Et sunt plantebasert kosthold kan forebygge depresjon, viser en oversikt av 41 studier

 

plantebasert-mot-depresjon
Det å spise mer plantekost og mindre kjøtt kan forbedre humøret og forebygge depresjon, viser en stor oppsummering

Et sunt kosthold bestående av frukt, grønnsaker, hele korn og belgfrukter, og uten bearbeidet kjøtt og transfett, reduserer risikoen for depresjon, ifølge en studiesammenfatning, eller metaanalyse, publisert i tidsskriftet Molecular Psychiatry. Forskere gjennomgikk 41 studier som omhandlet kosthold og depresjon.

Kostholdstyper som inneholder store mengder bearbeidet kjøtt og transfett, funnet i såkalt junk-food, økte forekomsten av klinisk, eller uttalt, depresjon. Slike kostholdsmønstre er også kjent for å øke betennelse i kroppen. Resultatene til studiegjennomgangen viste at antioksidanter fra sunne matvarer som grønnsaker, nøtter og frukt bidrar til å regulere humøret, i tillegg til andre gunstige, sykdomsbeskyttende effekter. Forskere mistenker at denne sunne kostholdstypen, med større mengder sunn plantekost og mindre mengder bearbeidet kjøtt, reduserer betennelse, oksidativt stress og insulinresistens. Alle disse faktorene er knyttet til depresjon.

Forskerne som oppsummerte studiene konkluderer med følgende:

«To conclude, adhering to a healthy diet, in particular a traditional Mediterranean diet, or avoiding a pro-inflammatory diet appears to confer some protection against depression in observational studies. This provides a reasonable evidence base to assess the role of dietary interventions to prevent depression.»

Lassale C, Batty GD, Baghdadli A, et al. Healthy dietary indices and risk of depressive outcomes: a systematic review and meta-analysis of observational studies. Mol Psychiatry. Published online September 26, 2018.

Lenke til studien er her

Depresjon er en utbredt lidelse som påfører store utgifter

Depresjon, karakterisert ved dårlig humør, tap av interesse og glede, og forstyrret søvn eller appetitt, påvirker over 300 millioner mennesker på verdensbasis. På verdensbasis regnes det at sju prosent kvinner og fire prosent menn har depresjon til enhver tid. Depresjon er en ledende årsak til sykdomsbyrde og en stor bidragsyter til redusert produktivitet, som sykmelding, uførhet og arbeidsfravær. Ifølge Verdens helseorganisasjon koster depressive lidelser og angstlidelser den globale økonomien omtrent 1 milliard amerikanske dollar i tapt produktivitet hvert år.

I Norge er depresjon enda mer utbredt. Helsedirektoratet skriver at depresjoner er meget hyppige i befolkningen, mellom seks og tolv prosent har depresjon til enhver tid. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene og gir både kroppslige og psykiske symptomer.

Les mer om depresjon, blant annet om hvordan forebygge depresjon, på Helsedirektoratets nettsider for publikum helsenorge.no

Mindre kjøtt er bra for folkehelsen og bør derfor være et politisk mål

Vi i Helsepersonell for plantebasert kosthold mener at staten bør satse i større grad på å fremme sunnere kosthold i befolkningen, og her er de såkalte systemiske tiltak spesielt viktige. Vi har derfor levert innspill til Folkehelsemeldingen 2019. Avvikling av de såkalte opplysningskontorene for egg og kjøtt og for meieriprodukter, som har brukt mange milliarder kroner i løpet at 80 år på generisk reklame av kjøtt og meieriprodukter, er, i henhold til omsetningsloven, et riktig sted å begynne. Å redusere kjøttsubsidier til landbruket er et annet systemisk tiltak som kan bidra til sunnere kosthold. Statens Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 mangler dessverre dette viktige målet – les om Handlingsplanen her

Animalsk lavkarbo-kosthold kan forkorte livet

Lavkarbokosthold, og spesielt lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan øke risiko for diabetes type to med 40 %
Lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan forkorte livet

Personer som spiser mindre karbohydrater og erstatter disse med animalske proteiner og fett utviser betydelig høyere dødelighet sammenlignet med den øvrige befolkningen. Dette er konklusjonen i følge en forskningsartikkel publisert i det høyt anerkjente tidsskriftet The Lancet.

Lurer du på hvordan sette sammen et sunt kosthold som hovedsakelig inneholder sunne matvarer fra planteriket? Les mer her!  Belgvekster som erter, bønner og linser, fullkorn, alle typer grønnsaker, frukt, bær, nøtter og kjerner er basisen i et sunt kosthold.

Forskere gikk igjennom matinntak og dødelighet hos 15 428 personer som deltok i studien «Atherosclerosis Risk in Communities (ARIC)». I etterkant kombinerte man disse dataene med syv andre flernasjonale studier til en metaanalyse (en studiesammenfatning) for å få et bedre og sikrere bilde av resultatene.

I studien fant man at de som fikk 50-55 prosent av energi i kosten fra karbohydrater utviste lavest dødelighet, men en gradvis økning i dødeligheten for de som spiste mer og mindre karbohydrater. Med det menes at personer som fikk mindre enn 40 % energi fra karbohydrater utviste 20 % økt dødelighet og de som fikk mer enn 70 % av energi i kosten fra karbohydrater viste 23 % økt dødelighet.

Når man regnet mer detaljert på lavkarbo-gruppen så man 18 % økt dødelighet når animalske protein- og fettkilder ble valgt og 18 % redusert dødelighet når plantebaserte protein- og fettkilder ble valgt.
I et intervju advarer forskere  mot det animalske lavkarbo-kostholdet som har blitt så populært i Europa og Nord-Amerika. For langsiktig god helse, bør vi velge mat fra planteriket.

“However, our data suggests that animal-based low-carbohydrate diets, which are prevalent in North America and Europe, might be associated with shorter overall life span and should be discouraged. Instead, if one chooses to follow a low-carbohydrate diet, then exchanging carbohydrates for more plant-based fats and proteins might actually promote healthy ageing in the long term.”

Dette er konklusjonen i den publiserte studien:

«Low carbohydrate dietary patterns favouring animal-derived protein and fat sources, from sources such as lamb, beef, pork, and chicken, were associated with higher mortality, whereas those that favoured plant-derived protein and fat intake, from sources such as vegetables, nuts, peanut butter, and whole-grain breads, were associated with lower mortality, suggesting that the source of food notably modifies the association between carbohydrate intake and mortality.»

Seidelmann et al, Dietary carbohydrate intake and mortality: a prospective cohort study and meta-analysis. The Lancet, Aug 2018

Lenke til artikkelen i The Lancet er her 

Hva er sunne fettkilder?

Rapsolje, olivenolje, nøtter og kjerner er sunne kilder til fett. Rapsolje er spesielt rik på omega-3 fettsyrer, og har et gunstig forhold mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer.

Hva er sunne proteinkilder?

Bønner, linser, erter, havre, nøtter og kjerner er sunne kilder til protein.

Hva er sunne karbohydratkilder?

Bønner, linser, erter, havre, poteter, rotgrønnsaker og frukt er sunne kilder til karbohydrater. Det finnes flere grupper karbohydrater, og fiber og resistent stivelse er karbohydratene som ikke tas opp i tarmen, og dermed ikke bidrar til blodsukkerstigningen, men omvendt. De aller fleste frukt har lav glykemisk indeks, altså mål på hvor raskt blodsukker stiger etter et man har spist en matvare. Dette fordi frukt inneholder mye vann, fiber og fruktsyrer – alt dette gjør at sukkerarter som finnes i frukt, fordøyes sakte og tas sakte opp i tarmen.

Bakgrunnen for undersøkelsen, og hva vi vet om forholdet mellom fett og karbohydrater i kosten, og konsekvensene for helsen.

Hva sier ulike kostråd om ulik mengde fett og karbohydrat i kosten?

Noen kostholdsråd har hatt fokus på å redusere inntak av mettet fett og transfett, men ikke totalt fettinntak eller samlet makronæringspreparat. Andre retningslinjer fortsetter å anbefale å redusere totalt fettinntak (<30% energi fra fett) og erstatte dette med et høyere karbohydratinntak.

I Norge utførte Nasjonalt råd for ernæring en stor, systematisk oppsummering om dette, og konklusjonen styrker statens kostråd om mengden av de ulike typer fett i kosten. Les mer om dette her: Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet   Leder for denne gjennomgangen, en av Norges fremste eksperter innen ernæring Erik Arnesen, omtaler studien på sine nettsider her

Et kosthold med lavt inntak av karbohydrater der karbohydratene blir erstattet med et høyere inntak av protein eller fett, har derimot fått høy popularitet på grunn av evnen til å fremskynde kortsiktig vekttap. Dette til tross for ufullstendige og motstridende data når det gjelder de langsiktige helseeffektene ved et slikt kosthold.

Forskningsresultater fra Nord-Amerika og Europa viser en sammenheng mellom økt dødelighet og lavt karbohydratinntak.
Imidlertid har en studie av personer fra 18 land på fem kontinenter, rapportert at høyt inntak av karbohydrater var forbundet med økt risiko for dødelighet.
Disse dataene ble tolket som motstridende med tidligere arbeid i feltet, og det ble bedt om å revidere dagens retningslinjer for næringsstoffer.

