6 levels. A vegetarian diet might be a useful approach to manage inflammaging in the long term.»

Lenke til studien (abstracts) er tilgjengelig her

Haghighatdoost F, Bellissimo N, de Zepetnek JOT, Rouhani MH. Association of vegetarian diet with inflammatory biomarkers: a systematic review and meta-analysis of observational studies. Public Health Nutr. 2017;1-9.

Les også:

Les mer om kronisk inflammasjon her

Plantebasert kosthold gir lavere kolesterol, viser en systematisk oversikt over 49 studier

Plantebasert kosthold senker kolesterolet
Plantebasert kosthold senker kolesterolet, viser en systematisk oversikt over 49 studier. Plantebasert kosthold består av belgvekster, havre, grønnsaker, frukt, nøtter og kjerner

De som har et vegetarisk kosthold, har betydelig lavere kolesterolnivå. Dette ifølge en studie publisert i tidskriftet Nutrition Reviews. Forskerne sammenfattet resultater fra 30 observasjonsstudier som vurderte kolesterolverdier hos vegetarianere og ikke-vegetarianere, samt fra 19 kliniske intervensjonsstudier hvor studiedeltakere byttet kosthold til vegetarisk.

Det var en sammenheng mellom vegetarisk kosthold og lavere kolesterolnivå. For totalt kolesterol hadde de som spiste vegetarisk kolesterolverdier på 0,8 mmol / l lavere og i kliniske studier var det 0,3 mmol / l lavere.

Å ha lavere kolesterolverdier reduserer risikoen for kardiovaskulær sykdom. Høyt kolesterol er en viktig risikofaktor for utvilkling av aterosklerose (åreforkalkning) og hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag o.a. Hjerte- og karsykdommer er den ledende årsaken til for tidlig død i den vestlige verden.

«Conclusions: Plant-based diets are associated with decreased total cholesterol, low-density lipoprotein cholesterol, and high-density lipoprotein cholesterol, but not with decreased triglycerides.»

«The subgroup analysis in the present study showed that a vegan diet had larger effects on plasma lipids than a lacto-ovo vegetarian diet. The observed effects of plant-based diets on plasma lipids are likely to be, in large part, the result of differences in saturated fatty acid intake and, to a lesser extent, cholesterol intake.»

Lenke til studien er tilgjengelig her

Yoko Yokoyama, Susan M. Levin, Neal D. Barnard; Association between plant-based diets and plasma lipids: a systematic review and meta-analysis, Nutrition Reviews, , nux030, 2017

Forhøyet kolesterol bør behandles

Forhøyede blodkonsentrasjoner av lipoprotein-kolesterol med lav tetthet (LDL-kolesterol) er forbundet med økt risiko for koronar hjertesykdom. Koronar hjertesykdom, eller kransåresykdom eller iskemisk hjertesykdom, er samlebetegnelsen på angina pectoris (hjertekrampe) og hjerteinfarkt.  Selv om senking av LDL-C-konsentrasjoner kan redusere kardiovaskulær morbiditet/sykelighet og dødelighet, er hyperlipidemi, eller høye verdier av kolesterol i blodet, underdiagnostisert og underbehandlet. Det er beregnet at for USA kan en 10% hyppigere behandling for hyperlipidemi forhindre 8000 dødsfall per år.

Det har blitt estimert ytterligere at selv beskjedne trinn, som de som foreslås av National Cholesterol Education Program Adult Treatment Panel 3 primære forebyggingsretningslinjer, kan hindre ca. 20 000 hjerteinfarkter og 10 000 dødsfall på grunn av hjertesykdom, og spare nesten 3 milliarder dollar i hjertesykdomsrelaterte medisinske kostnader per år (tall for USA).

Selv om LDL-kolesterol har vært det primære lipoproteinet av bekymring, spiller det totale kolesterolet (TC), høyt-tetthet lipoprotein-kolesterol (HDL-kolesterol) og triglyserider også roller i hjertesykdomsrisiko, der TC, LDL-kolesterol og triglyserider øker risiko, mens HDL-kolesterol muligens spiller en beskyttende rolle.

