Fagmedlemsmøte 13. september 2018

Torsdag 13. september kl. 18.30 inviteres alle våre fagmedlemmer til et fagmøtet! Det blir i Oslo, stedet kommer senere. Vi vil snakke om hva som har skjedd på den plantebaserte fronten og om hva Helsepersonell for plantebasert kosthold har gjort. Vi vil også idemyldre og planlegge hva som kan gjøres i 2019.

Vil du komme på fagmedlemsmøte – meld deg på ved å sende mail til post@hepla.no Påmeldingsfrist fredag 7. september

Plantebasert kosthold blir stadig mer populært, og det har vi mange gode grunner til. Bevegelse i retning av et mer plantebasert kosthold kan løse vår tids største utfordringer, og ikke bare innen folkehelse, altså ikke bare forebygging av sykdommer som er den største byrden for vårt samfunn. Mindre produksjon av kjøtt og meieriprodukter er også bra for miljøet, bærekraftig bruk av dyrket jord og rettferdig fordeling av verdens matressurser.

Hva har skjedd og hva vi har gjort i 2018 så langt?

Den største begivenhet i 2018 har vært at regjeringspartiene har erklært at de ønsker å legge ned kjøtt-, egg- og meieribransjens egne pr-organ – såkalte opplysningskontorene. Les mer om opplysningskontorene her   Også andre fagpersoner har vært kritiske til at staten pålegger norske bønder til å drive reklame for matvarer som staten selv anbefaler å spise mindre av – les en kronikk i Aftenposten her

Flere fagpersoner snakker om fordeler ved et mer plantebasert kosthold – les en annen kronikk i Aftenposten, ved Camilla Stoltenberg og Gunhild Stordalen

Flere medier opplyser nå om helsefordeler ved et plantebasert kosthold, og både HePla sine faglige rådgivere og fagmedlemmer har vært intervjuet i flere medier. Les om våre siste bidrag i medier her

Vi har vært i dialog med myndigheter, myndighetsorganer, politikere og organisasjoner, og har blant annet levert innspill til faget Mat og helse ved Utdanningsdirektoratet  og til noen saker ved Helsedirektoratet, blant annet til den oppdaterte nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen 

Vi har engasjert oss i å motbevise myten om at norsk dyrket jord best er egnet til å dyrke husdyrfôr og ikke sunn plantekost til mennesker, og har skrevet flere innlegg om mesteparten av norsk dyrket jord der man i dag dyrker gress, er godt egnet til å dyrke grønnsaker, nettopp det myndighetene anbefaler å spise mer av.  Vi har levert denne informasjonen til politikere og organisasjoner.

Vi har også fått god hjelp fra Helsedirektoratet for å lage anbefalinger om kosthold og kosttilskudd for gravide, ammende og spedbarn, og vi har spredt informasjon om Helsedirektoratets nettsider og retningslinjer både i sosiale medier, vanlige medier og arrangementer.

Mer om ovennevnte vil vi snakke om på møtet!

Bli med på fagmedlemsmøtet 13. september!

Det blir frukt, te, sjokolade og muffins.  Er du ikke fagmedlem, men er for plantebasert kosthold, dvs. mener at plantebasert, inkludert vegansk, kosthold er velegnet i alle livets faser og kan innebære flere helsefordeler – meld deg inn her!

Vil du komme på fagmedlemsmøte – meld deg på ved å sende mail til post@hepla.no Påmeldingsfrist 5. september

Send gjerne innspill hva du ønsker å ta opp eller snakke om på møtet!

Har du lyst til å bidra?

Er du glad i å skrive, samt oversette og kommentere vitenskapelige artikler? Har du innsikt i politiske prosesser, og har erfaring innen kommunikasjon? Har du samtidig litt ledig tid og lyst til å bidra til vårt arbeid, er du velkommen til å sende oss mail, eventuelt kan vi snakke mer om dette på møtet.

Vil du få mer faglig påfyll om plantebasert kosthold? Her er en (kanskje ikke så) kort innføring – basert på en oppsummeringsartikkel skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Julieanna Hever

Hva sier Helsedirektoratet og store internasjonale fagpaneler om plantebasert, vegetarisk og vegansk kosthold? Les her! 

Gullroten Food Awards 2018: vegetarfest og foredrag

Gullroten 2018
Lars Giæver startet Facebook-gruppen Veggispreik for over fem år siden. Nå har Veggispreik inspirert over 26000 medlemmer til å spise grønnere! Shabana Rehman Gaarder var konferansier under 5-års-feiringen av Veggispreik, på vegetarfestivalen Gullroten Food Awards 9. juni 2018 i Fredrikstad Litteraturhus. Foto: Maria Khan

Plantebasert kosthold blir mer og mer populær i hele verden, og trenden er sterk. Blant annet er det stadig flere på sosiale medier som er interessert i vegetarisk kosthold og vegetariske oppskrifter. Mange nettsteder og bloggere deler veganske og vegetariske oppskrifter, blant annet Veganmisjonen.com, Vegetarbloggen.no, Mynths.no, GreenBonanza.com og flere andre. Dette skjer både fordi vegetarmat innebærer nye og spennende smaker, og fordi et mer plantebasert kosthold har mange fordeler og kan løse vår tids viktigste utfordringer, både innen folkehelse, miljø, bærekraftig utvikling, ressursfordeling og dyrevelferd.

Gulroten-2018
Det var stor fest, med mye god mat, på Gullroten 2018. Foto: Gullroten

Veggispreik og Gullroten

For over fem år siden startet Lars Giæver Facebookgruppen Veggispreik, med et formål om å spre matglede og inspirere alle til å velge mer plantekost i hverdagen.

I fjor arrangerte Erik Musum og Lars Giæver Gullroten Food Awards for første gang i anledning at gruppa hadde passert 20 000 medlemmer. Dermed ble Norges første vegan-galla skapt.

9. og 10. juni år gjentok de suksessen for å markere gruppas 5-års jubileum. Det var nærmere 150 personer som møttes på Fredrikstad kulturhus til foredrag og storslått galla. Erik Musum fra Fredrikstad var hovedansvarlig for arrangementet, og Shabana Rehman Gaarder var konferansje under festmiddagen og premieutdelingen sammen med Lars Giæver. Johanna Winther spilte live musikk og Dale Store Gård var DJ for kvelden.

Mat-Gullroten 2018
Plantebasert kosthold er både godt, sunt, næringsrikt og passer til fest. Bilde: Gullroten

Foredrag, middag og prisutdeling

Det var flere foredrag på Gullroten, blant annet om plantebasert kosthold, ernæring, miljø og helse. Det var flere stands og festmiddag med premieutdeling. Leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold og lege Tanja Kalchenko holdte et foredrag som handlet om at vegansk kosthold er helsefremmende og velegnet i alle livets faser, og at overgang til et grønnere, blant annet helt plantebasert, eller vegansk, kosthold kan bidra til å løse vår tids viktigste utfordringer som livsstilssykdommer, klimagassutslipp, bedre selvforsyning med mat i Norge og fordeling av matressurser i verden. Leder i Framtiden i våre hender Anja Bakken-Riise holdt foredrag om at mindre kjøttspising er bra for klimaet.

Les hele foredraget som PDF her, last gjerne ned og del

Gullroten-2018
Dale Store Gård fikk Gullroten-prisen i fjør. Foto: Gullroten

Om Gullrotens prisvinnere 2018

Prisutdeling var følgende:
Årets nykommer: Martin Skadal
Gullrotprisen: Anima
Hedersprisen: Oslo Vegetarfestival

Årets nykommer går til en person som blomstrer i miljøet og har kommet inn fra «sidelinjen».
Gullrotprisen går til en organisasjon eller personer som får alt overskuddet fra gallaen som arrangeres på frivillig basis. Første året gikk pengene til Dale Store Gård som er et fristed for dyr og et andelslag utenfor Fredrikstad. Da samlet de inn 12 500,-. I år hadde de mål om å samle inn 30 000 for å redde 15 000 dyr, og pengene gikk til Anima. De har ikke kommet helt i mål, så det er fremdeles mulig å Vippse Erik Musum på 41277758!

Hedersprisen går til noen som har vært standhaftige og jobbet for saken i flere år, og speiler Veggispreik sine verdier om å spre matglede og inspirasjon.

Begrunnelse for årets hederspris:

Årets hederspris går til to personer som har gjort en stor innsats for å spre matglede og inspirere tusenvis av mennesker til å åpne døra til et plantebasert kosthold. Neste år vil de for tiende året på rad samle folk fra hele landet til det som må sies å være det største bidraget til å vise hvordan matglede både kan inkludere, engasjere og samle folk. Personene som vinner årets pris har bygget stein på stein, og skap engasjement som har nådd ut til næringslivet, politikere, gründere.