Det er imidlertid viktig å merke seg at de fleste studier har rapportert dødelighetsrisiko basert på et karbohydratinntak som er vanlig og spesifikt for populasjonene som studeres. Dermed kan virkningene av karbohydratinntaket avhenge av det interne referansepunktet for en gitt befolkning. Videre har de fleste analyser av karbohydratinntak ikke tatt hensyn til de potensielle effektene av bestemte matkilder (dvs. animalsk kontra plantebasert) som brukes til å erstatte karbohydratinntaket i lavkarbo-kostholdet.

Allerede i 2011 uttalte Nasjonalt råd for ernæring følgende (se side 69 i Kostrådene):

«I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

HePla har omtalt noen studier om lavkarbokosthold her Når blir lavkarbo helseskadelig? og her Lavkarbokosthold kan øke risiko for diabetes

På grunn av behovet for mer bevis for å gi veiledning om optimalt karbohydratinntak, ble det gjort en populasjonsbasert studie av totalt karbohydratforbruk.
Forbindelsen mellom karbohydratinntak, dødelighet og gjenværende levetid ble undersøkt spesifikt blant en stor gruppe med voksne mennesker i fire amerikanske samfunn, og dødelighetsdataene ble deretter kombinert med tidligere data som en del av en større analyse.
Deretter ble det videre studert om erstatningen av karbohydrat til animalske eller plantebaserte fett og proteinkilder endret de observerte forbindelsene mellom inntak av karbohydrat, dødelighet og levetid.

Hva visste vi før denne studien?

Selv om mange studier på lavkarbo-kosthold tyder på gunstig og kortsiktig vekttap samt forbedringer i kardiometabolsk risiko, har dødelighetsrisiko vanligvis ikke blitt undersøkt i lys av de praktiske utfordringene som er forbundet med langvarige studier.
Data fra store studier har blitt brukt til å anslå de langsiktige helseeffektene av lavkarbo-kosthold, men har fremstilt motstridende resultater. For eksempel har analysen av store studier i Nord-Amerika og Europa antydet økt dødelighet assosiert med lavt karbohydratinntak. På den andre siden har nylig publiserte multinasjonale og asiatiske studier rapportert økt dødelighet i forbindelse med høyt karbohydratinntak. De fleste tidligere studier har rapportert risiko for dødelighet på grunnlag av karbohydratinntaket spesifikt for den befolkningsgruppen som har vært med i studien og dermed begrenset både tolkning og allmenngjøring. Videre har mange tidligere studier av karbohydratinntak ikke tatt hensyn til de mulige effektene av matkilden.

 

 

Bedre humør og mindre deprimert av å spise mer kostfiber – mer plantebasert!

Mer fiber i kosten forbedrer humøret og letter på depresjon
Mer fiber i kosten forbedrer humøret og letter på depressive symptomer, viser ny forskning

De som spiser mer fiber fra frukt og grønnsaker ser ut til å ha mindre av depressive symptomer, ifølge en artikkel publisert i journalen Nutrition.  Fiber finnes kun i plantekost, og det er ingen fiber i mat fra dyr.

Forskerne gjennomgikk data fra National Health and Nutrition Examination Survey studie, som inkluderte 16 807 personer. En hentet data om fiberinntak fra forskjellige matvarer og forekomsten av depressive symptomer.

Det ble funnet at de som spiste mest fiber så ut til å ha 41 prosent lavere risiko for depressive symptomer enn de som spiste minst fiber. En mulig mekanisme er at fiber i kosten endrer tarmfloraen, slik at betennelse og oksidativt stress reduseres. Forskerne konkluderer med følgende:

CONCLUSIONS:

Our study suggested that intakes of total fiber, vegetable fiber, and fruit fiber were inversely associated with depressive symptoms. Further larger prospective studies are needed to confirm our findings.»

Lenke til studien er tilgjengelig her

Xu H, Li S, Song X, Li Z, Zhang D. Exploration of the association between dietary fiber intake and depressive symptoms in adults. Nutrition. Published online March 21, 2018.

Les også:

For lavt inntak av kostfiber i Norge

I Norge er gjennomsnittlig inntak av kostfiber godt under anbefalte mengder. Les mer om kostfiber og helse på Norsk helseinformatikk – nettsiden for publikum og helsepersonell  Kostfiber har flere gode helseeffekter, og norske helsemyndigheter ønsker at fiberinntaket i befolkningen øker.

Samtidig viser rapporten Samfunnsgevinsten av å følge Helsedirektoratets kostråd at både høyere forbruk av frukt, grønnsaker og kostfiber er noen av de viktigste kostholdsfaktorene som kan spare samfunnet for store kostnader og gi bedre helse og livskvalitet, og lengre liv. Les mer om rapporten Samfunnsgevinsten av å følge Helsedirektoratets kostråd og om flere andre rapporter som viser at plantebasert kosthold kan gi flere helsefordeler her Plantebasert politikk; hvem vil jobbe for et lavere kjøttforbruk?

 

Sterke vitenskapelige bevis for at plantebasert kosthold er gunstig for hjertet

mettet fett ikke sunt
En gjennomgang av over 150 studier konkluderer med sterke vitenskapelige bevis for at plantebasert kosthold er gunstig for hjertet

De som har et vegetarisk og spesielt vegansk kosthold, har redusert risiko for hjerte- og karsykdom, ifølge en gjennomgang av vitenskapelig litteratur publisert i tidsskriftet Progress in Cardiovasular Diseases. Det er flere aspekter ved plantebasert kosthold som er gunstige for hjertet. Mye fiber, lav energitetthet, flere hundre helsefremmende plantestoffer, fravær av kostkolesterol, samt forsvinnende små mengder mettet fett, er noen av de kjente faktorene.

Forskerne gikk gjennom de fleste kliniske studier og observasjonsstudier, totalt 151 studier, som evaluerte plantebasert kosthold og hjerte- og karsykdom. Det var sterke og overbevisende vitenskapelige bevis på at vegetarisk og vegansk kost kan forhindre utvikling av åreforkalkninger, såkalt aterosklerose, samt få blodåreforandringene til å gå tilbake.

I tillegg kan plantebasert kosthold redusere følgende risikomarkører for hjertesykdom: blodtrykk, blodfett (kolesterol) og vekt. Totalt så man 40 % redusert risiko for hjertesykdom blant de som hadde vegetarisk og vegansk kosthold.

«In conclusion, strong and consistent evidence from multiple clinical trials and observational studies supports beneficial effects of vegetarian dietary patterns for CVD. Well planned vegetarian diets provide benefits in preventing and reversing atherosclerosis and in decreasing CVD risk factors.

Limited evidence suggests that the CV benefits seem to be greater with vegan than lacto-ovo-vegetarian diets.

The use of vegetarian dietary patterns as a means of prevention, reversal and treatment of CVD should be promoted through dietary guidelines and recommendations.»

Hjerte- og karsykdom (kardiovaskulær sykdom, eller cardiovascular disease (CVD)) er den ledende globale dødsårsaken, og er ansvarlig for 46 % av dødsfall som ikke skyldes smittsomme sykdommer.

Folkehelseinstituttet melder følgende om situasjonen for Norge: 

En femtedel (21 prosent) av hele befolkningen lever i dag med etablert hjerte- og karsykdom eller har høy risiko for slik sykdom. Om lag 1,1 million nordmenn bruker legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom. Cirka 40 000 behandles årlig i spesialisthelsetjenesten for hjertekrampe og hjerteinfarkt, 16 000 for hjertesvikt og 11 000 for hjerneslag.

Selv om det årlige antallet førstegangstilfeller av hjerteinfarkt per 100 000 innbyggere går ned, og dødeligheten også synker, er det fortsatt  svært mange  nordmenn som lever med en hjerte- og karsykdom eller som får forebyggende behandling.

Livsstil og hjerte- og karsykdom

Sunn livsstil kan redusere risikoen for hjerteinfarkt med mer enn 80 %, og kosthold spiller en nøkkelrolle. Vegetariske kostholdsmønstre kan redusere dødeligheten av hjerte- og karsykdom og risikoen for hjertesykdom med 40 %. Plantebaserte kostholdsmønstre er det eneste kostholdsmønsteret som har vist reversering av hjertekarsykdom.

Videre antyder de vitenskapelige bevisene at det er fordeler med vegetariske kostholdsmønstre både i forebygging og behandling av hjertesvikt og hjerneslag grunnet blodåresykdom i hjernen. Plantebasert kosthold er forbundet med lavere blodtrykk, lavere blodlipider (kolesterol) og redusert blodplateaggregasjon enn ikke-vegetariske kosthold, og er gunstig for vektkontroll, reduserer risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og diabetes type 2.

Plantebasert kosthold har også vist seg å være effektiv som en del av behandlingen av diabetes type 2. Les oppsummering om plantebasert kosthold og diabetes ved master i samfunnsernæring Nina C. Johansen her

Forskerne bak studien konkluderer dermed med at godt planlagte, balanserte plantebaserte kosthold gir fordeler både når det gjelder forebygging og behandling av åreforkalkninger, samt når det gjelder reduksjon av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, og bør fremmes gjennom retningslinjer og anbefalinger.

