Tang og tare er sunne og bærekraftige kilder til jod i Norge – det trengs mer forskning!

Tang og tare sunne og bærekraftige kilder til jod
Tang og tare er sunne og bærekraftige kilder til jod som det bør forskes mer på

Det trengs mer forskning på innholdet av jod i tang og tare for å kunne anbefale riktig jod-mengde. Vi håper nå på større ressurser til å forske på disse bærekraftige kilder til jod.

Nina Johansen hepla.no
Nina Johansen har mastergrad i samfunnsernæring og er nestleder i HePla

Innlegget er skrevet av Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring og Tanja Kalchenko, lege. Nina Johansen har forsket på jod og har masteroppgave om jod, blant annet hos vegetarianere og  veganere.

NYLIG KOM en etterlengtet jod-rapport fra Nasjonalt råd for ernæring; «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» med forslag til tiltak som kan sikre alle grupper i Norge et mer tilfredstillende inntak av dette viktige næringstoffet. Rådet anbefaler at norske helsemyndigheter iverksetter lovregulert tilsetning av jod i alt salt, eller jodering av salt i enkelte matvaregrupper.
Vi i HePla – Helsepersonell for plantebasert kosthold, er glade for at det endelig settes fokus på dette. I Norge har vi lenge vært i en særstilling hvor inntak av jod har vært betinget av mengden animalske produkter som inntas, til tross for at det finnes gode plantebaserte kilder til jod.
MELKEKONSUMET GÅR NED. Jod finnes naturlig i planter og dyr som vokser og lever i saltvann, men dette er ikke vår hovedkilde til jod i dag. Jod har vært tilsatt kraftforet til norske kuer siden 1950- tallet, noe som har medført at 60-70% av jodtilførselen til befolkningen er fra melk og meieriprodukter1. Resultatet av denne praksisen er at dersom man ikke inntar relativt store mengder kumelk, vil man automatisk få utfordringer med jodinntaket. Tanken var sikkert veldig god da denne praksisen ble innført og «alle» drakk melk, men nå er situasjonen en annen.
Les også:
En stor andel av ikke-etniske nordmenn tåler ikke melk, og stadig flere velger mer plantebaserte alternativer som soyamelk, havremelk og mandelmelk av forskjellige årsaker. Vegetarianisme, og derunder veganisme er raskt økende i den vestlige verden. Melkekonsumet har de senere årene gått jevnt og trutt ned her i landet (2). At jodinntaket skal avgjøres av hvorvidt man inntar melk er ikke lenger hensiktsmessig etter vår mening.

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette». (…)

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)» (…)

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Gode kilder til jod for dem som velger bort dyr

Hovedkilden til jod internasjonalt er derimot jodberiket salt, og anbefalingen som Nasjonalt råd for ernæring nå har kommet med, er i tråd med WHOs retningslinjer på dette området (3).
Per i dag er Norge blant de landene i Europa som har lavest jodkonsentrasjon i saltet. Til sammenligning har eksempelvis saltet i Sverige mer enn ti ganger så høyt innhold av jod (4).
Det er stadig flere som velger bort animalske produkter, enten fordi de har etiske betenkeligheter med slike matvarer eller av helsemessige årsaker.  FN og andre oppfordrer til redusert bruk av animalske matvarer som kjøtt, egg og melk, og i størst mulig grad erstatte disse med plantebaserte alternativer (5, 6). Det er rett og slett en villet politikk at vi skal spise mer plantebasert (7-11)! Det er derfor viktig at helsemyndighetene legger til rette for at også jod-inntaket kan sikres i denne prosessen.

Jod i brødvarer

Vi er spesielt glade for at ett av forslagene til Nasjonalt råd for ernæring er å tilsette  jodifisert salt i plantebaserte matvarer som eksempelvis brødvarer. Dette er en praksis som tidligere har vært utprøvet i blant annet Danmark med gode resultater (12).
HePla jobber for at vegetarianere og andre som ikke inntar melk eller fisk skal kunne dekke sitt behov for jod. Det erikke mangel på gode plantebaserte jodkilder! Tang og tare er billige og  bærekraftige produkt som det finnes rikelig av i Norge, og som innholder mye naturlig jod (13, 14).