Årets prisvinnere arrangerer en festival som utvikler seg til det bedre og vokser for hver år.

-Vi er stolte av å få dele ut Gullroten 2018 sin hederspris til Heidi Røneid og Synne Hewitt for å ha styrket veganmiljøet i Norge, og for å ha inspirert til matglede gjennom å gjøre noe konkret for andre, sier Veggispreik-grunnleggeren Lars Giæver. Årets hederspris går deres nitidige og årelange arbeid med skape det mest vellykkede innen norsk matgledehistorie: Oslo Vegetarfestival!

Det ble middag med mye sunn plantebasert festmat. Gullroten vil bli arrangert også i 2019!

Her kommer noen bilder fra Gullroten Food Awards 2018

foredrag-kalchenko-gullroten-2018
Lege Tanja Kalchenko holdte foredrag om plantebasert kosthold, ernæring og helse, samt om hvordan et mer plantebasert kosthold kan bidra til å løse vår tids største utfordringer (last ned foredraget som pdf her). Usunt kosthold tar flest liv for tidlig, etter tobakkrøyk, både i Norge og mange andre steder i verden. Bilde: privat
Lars-Giæver-Gullroten-Veggispreik
Lars Giæver startet Veggispreik for over 5 år siden. Hvem kunne tro at gruppa skulle vokse til over 26000 medlemmer! Bilde: YouTube.com/LeifNygaard

 

Anja Bakken Riise
Leder i Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise holdte foredrag om at mindre kjøttspising er bra for klimaet og matfordeling i verden. Bilde: YouTube.com/LeifNygaard

 

 

 

 

Oslo Vegetarfestival 2018 – 26. og 27. mai

 

Oslo Vegetarfestival 2018 - 26. og 27. mai
Oslo Vegetarfestival 2018 – 26. og 27. mai

Lørdag og søndag 26. og 17. mai 2018 arrangeres, niende år på rad, Oslo Vegetarfestival.  Det blir en helg stappfull av deilig mat, fine produkter, spennende foredrag og inspirerende kokkekurs. Stedet er Kubaparken på Grünerløkka i Oslo, Maridalsveien 19. Helsepersonell for plantebasert kosthold vil ha stand på Oslo Vegetarfestival, for å spre budskapet om fordeler ved plantebasert kosthold. Vi jobber for å fremme plantebasert kosthold ut fra et helseperspektiv. Plantebasert kosthold kan gi flere helsefordeler, og kan løse vår tids viktigste utfordringer – både innen folkehelse og på andre områder. Et kosthold med mindre mengder mat fra dyr og større mengder mat fra planteriket vil gi lavere klimagassutslipp, bedre selvforsyning og mer rettferdig fordeling av matressurser i verden.

Norges fremste forsker på kosthold og helse holder foredrag på Oslo Vegetarfestival

I fjor holdte HePla et foredrag om plantebasert kosthold på Oslo Vegetarfestival.  I år er det Dagfinn Aune, som er en av Norges (og trolig også en av verdens) fremste forskere på kosthold og helse, forfatter og medforfatter av flere titalls vitenskapelige studier, PhD og førsteamanuensis, som presenterer den nyeste forskningen på området. Foredraget avholdes søndag kl. 13.00, og vil handle om følgende: Vegetarkost og plantemat i helse og sykdom. Hvordan kan vegetar- og vegankost virke forebyggende mot hjerte- og karsykdommer, kreft, type 2 diabetes og prematur dødelighet? Hvilke matvaregrupper virker positivt mot disse sykdommene?

Ernæringsutdannede toppidrettsutøver og veganer holder foredrag om idrett og plantebasert kosthold

Ernæringsutdannede idrettsutøveren Hege Jenssen vil holde foredrag om hvordan bygge store muskler uten kjøtt og meieriprodukter. Foredraget er på lørdag kl. 15.00 og handler om følgende: Har kosten betydning for gode treningsresultater? Er det mulig å bygge muskler, uten å spise kjøtt? Hvordan kan det du spiser påvirke hvilke resultater du får på trening? Og er det mulig å være toppidrettsutøver på plantekost? Hege Jenssen har vært veganer i 8 år. Nå er hun i verdenstoppen i Kettlebell Sport, og flipper 230 kilos traktordekk for moro skyld. Hvis du ønsker tips til hvordan du kan få bedre treningsresultater på 100 % plantebasert diett er dette foredraget for deg.

Se hele programmet til Oslo Vegetarfestival her 

Politisk debatt om hvordan produsere mer plantekost i Norge

Flere store fagrapporter viser at norsk jordsmonn er godt egnet til å mangedoble dyrkning av erter, havre, bær, ulike typer kål og andre grønnsaker. I dag brukes dessverre 90 % av all dyrket norsk jord til å produsere husdyrfôr. Dette er en lite rasjonell måte å bruke norsk jord på. Dyrker man mindre husdyrfôr, kan man bruke dyrket jord til å dyrke mer menneskemat. Det å dyrke plantekost som mennesker kan spise direkte, istedenfor husdyrfôr som brukes til å mate husdyrene og produsere kjøtt og meieriprodukter, vil gi mye mer mat (målt i kalorier og protein) og mindre utslipp av klimagasser (målt i mengde CO2 per gitt mengde produsert protein). Les mer om bærekraftig matproduksjon i Norge og sjekk kildene her   Les også vår omtale av rapporten Bærekraftig kosthold: vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv

På tide med endring av norsk matpolitikk

Usunt kosthold, blant annet med dagens mengder kjøtt og fete meieriprodukter (med bidrag fra matindustrien og statens politikk) tar, etter tobakkrøyk, flest liv for tidlig i Norge. Sunnere, mer plantebasert kosthold kan spare samfunnet for mange milliarder kroner per år. Dessverre snakker  verken politikere eller medier om at matindustrien bør skjerpes på samme måte som tobakkindustrien. Flere andre interesser ser ut til å veie tyngre enn liv og helse. Hvorfor reguleres ikke reklame for usunne matvarer på samme måte som reklame for tobakk? Hvorfor vil ikke staten forby reklame for usunn mat, i hvert fall de matvarene som staten selv råder å spise mindre av?

110 millioner kroner per år blir krevd inn av staten for å drive generisk reklame for kjøtt, egg og meieriprodukter, gjennom matprat.no og melk.no, bl.a. på å få nordmenn til å tro at kjøtt og meieriprodukter er viktige og nødvendige for å få nok næringsstoffer. HePla har bidratt til denne saken på NRK.no: Mener staten må trekke seg ut av kjøttreklame.  Det er gledelig å se at flere fagpersoner mener at meieri- og kjøttindustriens markedsføringsetater ikke er de rette kildene for å informere nordmenn om kosthold. Les kronikk i Aftenposten ved Anna Birgitte Milford, som er samfunnsøkonom (PhD) og forsker blant annet på klimavennlig kosthold, og Anette Hjartåker, som er professor i ernæringsepidemiologi ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, og forsker og underviser om kosthold og helse på lavere og høyere nivåer: Det norske kostholdet er ikke som det bør være. Hvem bør opplyse oss om sunn og bærekraftig mat?

Kilder om kostholdets rolle i sykdom og folkehelsen:

Helsedirektoratet, Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27.
Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 1990–2013, side 94
Folkehelseinstituttet. Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010, side 14 i
Flere kilder samlet her Derfor krever vi at staten trekker seg ut av kjøttreklame

Flere store matprodusenter er nå sponsorer til Oslo Vegetarfestival

Interessen for plantemat øker stadig. I år er det flere store matprodusenter som ønsker å fremme sine produkter på Vegetarfestivalen. Flere medier og bloggere skriver om vegetarisk mat, det komer flere nye vegetariske produkter i samtlige norske matvarekjeder, og flere restauranter og kafeer tilbyr vegetariske og veganske retter. Blant årets sponsorer er COOP, Oatly, og Toro – hele listen over utstillere og sponsorer finner du her

Her kommer noen bilder fra Oslo Vegetarfestival 2018thai-nudler-tofuVeganske muffinsHePla-Oslo Vegetarfestival 2018oslo-vegetarfestival-2018-k

Oslo Vegetarfestival åpnet av miljøministeren
Miljøminister fra Venstre Ola Elvestuen åpnet Oslo Vegetarfestival i år. i fjor var det også miljøminister, fra Høyre, Vidar Helgesen, som åpnet vegetarfestivalen

 

Rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv» beskytter landbruket

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold - vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv
Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Det er dessverre utelatt fakta mtp.ressurgsgrunnlaget for matproduksjon i Norge, og rapporten preges av forestillingen om at dagens forbruksmønster av matvarer ikke kan endres. Begrepene matsikkerhet og selvforsyning er trolig misforstått

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Hovedkonklusjonen i rapporten er at sunn mat, men mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende: «Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

Vurderingene om ressursgrunnlaget for å produsere mat i Norge (side 22), matsikkerhet og selvforsyning har en del svakheter. Disse underslår viktige fakta om mulighetene for større produksjon av plantekost i Norge og muligheter for kostholdsendringer i en mer bærekraftig retning. Vi mener at rapporten burde opplyse om følgende:

Videre ble rapporten aldri sendt ut på høring, mens Ernæringsrådet ba norske matnæringer, blant annet norsk kjøtt-, egg- og meieriindustri om å komme med innspill (side 5). Framtiden i våre hender, en stor norsk organisasjon som bl.a. får støtte av NORAD, har derimot aldri blitt bedt om innspill.

