Vektnedgang på et plantebasert kosthold – Håkon gikk ned ni kilo på tre måneder!

ned i vekt med plantebasert kosthold
Plantebasert kosthold er gunstig for sunn vekt – Håkon gikk ned 10 kilo siden nytt år!

Vi har mye teoretisk stoff på hepla.no. Og nå vil vi dele et praktisk eksempel på hvordan et sunt plantebasert kosthold, altså belgvekster, grønnsaker, fullkorn, nøtter og kjerner, frukt og bær i lite bearbeidet form, såkalt plant based whole foods, eller hel plantebasert mat, kan bidra til endringer i vekt og blodverdier, i dette eksempelet – kolesterol. Nå vil vi presentere en historie til Håkon som oppnådde noen gode endringer ved omlegging til et 100% plantebasert kosthold.

Les også: Vegansk kosthold er best for folkehelse, miljø og helsebudsjett

Håkon, 51, lege, valgte i julen 2016 å gjøre en skikkelig livsstilsendring!

For mens julen for de fleste er preget av det ene store kjøttmåltidet etter det andre, bestemte han seg nemlig for å legge om til et helt vegetarisk kosthold (vegansk). Tidligere spiste han animalske produkter opptil flere ganger daglig, og hadde med andre ord et helt vanlig norsk kosthold.

Motivasjonen – vektomlegging og kolesterolverdier

Motivasjonen for kostomlegging var vektnedgang, samt tidligere registerte høye blodlipidverdier (totalkolesterolet 7.0 mmol/l, LDL kolesterolet 4.45 mmol/l og triglyserider 2.27 mmol/l – målt i 2003).

belgvekster ned i vekt
Linsegryte med grønnsaker er et eksempel på en sunn plantebasert middag

Kostendringene

Når Håkon, sammen med samboeren, la om kostholdet gjorde han flere store endringer.
Frokosten som han tidligere enten hoppet over eller som gjerne besto av frokostblanding med lettmelk eller baguette med skinke/ost, brie etc. – ble erstattet med havregrøt laget på vann eller havremelk. De dagene han spiste brød til frokost erstattet han kjøttpålegget med hummus, andre bønnepålegg eller syltetøy.
Lunsjmåltidet som ofte tidligere besto av et varmt kjøtt- eller fiskemåltid ble erstattet med forskjellige salater.
Alt kjøtt ble byttet ut med veganske kjøtterstatninger, ofte basert på soya. Han inkluderte gjerne en neve med nøtter i løpet av dagen og diverse grønnsaker som snacks.

Håkon har en krevende jobb med mye reisevirksomhet og få «normale» dager, noe som kan være utfordrende spesielt i forhold til måltidsrytmen. Han kan derfor, spesielt om det blir for langt mellom måltidene, falle for fristelsen å spise litt mindre sunne matvarer, som kake, gjærbakst, chips, lakris etc.

Les også:

Kostholdssjekk

Nina C. Johansen (master i samfunnsernæring og ernæringsrådgiver) vurderte Håkon sitt nye kosthold basert på en 4 dagers veid kostregistering ved hjelp av Helsedirektoratets kostholdsberegningsverktøy Kostholdsplanleggeren.no for å sikre at han får i seg adekvate næringstoffer. Les hvordan bruke kostholdsplanleggeren.no her

Her var det allerede mye bra! Spesielt var fiberinntaket hans høyt, noe som skjer automatisk når man erstatter kjøtt med belgvekster og mer grønnsaker.
Inntaket av fett generelt og spesielt mettet fett var klart lavere enn det var da han spiste animalske produkter.
Kaloriinntaket var også litt lavere enn tidligere, noe som selvsagt er gunstig når man sikter mot vektnedgang.

Samtidig viste kostregisteringen at inntak av enkelte mikronæringstoffer var noe for lavt.
Håkon tar allerede tilskudd av B12, omega 3 (algeolje) og jod. I tillegg viste kostregisteringen at han var noe lav på inntak av selen, riboflavin og A vitamin.

Kostholdsjustering og veiledning

For en bedre næringssammensetning anbefales Håkon å tilsette mer mettende mat i lunsjmåltidet. Han har en tendens til å ville spise noe søtt/ fett på kvelden, mens spesielt lunsjen er litt lite kaloririk.
Han kan derfor med fordel tilsette mer bønner, kikerter, fullkornspasta, avokado etc. i lunsj salaten slik at denne gir mer energi. Kornprodukter og bønner er også gode kilder til selen som han har litt lavt inntak av. A vitamin dekkes vanligvis relativt enkelt ved å inkludere mer karotenrike frukt og grønnsaker. Et par gulrøtter daglig er mer enn nok for å dekke dagsbehovet.
Han anbefales også å bruke litt mer plantemelk for å sikre kalsium- og riboflavininntaket.
I tillegg får han råd om å inkludere litt frukt og nøtter som mellommåltid.