Tang og tare er en ubrukt, bærekraftig ressurs

I Norge er dette nærmest en ubrukt matressurs, men som har et enormt stort potensiale15. Det trengs mer kunnskap og forskning på jodinnholdet i tang og tare for å kunne anbefale riktig mengde av denne matvaren. Vi håper derfor at det kan settes inn ressurser til mer forskning på slike bærekraftige alternativer, og at tiden med en ensidig satsing på melk som hovedkilde til jod er forbi.
Vi oppfordrer derfor til nytenkning når det gjelder jodkilder i Norge, slik at vegetarianere og andre som ønsker å begrense inntaket av animalske produkter kan sikre sitt jodinntak på best mulig måte.
Enn så lenge anbefales det å bruke et tilskudd av jod i form av en mineraltablett, eller en knivsodd tangmel til alle som har lavt inntak av melk. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.  Vi i HePla vil også anbefale alle veganere og vegetarianere med lavt inntak av melk å følge dette rådet!
Kilder:
1.            Dahl L, Opsahl JA, Meltzer HM, Julshamn K. Iodine concentration in Norwegian milk and dairy products. The British Journal of Nutrition. 2003;90(3):679-685.
2.            Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1021/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2015-IS-2382.pdf; 2015.
3.            WHO. Guideline: fortification of food-grade salt with iodine for the prevention and control of iodine deficiency disorders. Geneva: WHO; 2014.
4.            WHO. Iodine Deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva: World Health Organization; 2007.
5.            International HS. An HSI Report: The Impact of Industrialized Animal Agriculture on World Hunger. http://www.fao.org/fileadmin/user_upload/animalwelfare/HSI–The%20Impact%20of%20Industrialized%20Animal%20Agriculture%20on%20World%20Hunger.pdf; 2008.
6.            Food and  Agriculture Organization of the United Nations. Assessing the Environmental Impacts of Consumption and Production: http://www.unep.org/resourcepanel/Portals/24102/PDFs/PriorityProductsAndMaterials_Report.pdf; 2010.
7.            Baroni L, Cenci L, Tettamanti M, Berati M. Evaluating the environmental impact of various dietary patterns combined with different food production systems. European Journal of Clinical Nutrition. 2006;61(2):279.
8.            Journal of the American Dietetic Association. Position of the American Dietetic Association: Food and Nutrition Professionals Can Implement Practices to Conserve Natural Resources and Support Ecological Sustainability. Journal of the American Dietetic Association. 2007;107(6):1033-1043.
9.            Helsedirektoratet. Næringsrik vegetarkost: Retrieved from https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost; 2015.
10.          U.S. Department of Health and Human Services, Department of Agriculture. Dietary Guidelines for Americans. 8th Edition; 2015.
11.          World Cancer Research Fund International. Plant foods: Assessed May 3th, 2016 at http://wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/plant-foods; Undated.
12.          Rasmussen LB, Ovesen L, Christensen T, Knuthsen P, Larsen EH, Lyhne N, Okholm B, Saxholt E. Iodine content in bread and salt in Denmark after iodization and the influence on iodine intake. International Journal of Food Sciences and Nutrition. 2007;58(3):231-239.
13.          Duinker A. Alger: Mat-forskning-formidling: Mineraler og tungmetaller i alger fra Lindesnes. http://www.lindesnesfyr.no/wp-content/uploads/2015/11/FYRET_algerapport.pdf 2014.
14.          Teas J, Pino S, Critchley AT, Braverman LE. Variability of iodine content in common commercially available edible seaweeds. Thyroid. 2004;14.
15.          Matsuzaki S, Iwamura K. Application of seaweeds to human nutrition and medicine. In Nahrung aus dem Meer; Food from the sea. New York: Springer; 2001.