Lenke til rapporten er her  Rapporten er presentert på seminar om bærekraftig kosthold og matproduksjon i regi av Helse- og omsorgsdepartementet. Lenke til seminaret her  Det var flere foredrag, og slidsene blir trolig lagt ut på nettet, så følg med. Ifølge Handlingsplanen for bedre kosthold bør det vurderes om det er behov for å endre kostrådene i henhold til bærekraftshensyn, noe rapporten har gjort. FN har 17 bærekraftsmål som Norge har forpliktet seg til å følge. Per i dag er det fem land som har inkludert bærekraftshensynet i sine offentlige kostråd: Brasil, Sverige, Qatar, Tyskland og Finland. Australia og USA har diskutert denne muligheten uten at det ble vedtatt å ivareta bærekraft i kostholdsrådene. Nederland, Storbritannia, Frankrike og Estland har per i dag halvt-offisielle råd som ivaretar bærekraftshensynet.

Et mer plantebasert kosthold er mer bærekraftig, konkluderer rapporten

Nasjonalt råd for ernæring oppsummerer slik: «Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.» Det kommer frem i rapporten at det er gunstig å spise mer plantebasert, og at plantekost, bl.a. erter og bønner, er en mer miljøvennlig og bærekraftig kilde til protein enn kjøtt, samt at vegetariske kosthold er mest miljøvennlig. Dette er dog ikke noe nytt. Å spise mer plantebasert, mer erter og bønner og mindre kjøtt er i tråd med kunnskapsgrunnlaget til Nordiske næringsstoffanbefalinger NNR 2012 ved Nordisk ministerråd.

Svakheter i rapporten: underrapportert om norsk jordsmonn og ressursgrunnlaget, selvforsyning og forbruksmønstre

«En del nyanser bør imidlertid legges til når «bærekraft på norsk» skal inkluderes i kostrådene. Man må blant annet ta hensyn til graden av selvforsyning og de særegne norske rammebetingelsene for matproduksjon«, skriver rapporten i innledningen. På siden 22 diskuteres det hva norsk dyrket jord er best egnet til, noe som har betydning for ressurgrunnlaget . Dessverre er flere viktige tall og fakta utelatt, teksten strider mot bl.a. info fra regjeringen, og en del misoppfatninger er tatt inn og spredt videre. Følgende er utelatt som grunnlaget i rapporten:
  • I dag brukes over halvparten av de beste norske matkornarealene til å dyrke gress og kraftfôr til bl.a. drøvtyggere, og i praksis blir mindre enn 10 % norsk dyrket jord brukt til å dyrke mat til mennesker.  Regjeringen  skriver følgende: «Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» Da rapporten ble presentert, ble det sagt at «det er lite jordbruksareal, det meste av det er best egnet til gras, drøvtyggerne kan utnytte denne ressursen til kjøtt og melk». Realiteten er som nevnt over at mer enn halvparten av norske kornarealene blir brukt til å dyrke husdyrfôr. Mye av arealene som ikke er egnet til å dyrke matkorn, kan brukes til å dyrke poteter, rotgrønnsaker, ulike typer kål, frukt og bær, noe som blant annet er omtalt i presentasjonen ved seniorforsker ved NIBIO Arne Grønlund
  • Norsk jordsmonn er kartlagt over hele Norge og delt inn i såkalte dyrkningsklasser, der ca. 30% dyrket jord er i klasse 1 og 2, altså egnet til å dyrke matkorn og noe erter og raps. Dette er ikke noe som endrer seg fra år til år, selv om avlingene kan bli skadd. Viser til rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”. Opplysningskontoret for brød og korn skriver også følgende: «I 2016 ble det dyrket om lag 330 000 tonn havre i Norge. Cirka 30 000 tonn ble nyttet til matproduksjon. Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker.»
  • Misforstått om selvforsyning og ressursgrunnlaget. I rapporten nevnes selvforsyning med kjøtt, meieriprodukter og andre matvarer. Selvforsyningsgraden måles dog ikke i bestemte matvarer men i kalorier (viser til faktisk.no som intervjuet landbruksofrsker Ivar Pettersen ved NIBIO – i Norge er det NIBIO som beregner selvforsyningsgraden). Selvforsyning behøver ikke innebære dagens, uendret forbruksmønster og kostholdsmønster, men handler videre ikke om det å opprettholde dagens forbruksmønster men om heller om overlevelse i krisetider.
  • Det at mesteparten av norsk villfangst av fisk eksporteres, er glemt. Det tas ikke i betraktning at Norge fanger 2 millioner tonn villfisk, altså så mye villfisk at det tilsvarer nesten en kilo fisk per nordmann per dag (2 millioner tonn delt på 6 millioner nordmenn delt på 365 dager). Metsparten av denne fisken eksporteres. Kutter Norge bare litt ned på fiskeeksporten, øker selvforsyningsgraden betydelig. Dermed kan man trygt kutte ned på norsk kjøttproduksjon, nemlig den delen av kjøttproduksjon som baseres på importert kaftfôr og på de beste norske matkornarealene.
  • Importert kraftfôr som grunnlag for store deler av norsk kjøttproduksjon er glemt. Det er riktig at om sommeren kan drøvtyggere beite i utmark, samt at noen av norske dyrkede jordarealer ikke egnet til produksjon av plantekost som kan spises av mennesker direkte. Det som skjer i praksis at norske drøvtyggere forbruker like mye kraftfôr som kyllinger og griser, både i mengde kraftfôr totalt og i mengde kraftfôr per produsert kilo kjøtt. Tall fra Landbruksdirektoratet viser hvor mye kraftfôr som brukes til ulike norske dyreslag  Også grovfôr, altså gress, høy og surfôr, som norske kuer og sauer spiser, kommer i stor grad fra de beste norske kornarealene. Hvor stor andel av fôret til drøvtyggere kommer fra bærekraftig brukt dyrket jord, er nøkkeltall her. Tallene er utelatt mens drøvtyggere er fremstilt som en viktig bidragsyter i norsk matproduksjon.
  • Rapporten opplyser ikke om at staten fremmer generisk kjøttreklame, ihht. omsetningsloven. Opplysningskontorene for egg og kjøtt og for meieriprodukter driver med generisk reklame for sine produkter, og bruker 110 millioner kroner per år på å påvirke forbrukere. Dette skjer asmtidig som staten råder å spise mindre mettet fett som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt. Blir disse markedsføringsorganene nedlagt, slik regjeringen har foreslått i landbruksmeldingen, blir det mindre påvirkning på forbrukere og lettere å endre norske forbruksmønstre kostholdsmønstre.
  • Norsk forbruk av kjøtt og meieriprodukter er ikke statisk, men har vært endret over tid, og kan fortsatt og bør endres. Staten har også ansvar for å påvirke forbruket ved å opplyse forbrukere om at det er mer bærekraftig å spise erter enn kjøtt, ihht. FNs bærekraftsmål nummer 12. Matforbruksmønster vil uansett bli endret i kriseperioder, når man ikke får tilgang på akkurat den maten man ønsker seg.
  • Erter og bønner burde anbefales som erstatning for rødt og bearbeidet kjøtt. Det er også anslått at dyrkning av belgvekster som erter og bønner kan i Norge økes med 40 ganger. Myndigheter i England, Nederland og Sverige, blant annet, anbefaler å erstatte rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt med erter, bønner og linser, som er gode kilder til protein og gode erstatninger for kjøtt næringsmessig. Nordens største næringsrettede institutt Nofima har nå et prosjekt som skal se på følgende: «Plantebaserte proteinrike produkter er helt sentrale i skiftet mot et mer bærekraftig kosthold med reduserte miljøavtrykk og bedre helse for store befolkningsgrupper. Kunnskapsplattformen vil gjøre det mulig å produsere bærekraftige plantebaserte produkter av høy kvalitet, hvilket gir muligheter for økonomisk gevinst både i landbruket og i matindustrien.» Lenken til prosjektet er her  

Rapporten skriver også en del andre ting som ikke har vitenskapelig grunnlag, bl.a. at det er overbevisende dokumentasjon om at tilskudd av omega-3 fettsyrer reduserer risiko for død av hjerte- og karsykdom (side 47 i rapporten). Dette er feil, ifølge denne systematiske gjennomgangen av literatur. Videre skriver rapporten at det er helsemessig fordel med en visst inntak av kjøtt, noe som mangler dokumentasjon. Vegetarisk kosthold har flere helsefordeler, noe som blant annet anerkjent av Helsedirektoratet.