Lenke til studien er her https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0033062018300872

Kahleova H, Levin S, Barnard ND. Vegetarian dietary patterns and cardiovascular disease. Prog Cardiovasc Dis. Published online May 29, 2018.

 

 

Mettet fett øker risiko for demens og Alzheimers sykdom

mettet-fett-demens
Oppsummert forskning viser at det å spise mye mettet fett kan øke risiko for demens og Alzheimers sykdom

De som spiser mer mettet fett har høyere risiko for demens og Alzheimers sykdom, viser en oppsummering av flere studier nylig publisert i Current Alzheimer Research. Befolkningsstudier, eller såkalte epidemiologiske studier, har vist at inntak av fett i kostholdet er forbundet med Alzheimers sykdom (AD) og demensrisiko, men koblingen har vært inkonsekvent. Nå har forskere utført en metaanalyse, eller en oppsummering av flere studier, hvor målet var å systematisk undersøke sammensetningen av fett i kostholdet med Alzheimers sykdom og demensrisiko.

Det ble utført systematiske søk i PubMed, Embase og Cochrane Library fram til 1. mai 2017. Prospektive kohortstudier som rapporterte om sammensetningen av fettinntak i kostholdet med Alzheimers sykdom og demensrisiko ble inkludert.

Totalt 8630 deltakere og 633 sykdomstilfeller fra fire uavhengige prospektive kohortstudier ble inkludert i metaanalysen. Et høyere inntak av mettet fett var signifikant forbundet med en økt risiko på henholdsvis 39% og 105% for AD (RR: 1,39; 95% CI: 1,00, 1,94) og demens (RR: 2,05; 95% CI: 1,06; 3,98); Dose-respons analysen indikerte at en økning av mettet fettinntaket med 4 g/ daglig var relatert til 15% høyere risiko for AD (RR: 1,15; 95% CI: 1,01, 1,31). Imidlertid fant man ingen signifikant sammenheng mellom det totale fettinntaket, enumettet-, flerumettet fett og Alzheimers sykdoms- eller demensrisiko. Dermed gir denne metaanalysen klare indikasjoner om en positiv sammenheng mellom et høyere inntak av mettet fett og AD og demensrisiko.

«Results: A total of 8630 participants and 633 cases from four independent prospective cohort studies were included in the present meta-analysis. A higher dietary saturated fat intake was significantly associated with an increased risk of 39% and 105% for AD (RR: 1.39; 95% CI: 1.00, 1.94) and dementia (RR: 2.05; 95% CI: 1.06, 3.98), respectively. Dose-response analysis indicated a 4 g/day increment of saturated fat intake was related to 15% higher risk of AD (RR: 1.15; 95% CI: 1.01, 1.31). However, there was no significant association found between dietary intake of total, monounsaturated, polyunsaturated fat and AD or dementia risk.

Conclusions: This meta-analysis provides significant evidence of positive association between higher saturated fat intake and AD and dementia risk.»

Kilde: Ruan Y, Tang J, Guo X, Li K, Li D. Dietary Fat Intake and Risk of Alzheimer’s
Disease and Dementia: A Meta-Analysis of Cohort Studies. Curr Alzheimer Res. 2018
Apr 27. doi: 10.2174/1567205015666180427142350. [Epub ahead of print] PubMed
PMID: 29701155.  Link til studien er her

Demens – en av de største folkehelseutfordringene

Demens og Alzheimers sykdom er noen av de største utfordringene når det gjelder folkehelsen. Selv om sykdommen angriper hjernen, er det ofte forandringer i blodårer som ligger til grunn for eller bidrar til utviklingen av demens.

Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer som oftest opptrer i høy alder og fører til kognitiv svikt. Det viktigste kjennetegnet på demenssykdom er hukommelsessvikt. Alzheimers er et eksempel på en slik sykdom, skriver Helsedirektoratet på sine nettsider for publikum helsenorge.no  I Norge antar vi at det er nærmere 80 000 personer med demens. Hvert år får cirka 10 000 nye personer denne sykdommen, skriver Helsedirektoratet.

Erstatt meieriprodukter og rødt kjøtt med plantekost for å redusere inntaket av mettet fett og risiko for demens

Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter og rødt kjøtt. 80 prosent nordmenn spiser for mye mettet fett, og det å redusere inntaket av mettet fett i kosten er et eget mål i regjeringens handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021. Plantebasert kosthold er et godt valg for dem som vil spise mindre mettet fett og sunnere generelt. Rapsolje, nøtter og kjerner er kilder til sunne fettyper som enumettet og flerumettet fett.

Vegetarisk kosthold reduserer risikoen for type 2 diabetes

Diabetes type to og plantebasert kosthold - en oppsummering
Vegetariske kostholdstyper beskytter mot diabetes

De som har et vegetarisk kosthold eller som legger om til et vegetarisk kosthold har en redusert risiko for type 2 diabetes, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Nutrition Nutrition and Diabetes. Forskerne evaluerte kosthold og forekomst av diabetes hos 2918 buddhister i Taiwan, med høy andel vegetarianere.

Det er kjent at vegetarisk kosthold reduserer risiko for diabetes type to i den vestlige befolkningen, men hvordan plantebaserte kosthold påvirker diabetesrisiko i den asiatiske befolkningen er forsket lite på. Studien har derfor fokusert på den asiatiske befolkningen og konkludert at også asiater har gevinster av å ha vegetarisk kosthold. Les også: Plantebasert kosthold i behandling og forebygging av Diabetes type 2- en oppsummering av internasjonale retningslinjer og anbefalinger

Det ble funnet at de som hadde et vegetarisk kosthold hadde 35% redusert risiko for type 2 diabetes sammenlignet med ikke-vegetarianere. Forskerne bemerket også en 53% redusert risiko for type 2 diabetes hos deltakere som la om fra et ikke-vegetarisk til vegetarisk kosthold.

Plantebasert kosthold innebærer økt inntak av fiber og magnesium fra fullkorn, grønnsaker og soyaprodukter, noe som er koblet til forbedret insulinfølsomhet.

Forskerne anbefaler plantebasert kosthold som en del av livsstilsendringer for å redusere risikoen for kronisk sykdom.

«Results Consistent vegetarian diet was associated with 35% lower hazards (HR: 0.65, 95% CI: 0.46, 0.92), while converting from a nonvegetarian to a vegetarian pattern was associated with 53% lower hazards (HR: 0.47, 95% CI: 0.30, 0.71) for diabetes, comparing with nonvegetarians while adjusting for age, gender, education, physical activity, family history of diabetes, follow-up methods, use of lipid-lowering medications, and baseline BMI.

Conclusion Vegetarian diet and converting to vegetarian diet may protect against diabetes independent of BMI among Taiwanese.»

Kilde: Chiu THT, Pan WH, Lin MN, Lin CL. Vegetarian diet, change in dietary patterns, and diabetes risk: a prospective study. Nutr Diabetes. Published online March 9, 2018.Lenke til studien er tilgjengelig her.

Les også:

Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Sjekk kildene: helserisiko ved kjøtt, melk og egg

 

 

Kjøttprodukter og risiko for fettlever (leversykdom) og insulinresistens

kjøtt.fettlever-diabetes-insulinresistens
Mennesker som spiser mer rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt har en del høyere risiko for leversykdom og insulinresistens, ifølge en studie
Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er som kjent forbundet med flere sykdommer, og en ny studie tyder på at det er sammenheng mellom flere typer kjøtt og fettlever. Det er fra før konkludert med blant annet overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at bearbeidet kjøtt, som i praksis er nærmest alle ferdigprodukter av kjøtt som pølser, skinke, kyllingpålegg o.a. som er tilsatt salt eller andre konserveringsmidler, øker risiko for kreft i tykktarm.

Mennesker som spiser mer rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt har en del høyere risiko for leversykdom og insulinresistens, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Journal of Hepatology. Forskerne registrerte deltagernes kosthold, gjorde ultralydundersøkelse av lever og målte insulinresistens hos 1146 individer som gjennomgikk screening (rutinemessig helseundersøkelse) for tykktarmskreft.

Forskerne fant at de som spiste mer av alle typer kjøttprodukter hadde, sammenlignet med de som spiste minst kjøtt, en del økt sannsynlighet for følgende:

  • Fettlever, en leversykdom med økt avleiring av fett i leversellene, såkalt ikke-alkoholisk fettleverssykdom (NAFLD).
  • Insulinresistens.

De som spiste mye stekt kjøtt hadde i tillegg en del høyere risiko for insulinresistens. Stekt kjøtt inneholder blant annet forbindelser som heterosykliske aminer, som øker risiko for kreft i magetarmkanalen. En ny metaanalyse har oppsummert de helseskadelige virkninger ved kjøtt – les mer her

«High consumption of total meat (portions/day above the median) (odds ratio [OR] 1.49; 95% CI 1.05–2.13; p = 0.028; OR 1.63; 1.12–2.37; p = 0.011), red and/or processed meat (OR 1.47; 95% CI 1.04–2.09; p = 0.031; OR 1.55; 1.07–2.23; p = 0.020) was independently associated with higher odds of NAFLD and IR, respectively, when adjusted for: body mass index, physical activity, smoking, alcohol, energy, saturated fat and cholesterol intake. High intake of meat cooked using unhealthy methods (OR 1.92; 95% CI 1.12–3.30; p = 0.018) and HCAs (OR 2.22; 95% CI 1.28–3.86; p = 0.005) were independently associated with higher odds of IR.