Les mer om kolesterol på Helsedirektoratets nettsider for publikum her

Les mer om kolesterol og ideelle kolesterolverdier på nettsider til britiske helsemyndigheter

Vegetarisk kosthold kan redusere kolesterolverdiene

Modifiserbare faktorer, inkludert kosthold, vekt og mosjon, kan spille viktige roller i utvikling av hyperlipidemi. Vegetarisk kosthold er definert som kostholdstyper som utelukker kjøtt. Noen vegetariske kostholdstyper inkluderer meieriprodukter og egg. Vegetarisk kosthold legger vanligvis vekt på forbruk av frukt, grønnsaker, bønner og korn. Tidligere vurderinger har antydet at vegetar kosthold er forbundet med lavere blodverdier va kolesterol. Selv om en nylig metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier viste at vegetarisk kosthold reduserer plasmalipider, ble langtidseffekter av vegetariske kosttyper ikke studert. Samenhengen mellom vegetariske kostholdsmønstre og langtidseffekter på plasmalipider har så langt ikke blitt undersøkt ved metaanalyse. Derfor ble delle studien utført.

Les også:

 

Vegetarisk kosthold beskytter mot diabetes

Diabetes type to og plantebasert kosthold - en oppsummering
Vegetariske kostholdstyper beskytter mot diabetes, ifølge en oppsummering av 13 studier

Vegetariske kostholdstyper beskytter mot diabetes, ifølge en metaanalyse (en studiesammenfatning) publisert i Nutrients. Forskere gjennomgikk 13 studier som sammenlignet vegetariske med ikke-vegetariske kostholdstyper og forekomst av diabetes. Resultatene viste at de som hadde vegetarisk kosthold  hadde lavere diabetesrisiko, med en ytterligere lavere risiko hos dem som hadde vegansk kosthold. Forskere tilskriver den reduserte risikoen den forbedrede insulinfølsomheten, lavere kroppsmasseindeks (BMI), forbedret langtidsblodsukker (HbA1c-nivå) og økt inntak av fullkorn, frukt og grønnsaker.

Se også:

Store fagpaneler anbefaler plantebasert kosthold ved diabetes type to, samt som forebygging av diabetes type to

Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Resultatene gjelder også etter justering for såkalte konfunderende, eller forstyrrende, faktorer, som blant annet overvekt. Vegetarianere og spesielt veganere er generelt slankere enn altetere, noe som også kunne forklare redusert risiko for diabetes, men dette er ikke tilfelle i denne undersøkelsen, etter justering for kroppsmasseindeks.

Forskerne konkluderte med følgende:

«In the subgroup analyses, this inverse association was stronger for the studies conducted in the Western Pacific region (OR 0.514, 95% CI: 0.304, 0.871) and Europe/North America (OR 0.756, 95% CI: 0.589, 0.971) than studies conducted in Southeast Asia (OR 0.888, 95% CI: 0.718, 1.099). No study had a substantial effect on the pooled effect size in the influence analysis, and the Egger’s (p = 0.465) and Begg’s tests (p = 0.584) revealed no publication bias. This meta-analysis indicates that a vegetarian diet is inversely associated with diabetes risk. Our results support the need for further investigations into the effects of the motivations for vegetarianism, the duration of the adherence to a vegetarian diet, and type of vegetarian on diabetes risk.»

«However, the observed inverse association between a vegetarian diet and the risk of diabetes remained statistically significant after adjusting for BMI.»

«Several meta-analyses suggested that whole grains, fruits, and vegetables (in particular, root vegetables and leafy greens, which are high in dietary fibers, beta-carotene, vitamin C, and magnesium) had beneficial effects on diabetes prevention [32,33,34,35]. The most recent meta-analysis of prospective studies using a dose-response analysis revealed that the risk of type 2 diabetes mellitus was reduced by up to 81% by optimally consuming risk-reducing foods such as whole grains, vegetables, fruits, and dairy while simultaneously avoiding risk-increasing foods such as red and processed meats, sugar-sweetened beverages, and eggs [3]. Furthermore, no consumption of risk-increasing foods had more protective effects on developing diabetes than the consumption of risk-reducing foods.»                                                          