Håkon anbefales i tillegg å ta vitamin D. En annen mulighet er at han tar tilskudd av VEG1 som er et kosttilskudd som innholder Vitamin D, riboflavin, B6, folinsyre, B12, selen og jod. Dette produktet er spesielt velegnet for veganere fordi den inneholder kun de utsatte næringsstoffene og ikke alle i motsetning til et multivitaminmineral preparat.

Blodtrykk og blodprøver

Tanja Kalchenko (lege) har rekvirert blodprøver og målt blodtrykk, noe som var gjort en måned etter kostholdsomleggingen. Diastolisk blodtrykk var litt forhøyet. Dette skulle kontrolleres hos egen lege. Blodsukker og langtidsbetennelseparameter (senkning) var normale. Systolisk blodtrykk var normalt. Kolesterolverdiene var blodlipidverdier (totalkolesterolet 5,1 mmol/l, total kolesterol:HDL-kolesterol-ratio var 3,5 – mot 4,6 i 2003, HDL-kolesterol 1,46, mot 1,53 i 2003, LDL-kolesterolet 3,39 mmol/l og triglyserider 1,8 mmol/l – målt i 2017).

Resultater: Vektnedgang og fine kolesterolverdier

Siden han la om kostholdet i desember/januar og fram til midten av mars har han gått ned 7  kg (fra 102,8 til 95.7 kg).

Kolesterolverdiene var i januar 2017 bedre enn i 2003, og skal følges opp videre.

  • totalkolesterolet 5,1 mmol/l – mot 7.0 mmol/l i 2003
  • kolesterol:HDL-kolesterol-ratio var 3,5 – mot 4,6 i 2003,
  • HDL-kolesterol 1,46 mmol/l – mot 1,53 i 2003
  • LDL-kolesterolet 3,39 (mmol/l) – mot 4.45 mmol/l i 2003
  • triglyserider 1,8 (mmol/l) – mot 2.27 mmol/l i 2003

Kolesterolverdiene målt i mai var vesentlig uendret, bortsett fra reduserte triglyserider – til 1,0 mmol/l

Reduksjon i kroppsfettet

Målinger av kroppsfettet viser også gunstige endringer

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021: Næringsinteressene viktigere enn folkehelsen?

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 - 2021
Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 har noen få lyspunkter, men mangler strukturelle tiltak for kjøttkutt. Heller ikke tiltak for å sikre gravide tilstrekkelig inntak av jod Lenke til planen er her  

 

 

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 er lansert! Lenke til planen er her  Lyspunktene er punkt 2.6 og 2.11. P.2.6 heter Fremme forbruk av grønnsaker og andre plantebaserte matvarer. P.2.11 heter Vurdere behov for justering av kostrådene for å ivareta bærekraftperspektivet. Å øke mengden grove kornvarer, grønnsaker og mettet fett er også et bra mål. Men strukturelle tiltak for kjøttkutt, noe som bl.a. ifølge Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet kunne gi store helse- og andre samfunnsgevinster, er fraværende.
Statens egne kostråd har i mange år, i likhet med store internasjonale helseorganisasjoner, oppfordret til å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt, og Folkehelseinstituttets kunnskapsgrunnlag viser at skattelegging av usunne matvarer vil redusere forbruket: «Skattlegging av usunne matvarer reduserer forbruket av disse varene, hvis den er høy nok» Men det er dessverre ingen stukturelle tiltak i handlingsplanen som vil redusere kjøttinntak. Derfor ser det ut at staten setter næringsinteressene foran folkehelsen.
Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, har beregnet gevinsten av å følge kostrådet om bearbeidet og rødt kjøtt til omtrent 30 milliarder kroner i året.
Hvordan de som ikke drikker eller ikke tåler ku-melk skal sikre seg inntaket av jod, sier Handlingsplanens p.2.8 ingenting om, selv om det understrekes at det ikke er alle som drikker eller tåler melk: «…vel å merke blant dem som allerede drikker melk og som tåler meieriprodukter». Halvparten norske gravide får ikke til å drikke så mye melk at de oppnår tilstrekkelig jodinntak, ifølge jod-rapporten fra Ernæringsrådet.