Conclusion. High consumption of red and/or processed meat is associated with both NAFLD and IR. High HCA intake is associated with IR. If confirmed in prospective studies, limiting the consumption of unhealthy meat types and improving preparation methods may be considered as part of NAFLD lifestyle treatment.

Lay summary. High red and processed meat consumption is related to several diseases. In addition, cooking meat at high temperatures for a long duration forms heterocyclic amines, which have harmful health effects. Non-alcoholic fatty liver disease is a significant public health burden and its formation is strongly related to insulin resistance. In this study, both were found to be more frequent in people who consume relatively high quantities of red and processed meat. In addition, a high intake of heterocyclic amines was associated with insulin resistance.»

Bakgrunn – kjøtt og fettlever, metabolsk syndrom og diabetes

Ikke-alkoholisk fettlever (NAFLD, non-alcoholic fatty liver disease ) begynner å bli en stor global helsebyrde i både utviklede og utviklingsland. NAFLD anses som leverkomponent av metabolsk syndrom, med insulinresistens (IR) som nøkkelfaktor i dens patofysiologi. Usunn vestlig livsstil spiller en viktig rolle i utviklingen og utviklingen av NAFLD, nemlig mangel på fysisk aktivitet og høyt konsum av fruktose og mettet fett. Det finnes andre vanlige matvarer i det vestlige kostholdet, som rødt og bearbeidet kjøtt, noe som også kan øke risikoen for NAFLD.

Kjøtt generelt inneholder flere næringsstoffer, men disse kan man få i seg med sunt plantebasert kosthold.   Les også:  Slik setter du sammen et sunt plantebasert koshold som dekker behovet for næringsstoffer  Kjøtt inneholder imidlertid også mettede fettsyrer (SFA, saturated fatty acids) og kolesterol, der begge er skadelige for pasienter med NAFLD, så vel som andre potensielt skadelige forbindelser som heme-jern, salt, andre konserveringsmidler og avanserte glykasjonsprodukter (AGEs, advanced glycation end products). Ved steking av kjøtt dannes egne forbindelser som heterocykliske aminer (HCE), som øker risiko for kreft i tillegg til og uavhengig av andre skadelige stoffer i kjøttet.

Faktisk har høyt kjøttforbruk vist seg å være forbundet med insulinresistens (IR) og type 2 diabetes, metabolske syndrom og oksidativt stress. Kjøttforbruket i verden har økt de siste tiårene, mens det kommer stadig flere vitenskapelige bevis på kjøttets helseskadelige effekter, spesielt av rødt og bearbeidet kjøtt. Les også: Derfor krever vi at statens trekker seg ut av kjøttreklame gjennom omsetningsloven og opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Kilde: High red and processed meat consumption is associated with non-alcoholic fatty liver disease and insulin resistance. Zelber-Sagi, Shira et al. Journal of Hepatology , 2018 Lenke til studien er her

vegansk-plantebasert-diabetes-vekttap-insulinfølsomhet

Plantebasert kosthold gunstig mot diabetes: forbedrer insulin-sensitivitet

Et vegansk kosthold forbedrer kroppens evne til å regulere blodsukkernivået, ifølge en fersk intervensjonsstudie publisert i tidsskriftet Nutrients. Forskere ved
Physicians Committee for Responsible Medicine evaluerte insulinresistens etter måltid hos 75 overvektige personer uten diabetes i 16 uker. Deltagerne ble delt i to grupper, der halvparten fikk fortsette med sitt vanlige kosthold, og den andre halvparten fikk endret kostholdet til et vegansk kosthold med lite fett.

Deltakergruppen som ble satt opp på et vegansk kosthold med lite fett oppnådde to effekter:

  • Forbedret insulinutskillelse fra beta-celler i bukspyttkjertelen,
  • Større og mer effektiv vekttap i forhold til kontrollgruppen, altså deltagerne som fortsatt med sin vanlige kost.

Vegansk kosthold er et variert og næringsrikt kosthold som består av belgvekster, grønnsaker, fullkorn, frukt, bær, nøtter og kjerner, uten noen matvarer fra dyreriket. Les mer hvordan du kan sette sammen et sunt og næringsrikt plantebasert kosthold her

Forringelse av funksjonen av de såkalte beta-cellene i bukspyttkjertelen, som vanligvis kommer før redusert følsomhet for insulin i muskel- og leverceller, er en sentral faktor i utvikling av diabetes type 2. Flere prospektive studier har vist at diabetesforekomsten er 46-74% lavere blant individer som har plantebaserte kostholdstyper, sammenlignet med den generelle (ikke-vegetariske) befolkningen, selv etter justering for forskjeller i BMI (kroppsmasseindeks). Harvard University oppsummerer dette i en artikkel fra desember 2017:

«Research suggests that a predominantly plant-based diet can reduce the risk for type 2 diabetes. In studies of Seventh-day Adventists, vegetarians’ risk of developing diabetes was half that of nonvegetarians, even after taking BMI into account. The Harvard-based Women’s Health Study found a similar correlation between eating red meat (especially processed meats, such as bacon and hot dogs) and diabetes risk, after adjusting for BMI, total calorie intake, and exercise.»

Master i samfunnsernæring og nestleder i HePla Nina C. Johansen har gått gjennom forskning om diabetes og plantebasert kosthold, samt gjennom de nyeste anbefalingene fra diabetesforeninger USA og CANADA i denne artikkelen  I tillegg har et vegansk kosthold vist seg å forbedre blodsukkerkontroll ved type 2 diabetes sammenlignet med et mer vanlig kaloriredusert, karbohydratredusert kosthold. Disse studiene reiser spørsmålet om hvorvidt en slik kostholdsendring kan forbedre funksjonen til sellene i bukspyttkjertel som produserer insulin, såkalt beta-sellefunksjon, og insulinfølsomheten i muskel- og leverseller. Målet med den aktuelle studien var å teste effekten av kostholdsendringene på beta-cellefunksjon og insulinresistens hos overvektige voksne uten diabetes type to.

Resultatene i studien til legene ved PCRM viser at et vegansk kosthold kan bidra til å forebygge type 2 diabetes, ved å 1) bidra til sunnere vekt/forebygge overvekt og 2)ved å øke insulinutskillelse i bukspyttkjertelen.

«A marked increase in meal-stimulated insulin secretion was observed in the intervention group compared with controls (interaction between group and time, Gxt, p < 0.001). HOMA-IR index fell significantly (p < 0.001) in the intervention group (treatment effect −1.0 (95% CI, −1.2 to −0.8); Gxt, p = 0.004).»

«Beta-cell function and insulin sensitivity were significantly improved through a low-fat plant-based diet in overweight adults.»

Lenke til studien er her

Kahleova H, Tura A, Hill M, Holubkov R, Barnard ND. A plant-based dietary intervention improves beta-cell function and insulin resistance in overweight adults. A 16-week randomized clinical trial. Nutrients. Published online February 9, 2018.

Nøtter beskytter mot overvekt og hjerte- og karsykdommer, viser en gjennomgang av 49 studier

nøtter beskytter fedme
En systematisk oversikt av 49 studier viser at det å spise nøtter beskytter mot overvekt, fedme, hjerte- og karsykdom og andre livsstilssyksommer. Erstatt ost og kjøttpålegg med nøttesmør, lag kaker av nøtter og tørket frukt og spis usaltede nøtter som skacks og mellommåltid! Og kumelk kan fint erstattes med mandelmelk

Å spise mer nøtter har mange gunstige effekter på helsen vår, ifølge en systematisk gjennomgang av forskning nylig publisert i tidsskriftet Nutrients (Næringsstoffer). Forskerne gjennomgikk totalt 49 studier som evaluerte helseeffekter av å spise mer av ulike typer nøtter i kosten.
Det ble funnet ut at nøtter har en gunstig effekt på de vanligste livsstilssykdommene som fedme, høyt blodtrykk, diabetes type to, hjerte-og karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag. Nøtter har også en gunstig effekt på såkalte risikomarkører for de ulike sykdommene, som markører for oksidativt stress, betennelse, magefedme, høyt blodsukker, insulinresistens, vaskulær funksjon og metabolsk syndrom.

Nøtter øker metthetsfølelse og beskytter mot overvekt

På grunn av det høye kaloriinnholdet har det tidligere vært antatt at nøtter øker vektøkningen, men de fleste studier har vist at dette ikke er tilfelle. Tvert imot kan nøtter øke metthetsfølelse og termogenese.