Rødt kjøtt og behandlet kjøtt økte diabetesrisiko

Ikke overraskende, økte inntak av rødt og bearbeidet kjøtt risiko for diabetes, også etter justering for inntaket av mettet fett og kroppsmasseindeks. Dette kan skyldes innholdet av nitrosamin og hem-jern, noe som øker oksidativt stress:

«Similarly, other meta-analyses indicated that the positive association between a diet high in red or processed meats and diabetes risk remained after adjusting for the intake of saturated and total fat as well as BMI [23,33,36,37]. It was assumed that nitrosamine and advanced glycation end-products in processed meats might further contribute to the development of diabetes [37,38]. Moreover, meat supplies substantial amounts of heme iron, which accelerates oxidative stress, consequently affecting insulin resistance and glucose metabolism [37].»

Fisk beskyttet ikke mot diabetes – noe som kan skyldes steking

De som ikke spiste kjøtt men spiste fisk, såkalte pescovegetarianere, hadde ikke lavere risiko for diabetes type to. Dette kan dog skyldes måten man tilbereder fisken på. Det ser ut til at det å steke fisk kan øke risiko for diabetes.

Kilde: Lee Y, Park K. Adherence to a vegetarian diet and diabetes risk: a systematic review and meta-analysis of observational studies.Nutrients. 2017;9:603-614.

Lenke til studien er her

Diabetes mellitus er en av verdens største sykdomsbyrder i det 21. århundre. Ifølge en rapport fra International Diabetes Federation i 2015 ble 415 millioner voksne (i alderen 20-79 år) diagnostisert med diabetes, og 318 millioner hadde nedsatt glukosetoleranse. Videre forventes det globale estimatet av antall pasienter med diabetes å øke til 642 millioner innen 2040. Diabetes er også en viktig risikofaktor for kardiovaskulær sykdom, en av de viktigste årsakene til for tidlig død [2].

Mange studier har vist at diabetes kan forebygges med et velbalansert og sunt kosthold og livsstil, særlig ved å ha et godt planlagt vegetarisk kosthold. Et vegetarisk kosthold er hovedsakelig basert på vegetabilske matvarer som korn, belgfrukter, frukt, grønnsaker, nøtter, frø og sjøgrønnsaker.

Definisjonen av vegetarisk kosthold varierer fra studier til studier, og vegetariske kostyper er klassifisert basert på mønstre for utelukkelse (elimineringer) av matgrupper som fisk, egg og / eller meieriprodukter fra kosten (henholdsvis pesco-, ovo-, lakto- og lacto-ovo-vegetarianere). I denne metaanalysen er veganen definert som noen som ikke bruker mat fra dyr, eller bare gjør det opp til en gang i måneden. Meieriprodukter, egg, både meieriprodukter og egg og fisk inngår i henholdsvis lakto-, ovo-, lakto-ovo- og pesco-vegetariske kosttyper. Semi-vegetarianere er definert som individer som spiser kjøtt opp til en gang per uke.

Hvilken type vegetarisk kosthold som er mest vanlig varierer mellom ulike land og verdensdeler. For eksempel er de fleste europeiske og nordamerikanske vegetarianere lakto-ovo-vegetarianere, mens indiske vegetarianere er overveiende lakto-vegetarianere. Videre har det vist seg at kinesiske vegetarianere bruker betydelig mindre meieriprodukter enn vestlige vegetarianere.

Selv om helsemessige fordeler av vegetariske kosttyper har blitt godt dokumentert, er det flest bevis fra kortvarige randomiserte kontrollerte studier (RCT). Tidligere metaanalyser og vurderinger av virkningen av vegetarisk kosthold på diabetesrisiko har hovedsakelig fokusert på intervensjonsstudier med relative kortsiktige effekter. Selv om RCT er referert til som «gullstandard» av bevisbaserte studier, kan resultatene fra observasjonsstudier være mer nyttige når man forstår helsemessige fordeler av et vegetarisk kosthold, da de kan inkludere data om personer med langvarig overholdelse av en slik kostmønster.