Blir Helsedirektoratet kritisk til norske gressmyter, slik at folkehelse og bærekraft ikke viker for landbruksnæringene?

Nina Cecilie Øverby (Universitetet i Agder),
Nina Cecilie Øverby, Universitetet i Agder, NRE og leder for rapporten, overleverer rapporten til Henriette Øien ved Helsedirektoratet,

Rapporten har hele 117 kilder, men er en ikke-systematisk litteraturgjennomgang. Rapporten er et stort og viktig arbeid. Dessverre er det noen svakheter ved rapporten, og det ser ut at hensynet til landbruksnæringer går først, altså både foran folkehelseinteressene og bærekraftshensyn. Rapporten er nå overlevert til Helsedirektoratet. Forhåpentligvis tar Helsedirektoratet i betraktning de fakta som er utelatt i rapporten, samt ber flere enn kjøtt- og meieriindustrien om å komme med innspill i videre arbeid. HePla vil sende innspill uansett høring.

Hva er bærekraft? FNs definisjon

Nasjonalt råd for ernæring forklarer kort fra FN definerer som bærekraft: «Bærekraft, slik FN definerer begrepet, er komplekst og inkluderer både miljømessige, sosiale, økonomiske og helsemessige aspekter. I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, er et bærekraftig kosthold
et kosthold som har lav innvirkning på miljøet og som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner. Et bærekraftig kosthold beskytter biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig, trygt og sunt, og sørger for optimal ressursbruk.»
Lenker:
Følgende er det vanskelig å være enig med rapporten om:
Side 70:
«Som nevnt i innledningen har vi lagt til grunn at norsk selvforsyningsgrad skal opprettholdes og helst øke. Da må man ta hensyn til særegne norske rammebetingelser for matproduksjon, først og fremst at vi har svært lite jordbruksareal og en stor del av det (ca. 60 prosent) er best egnet til grasproduksjon. Bare drøvtyggere som ku, sau og geit er i stand til å utnytte denne ressursen og omvandle gras til melk og kjøtt. I Norge krever derfor diskusjonen om mengde kjøtt i kosten som både er helsemessig og bærekraftmessig forsvarlig, ekstra nyansering. Så lenge vi ikke har noen alternativ måte å utnytte grasressursene på, så er det både bærekraftig og helsemessig forsvarlig å inkludere en viss mengde melk og rødt kjøtt i det norske kostholdet.» «Som nevnt i innledningen benyttes rundt 60 prosent av jordbruksarealet i Norge til grasproduksjon i dag, og brorparten av dette er lite egnet til å produsere matvekster som korn og grønnsaker.»
 HePla mener: Det er alternativer til gressdyrkning. Dette er direkte feil: «brorparten av dette er lite egnet til å produsere matvekster som korn og grønnsaker«. Det vises til følgende fagnotat ved NIBIO: Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799 side 11: «En kan anta mesteparten av arealet med fylldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» Kålvekster og rotgrønnsaker kan dyrkes nesten over hele Norge. Allerede i dag brukes hele 90 % norsk dyrket jord til å dyrke husdyrfôr, og gress dyrkes i dag på de beste norske kornarealene som er i dyrkningsklasse en og to. Det er altså gode alternativer til å bruke norsk dyrket jord på enn gress.
Videre misforstår rapporten at selvforsyning handler ikke om dte å opprettholde dagens kostholds- og matforbruksmønster. Rapporten skriver følgende: «Selvforsyningsgraden i beregningene over er ikke korrigert for import av fôr og gir derfor ikke noe pålitelig bilde av hvordan Norge ville greie seg uten eksterntilførsel av jordbruks produkter.» Norge hadde greid seg utmerket hvis følgende: 1. Norsk eksport av villfisk var litt redusert. 2. Hvis nordmenn hadde spist opp den havren som kan spises, fremfor å bruke denne til husdyrfôr 3. Hvis nordmenn hadde dyrket korn på sine beste kornarealer 4. Hvis nordmenn hadde brukt jorder i dyrkningsklasse 3 og 4 til å dyrke poteter, kålrot, gulrøtter og ulike typer kål, fremfor å dyrke husdyrfôr.

Fagmedlemsmøte 14. september 2017

Torsdag 14. september kl. 18 holder vi et møte for våre fagmedlemmer, i Oslo. Vi vil oppsummere kort hva som har skjedd på den plantebaserte fronten og hva Helsepersonell for plantebasert kosthold har gjort. Vi vil også idemyldre og planlegge hva som kan gjøres i 2018.

Det blir frukt, te, sjokolade og muffins. Alle våre fagmedlemmer er hjertelig velkomne på møtet! Er du ikke fagmedlem, men er for plantebasert kosthold, dvs. mener at plantebasert, inkludert vegansk, kosthold er velegnet i alle livets faser og kan innebære flere helsefordeler – meld deg inn her

Vil du komme på fagmedlemsmøte – meld deg på ved å sende mail til post@hepla.no  Les om våre tidligere fagmedlemsmøter her og her og her

Kort oppsummering om hva vi har gjort er her   Om vårt arbeid i 2017 så langt kan du lese her

Vil du få mer faglig påfyll om plantebasert kosthold? Her er en kort innføring – basert på en oppsummeringsartikkel skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Julieanna Hever

Hva sier Helsedirektoratet om vegetarisk og vegansk kosthold? Les her?

Sjekk et utdrag fra Helsedirektoratets retningslinjer for spedbarnsernæring her

 

Er et mer plantebasert kosthold bærekraftig i norske forhold? HePla på ernæringskonferanse ved TINE SA 3. mars 2017

ernaeringsseminar-tine-hva-spiser-vi-i-framtiden-2017
Leder i HePla holdte et foredrag på ernæringskonferanse hos TINE SA, Hva spiser vi i framtiden? Foredraget handlet om følgende: Er et mer plantebasert kosthold sunt og bærekraftig? Her på bildet: NRK-journalisten Andreas Wahl var konferansier på seminaret

Leder i HePla holdte et foredrag på ernæringskonferanse hos TINE SA, «Hva spiser vi i framtiden?» «Er et mer plantebasert kosthold sunt og bærekraftig? var navnet på foredraget til HePla. Det var et bredt spekter av foredrag på konferansen, som bl.a. av representanter fra EAT, WWF, Folkehelseinstituttet, NIBIO, Nasjonalt råd for ernæring og Yngve Ekern fra Aftenposten.

Et viktig spørsmål HePla ønsket fokus på var: Er det realistisk å brødfø  hele Norges befolkning med et plantebasert kosthold? Altså hvis alt egnet dyrkbar jord der man kan produsere erter, bønner, grønnsaker, raps, korn o.a. , altså plantekost som menneskemat direkte, brukes til nettopp det, istedenfor å dyrke gress og korn til dyrefôr slik det gjøres i dag, kan det bli nok mat til nordmenn da? Er dyrkning av plantekost den mest rasjonelle måten å bruke norsk dyrkbar jord på?

Last ned foredraget til HePla her: «Er et plantebasert kosthold sunt og bærekraftig?» som pdf

Foredraget handlet om plantebasert kosthold i norske forhold. Vil omlegging til et mer plantebasert kosthold i Norge bidra til å løse utfordringer som utslipp av CO2, befolkningsvekst og livsstilssykdommer? Er norsk plantebasert kost sunn? Vil den gi nok næring og nok mat til alle? Er det miljøvennlig å produsere mer plantekost og mindre kjøtt i norsk klima?