Nøtter har et stort forebyggende potensial for folkehelse

Det har vært økende interesse for nøtter og deres positive helseeffekter. Forbruket av nøtter er ofte forbundet med reduksjon av risikofaktorer for kroniske sykdommer. Selv om nøtter er rike på kalorier, har flere studier rapportert gunstige effekter ved økt forbruk av nøtter. Dette skyldes flere egenskaper: Nøtter har gunstig fettsyreprofiler, rike på planteproteiner som er mye sunnere enn protein fra dyreriket, kostfiber, vitaminer, mineraler og sunne plantestoffer som karotenoider og fytosteroler med blant annet potensiell antioksidantvirkning. De nåværende funnene om fordelene ved nøtteforbruk på menneskers helse er imidlertid ikke klart omtalt. Denne litteraturgjennomgangen belyser hvilke effektene inntak av nøtter har på menneskehelsen.

Forskerne konkluderer med følgende:

«Conclusions
Tree nuts and peanuts have nutritional characteristics that can benefit human health, in particular, regarding the prevention and treatment of diseases. Due to the high energy density of nuts and seeds, it was believed that their consumption could increase weight gain; however, it is observed that the consumption of this group of foods does not stimulate weight gain. In contrast, the ingestion of nuts can help in the control of satiety and in the increase of thermogenesis. The introduction of these foods also promotes an increase in the quality of the diet, because they are rich in MUFAs, PUFAs, proteins, fibers, vitamins, minerals and bioactive compounds with antioxidant potential.
Moreover, nut intake demonstrates benefits on health outcomes, preventing and/or treating some chronic disease related risk factors, such as changes in glycemic and lipid metabolism, oxidative stress, and inflammation. However, further studies should be carried out to evaluate the effect of nuts on other pathologies, such as cancer and many kinds of inflammatory diseases.»

Link til litteraturgjennomgangen er tilgjengelig her

Rávila Graziany Machado de Souza, Raquel Machado Schincaglia, Gustavo Duarte Pimentel and João Felipe Mota, Nuts and Human Health Outcomes: A Systematic Review. Nutrients 2017, 9(12), 1311

Slik spiser du mer nøtter: nøttesmør, nøttemelk og nøttekaker

  • Erstatt ost og kjøttpålegg med nøttesmør, for eksempel usaltet og usukret peanøttsmør (økologiske varianter er det) eller hjemmelaget mandelsmør
  • lag kaker av nøtter og frukt
  • spis usaltede nøtter som skacks og mellommåltid!
  • Kumelk kan fint erstattes med mandelmelk, spesielt hjemmelaget mandelmelk

Næringsinnholdet i nøtter

Nøtter, kjerner og frø er ikke bare gode kilder til viktige næringsstoffer som protein, fiber, kalsium, jern, sink, sunne essensielle fettsyrer, magnesium o.a. Nøtter og frø inneholde mange ulike helsefremmende plantestoffer som ikke finnes i mat fra dyreriket. Ulike typer nøtter og kjerner bidrar i tillegg spesielt med ulike næringsstoffer:

  • Cashewnøtter: sink, magnesium og jern.
  • Hasselnøtter: enumettet fett, kalsium og fiber
  • Mandler: protein, E-vitamin, jern, sink, kalsium, vitamin B2, enumettet fett, magnesium og fiber.
  • Sesamfrø : jern, sink, kalsium, B1, B6, magnesium og protein.
  • Peanøtter: B-vitaminer (B1 og B6) og E-vitamin, fiber, protein, jern, sink og magnesium.
  • Pistasjenøtter: protein, fiber, jern, kalsium, vitamin B6, B1 og på aminosyren lysin som det er lite av i plantebasert kosthold ellers.
  • Solsikkefrø: selen, vitamin E, protein, vitamin B6, jern, zink og magnesium.
  • Valnøtter: umettet fett, bl.a. omega-3, samt vitamin B6, kalsium, magnesium, jern og sink.
  • Paranøtter er spesielt rike på selen, og to paranøtter per dag er nok til å dekke dagsbehovet for selen.

Forskerne skriver følgende i studien:

«Nutritional Composition of Nuts.
The differences in the nutritional composition of nuts and peanuts are an important aspect that must be considered to elucidate the different effects of their intake on human health.

Regarding lipid types, almonds, hazelnuts, and cashew nuts present a high proportion of MUFAs/saturated fatty acids (SFAs), with emphasis in hazelnuts, which present the highest proportion, corresponding to 10:1. Brazil nuts have the lowest MUFA/SFA ratio, and macadamias exhibit the highest MUFA/PUFA ratio. Walnuts have the highest level of PUFAs, mainly α-linolenic acid, corresponding to a total of 47.17 g/100 g of PUFAs, while almonds have the highest fiber of all the tree nuts, corresponding to 12.5 g/100 g.

Peanuts, on the other hand, have a higher content of protein and fiber when compared to tree nuts.

In addition to the different concentrations and combinations of fatty acids, it is important to emphasize that these foods also differ in micronutrients and bioactive substances, especially α-tocopherol in almonds and hazelnuts, selenium in Brazil nuts, phenolic compounds in walnuts, carotenoids in pistachios, and phytosterols in peanuts [3].

Thus, it is believed that nutritional characteristics can influence health effects as well as the choice of different portion sizes for prevention or coadjuvant treatments.»

Erstatt smør, ost og kjøtt med nøtter

Nøtter og frø er derfor en god erstatning for animalske produkter. Nøtter har lav glykemisk indeks og passer i kostholdet ved diabetes. Det er trolig ikke bare de sunne egenskapene ved nøtter som spiller en rolle her. Spiser man nøtter, blir man mett og unngår andre, mindre sunne matvarer som godteri, smør, ost og bearbeidet kjøtt.

Les mer om nøter og kjerner her

 

 

 

Mer plantekost og fiber og mindre fett fra meieriprodukter og rødt kjøtt er bra for søvnen

mettet-fett-fiber-kosthold-søvn
Kosthold med lite fiber og mye mettet fett fører til en mer overfladisk, dårligere søvn. Dermed er plantebasert kosthold også gunstig for å sove bedre, ifølge denne studien.

Et sunnere kosthold kan være løsningen mot dårlig, overfladisk søvn. Et mer plantbasert kosthold, med hele, ikke-raffinerte matvarer fra planteriket som belgvekster, fullkorn, grønnsaker, frukt, bær og nøtter, og mindre meieriprodukter og rødt kjøtt kan gjøre søvnen bedre, ifølge en ny stuide.

Hvordan spise mer plantebasert og hva erstatte kjøtt og meieriprodukter med kan du lese her 

Mettet fett finnes det lite av i plantekost, og mesteparten mettet fett kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt. Fiber, derimot, finnes kun i plantekost og ikke i mat fra dyr. Kosthold med lite fiber og mye mettet fett fører til en mer overfladisk, dårligere søvn. Dermed er plantebasert kosthold også gunstig for å sove bedre, ifølge denne studien.
«Low fiber and high saturated fat and sugar intake is associated with lighter, less restorative sleep with more arousals. Diet could be useful in the management of sleep disorders but this needs to be tested.»
Få studier har benyttet kontrollerte forhold for å undersøke hvordan matinntaket påvirker søvn. Funnene i studien viser at det daglige inntaket av fett, sukker og fiber påvirker nattsøvnen, noe som betyr at kostholdsanbefalinger kan brukes til å forbedre søvnen hos dem med dårlig søvnkvalitet.
St-Onge MP, Roberts A, Shechter A, Choudhury AR. Fiber and saturated fat are associated with sleep arousals and slow wave sleep. J Clin Sleep Med 2016;12(1):19–24.

Plantebasert kosthold reduserer kolesterolverdier

Plantebasert reduserer kolesterol
Omlegging til plantebasert kosthold reduserer kolesterolverdier og kan forebygge hjerte- og karsykdom (bilde: Läkare för Framtiden.)

De som legger om til et helt plantebasert kosthold får betydelig redusert sine kolesterolverdier etter bare fire uker. Det viser en ny studie presentert på American Heart Association sin årlige kongress.

Et helt plantebasert kosthold er et kosthold som baseres på matvarer fra planteriket som grønnsaker, korn, belgvekster, nøtter, frukt og eventuelt sjøplanter, helt uten animalske produkter. Alle næringsstoffer, både makro- og mikronæringsstoffer i plantebasert kosthold kommer med matvarer fra planteriket. Har man et helt plantebasert (vegansk) kosthold over tid, bør man supplere med vitamin B12 – enten i form av vitamintilskudd eller berikede matvarer som soyamelk, havremelk o.l. Les hvordan du setter sammen et plantebasert kosthold her)

Forskerne i studien fikk en gruppe 31 overvektige personer med forhøyede blodlipider til å spise et helt plantebasert kosthold i fire uker. De fleste av blodlipidene som er relevante for hjerte- og karsykdom ble kontrollert ved start og etter fire uker, spesifikk Lp (a), total kolesterol, LDL-C, HDL-C, triglycerider, apolipoprotein B og A-1, LDL-partikler, små tette LDL-C , HDL2-C og apolipoprotein A-1.

Det ble funnet ut at alle blodfettypene ble redusert med mellom 15-30%, noe som tilsvarer en meget stor sjanse for risikoreduksjon både for etablert kardiovaskulær sykdom og aterosklerose.