PURE-studien: mettet fett og risiko for hjerteinfarkt — via Sunn Skepsis

Det har gått fire måneder siden mine kollegaer i Nasjonalt råd for ernæring og jeg publiserte rapporten Kostråd om fett: En oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget. Basert på en gjennomgang av litteratur fra 2010 til 2016, fant vi at det fortsatt er faglig støtte for den rådende konklusjonen (fra 2011) om at utskifting av mettet fett […]

via Kostholdsdrama med feilslått fett-fokus — Sunn Skepsis

Forfatteren bak Sunn Skepsis er en av Norges fremste fagpersoner innen ernæring Erik Arnesen. Arnesen er master i samfunnsernæring, medlem i Nasjonalt råd for ernæring, PhD-stipendiat ved UiO og helsefaglig rådgiver i LHL. Her i innlegget på Sunn Skepsis gjennomgår Arnesen PURE-studien i detaljer.

PURE-studien støtter at grønnsaker, frukt og belgvekster er sunt, samt at plantefett er sunnere enn dyrefett

PURE-studien har skapt en del forvirring, grunnet teksten i abstracts. Til tross for konklusjonen i abstracts, støtter studien, hvis man leser hele og ser på tabellene og figurene, det man har konkludert med før:

  • Det er sammenheng mellom mettet fett og hjerteinfarkt: Det var en tendens til at risikoen for hjerteinfarkt økte jo høyere var inntaket av mettet fett.
  • Det er gunstig å erstatte mettet fett med flerumettet. Personer observert i PURE-studien som spiste mest mettet fett hadde 14 prosent lavere risiko for å dø i løpet av oppfølgingstiden, mens de som spiste mest flerumettet fett hadde 20 prosent lavere risiko for å dø.
  • Frukt, belgvekster og grønnsaker er sunt – disse er rike på sakte karbohydrater, sunne plantestoffer og fiber. Studiedeltagerne med høyere inntak av frukt, grønnsaker og belgvekster hadde lavere risiko for å dø.
  • Mettet fett behøver ikke unngås fullstendig – mettet fett finnes i små mengder i ganske mange matvarer, blant annet i olivenolje, nøtter og i rapsolje.

Oppsiktsvekkende design og abstraktstekst

Videre er det problematisk at PURE ikke skiller mellom ulike typer karbohydrater og kilder til karbohydrater i kosten. Studiedesignet er interessant, nemlig at man snakker om hele gruppen karbohydrater, uten å skille på raske og sakte karbohydrater, fiber og kilder til karbohydrater, og sammenligner karbohydrat-gruppen med kun en type fett – mettet fett. Enda mer interessant er hvorfor teksten i abstracts lyder nettopp slik den gjør. Kanskje det er nemlig studielederen som ønsket et så spesielt design?

Plantebasert er det optimale kostholdet

Uansett forvirringen om typer næringsstoffer, er det matvarer disse næringsstoffene kommer fra som er viktigst. Et plantebasert kosthold er det optimale kostholdet, og består av belgvekster som bønner, linser og erter, grønnsaker inkludert rotgrønnsaker og poteter, nøtter og kjerner, frukt og fullkorn. Les hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold her

Nordisk Ministerråd har uttalt følgende:

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Les hva ulike fagpaneler skriver om palntebaserte kosttyper her

Mettet fett eller ikke, men animalske kilder til mettet fett er ofte helseskadelig i seg selv, i større mengder. Både kjøttprodukter og meieriprodukter kan øke risiko for flere sykdommer som blant annet flere typer kreft. Les mer: Er melk nødvendig i kosten? Helseaspekter og næringsstoffer  og Rødt kjøtt øker risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og kreft (Wolk, 2016)

 

Resultatene fra PURE-studien er ikke i strid med dagens kostråd om mettet fett og karbohydrater

Ny studie, PURE-studien, svekker ikke anbefalingene om fett og karbohydrater, skriver en av Norges fremste ernæringseksperter Erik Arnesen, master i samfunnsernæring, medlem i Nasjonalt råd for ernæring, PhD-stipendiat ved UiO og helsefaglig rådgiver i LHL på nettsider til Nasjonalt råd for ernæring: 