CO2 fra matproduksjon

Når man snakker om CO2 utslipp så er det viktig å se på utslipp per gram protein, ikke generelt. Det er gjort beregninger på det. Kjøtt fra drøvtyggere gir aller mest utslipp, melk betydelig mindre, og plantekost som korn, rotgrønnsaker, bønner og erter gir lavest utslipp, per gram protein altså. En annen rapport, utført av NIBIO (Norsk institutt for bio-økonomi) på bestilling av Miljødirektoratet, har sett på om omlegging til mer plantekost i Norge blir miljøvennlig. Se presentasjonen ved Arne Grønlund, seniorforsker ved NIBIO

Helse: Er kosthold med lite kjøtt/uten kjøtt sunnere?

Er kjøtt helseskadelig? Her finnes det mange tusener publikasjoner, men hva sier de nyeste og største? Allerede i 2011 oppfordret Statens ernæringsråd til et hovedsakelig plantebasert kosthold, med begrensede mengder rødt kjøtt. Verdens helseorganisasjon har et stort folkehelseprosjekt Global Burden of Disease, med data fra hele verden inkl. Norge. Data i rapporten blir brukt av mange ulike aktører. Helsedirektoratet har bl.a. utgitt rapporten det det er beregnet gevinster av å spise mindre rødt kjøtt til ca. 30 mlrd kroner per år.

Også Oxford-forskere 2016 brukte WHOs rapport til å se på hvordan omlegging til ulike typer kosthold påvirker miljø og helse. De sammenlignet 3 typer kosthold. Jo større stolpe jo større gevinst. Her ser vi at kosthold med mindre kjøtt (HGD, ihht offentlige vestlige kostråd) gir store gevinster, altså sparer miljøet, helsekostnader og gir lengre liv og bedre helse. Vegetarisk og spesielt vegansk kosthold gir ytterligere fordeler.
En annen oppsummering fra i fjor, publisert i Journal of Internal Medicine, viser hvordan rødt kjøtt, både ferdigprodukter og ubehandlet rødt kjøtt, øker risiko for hjerneslag, hjerteinfarkt, diabetes, fedme og flere typer kreft. Også oppsummering ved Nordisk ministerråd konkluderer med sterke bevis for at rødt kjøtt gir dårligere helse. Se kildene i pdfen av presentasjonen.

Miljø- og bærekraft-aspekter ved ulike typer mat og kosthold

Her er noen slides fra foredraget til seniorforsker ved NIBIO Arne Grønlund. Arne Grønlund er utdannet agronom og er forsker og medforfatter av flere rapporter, bl.a. for Miljødirektoratet. Arne Grønlund sitt foredrag er blant annet omtalt her
ABC.nyheter siterer Grønlund: «Seniorforskeren mener man kan produsere nok vegetabilsk mat i Norge ved at man kan mangedoble produksjonen av potet, havre, belgvekster og andre grønnsaker, og at om man tar med sjømat, som Norge er storprodusent av, vil proteinbehovet være dekket.

– Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å redusere konsumet av storfekjøtt og erstatte det med frukt, grønt og fisk. Da er også helsekostnader tatt med, sa Grønlund.

Han viste også til norske forbrukere har gitt uttrykk for at de ønsker mer vegetabilsk mat. I fjor svarte fire av ti i en undersøkelse at de vil spise mindre kjøtt for å ta hensyn til egen helse, dyrevelferd og miljø.»

Hva er et plantebasert kosthold?

Plantebasert et kosthold uten mat fra dyr eller med små mengder mat fra dyr, altså med betydelig mindre mat fra dyr enn det er i et vanlig vestlig/norsk kosthold. Eksempler: middelhavskosthold, vegetarisk, vegansk, fleksitar, Okinawa – japansk, DASH. Det er ikke IKKE det samme som et vanlig norsk kosthold minus kjøtt, fisk, ost, melk og egg. IKKE kosthold basert på chiafrø, hampfrø, godji-bær, soya og andre eksotiske frø og planter. IKKE det samme som vegansk kosthold – kan inneholde små mengder mat fra dyr.

Hva består et plantebasert kosthold av?

Plantebasert er et rikt og variert kosthold som består av
•        fullkorn som havre, bygg o.a.
•        belgvekster som erter og bønner,
•        grønnsaker som kål, poteter, beter, purre, persille o.a.
•        frukt og bær som epler, pærer, blåbær, bringebær,
•        sunne fettkilder som raps, nøtter og kjerner,
•        små mengder sjøplanter

Er kosthold uten kjøtt fullverdig? Gir det nok protein, aminosyrer, jern osv?

Verdens største forening for fagpersoner innen ernæring har for noen måneder siden oppdatert sitt standpunkt om vegetariske kosthold. Konklusjonen er at riktig sammensatte vegetariske kostholdsmønstre, inkludert vegansk ksothold, er helsefremmende, fullverdige næringsmessig og velegnet i alle livsfaser inkludert gravide og små barn. Altså til og med vegansk. De som har et vegansk kosthold, altså ikke spiser noe mat fra dyr i det hele tatt, bør sikre inntaket va vitamin B12, ellers er plantebasert kosthold fullverdig. 120 gram makrell per uke, for eksempel, sikrer behovet for vitamin B12. Helsedirektoratet sier i praksis det samme.
Hva med protein uten kjøtt? Protein finnes i alle planter, i tillegg til fisk, melk, egg og kjøtt. Behov for protein er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag. Norske menn spiser nesten dobbelt så mye protien som de behøver, ifølge Norkost 3.
Hva med aminosyrer? Et variert plantebasert kosthold, også uten kjøtt, egg, melk og fisk, vil dekke behovet for alle aminosyrer. Dette sier Helsedirektoratet bl.a.  Veganere, altså de som ikke spiser noen mat fra dyr, bør spise belgvekster, eller bønner og erter, for å enklere dekke behovet for aminosyren lysin.

Norske erter og bønner er en sunn erstatning for kjøtt

Belgvekster, som erter og bønner, er en sunn erstatning for kjøtt. Disse er næringsrike, helsefremmende, og det kan dyrkes 40 ganger mer erter og åkerbønner på norsk jord. Det kan bli så mye som 70 gram erter/bønner per nordmann per dag, ifølge utregninger fra norsk kjøttbransje (se pdfen for kilder).

Opptak av jern i kroppen

Kan kroppen utnytte næring fra planter like godt som fra kjøtt? Opptaket av jern og sink i tarmen er noe dårligere fra plantekost enn fra kjøtt, men dette har ingen praktisk betydning. Det er kun 20% jern i norsk kosthold som kommer fra kjøtt. Mesteparten jern kommer fra korn og grønnsaker. Bløtlegging av belgvekster og heving av brøddeig gjør at jern og sink utnyttes bedre i kroppen. Det samme gjelder hvis man spiser grønnsaker eller frukt i samme måltid med korn eller erter. Veganere har ikke høyere forekomst av jernmangel og blodmangel enn altetere. Veganer-barn utvikler seg normalt.
Fullverdig plantebasert kosthold er noe alle kan få til. Hvis du klarer å følge en middagsoppskrift klarer du å sette sammen fullverdig plantebasert kosthold.

Vil nordmenn klare å overleve uten kjøtt, i Norge?

Vi har hørt disse påstandene:
  • «Norge er et graslad»
  • «Det kan nesten bare produseres mat til husdyrene på norsk jord»
  • «Det er forbrukeren som vil ha mye kjøtt»
  • «Det er ikke klima til å dyrke vegansk protein i Norge»

Mantra nr.1: Produseres det så mye kjøtt pga forbrukeren?

En rapport fra Sifo fra 2014, Kjøtt og reklame, viser at omtrent 145 millioner kroner per år brukes på direkte kjøttreklame. Kjøttbransjen og matvarekjedene bruker totalt over 220 mill kroner per år på direkte og indirekte kjøttreklame. Direkte er det som er i aviser, annonser, tv osv. Indirekte reklame er Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som er kjøttbransjens eget markedsføringsorgan.
Hvis det er forbrukeren selv som vil ha så mye kjøtt, hvorfor behøver kjøttbransjen reklame og eget opplysningskontor?
Det andre spørsmålet er om det er etisk akseptabelt å fremme mat som kan gi kreft, hjerneslag, diabetes, overvekt og forkorte livet, og som myndighetene råder å spise mindre av?

Mantra nr to: «Norge er et graslad»

Mantra nr to er «Norge er et graslad» og «Det kan nesten bare produseres mat til husdyrene på norsk jord». Norske råvarer, norsk plantekost, er en sunn og næringsrik menneskemat. Kan mengde plantekost som kan dyrkes på norsk jord gi nok mat til 6 millioner nordmenn 365 dager i året? Og hva med selvfosyning? Kan Norge trygt f.eks. halvere produksjon av kjøtt, uten å erstatte den med f.eks. oppdrettslaks, en annen «synder», og uten import mat?
I Norge produseres det mye korn, poteter, rotgrønnsaker, kål og lignende, og det kan dyrkes mye mer erter, raps og bønner. Man kan si veldig mye bra om disse matvarene, og det er mye forskning som viser at alle disse er helsefremmende.