Fiskespising: vurdering av risiko og gevinst

fisk-helserisiko-miljøgifter-miljøskade
Vår fiskespising kan føre til store miljøskader, og er vår største kilde til mange miljøgifter, viser ne forskningsoppsummering

Vår fiskespising kan føre til store miljøskader. Fisk er også vår viktigste/største kilde til mange miljøgifter, i henhold til en litteraturgjennomgang publisert i tidsskriftet Mediterranean Journal of Nutrition and Metabolism.

Ifølge forskerne tyder mange studier på at det å spise fisk er helsefremmende. Noen befolkningsstudier som evaluerer ulike kostholdsmønstre viser imidlertid at fiskespisere har større risiko for sykdom enn folk som har et plantebasert kosthold uten fisk (vegansk og laktovegetarisk). Dessuten står fisk for 67% av vårt inntak av miljøgiften PCB (19% av melkeprodukter, og 9% fra kjøtt). Fisk er også vår største kilde til kvikksølv.

Les også: Gravide bør ikke spise mye fisk

Den økende etterspørselen etter fisk har allerede ført til en stor skade på marint biologisk mangfold, ifølge studien. Forskerne mener at en revurdering av forholdet mellom risiko og nytte ved vårt forbruk av fisk er berettiget.

«Although meat, dairy and fish products represent dietary sources of PCBs, the latter represent the main source in human diet (respectively 9% , 19% and 67%). Methyl-mercury’s main source also seems to be fish products. Fish farming products are safer for methyl-mercury residue but other substances could be found in higher concentrations than fish caught. Moreover, ecological impact could be detrimental. From this point of view, a reassessment of the health risk-benefit ratio and sustainability of fish consumption is warranted.»

Istedenfor fisk – omega-3, selen, jod og vitamin D

Omega-3 fettsyrer får du fra rapsolje, linfrø, valnøtter og noen andre nøtter, kjerner og oljer. Marine, alngkjedede omega-3 EPA og DHA finnes i alger, og flere kosttilskudd med algeoljer finnes på markedet. Selen finnes det en del av i paranøtter, solsikkefrø og grønne linser. Jod finnes i tan og tare, og kan inntas som for eksempel tangmel. Hovedkilden til vitamin D er sol. Om vinteren anbefales alle som bor i Norden å ta tilskudd va vitamin D.

Kilde: Rizzo, Gianluca, Baroni, Luciana, Health and ecological implications of fish consumption: A deeper insight. Mediterranean Journal of Nutrition and Metabolism, vol. Preprint, no. Preprint, pp. 1-14, 2016

Link til studiet er tilgjengelig her http://ip.ios.semcs.net/articles/mediterranean-journal-of-nutrition-and-metabolism/mnm0054

Fisk under graviditeten øker risikoen for overvekt hos barn

fisk-gravide-miljøgifter
Å spise større mengder fisk under graviditeten øker risikoen for overvekt hos barn, ifølge en studie med data fra elleve land. Dette er i tråd med advarsel mot å spise mer enn tre måltider med fisk per uke for gravide

Høyt inntak av fisk under svangerskapet øker risikoen for overvekt og fedme hos barn, ifølge en stor studie med data fra elleve land inkludert Norge, publisert online i JAMA Pediatrics (Journal of American Medical Association, et internasjonalt fagfellevurdert medisinsk tidsskrift som utgis av USAs legeforening).

Les også:

I USA advares gravide av helsemyndighetene mot å spise mer enn tre måltider fisk per uke. Denne begrensningen var fjernet i Norge etter at Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i 2014 utførte en nytte- og risikovurdering. Janneche Utne Skåre, leder av dette arbeidet ved VKM, er intervjuet va forskning.no. Skåre mener at «råd om en øvre grense for fiskespising ikke er så relevant, fordi svært få gravide spiser over tre fiskemåltider i uka igjennom svangerskapet», skriver journalist Ingvild Spilde ved forskning.no her http://forskning.no/fisk-mat-og-helse-svangerskap/2016/02/fisk-kan-henge-sammen-med-barnefedme

Forskere fulgte 26184 kvinner og deres barn med to års mellomrom opptil 6 års alder. Inntak av fisk
og kroppsmasseindeks ble registrert.