«Det er bred enighet, over hele verden, om at forholdet mellom mettet og umettet fett i kostholdet er knyttet til risikoen for hjerte- og karsykdom, som er en av de største årsakene til sykelighet og tidlig død. Helsedirektoratet anbefaler å bytte ut deler av det mettet fettet (fra for eksempel meierismør og fete kjøttprodukter) med umettet fett (fra for eksempel planteoljer, nøtter og fisk). Tidligere i år konkluderte en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring med at det fortsatt er faglig støtte for dette rådet. Denne konklusjonen var ikke basert på én enkelt studie, men på store kunnskapsoppsummeringer publisert siden 2010 samt evidensbaserte anbefalinger fra andre land og organisasjoner fra hele verden.»

I motsetning til det man kan få inntrykk av når man leser abstracts i PURE-studien, strider ikke konklusjonen i studien mot anbefalingene om mengden mettet fett og karbohydrater i kostholdet. Også ut fra resultatene i PURE-studien er det en klar tendens til at høyere inntak av mettet fett var knyttet til høyere risiko for hjerteinfarkt.

Det er flere aspekter ved PURE-studien, omtalt av Arnesen:

  • Raffinerte, eller raske, karbohydrater, er som kjent lite sunt
  • Fettinntaket var innenfor anbefalingene
  • Ikke overførbart til norske forhold
  • Store ulikheter mellom befolkningene
  • Støtter ikke lavkarbo eller et høyt fettinntak.

Videre skriver Arnesen på nettsiden til Nasjonalt råd for ernæring:

«En annen stor studie som ble publisert tidligere i år, med rundt 200 000 menn og kvinner fra USA, fant at et ”sunt” plantebasert kostholdsmønster var forbundet med 25 prosent lavere risiko for hjerteinfarkt, mens et ”usunt” plantebasert kostholdsmønster var forbundet med økt risiko. Det sunne kostholdsmønsteret besto blant annet av mer fullkorn, frukt og grønnsaker og planteolje, mindre mettet fett og sukker mens det usunne hadde mer av blant annet søtsaker, sukkerholdig drikke og fine kornvarer.»

Les hele innlegget her

Les mer om ernæring, helse og kostholdsmyter på nettsiden til Erik Arnesen her

 

 

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom 2017 fremmer vegetarisk kosthold

Hjerte- og karsykdommer, diabetes og overvekt
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom 2017 fremmer vegetarisk kosthold som gunstig ved forebygging av hjerte- og karsykdom

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom er publisert august 2017. Det er en kapittel om kostholdets rolle i sekundær forebygging av hjerte- og karsykdom. Helsepersonell for plantebasert kosthold kom i vår med innspill til retningslinjen, der vi blant annet presenterte kunnskapsgrunnlaget for å erstatte kjøtt med belgvekster og annen plantekost. Dette fikk vi delvis gjennomslag for. Nå fremmes det vegetarisk kosthold som gunstig med tanke på risiko for hjerte- og karsykdom:

«Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.»

I Begrunnelsen skriver retningslinjen:

«Også et rent vegetarkosthold synes gunstig for å forebygge hjerte- og karsykdom (Dinu M m.fl. 2016).»

Lenke til nasjonal faglig retningslinje er her

Videre anbefaler retningslinjen for forebygging av hjerte- og karsykdommer å erstatte mettet fett, som hovedsakelig kommer fra mat fra dyr som kjøtt, smør og ost, med fett fra planteriket, nemlig matvarer som rapsolje, olivenolje og nøtter. Dette er i henhold til siste års systematiske kunnskapsoppsummeringer som viser at det å erstatte mettet fett med umettet kan beskytte mot hjerteinfarkt, hjerneslag og andre hjerte- og karsykdommer. Les om den nyeste kunnskapsoppsummeringen, utført av Nasjonalt råd for ernæring, på bestilling va Helsedirektoratet, her: Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet  Les om den nye (2016) europeiske retningslinjen for forebygging av hjerte- og karsykdommer her Hjerteeksperter og retningslinje 2016: Erstatt mettet fett med plantefett

Videre anbefaler retningslinjen å spise mer grønnsaker og belgvekster – i tråd med anbefalinger til blant annet Nordisk ministerråd. Retningskinjen anbefaler følgende: «Belgfrukter; bønner (svarte, brune, hvite), kikerter og linser: 2 porsjoner (á 150 g) i uken.»