Produktutvikling er nøkkelen

Flere kjeder har allerede kommet med vegetarprodukter som også har solgt veldig bra. Det kan bli minst like mange produkter av kål, havre, tang, epler, poteter o.a. som det er av kjøtt. Matbransjen kan lage sunne halvfabrikata av plantekost.

Okinawa-kostholdet og nytt nordisk kosthold

Kostholdet til verdens lengst levende og slankeste befolkning er hovedsakelig søtpoteter, ris og belgvekster – det en god del forskning om Okinawa kosthold. Se kildene i pdfen.

Matra nr.tre: «Ikke klima for vegansk proteindyrkning i Norge»?

Kan norsk plantekost alene gi nok mat til alle, blir det ikke for lite protein og aminosyrer? Aftenposten hadde for eksempel et reklamebilag der en forsker ved Universitetet på Ås uttalte at det er drøvtyggere som var jokeren i framtiig matproduksjon I Norge. Et annet sted var det en annen forsker fra Ås som sa at det ikke var klima I Norge til produksjon av vegansk protein. Forskere ved NIBIO mener derimot at det blir mye mer mat til alle hvis man dyrker poteter kål og andre grønnsaker og bruker dem som menneskemat direkte, istedenfor å dyrke gress og korn til husdyrene.
  • Hvor mye menneskemat kan man få ut av norsk jordsmonn, hvis all dyrkbar jord kun brukes til det?
  • Er det realistisk at Norge er selvforsynt med kun plantekost?

Ingen har regnet på hvor mye plantekost det kan dyrkes i Norge

Dette har ingen regnet på før. Data fra SSB, AgriAnalyse, NIBIO, Felleskjøpet, Framtiden, Opplysningskontoret for brød og korn har en del offentlige tall. Mye mer norskdyrket havre kan brukes som menneskemat. Det er ubegrensede arealer for å dyrke kål, kålrot, andre grove grønnsaker og potet. Det er 11,3 mill dekar dyrkbar jord i Norge, der kun 1,7 mill dekar som IKKE kan brukes til å produsere menneskemat direkte, som er såkalt overflatedyrket jord.

Kan norsk plantekost alene altså gi nok næring? Uten å ta med vilfanget fisk, noe som tilsvarer 450 gram per innbygger per dag.

I pdfen er det to utregninger, basert på potensielt areal, avlinger og norsk befolkningstall. Anslagstall er lagt inn i Helsedirektoratets verktøy for å regne ut næringsstoffer – makro- og mikronæringsstoffer.

Norsk plantekost (kun planter, uten fisk) gir nok protein, energi, karbohydrater og de fleste mikronæringsstoffer. Også aminosyren lysin (ihht. en egen tabell for aminosyrer). Norsk plantekost med 50 gram sild og 2 glass kefir – dekker alle næringsbehov.

Konklusjonen er følgende:

  • Kosthold uten kjøtt er sunt, miljøvennlig og gir (anslagsvis – her mangler det en offentlig utregning som dessverre ikke er utført tidligere) nok mat til alle – og er fullt gjennomførbart i norske forhold.
  • Kjøttreklame er hindringen
  • Sunne grønnsaks-halvfabrikata er løsningen, noe det er stort potensial i Norge, både mtp. etterspørsel og dyrkning i norsk klima, i norsk jordsmonn

ernaeringsseminar-tine-wwf-kosthold-2017ernaeringsseminar-tine-2017

 

Fagmedlemsmøte 16. mars 2017

fagmedlemsmote
Fagmedlemsmøte 16. mars – alle fagmedlemmer er velkomne!

16. mars har vi et nytt møte for våre fagmedlemmer, og denne gangen oppfordrer vi våre fagmedlemmer til å ta med en kollega eller en annen fagperson utdannet innen helse- eller ernæring som er interessert i et plantebasert kosthold.

Det blir te, frukt, nøtter og sjokolade. Meld deg på innen 11.mars, og kom gjerne med forslag til foredrag så tidlig som mulig!

Vi kommer med en kort oppdatering om hva vi HePla har gjort de siste månedene, samt om forskningsnytt innen plantebasert kosthold og noen nye retningslinjer. Forslag til emner vi burde ta opp, samt foredrag, er velkomne!

Vi har utarbeidet et faktaark for fastleger om hvordan gi råd til veganere og hvilke blodprøver som kan være aktuelle. Dette vil vi ta opp på møtet, og innspill er velkomne – både på møtet og før! Se faktaarket her nå og kom med forslag til endringer på mail, post@hepla.no

Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom  er nå ute på høring. For HePla er det relevant å komme med innspill til kostholdsråd i hovedkapittel «Kartlegging av levevaner og råd om livsstilstiltak som forebygging av hjerte- og karsykdom». Har du forslag til hva vi bør komme med, send gjerne mail til oss post@hepla.no

Fagmedlemsmøte 5. januar 2017

fagmedlemsmote-januar-2017Som planlagt ble første fagmedlemsmøte 2017 avholdt torsdag 5. januar. Vi satt ved bordet som i sin tid var brukt av Norges statsminister Gerhardsen. Vi drakk kaffe og te, spiste nøtter, frukt og sjokolade. Diskusjonen var lang, interessant og forhåpentligvis produktiv. Det var hyggelig å hilse på de gamle og møte noen nye fagmedlemmer.

Vi presenterte noen ut av de viktigste nyhetene på den plantebaserte fronten:

FNs belgvekstår
Flere studier om belgvekster
Sverige, Nederland og Storbritannia råder å erstatte kjøtt med belgvekster
Nytt standpunkt om vegetariske kostholdsmønstre fra AND
Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring
Nasjonalt råd om ernæring anbefaler å berike alt matsalt med jod
Arbeid med Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 satt i gang
Coop og Narvesen kom med vegetar- og veganprodukter
Forskning.no er felt i PFU, mens NTB fikk kritikk for reklameartikler om kjøtt og melk.
Lege og PhD-stipendiat Mani Sadredini holdte et foredrag om kildekritikk.
Master i samfunnsernæring Nina Johansen og lege Tanja Kalchenko informerte kort om
rapporten Utviklingen i norsk kosthold – årlige målinger Helsedirektoratet har utført siden 50-tallet. Det positive er at myndighetene ønsker å redusere mengden mettet fett i matvarer, og at Linda Granlund, Helsedirektoratet, oppfordrer til en vegetarmåltid i uka. Vi har videreformidlet intervjuet publisert i Dagbladet: «For å jevne ut de sosioøkonomiske forskjellene i kostholdet, mener helseministeren at det må skje en produktutvikling. Halvfabrikata må bli sunnere. – Med mindre salt, sukker og mettet fett i halvfabrikata slipper forbrukeren å selv velge sunnere, sier Høie.»
Nytt år – nye muligheter. Vi diskuterte hvordan vi kan fremme plantebasert kosthold i 2017. Les mer om hva vi har gjort i 2016 her  Vi har allerede meldt oss til å holde foredrag på Oslo vegetarfestival 2017, og planlegger noen kurs.
Vi har i det siste fått flere fagmedlemmer, slik at vi nå har en ganske bred fagkompetanse i foreningen.

Fagmedlemsmøte og sosial kveld 5. januar

Fagmedlemsmøte august 2016
Vi arrangerer fagmedlemsmøte og sosial kveld 5. januar (her er bilde fra vårt møte i august 2016)

Helsepersonell for plantebasert kosthold arrangerer fagmedlemsmøte torsdag 5. januar kl. 18 – et arrangement for våre fagmedlemmer.

Vi starter kl 18 i Øvre Slottsgate 2B (Frivillighet Norges Hus) i Oslo – fem minutter gange fra Stortinget (kart).
Her får du presentasjon av siste nytt på den plantebaserte fronten og det blir god tid til spørsmål og diskusjon. Det blir også et foredrag om ulike typer studier og kildekritikk, ved vår faglige rådgiver, lege og PhD-stipendiat Mani Sadredini.
Det blir te, kafe, frukt og sjokolade.
Er du et av våre fagmedlemmer? Vi håper at du har lyst til å komme! Er du ikke fagmedlem ennå, men er utdannet i eller studerer helsefag eller ernæring, og er for plantebasert kosthold, da kan du vurdere å melde deg inn her
Påmelding sendes til tanja@hepla.no eller ved å svare på denne mailen innen mandag 2. januar.