Les også intervju med Folkehelseinstituttet om denne studien i forskning.no her http://forskning.no/fisk-mat-og-helse-svangerskap/2016/02/fisk-kan-henge-sammen-med-barnefedme

Kvinnene som spiste fisk oftere enn tre ganger per uke under graviditeten hadde barn med høyere
kroppsmasseindeks i tidlig barndom, samt økt risiko for rask vektøkning hos barn sammenlignet med dem som spiste minst fisk. Forskere mistenker at miljøgifter som finnes i fisk kan endre
fettstoffskiftet og dermed bidra til vektøkning.

«Conclusions and Relevance  High maternal fish intake during pregnancy was associated with increased risk of rapid growth in infancy and childhood obesity. Our findings are in line with the fish intake limit proposed by the US Food and Drug Administration and Environmental Protection Agency.»

Kilder:

  1. Stratakis N, Roumeliotaki T, Oken E, et al. Fish intake in pregnancy and child growth: a pooled analysis of 15 European and US birth cohorts. JAMA Pediatr. Published online February 15, 2016. Lenke ti lstudien er her http://archpedi.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=2491661
  2. Derfor bør ikke gravide spise veldig mye fisk, av Ingvild Spilde, forskning.no, hentet 22.2 2016 http://forskning.no/fisk-mat-og-helse-svangerskap/2016/02/fisk-kan-henge-sammen-med-barnefedme

Lavkarbokosthold kan øke risiko for diabetes

Lavkarbokosthold, og spesielt lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan øke risiko for diabetes type to med 40 %
Lavkarbokosthold, og spesielt lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan øke risiko for diabetes type to med 40 % hos kvinner som hadde diabetes under graviditeten

Lavkarbokosthold, og spesielt lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan øke risiko for diabetes type to med 40 % hos kvinner som hadde diabetes under graviditeten (gestational diabetes mellitus, GDM). Dette er resultater til en studie publisert i tidsskriftet Diabetes Care. Lavkarbokosthold basert på matvarer fra planteriket var ikke signifikant assosiert med diabetesrisikoen.

Les også:

Lavkarbokosthold kan forbedre blodsukkerkontroll hos gravide med diabetes mellitus. Men hvordan et slikt kosthold påvirker risiko for diabetes på lengre sikt har vært usikkert. Forskerne ønsket å undersøke den langsiktige risikoen for diabetes mellitus type 2 i forbindelse med lavkarbokosthold blant kvinner med en historie av svangerskapsdiabetes.

Totalt 4502 kvinner med en historie av svangerskapsdiabetes fra Nurses’ Health Study II kohort, som en del av the Diabetes & Women’s Health Study, ble fulgt fra 1991 til 2011. Deres kosthold var vurdert med tanke på inntak animalske og plantebaserte matvarer, og mengden var beregnet ved hjelp av et poengsystem.

Det er konkludert med en signifikant statistisk sammenheng:

  • Lavkarbokosthold generelt økte risiko for diabetes type to med 36 %.
  • Lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket – med 40 %.

Lavkarbokosthold basert på plantekost ga en 19 % risikoøkning, men sammenhengen var ikke statistisk signifikant for plantekost.

«CONCLUSIONS Among women with a history of GDM, a low-carbohydrate dietary pattern, particularly with high protein and fat intake mainly from animal-source foods, is associated with higher T2DM risk, whereas a low-carbohydrate dietary pattern with high protein and fat intake from plant-source foods is not significantly associated with risk of T2DM.»

Kilde: Wei Bao, Shanshan Li, Jorge E. Chavarro, Deirdre K. Tobias, Yeyi Zhu, Frank B. Hu, Cuilin Zhang: Low-Carbohydrate-Diet Scores and Long-term Risk of Type 2 Diabetes Among Women With a History of Gestational Diabetes: A Prospective Cohort Study. Diabetes Care Published ahead of print November 17, 2015 doi:10.2337/dc15-1642

Hele studien kan leses her http://care.diabetesjournals.org/content/early/2015/11/04/dc15-1642.full.pdf+html