Handlingsplanens mål innen 2021 er:

  • Å øke forbruket av grønnsaker, frukt og bær, grove kornvarer og fisk med 20 prosent.
  • Å redusere innholdet av tilsatt sukker i kosten til 11 energiprosent
  • Å redusere innholdet av mettet fett i kosten til 12 energiprosent
  • Å redusere innholdet av salt i kosten fra 10 gram til 8 gram per dag.

Miljøministeren var eneste som snakket om kutt i kjøttforbruket, selv om rødt og bearbeidet kjøtt skader ikke bare klima men også helse: «- Dersom vi spiser mindre rødt kjøtt og mer frukt, grønnsaker, kylling og fisk, får vi bedre helse og bidrar samtidig til lavere utslipp av klimagasser fra jordbruket, sier klima og miljøminister Vidar Helgesen.» Likevel fremmet ministeren kyllingforbruket, noe som bidrar til utvikling av resistente bakterier og som overhodet ikke er nødvendig for et sunt og fullverdig kosthold.

Ris til politikere og Handlingsplanen

Til tross for at omtrent halvparten av kjøttinntaket i Norge kommer i form av helseskadleig bearbediet kjøtt, som både WHO, Harvard og verdens ledende kreftforskere (WCRF) fraråder å spise i det hele tatt, også i små mengder, og at kyllingkjøtt er risikoprodukt mtp. resistente bakterier, sier landbruksministeren at «- Norsk landbruk produserer trygg mat med høg kvalitet, og legg til rette for eit godt og sunt kosthald. Norsk plante- og dyrehelse er blant verdas beste, og er grunnleggjande for mattryggleik og ein langsiktig og berekraftig matproduksjon, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.» 

Til tross for at bl.a. norske  leger og forskere slår alarm om miljøgifter i blodet til spedbarn som kan komme fra fisk , og fisk bidrar til mye større CO2 utslipp enn dyrkning av plantekost, sier fiskeriminister: «- Nordmenn spiser for lite fisk, og det gjelder særlig barn og unge. Gode vaner starter tidlig, og det er viktig å vise barn og unge hvor godt fisk og sjømat kan smake

Helseministeren sa ikke noe mer enn at «- God mat og gode måltider er svært viktig for eldres helse og opplevelse av å mestre livet. Både hvordan og når maten blir servert har mye å si, sier Bent Høie.»

Flere hundre millioner kroner brukes av matindustrien på bl.a. reklame av kjøtt, kjøttprodukter, godteri og annen usunn mat. Hvorfor er dette tillatt, og hvor mye penger får Helsedirektoratet til å fremme sine kostholdsråd om å spise mindre kjøtt og spise mer plantebasert? Nasjonalt råd for ernæring skrev nylig i et innlegg (dog i en annen forbindelse): «Vårt samfunn er fedmefremmende, med ubegrenset tilgang til billig, kaloritett mat og drikke, og vektøkning er en normal respons hos arvelig disponerte individer. Det bør derfor satses mer på både strukturelle og individbaserte forebyggende tiltak.» Ikke et ord om strukturelle tiltak på hvordan få nordmenn til å spise mindre rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

Ros til Handlingsplanen – belgvekster og bærekraft!

Et lyspunkt i Handlngsplanen er p.2.6 Fremme forbruk av grønnsaker og andre plantebaserte matvarer. Her kommer noen utdrag fra Handlingsplanen:

«Mer plantebasert mat er viktig for å dreie kostholdet i en bærekraftig retning.»
«I tillegg til kostrådet om fem om dagen inkluderer Helsedirektoratets kostråd belgvekster og nøtter. I kostrådene understrekes det at belgvekster som bønner og linser, har et høyt innhold av næringsstoffer og hører med i et variert kosthold. Videre anbefales det å spise en liten håndfull usaltede nøtter om dagen. Belgvekster og nøtter har god proteinkvalitet.

Det er behov for å styrke befolkningens ferdigheter om hvordan man kombinerer og tilbereder forskjellige vegetabilske matvarer (belgvekster, kornprodukter, frukt og grønnsaker, frø, nøtter og bær) til ernæringsmessig fullverdige måltider. For eksempel vil barn lettere like ulike grønnsaker og belgvekster når de har deltatt i matlagingen, blitt kjent med og fått smake på ulike typer. Tidlig introduksjon av belgvekster som en del av kostholdet vil gjøre det mer naturlig å velge slik mat.»