Foredrag og stand på Vegan Weekend i Sandnes

HePla fremmet plantebasert kosthold på Vegan Weekend i Sandnes
HePla fremmet plantebasert kosthold på Vegan Weekend i Sandnes

Helgen 23. – 25. september holdte HePla to foredrag om plantebasert kosthold og hadde stand på Vegan Weekend i Sandnes, på Quality Hotel Residence. Vegan Weekend er Vestlandets største vegansk messe, med flere foredrag, kokkekurs, sjokolade- og vinsmaking, mange utstillere og mye sunn, velsmakende plantebasert mat – både til frokost, lunsj og middag. Det var hele fem fantastiske veganske måltider: to frokoster, en lunsjbuffet, en kveldsbuffet og en femretters festmiddag med underholdning.

Foredragene til Helsepersonell for plantebasert kosthold handlet om blant annet følgende:

  • Plantebasert kosthold, sunnhet og helse – kunnskapsgrunnlag og vitenskapen bak
  • Praktiske tips til hvordan legge om kostholdet i en mer plantebasert retning
  • Hvordan sikre inntaket av og regne ut om du får nok næringsstoffer
  • Kostholdsplan og forslag til måltider.

Foredragene som pdf-filer kan du laste ned her:

Det oppfordres til å kopiere, sitere og dele foredragene, ved samtidig å henvise til hepla.no 

HePla takker arrangørene for et godt arrangement, og hotellet for mye spennende og velsmakende mat. Vi takker også alle som kom og hørte på foredragene og stilte relevante spørsmål! Det var stor glede å kunne spre og dele kunnskapen om plantebasert kosthold ut fra et helseperspektiv. Det kom omtrent 200 stykker på foredragene. Vi fikk noen nye fagmedlemmer og svarte på mange spørsmål – både på foredragene og på standen vår.

Plantebasert frokost
Plantebasert frokost – noen smaksbiter

Det var mye god mat og drikke på Vegan Weekend, bl.a. flere typer vegansk pålegg som hummus, vegansk majones, valnøttpåstei, veganske oster, soyapølser, facon, tofurøre, grønnsaker, frukt og mye annet.

Det var mange smaksprøver på Vegan Weekend, for eksempel Hildekaken – to veganske kaker som er å finne i frysedisken på Meny, i to varianter: gulrotkake og sjokoladekake. Det er Allergikokken som står bak Hildekaken.

Her kommer noen bilder fra Vegan Weekend:

vegansk-palegg-notte-og-bonnepostei-vegansk-ost erstatt-kjott-med-bonner-hepla-no

hepla stand Vegan Weekend
Slik så standen vår ut

 

Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Og slik var været i vakre Sandnes!
Og slik var været i vakre Sandnes!

slik var været

Jo mer plantebasert jo bedre – et foredrag på Polyteknisk forum

Jo mer vegetarmat jo bedre! HePla holdte foredrag på frokostmøte til Polyteknisk forum 15. september 2016
Jo mer vegetarmat jo bedre! HePla holdte foredrag på frokostmøte til Polyteknisk forum 15. september 2016. Last ned foredraget som pdf-fil her (lang-versjon)
Jo mer plantebasert jo bedre – både for helsen, miljøet og helsebudsjettet, var navnet på et foredrag som HePla holdte på et møte i regi av Polyteknisk forum for samfunnsdebatt, PF Livsgrunnlag og miljøtrusler (PF-LM) og PF Helse.

Lege og leder for Helsepersonell for plantebasert kosthold Tanja Kalchenko hadde et innspill om helse- og samfunnsfordeler ved plantebasert kosthold og var med i debattpanel, sammen med blant annet seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum fra Miljødirektoratet og forskningssjef Helle M. Meltzer fra Folkehelseinstituttet (FHI). Alle foredrag kan du lese her

Problemstillingen PF ønsket å belyse var: I hvilken grad og hvordan bidrar rødt kjøtt til klima- og helse- problemer, og hvordan kan vi øke folks forbruk av sunn mat? Temaet for møtet var: Klimavennlig, bærekraftig og sunn mat – må vi endre livsstil for å få det til? Det var PF Livsgrunnlag og Miljøtrusler (PF-LM) sammen med PF Helse og Norsk selskap for farmakologi og toksikologi (NSFT) som inviterte til frokostmøte i Klubben Håndverkeren. Les mer på nettsider til Polyteknisk forum for samfunnsdebatt her

«Kjøttproduksjon bidrar til å øke de globale utslippene av klimagasser. For mye rødt kjøtt og kjøttprodukter er helseskadelig og kan føre til både kreft, hjerte- og karsykdommer, fedme og diabetes. Sykdommer som er en stor belastning for den enkelte og for samfunnet. Spesielt ser rødt kjøtt til å øke kreftrisiko, og helsedirektoratet fraråder å spise mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke.»

Møtet var ledet av forskningssjef Jørn A. Holme, PF-LM, NSFT og FHI. Det var bl.a. følgende foredrag på møtet:

  • Kilder til klimagasser i Norge, ved seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum, Miljødirektoratet.
  • Kjøtt og helse – med et sideblikk til klimaspørsmålene, ved forskningssjef Helle M. Meltzer, Folkehelseinstituttet.
  • I hvilken grad er forbrukerne opptatt av disse spørsmålene? Ved forsker Annechen Bahr Bugge, SIFO.
  • Regjeringens synpunkter på problematikken, ved statssekretær Maria Bjerke, Høyre.

Her er kort oppsummert innholdet i foredraget til HePla. Foredraget som pdf, lang-versjon, kan du laste ned her. Vi oppfordrer til å dele og kopiere fra foredraget, med henvisning til hepla.no

Å spise så mye kjøtt som i dag var ikke vanlig før

Frem til 1950-tallet var det mye vegetarmat i norske hverdagskostholdet.  Tradisjonell norsk bondekost var tilnærmet laktovegetarisk, ifølge bl.a. SIFO-forsker Annechen Bugge, NRK Norgesglasset.  Omsetningsloven fra 1936, omsetningsvgift og de såkalte «opplysnings»-kontorene har bidratt til det høye kjøttkonsumet. Norske bønder er pålagt til å innbetale en omsetningsavgift  som skal brukes til å fremme omsetningen av kjøtt, egg og melk gjennom næringens markedsføringsorgan – såkalte opplysningskontorene.

Et av svarene på hvordan få folk til å spise sunnere og mer klimavennlig er å endre loven og legge ned opplysningskontorene siden disse påvirker nordmenn til å spise mer kjøtt og meierivarer.

Vegetarkost er blitt populær

Mer plantebasert, kjøttfritt og vegansk er likevel blitt populært. Et riktig sammensatt vegetar- og vegankost:

Dettte er det bred faglig enighet om. Eksempler på fagpaneler som anerkjenner dette: Verdens største forening for ernæringsfysiologer, Helsedirektoratet, Livsmedelsverket med flere.

Oxford-forskere gjorde beregninger/studie som var publisert i vår. Denne er basert på tall, materiale fra et stort prosjekt ved Verdens helseorganisasjon, Global Burden of Disease. Studien sammenligner tre typer kosthold og hvordan disse kan påvirke tre ting: miljøet, helse/livslengde og helseutgifter

vegan-springmann-2016
Kosthold uten kjøtt, egg, melk og fisk kom best ut – både mtp helse, miljø og helsebudsjett

Her ser vi grafene:

  • HGD – ihht offentlige kostråd,
  • VGT- vegetar,
  • VGN – vegansk.

Gevinsten – jo større stolpe jo større gevinst. Vegansk kosthold kom best ut mtp. miljøet, helse/livslengde og helseutgifter – bedre enn kosthold ihht. offentlige kostråd.

Hvis ikke kjøtt – hva spiser man da?

Plantebasert kosthold er et næringsrikt og variert kosthold som består av både vanlige i norsk kosthold matvarer som fullkorn, grønnsaker, frukt og bær, nøtter, frø, og en kjent men litt mindre brukt matvaregruppe – belgvekster – erter, bønner og linser. Disse kan erstatte kjøtt – de er både sunne og inneholder mye næring.

Det kan dyrkes 40 ganger mer belgvekster i Norge enn i dag (erter og bønner) – som menneskemat, ifølge blant annet en rapport fra Agrianalyse og en artikkel fra Bioforsk. Les mer om belgvekstene og finn kildene her

Helsenorge.no (Helsedirektoratet)

«Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Myter om kjøtt, helse og landbruk

Det er fortsatt noen som tror at kjøtt er viktig for å få et optimalt kosthold i noen befolkningsgrupper – som gravide og barn, selv om dette er motbevist for lenge siden. Noen problematiserer det at veganere må ta tilskudd av vitamin B12, samtidig som faktumet at norske husdyr får tilsatt en god del vitaminer og mineraler i fôret sitt er ok.