«Conclusions: A defined, plant-based diet has a favorable impact on Lp(a) and other atherogenic lipoproteins and particles. Lp(a) concentration was previously thought to be only minimally altered by interventions. In this protocol however, a defined plant-based diet was shown to have a significant impact on this biomarker. Further investigations are required to elucidate the specific mechanisms that contribute to the reductions in Lp(a) concentrations, which may include alterations in gene expression.»

Et plantebasert kosthold har i tidligere studier selv vist ikke bare forebyggende, men regresjon av koronar hjertesykdom, som ikke er vist for andre typer kosthold, medikamentell behandling eller inngrep (se her, her, her og her). Les også: Plantebasert kosthold gir lavere kolesterol, viser en systematisk oversikt over 49 studier

Link til presentasjonen er her.

Rami S Najjar, Frank A Laws, Carolyn E Moore, Baxter D Montgomery, Abstract 15119: Consumption of a Defined Plant Based Diet Reduces Lp(a) and Other Atherogenic Lipoproteins and Particles in Four Weeks. Circulation. 2017;136:A15119

Rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv» beskytter landbruket

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold - vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv
Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Det er dessverre utelatt fakta mtp.ressurgsgrunnlaget for matproduksjon i Norge, og rapporten preges av forestillingen om at dagens forbruksmønster av matvarer ikke kan endres. Begrepene matsikkerhet og selvforsyning er trolig misforstått

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Hovedkonklusjonen i rapporten er at sunn mat, men mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende: «Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

Vurderingene om ressursgrunnlaget for å produsere mat i Norge (side 22), matsikkerhet og selvforsyning har en del svakheter. Disse underslår viktige fakta om mulighetene for større produksjon av plantekost i Norge og muligheter for kostholdsendringer i en mer bærekraftig retning. Vi mener at rapporten burde opplyse om følgende:

Videre ble rapporten aldri sendt ut på høring, mens Ernæringsrådet ba norske matnæringer, blant annet norsk kjøtt-, egg- og meieriindustri om å komme med innspill (side 5). Framtiden i våre hender, en stor norsk organisasjon som bl.a. får støtte av NORAD, har derimot aldri blitt bedt om innspill.

Lenke til rapporten er her  Rapporten er presentert på seminar om bærekraftig kosthold og matproduksjon i regi av Helse- og omsorgsdepartementet. Lenke til seminaret her  Det var flere foredrag, og slidsene blir trolig lagt ut på nettet, så følg med. Ifølge Handlingsplanen for bedre kosthold bør det vurderes om det er behov for å endre kostrådene i henhold til bærekraftshensyn, noe rapporten har gjort. FN har 17 bærekraftsmål som Norge har forpliktet seg til å følge. Per i dag er det fem land som har inkludert bærekraftshensynet i sine offentlige kostråd: Brasil, Sverige, Qatar, Tyskland og Finland. Australia og USA har diskutert denne muligheten uten at det ble vedtatt å ivareta bærekraft i kostholdsrådene. Nederland, Storbritannia, Frankrike og Estland har per i dag halvt-offisielle råd som ivaretar bærekraftshensynet.

Et mer plantebasert kosthold er mer bærekraftig, konkluderer rapporten

Nasjonalt råd for ernæring oppsummerer slik: «Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.» Det kommer frem i rapporten at det er gunstig å spise mer plantebasert, og at plantekost, bl.a. erter og bønner, er en mer miljøvennlig og bærekraftig kilde til protein enn kjøtt, samt at vegetariske kosthold er mest miljøvennlig. Dette er dog ikke noe nytt. Å spise mer plantebasert, mer erter og bønner og mindre kjøtt er i tråd med kunnskapsgrunnlaget til Nordiske næringsstoffanbefalinger NNR 2012 ved Nordisk ministerråd.

Svakheter i rapporten: underrapportert om norsk jordsmonn og ressursgrunnlaget, selvforsyning og forbruksmønstre

«En del nyanser bør imidlertid legges til når «bærekraft på norsk» skal inkluderes i kostrådene. Man må blant annet ta hensyn til graden av selvforsyning og de særegne norske rammebetingelsene for matproduksjon«, skriver rapporten i innledningen. På siden 22 diskuteres det hva norsk dyrket jord er best egnet til, noe som har betydning for ressurgrunnlaget . Dessverre er flere viktige tall og fakta utelatt, teksten strider mot bl.a. info fra regjeringen, og en del misoppfatninger er tatt inn og spredt videre. Følgende er utelatt som grunnlaget i rapporten:
  • I dag brukes over halvparten av de beste norske matkornarealene til å dyrke gress og kraftfôr til bl.a. drøvtyggere, og i praksis blir mindre enn 10 % norsk dyrket jord brukt til å dyrke mat til mennesker.  Regjeringen  skriver følgende: «Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» Da rapporten ble presentert, ble det sagt at «det er lite jordbruksareal, det meste av det er best egnet til gras, drøvtyggerne kan utnytte denne ressursen til kjøtt og melk». Realiteten er som nevnt over at mer enn halvparten av norske kornarealene blir brukt til å dyrke husdyrfôr. Mye av arealene som ikke er egnet til å dyrke matkorn, kan brukes til å dyrke poteter, rotgrønnsaker, ulike typer kål, frukt og bær, noe som blant annet er omtalt i presentasjonen ved seniorforsker ved NIBIO Arne Grønlund
  • Norsk jordsmonn er kartlagt over hele Norge og delt inn i såkalte dyrkningsklasser, der ca. 30% dyrket jord er i klasse 1 og 2, altså egnet til å dyrke matkorn og noe erter og raps. Dette er ikke noe som endrer seg fra år til år, selv om avlingene kan bli skadd. Viser til rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”. Opplysningskontoret for brød og korn skriver også følgende: «I 2016 ble det dyrket om lag 330 000 tonn havre i Norge. Cirka 30 000 tonn ble nyttet til matproduksjon. Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker.»
  • Misforstått om selvforsyning og ressursgrunnlaget. I rapporten nevnes selvforsyning med kjøtt, meieriprodukter og andre matvarer. Selvforsyningsgraden måles dog ikke i bestemte matvarer men i kalorier (viser til faktisk.no som intervjuet landbruksofrsker Ivar Pettersen ved NIBIO – i Norge er det NIBIO som beregner selvforsyningsgraden). Selvforsyning behøver ikke innebære dagens, uendret forbruksmønster og kostholdsmønster, men handler videre ikke om det å opprettholde dagens forbruksmønster men om heller om overlevelse i krisetider.
  • Det at mesteparten av norsk villfangst av fisk eksporteres, er glemt. Det tas ikke i betraktning at Norge fanger 2 millioner tonn villfisk, altså så mye villfisk at det tilsvarer nesten en kilo fisk per nordmann per dag (2 millioner tonn delt på 6 millioner nordmenn delt på 365 dager). Metsparten av denne fisken eksporteres. Kutter Norge bare litt ned på fiskeeksporten, øker selvforsyningsgraden betydelig. Dermed kan man trygt kutte ned på norsk kjøttproduksjon, nemlig den delen av kjøttproduksjon som baseres på importert kaftfôr og på de beste norske matkornarealene.
  • Importert kraftfôr som grunnlag for store deler av norsk kjøttproduksjon er glemt. Det er riktig at om sommeren kan drøvtyggere beite i utmark, samt at noen av norske dyrkede jordarealer ikke egnet til produksjon av plantekost som kan spises av mennesker direkte. Det som skjer i praksis at norske drøvtyggere forbruker like mye kraftfôr som kyllinger og griser, både i mengde kraftfôr totalt og i mengde kraftfôr per produsert kilo kjøtt. Tall fra Landbruksdirektoratet viser hvor mye kraftfôr som brukes til ulike norske dyreslag  Også grovfôr, altså gress, høy og surfôr, som norske kuer og sauer spiser, kommer i stor grad fra de beste norske kornarealene. Hvor stor andel av fôret til drøvtyggere kommer fra bærekraftig brukt dyrket jord, er nøkkeltall her. Tallene er utelatt mens drøvtyggere er fremstilt som en viktig bidragsyter i norsk matproduksjon.
  • Rapporten opplyser ikke om at staten fremmer generisk kjøttreklame, ihht. omsetningsloven. Opplysningskontorene for egg og kjøtt og for meieriprodukter driver med generisk reklame for sine produkter, og bruker 110 millioner kroner per år på å påvirke forbrukere. Dette skjer asmtidig som staten råder å spise mindre mettet fett som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt. Blir disse markedsføringsorganene nedlagt, slik regjeringen har foreslått i landbruksmeldingen, blir det mindre påvirkning på forbrukere og lettere å endre norske forbruksmønstre kostholdsmønstre.
  • Norsk forbruk av kjøtt og meieriprodukter er ikke statisk, men har vært endret over tid, og kan fortsatt og bør endres. Staten har også ansvar for å påvirke forbruket ved å opplyse forbrukere om at det er mer bærekraftig å spise erter enn kjøtt, ihht. FNs bærekraftsmål nummer 12. Matforbruksmønster vil uansett bli endret i kriseperioder, når man ikke får tilgang på akkurat den maten man ønsker seg.
  • Erter og bønner burde anbefales som erstatning for rødt og bearbeidet kjøtt. Det er også anslått at dyrkning av belgvekster som erter og bønner kan i Norge økes med 40 ganger. Myndigheter i England, Nederland og Sverige, blant annet, anbefaler å erstatte rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt med erter, bønner og linser, som er gode kilder til protein og gode erstatninger for kjøtt næringsmessig. Nordens største næringsrettede institutt Nofima har nå et prosjekt som skal se på følgende: «Plantebaserte proteinrike produkter er helt sentrale i skiftet mot et mer bærekraftig kosthold med reduserte miljøavtrykk og bedre helse for store befolkningsgrupper. Kunnskapsplattformen vil gjøre det mulig å produsere bærekraftige plantebaserte produkter av høy kvalitet, hvilket gir muligheter for økonomisk gevinst både i landbruket og i matindustrien.» Lenken til prosjektet er her  