HePla hadde også et innlegg i Dagens Medisin om et plantebasert og middelhavskosthold i forebygging av hjerte- og karsykdommer.

Her er et utdrag fra Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom 2017 angående kosthold:

«•Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.
•Økt andel grønnsaker, salat, belgfrukter og frukt, samt grove kornprodukter, med reduksjon i finere kornprodukter som bakevarer av hvitt mel og søte frokostblandinger.
•Hvitt kjøtt (kylling, kalkun), fisk og skalldyr i stedet for rødt kjøtt.
•Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer.
•Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko. Friske personer med et variert kosthold har ingen dokumentert nytte av kosttilskudd (vitaminer, antioksidanter og lignende). «

Middelhavskosten – en del kjøtt erstattes av belgvekster

Retningslinjen poengterer at «Et riktig sammensatt kosthold er sentralt i all kardiovaskulær forebygging, og en viktig del av håndtering av hyperlipidemier, hypertensjon, overvekt og diabetes. Kostrådene som særlig har dokumentasjon for forebygging av hjerte- og karsykdommer tar utgangspunkt i den tradisjonelle middelhavskosten» – likevel anbefaler ikke retningslinjen erstatte rødt kjøtt med bønner. Et middelhavskosthold er et kjent kosthold som beskytter mot hjerte- og karsykdommer. I dette kostholdet spiser man bønner, erter, linser og kikerter til middag ofte. Det er moderate mengder, omtrent halvparten i forhold til det so mer i norsk kosthold, av hvitt kjøtt, egg og meieriprodukter. Les om middelhavskosthold her Middelhavskosthold – hovedsakelig plantebasert

Belgvekster undervurdert – disse er vanlig middag i middelhavskosten

Vi leverte også et innspill om det å anbefale å erstatte rødt kjøtt med belgvekster og annen plantekost, men dette fikk vi dessverre ikke gjennomslag for. Det anbefales isteden, som i det første utkastet, å erstatte rødt kjøtt med hvitt kjøtt eller med fisk. Samtidig fremmes middelhavskost – men middelhavskost er mye mer enn olivenolje og bønner.

Likevel er det at et vegetarisk kosthold fremmes som gunstig et stort skritt i riktig retning. HePla vil jobbe for at dette ikke bare blir stående på papiret.

Les også:

Erstatt kjøtt med bønner, sier helsemyndighetene

Sjekk kildene: Plantebasert kosthold beskytter mot hjerte- og karsykdommer

Hensyn til ressurser når det gjelder kostholdsråd

Det er forståelig at leger har begrenset tid når det gjelder kostholdsråd, samtidig vil kostholdsendringer gi reudsert behov for medisiner. Retningslinjen skriver følgende: «Å kartlegge kostvaner og gi gode og individuelt tilpassede kostråd er tidkrevende. For å endre en persons kostvaner over tid, vil det være behov for oppfølging og kontroll, og gjentatt rådgivning. Ved vellykket forbedring av kosthold, vil imidlertid en rekke positive helseeffekter kunne oppnås nesten kostnadsfritt, og med redusert behov for medikamentell behandling.» Når leger har begrenset plass i sin praksis til å gi kostholdsråd, burde staten tenke på alternative tiltak.