En annet myte er at Norge er et grassland, og at gress er derfor en viktig ressurs som bør utnyttes. Sannheten er at omtrent 10 % av matrasjonen til kyrne kommer fra beite, mens 90 % må dyrkes. Det er sant at en del norske «dyrkningsarealer» ikke er egnet til å produsere menneskemat. Samtidig kan en stor del av kornet som brukes til å lage husdyrfôr spises direkte av mennesker, og med stor helsefordel. Dette gjelder først og fremst havre. Også poteter kan dyrkes mange flere steder enn det gjøres i dag.

Kjøtt, helse og klima – Naturvernforbundets arrangement i Bergen

HePla på Naturvernforbundets arrangement på Litteraturhuset i Bergen
HePla holdte et foredrag på Naturvernforbundets arrangement på Litteraturhuset i Bergen, om helsefordeler ved omlegging til et mer plantebasert kosthold

7. september holdte HePla ved lege Tanja Kalchenko et foredrag på Naturlig onsdag – Naturvernforbundets arrangement. Foredraget var om helseeffekter av et plantebasert kosthold, samt om helsefordeler ved å spise mer plantebasert og ved å blant annet det å erstatte kjøtt med belgvekster.

Foredrag om helsefordeler ved plantebasert kosthold, 7. september 2016 Naturvernforbundet Hordaland
Last ned foredraget her

Les også:

Temaet til arrangementet var «Sunne, spiselige klimatiltak» der det blant annet var stilt følgende spørsmål: Hva er helsekonsekvensene på individ- og samfunnsnivå ved omlegging til et mer plantebasert kosthold? Hvilke klimatiltak kan gjøres i norsk landbruk og hvordan kan bønder bli best på karbonfangst og lagring? Les mer om arrangementet på Naturvernforbundets nettsider

Møtet ble støttet med midler av GC Rieber Fondene. Se hele møtet her, på youtube.com.

foredrag-HePla-Naturvernfobundet
Arne Grønlund, seniorforsker ved NIBIO, med foredrag om Klimagassutslipp og klimatiltak i norsk landbruk

Ett av foredragsholdere var Arne Grønlund, seniorforsker ved NIBIO, med foredrag om Klimagassutslipp og klimatiltak i norsk landbruk . Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO er opprettet som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruks-økonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap.)

Naturvernforbundet Hordaland-Klima, kjøtt og helse
Debatt om blant annet klima, helse og plantebasert kosthold

Det var også debatt med innledere og inviterte.

Naturlig onsdag er en sosial og faglig møteplass som arrangeres av Naturvernforbundet Hordaland første onsdag hver måned på Litteraturhuset i Bergen.

Fagmedlemsmøte – plantebasert kveld

Fagmedlemsmøte Plantebasert kveld august 2016
Fagmedlemsmøte Plantebasert kveld august 2016

30. august møttes fagmedlemmer i HePla til foredrag, diskusjon og middag. Foredragene var om jod i norsk kosthold og forskning på jod, samt om de nye artiklene for leger: om plantebasert kosthold og om hvordan følge opp veganere i legepraksis. Vi snakket også om hvorfor det er viktig å spre kunnskap om plantebasert kosthold og om oppfølging av veganere i helsevesenet.

Det var hyggelig å møte fagfolk innen mange ulike felt innen helse og ernæring som var interessert i å formidle kunnskapen videre.

Fagmedlemsmøte Plantebasert kveld august 2016

Det er blant annet disse to artiklene var presentert i ett av foredragene:

  1. Hvordan følge opp og rådføre veganere for å sikre adekvat inntak av næringsstoffer – en klinisk oversikt. Fields et al. How to Monitor and Advise Vegans to Ensure Adequate Nutrient Intake. The Journal of the American Osteopathic Association, February 2016, Vol. 116, 96-99. doi:10.7556/jaoa.2016.022 Kan lastes ned her  (https://www.cecity.com/aoa/jaoa_mag/2016/feb_16/96.pdf)
    Oversikten er skrevet av leger ved Mayo Clinic. (Vi vil bemerke at artikkelen inneholder en liten (skrive- ?) feil i en av faktaboksene, ang. måling av serum-kalsium.)
  2. Veileder for leger om plantebasert kosthold. Hever J. Plant-based diets: A physician’s guide. Perm J 2016 Summer; 20 (3):15-082. DOI: http://dx.doi.org/10.7812/TPP/15-082
    Veilederen om plantebaserte kostholdstyper er skrevet av en klinisk ernæringsfysiolog og publisert i tidsskriftet til USAs største helseforetak Kaiser Permanente. Artikkelen inneholder både detaljert info om næringsstoffer, helsefordeler, matvaregrupper, samt om hvordan gi kostråd og motivere pasienter.
Fagmedlemsmøte august 2016
Fagmedlemsmøte august 2016

Det var et hyggelig fgmedlemsmøte der vi utvekslet erfaringer og utfordringer når det gjelder kunnskap om vegetarisk kosthold i flere ulike felt innen helse og ernæring.

Fagmedlemsmøte august 2016
Fagmedlemsmøte august 2016
Fagmedlemsmøte Plantebasert kveld august 2016
Middag med dessert på Fristelse Cafe etter fagmedlemsmøtet august 2016
Middag med dessert på Fristelse Cafe etter fagmedlemsmøtet august 2016
Middag med dessert på Fristelse Cafe etter fagmedlemsmøtet august 2016

Vi avsluttet med en hyggelig kveld og middag på Fristelse Cafe, der vi fikk servert noen spennende, velsmakende og sunne plantebaserte middager og desserter.

Fagmedlemsmøte august 2016. Middag med dessert på Fristelse Cafe
Fagmedlemsmøte august 2016.

Vegan Weekend 23. – 25. september i Sandnes (ikke langt fra Stavanger)

Besøk Vegan Weekend i Sandnes 23. - 25. september! Vestlandets første veganske messe - med inspirasjon til et sunnere liv!
Besøk Vegan Weekend i Sandnes 23. – 25. september! Vestlandets første veganske messe – med inspirasjon til et mer plantebasert kosthold og sunnere liv

23. – 25. september skal HePla ha stand og holde foredrag om plantebasert kosthold ut fra et helseperspektiv på Vegan Weekend i Sandnes (Sandnes ligger ikke så langt fra Stavanger, og det går direkte tog til Sandnes fra Oslo, Sørlandsbanen, med fin utsikt). Er du veganer, vegetarianer eller vil ha en kjøttfri dag i uken? Kom og få inspirasjon til nye spennende smaker på Vestlandets første veganfestival.

Om du er veganer, vegetarianer eller bare søker inspirasjon til kjøttfrie middager er dette messen for deg. Det vil være gratis inngang, gratis kokkekurs med smaksprøver og gratis foredrag. Det vil også være mulig å delta på smakinger av de finere ting i livet. Sjekk programmet her. Det blir  blant annet foredrag og matlagingskurs.

Quality Hotel Residence er vertskap denne helgen og disker opp med fem fantastiske veganske måltider: to frokoster, en lunsjbuffet, en kveldsbuffet og en femretters festmiddag med underholdning. Hvis du kommer langveis fra er det satt sammen svært gunstige overnattingspakker som også inkluderer en del av eller alle måltidene på hotellet.

Klikk her for å melde deg på her

Plantebasert kveld for fagmedlemmer tirsdag 30. august

Plantebasert kveld for fagmedlemmer tirsdag 30. august
HePla arrangerer plantebasert kveld for fagmedlemmer tirsdag 30. august

Alle som er fagmedlemmer i HePla er invititert til plantebasert kveld tirsdag 30. august kl .18! (Er du ikke medlem kan du melde deg inn her https://hepla.no/bli-fagmedlem/ )

Vi starter kl.18 i Frivillighet Norges Hus i St. Olavsgate 25 i Oslo – fem minutter gange fra Nationalteateret.

Her får du presentasjon av siste nytt på den plantebaserte fronten og det blir god tid til spørsmål og diskusjon. Det blir te, kafe, frukt og sjokolade.

Kl 19.50 går vi videre til den nyåpnede restauranten Fristelse Cafe i Kirkegata 30. Her har de mye plantebasert på menyen, og uten tvil byens beste veganske desserter! Ta en titt på bildene her: https://www.facebook.com/FristelseCafe/?fref=ts Du kjøper selv det du har lyst på av mat og drikke.

Vi håper du har lyst til å komme!

Påmelding sendes til tanja@hepla.no innen tirsdag 23. august. NB – det er viktig med påmelding da vi må bestille bord!