Rapporten skriver også en del andre ting som ikke har vitenskapelig grunnlag, bl.a. at det er overbevisende dokumentasjon om at tilskudd av omega-3 fettsyrer reduserer risiko for død av hjerte- og karsykdom (side 47 i rapporten). Dette er feil, ifølge denne systematiske gjennomgangen av literatur. Videre skriver rapporten at det er helsemessig fordel med en visst inntak av kjøtt, noe som mangler dokumentasjon. Vegetarisk kosthold har flere helsefordeler, noe som blant annet anerkjent av Helsedirektoratet.

Blir Helsedirektoratet kritisk til norske gressmyter, slik at folkehelse og bærekraft ikke viker for landbruksnæringene?

Nina Cecilie Øverby (Universitetet i Agder),
Nina Cecilie Øverby, Universitetet i Agder, NRE og leder for rapporten, overleverer rapporten til Henriette Øien ved Helsedirektoratet,

Rapporten har hele 117 kilder, men er en ikke-systematisk litteraturgjennomgang. Rapporten er et stort og viktig arbeid. Dessverre er det noen svakheter ved rapporten, og det ser ut at hensynet til landbruksnæringer går først, altså både foran folkehelseinteressene og bærekraftshensyn. Rapporten er nå overlevert til Helsedirektoratet. Forhåpentligvis tar Helsedirektoratet i betraktning de fakta som er utelatt i rapporten, samt ber flere enn kjøtt- og meieriindustrien om å komme med innspill i videre arbeid. HePla vil sende innspill uansett høring.

Hva er bærekraft? FNs definisjon

Nasjonalt råd for ernæring forklarer kort fra FN definerer som bærekraft: «Bærekraft, slik FN definerer begrepet, er komplekst og inkluderer både miljømessige, sosiale, økonomiske og helsemessige aspekter. I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, er et bærekraftig kosthold
et kosthold som har lav innvirkning på miljøet og som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner. Et bærekraftig kosthold beskytter biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig, trygt og sunt, og sørger for optimal ressursbruk.»
Lenker:
Følgende er det vanskelig å være enig med rapporten om:
Side 70:
«Som nevnt i innledningen har vi lagt til grunn at norsk selvforsyningsgrad skal opprettholdes og helst øke. Da må man ta hensyn til særegne norske rammebetingelser for matproduksjon, først og fremst at vi har svært lite jordbruksareal og en stor del av det (ca. 60 prosent) er best egnet til grasproduksjon. Bare drøvtyggere som ku, sau og geit er i stand til å utnytte denne ressursen og omvandle gras til melk og kjøtt. I Norge krever derfor diskusjonen om mengde kjøtt i kosten som både er helsemessig og bærekraftmessig forsvarlig, ekstra nyansering. Så lenge vi ikke har noen alternativ måte å utnytte grasressursene på, så er det både bærekraftig og helsemessig forsvarlig å inkludere en viss mengde melk og rødt kjøtt i det norske kostholdet.» «Som nevnt i innledningen benyttes rundt 60 prosent av jordbruksarealet i Norge til grasproduksjon i dag, og brorparten av dette er lite egnet til å produsere matvekster som korn og grønnsaker.»
 HePla mener: Det er alternativer til gressdyrkning. Dette er direkte feil: «brorparten av dette er lite egnet til å produsere matvekster som korn og grønnsaker«. Det vises til følgende fagnotat ved NIBIO: Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799 side 11: «En kan anta mesteparten av arealet med fylldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» Kålvekster og rotgrønnsaker kan dyrkes nesten over hele Norge. Allerede i dag brukes hele 90 % norsk dyrket jord til å dyrke husdyrfôr, og gress dyrkes i dag på de beste norske kornarealene som er i dyrkningsklasse en og to. Det er altså gode alternativer til å bruke norsk dyrket jord på enn gress.
Videre misforstår rapporten at selvforsyning handler ikke om dte å opprettholde dagens kostholds- og matforbruksmønster. Rapporten skriver følgende: «Selvforsyningsgraden i beregningene over er ikke korrigert for import av fôr og gir derfor ikke noe pålitelig bilde av hvordan Norge ville greie seg uten eksterntilførsel av jordbruks produkter.» Norge hadde greid seg utmerket hvis følgende: 1. Norsk eksport av villfisk var litt redusert. 2. Hvis nordmenn hadde spist opp den havren som kan spises, fremfor å bruke denne til husdyrfôr 3. Hvis nordmenn hadde dyrket korn på sine beste kornarealer 4. Hvis nordmenn hadde brukt jorder i dyrkningsklasse 3 og 4 til å dyrke poteter, kålrot, gulrøtter og ulike typer kål, fremfor å dyrke husdyrfôr.

Mer enn ett glass melk om dagen er forbundet med kognitiv svikt

melk og demens
Mettet fett er ikke bra for blodårene. Nå viser forskning på nesten 14000 mennesker at det også er en sammenheng mellom inntaket av lettmelk og kognitiv svekkelse, eller demens

Også lette meieriprodukter kan være forbundet med nedsatt kognitiv funksjon og demens, ifølge en studie nylig publisert i tidsskriftet Nutrients. Forskerne fulgte 13 751 personer over 20 år, og fant at de som drakk ett glass melk eller mer daglig hadde 10 prosent større risiko for kognitiv svekkelse og demens enn de som drakk mindre enn ett glass daglig.

At fete meieriprodukter gir større risiko for nedsatt kognitiv funksjon er kjent, og man har derfor trodd at denne effekten kunne skyldes det mettede fettet i meieriproduktene. Les hva den siste vitenskapsoppsummeringen om fettet fett konkluderer med her Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet

Denne studien viste imidlertid at dette ikke kan være hele sannheten. 75 prosent av melken som ble konsumert av deltakerne i studien var nemlig lette meieriprodukter. Forskernes hypotese er at laktose og galaktose i melk kan forårsake betennelse i hjernen, noe som kan bidra til utviklingen av kognitiv svekkelse og demens. Les også: Frukt og grønnsaker kan beskytte hjernen

«Results: Milk intake greater than 1 glass/day was associated with greater decline in the global z-score over a 20-year period. The difference in decline was 0.10 (95% CI: 0.16, 0.03) z-scores, or an additional 10% decline, relative to the group reporting “almost never” consuming milk. Conclusions: Replication of these results is warranted in diverse populations with greater milk intake and higher variability of lactase persistence genotype.»

Kilde: Petruski-Ivleva N, Kucharska-Newton A, Palta P, et al. Milk intake at midlife and cognitive decline over 20 years. The Athersclerosis Risk in Communities (ARIC) study. Nutrients. 2017;9:1134; doi:10.3390/nu9101134.  Lenke til studien er tilgjengelig her

Harvard University har i flere år advart mot mer enn en eller to porsjoner meieriprodukter per dag. Også kunnskapsgrunnlaget til norske offentlige kostråd er ikke liberalt med mengdeanbefalinger for melk eller meieriprodukter. Les mer her  Er melk nødvendig i kosten? Helseaspekter og næringsstoffer

Kumelk er ikke nødvendig i kosten. Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk. Alle næringsstoffer som finnes i melk, også jod og kalsium, kan lett fås med andre matvarer. Et inntak av mer enn en til to glass melk kan ha negative helseeffekter, ifølge bl.a. Harvard. Melk og meieriprodukter, samt enkelte stoffer som finnes i kumelk, har vært satt inn i sammenheng med ulike sykdommer. Les hvordan sette sammen et sunt kosthold uten melk her Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Flere ernæringsfysiologer anerkjenner vegansk og vegetarisk kosthold som fullverdig for barna og gravide

Kilder til kalsium i kosten er:

  • Beriket soyamelk, havremelk og -yoghurt (økologiske varianter er ikke beriket med kalsium)
  • Hvite bønner
  • Grønnkål
  • Brokkoli, hodekål, appelsin, fiken
  • Nøtter, kjerner og nøttesmør
  • Pasta

Et variert plantebasert kosthold dekker behovet for kalsium fullt ut. Er du i tvil? Sjekk gjerne ditt inntak av næringsstoffer ved hjelp av Helsedirektoratets kostholdsplanleggeren.no

Hva med protein? Er det lett å dekke behovet for essensielle aminosyrer uten melk, meieriprodukter eller andre matvarer fra dyreriket? Les hva lege og helseforsker Lars T. Fadnes skriver i Aftenposten om inntaket av protein og aminosyrer i plantebasert kosthold: Aminosyrer i mat fra planteriket

 

 

Plantebasert kosthold ved sure oppstøt (refluks) – like effektiv som medisiner?