Det er også ulemper ved anbefaling om kostendringer. Retningslinjen skriver bl.a. følgende: «Ulemper  Å fremme et kosthold med begrensninger i matvarer som søtsaker, salt og bearbeidede kjøttvarer, vil av enkelte kunne oppleves som en innskrenking i frihet og livsutfoldelse. For noen vil mindre sunne matvarer kunne oppfattes som bedre på smak. Tilsvarende kan matinntak på tvers av kostrådene utløse dårlig samvittighet, eventuelt skam og skyldfølelse. Sunne matvarer kan være dyrere og mer krevende å tilberede.» Her kan individuell tilpasning være av stor verdi, men dette er dessverre nedprioritert i samfunnet per i dag

Plantebaserte kosthold som forebygging og behandling av slag, hjertesykdom og fedme

Kostråd-plantebasert-vegansk
Plantebaserte kostholdstyper kan være en del i behandlign av høyt kolesterol og overvekt, samt forebygge og reversere hjerte- og karsykdommer, viser en nye studiesammenfatning

Omtrent halvparten av såkalte kardiometabolske sykdommer kan forebygges med et riktig, sunt kosthold. Plantebaserte kosthold kan forebygge og behandle sykdommer som for eksempel slag, hjertesykdom og fedme, ifølge den nye rapporten publisert i en spesialutgave av tidsskriftet Nutrients. Forfatterne har sammenfattet forskning som beskriver hvordan effektive plantebaserte kostholdstyper motvirker sykdommer.

Et riktig sammensatt plantebasert kosthold er næringsmessig fullverdige (med tilskudd av vitamin B12 i et 100 % plantebasert, eller vegansk, kosthold) og velegnet i alle livets faser.

Kardoimetabolks sykdom og kreft er en stor byrde, men kan forebygges med et riktig kosthold

Kardiometabolsk sykdom, nemlig iskemisk hjertesykdom, hjerneslag, fedme og diabetes type 2  forårsaker betydelige helseproblemer og økonomisk belastning. En god del kardiometabolske dødsfall kan forhindres gjennom riktig ernæring. I Norge spiser flertallet altfor mye mettet fett, mens omtrent halvparten nordmenn spiser for mye rødt og bearbeidet kjøtt. Norske helsemyndigheter anbefaler derfor å begrense inntaket av mettet fett, noe som hovedsakelig kommer fra fete meieriprodukter som ost og smør, og fra rødt kjøtt.

Verdens helseorganisasjon, i likhet med verdens ledende kreftforskningsorganisasjoner, fraråder å spise ferdigprodukter av rødt og hvitt kjøtt, grunnet sterk økt risiko for kreft, hovedsakelig i tykktarm. Samtlige organer, både kreftforskningsorganisasjoner, verdens helseorganisasjon og myndigheter i vestlige land råder å begrense inntaket av rødt kjøtt.

Vegetariske kosttyper kan effektivt forebygge kardiometabolsk sykdom

Konklusjonen til artikkelforfatterne er at vegetarisk og spesielt vegansk kosthold er effektive for vekttap og kontroll av blodsukker, samt gir fordeler med tanke på forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer og metabolks syndrom. Et plantebasert kosthold kan reversere forløpet av kardiovaskulær sykdom, senke/normalisere blodlipider (kolesterolverdier) og blodtrykk.

Mulige mekanismer for disse helseeffektene inkluderer økt inntak av fiber, vegetabilsk protein og antioksidanter, samt redusert inntak av mettet fett, kolesterol og kalorimengder. Studieforfatterne anbefaler at fremtidige kostholdsråd og politiske virkemidler fokuserer mer på plantebasert kosthold som et verktøy for å forebygge og behandle kroniske sykdommer.

 

«Plant-based (vegetarian and vegan) diets are an effective strategy for improving nutrient intake. At the same time, they are associated with decreased all-cause mortality and decreased risk of obesity, type 2 diabetes, and coronary heart disease. Evidence suggests that plant-based diets may reduce the risk of coronary heart disease events by an estimated 40% and the risk of cerebral vascular disease events by 29%. These diets also reduce the risk of developing metabolic syndrome and type 2 diabetes by about one half.

Properly planned vegetarian diets are healthful, effective for weight and glycemic control, and provide metabolic and cardiovascular benefits, including reversing atherosclerosis and decreasing blood lipids and blood pressure. The use of plant-based diets as a means of prevention and treatment of cardio-metabolic disease should be promoted through dietary guidelines and recommendations.»

Link til studien er tilgjengelig her

Kahleova H, Levin S, Barnard N. Cardio-metabolic benefits of plant-based diets. Nutrients. 2017;9:848-861.