Plantebasert kosthold ved sure oppstøt (refluks)
Plantebasert kosthold ved sure oppstøt (refluks) kan være minstt like effektiv som medisiner

Et plantebasert kosthold har vist seg å lindre kroniske plager med sure oppstøt (refluks) like effektivt som medisiner, i en ny intervensjonsstudie publisert i tidsskriftet for legeforeningen USA, JAMA Otolaryngology – Head & Neck Surgery. Sure oppstøt er vanlig og fører til ubehag og bruk av medisiner, samt er forbundet med økt risiko for kreftutvikling i spiserøret.

Forskere har evaluert resulterer hos 85 pasienter med sure oppstøt (refluks) med standard behandling med syredempende medisiner, såkalte protonpumpeinhibitorer (f.eks omeprazol), og 99 pasienter med refluks som i stedet gjorde kostholdsendringer. Gruppe med kostholdsendringene ble oppfordret til ha et kosthold som var 90% plantebasert, og som ligner middelhavskostholdet. Denne gruppen drakk også væske med høy pH og ble oppfordret til å unngå matvarer som kan forverre refluks-symptomene.

Les også: Middelhavskosthold – hovedsakelig plantebasert

Det ble funnet at hos pasientene som tok medisiner, ble det observert en signifikant forbedring i 54% og i diettgruppen 63%. Den gjennomsnittlige nedgangen i appetitten var 27% i legemiddelgruppen og 40% i diettgruppen.

Forskerne konkluderte med at endringer i livsstil bør betraktes som en alternativ behandling for refluks, men den kliniske relevansen må bekreftes i randomiserte studier. Å velge livsstilsendringer, nemlig et mer plantebasert kosthold, betyr å spare kostnader, unngå bivirkninger, og få de andre helsemessige fordelene ved planetbasert kosthold i tillegg. Les om helsefordeler ved et plantebasert kosthold

«Conclusions and Relevance  Our data suggest that the effect of PPI on the RSI based on proportion reaching a 6-point reduction in RSI is not significantly better than that of alkaline water, a plant-based, Mediterranean-style diet, and standard reflux precautions, although the difference in the 2 treatments could be clinically meaningful in favor of the dietary approach. The percent reduction in RSI was significantly greater with the dietary approach. Because the relationship between percent change and response to treatment has not been studied, the clinical significance of this difference requires further study. Nevertheless, this study suggests that a plant-based diet and alkaline water should be considered in the treatment of LPR. This approach may effectively improve symptoms and could avoid the costs and adverse effects of pharmacological intervention as well as afford the additional health benefits associated with a healthy, plant-based diet.»

Lenke til studien er tilgjengelig her.

Craig H. Zalvan, MD; Shirley Hu, MD; Barbara Greenberg, MSc, PhD et al, A Comparison of Alkaline Water and Mediterranean Diet vs Proton Pump Inhibition for Treatment of Laryngopharyngeal Reflux. JAMA Otolaryngol Head Neck Surg. Published online September 7, 2017

Hvorfor oppstår refluks og sure oppstøtt?

Utskillelse av pepsinogen i magesekken (et ensym som spalter opp protein fra maten) reguleres av blant annet konsentrasjonen av aminosyrer/protein i magesekken. Det typiske vestlige kostholdet er rikt på  protein, med opptil 35% av kalorier fra animalsk protein. Et plantebasert kosthold, som inneholder lite animalsk protein, innebærer lavere mengde av aminosyrer i magesekken, noe som indirekte kan føre til redusert aktivitet av pepsin.

Tidligere, kjente behandlingsstrategier har hatt som mål å motvirke syrepåvirkningen, enten gjennom kosthold eller farmakologisk hemming av syreproduksjonen. Fram til i dag har ingen studier foreslått kostholdmodifikasjoner rettet mot å redusere utskillelse av pepsin for å potensielt kontrollere symptomene på reflukssykdom som blant annet sure oppstøt, hoste, svelgvansker o.a. Gullstandard for behandling av refluks er per i dag såkalte protonpumpehemmere, og bruken av plantebasert kosthold som behandling av refluks er en ny tilnærming som har vist lovende resultater.

Les også:

 

Verdens største kunnskapsoppsummering: Kjøttprodukter og rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm

Rapporten har samlet vitenskapelige bevis fra 99 studier fra hele verden. Studiene undersøkte mer enn 29 millioner voksne og over 247.000 tilfeller av kolorektal kreft.
Kjøttprodukter og rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm og endetarm, mens fullkorn og fiberrikt kosthold reduserer risikoen, viser en av verdens største rapporter ved WCRF, som har samlet vitenskapelige bevis fra 99 studier fra hele verden. Studiene undersøkte mer enn 29 millioner voksne og over 247.000 tilfeller av kolorektal kreft.

WCRF, Worlds Cancer Research Fund, som er verdens største non-profitt  kreftforskningsorganisasjon, har september 2017 publisert en ny, stor kunnskapsoppsummering om tykktarmskreft.  Deres analyse er et stort arbeid, som har sett på siste års studier om tykktarmskreft. Rapporten har samlet vitenskapelige bevis fra 99 studier fra hele verden. Studiene undersøkte mer enn 29 millioner voksne og over 247.000 tilfeller av kolorektal kreft. Lenke til CUP-prosjektet om tykktarmskreft ved WCRF er her

Bearbeidet kjøtt, eller ferdigprodukter av kjøtt, øker kreftrisikoen

Som kjent fra før, bekrefter rapporten at det er overbevisende vitenskapelige funn om at ferdigprodukter av kjøtt, både rødt og hvitt, øker risiko for tykktarmskreft. Bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter va kjøtt, også de som er nøkkelhullsmerket: pølser, skinke, kyllingpålegg, kalkunpålegg, kjøttdeig tilsatt salt, ferdigburgere, kjøttkaker fra butikk og alle de andre kjøttprodukter som er tilsatt enten salt eller natriumnitritt.

Kreft i tykktarm er ikke den eneste sykdommen man øker riisko for hvis man spiser ferdigprodukter av kjøtt. En oppsummering far 2016 viser at både rødt kjøtt som er ubehandlet og ferdigprodukter va kjøtt øker risiko for flere typer kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type to og overvekt. Les mer om helserisiko ved kjøtt her

Fiberrikt kosthold reduserer risikoen for kreft – erstatt kjøtt med bønner, erter og linser

Det er også sannsynlig at fiberrikt kosthold og fullkorn reduserer risiko for kreft i tykktarm. Det er dermed gode grunner til å erstatte kjøtt med bønner, erter og linser: Ertestuing, bønnetaco, chili sin carne, samt pålegg laget av bønner, linser og erter, og nøttesmør er sunne valg. Se plantebaserte oppskrifter for nybegynnere her  og flere forslag til plantebaserte måltider her

Også kalsiumtilskudd og meieriprodukter reduserer risiko for kreft i tykktarm. Meieriprodukter øker samtidig risiko for kreft i prostata, og Harvard råder å ikke å innta mer enn en til to porsjoner meieriprodukter per dag. Tykktamrskreftrisikoen kan reduseres ved høyt inntak av fiber og fullkorn, uten å samtidig øke risiko for kreft i prostata.

CUP-prosjektet – en stor systematisk oppsummering

Som en del av Continuous Update Project (CUP) – WCRF sitt pågående program for å analysere global forskning om hvordan kosthold, ernæring, fysisk aktivitet og vekt påvirker kreftrisiko og kreftoverlevelse – har WCRF analysert verdensomspennende forskning for å produsere sin nye rapport om tykktarmskreft.

Rapporten er publisert i september 2017 og er den mest strenge, systematiske, globale analysen av den vitenskapelige forskningen som for øyeblikket er tilgjengelig om kosthold, vekt, fysisk aktivitet og kolorektal kreft. Rapporten har gått gjennom kunnskapen om hvordan disse faktorene øker eller reduserer risikoen for å utvikle sykdommen.

For rapporten ble den globale vitenskapelige undersøkelsen om kosthold, ernæring, fysisk aktivitet og kolorektal kreft samlet og analysert av et forskergruppe ved Imperial College London, og deretter selvstendig vurdert av et panel av ledende internasjonale forskere.

CUP Colorectal cancer WCRF 2017Her er konklusjonen i rapporten:

«There is strong evidence that:

  • being physically active decreases the risk of colon cancer
  • consuming wholegrains decreases the risk of colorectal cancer
  • consuming foods containing dietary fibre decreases the risk of colorectal cancer
  • consuming dairy products decreases the risk of colorectal cancer
  • taking calcium supplements decreases the risk of colorectal cancer
  • consuming red meat increases the risk of colorectal cancer
  • consuming processed meat increases the risk of colorectal cancer
  • consuming approximately two or more alcoholic drinks per day increases the risk of colorectal cancer
  • being overweight or obese increases the risk of colorectal cancer
  • being tall increases the risk of colorectal cancer»