P. 2.11  – Vurdere behov for justering av kostrådene for å ivareta bærekraftperspektivet

«Helsedirektoratet er ansvarlig for å utarbeide norske kostråd og har bedt Nasjonalt råd for ernæring om å vurdere kostrådene opp mot helse, klima/miljø, økonomi og sosiale forhold i en nasjonal kontekst. Rapporten vil ferdigstilles i løpet av 2017. Det videre arbeidet med råd om bærekraftig kosthold må inkludere kompetanse på bærekraftig produksjon innenfor de relevante sektorer.»

«Vurdere behov for justering av kost- rådene for å ivareta bærekraftperspektivet»

«Arbeide for å ivareta landbrukets areal og ressursgrunnlag, redusert utslipp av klimagasser, økt lagring av karbon og gode klimatilpasninger »

«Se på mulige tiltak for å øke inntaket av norske grønnsaker»

Behovet er der åpenbart. I Storbritannia, Nederland, Sverige og Tyskland er dette allerede implementert, og Storbritannia, Nederland og Sverige råder å erstatte rødt kjøtt med belgvekster. I Norge kan man dyrke 40 ganger mer belgvekster enn det gjøres i dag, ifølge en rapport fra Agrianalyse fra 2014.

Ingenting om kosttilskudd for dem som ikke drikker ku-melk

Det er usikkert hvordan Handlingsplanen vil følge WHOs og Ernæringsrådets anbefaling om å berike alt matsalt med jod, eller berike andre matvarer, for eksempel brød, med jod, slik man allerede gjør i Danmark. Isteden foreslår Handlingsplanens p.2.8 å jobbe for at nordmenn skal drikke enda mer melk, til tross for at melk blant annet kan øke risiko for kreft i prostata. Halvparten norske gravide får i seg altfor lite jod, noe som kanskje ikke er overraskende, fordi for å få i seg nok jod fra melk bør gravide drikke hele 8 dl melk om dagen. Både Danmark, Sverige, Tyskland og mange andre land har lyttet til WHO og tilsatt nok jod i matsalt, og bl.a. Danmark tilsetter jod i brød og noen andre matvarer.

Hva med dem som ikke drikker melk eller spiser fisk? Hvor er anbefaling om kostilskudd eller inntak av sjøgrønnsaker?

«Nasjonalt råd for ernæring publiserte i 2016 en rapport om jodstatus i befolkningen.  I rapporten foreslås en rekke tiltak, først og fremst beriking av alt salt med jod, dernest at «befolkningen generelt og helsepersonell spesielt bør gjøres oppmerksomme på betydningen av å innta tilstrekkelig med jodrike matvarer».

«Helsedirektoratet vil våren 2017 konkretisere rådet om inntak av meieriprodukter. Sammen med kommunikasjon av betydningen av til- strekkelig jod- og kalsiuminntak, vil mengdeangivelse for meieriprodukter kunne bidra til å øke inntaket av disse og andre viktige næringsstoffer i utsatte grupper, vel å merke blant dem som allerede drikker melk og som tåler meieriprodukter.

Jodinntaket i ulike grupper av befolkningen bør overvåkes.»

«– Utrede og vurdere ulike tiltak for å oppnå tilstrekkelig jodinntak, basert på rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring (2016)
– Gjennomføre nytte- og risikovurdering knyttet til jodering av salt, og på bakgrunn av dette vurdere å endre regelverket på dette området»

Ny Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring og brosjyre

I oktober 2016 kom Helsedirektoratet med oppdatert Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. Denne gir gode kostråd og kosttilskudd for spedbarn som har vegansk kosthold. Det tas spesielle hensyn for vegetarisk kosthold når det gjelder jod, sink og vitamin B12, samt langkjedede omega-3 (marine omega-3 fra algeoljer for gravide og ammende veganere).

Hvilke offentlige anbefalinger for inntak av næringsstoffer gjelder for barn?

Les også Helsedirektoratets brosjyre Mat og måltider for spedbarn, utgitt 09.01.2017. Her omtales vegansk kosthold som «et helt vegetarisk kosthold»:

«Vegetarisk kosthold Godt sammensatt vegetarkost kan dekke behovet for næringsstoffer for både voksne og barn i alle aldre. Hvis du har et helt vegetarisk kosthold og ammer, trenger du tilskudd av både vitamin B12, D-vitamin og jod. Barnet trenger også tilskudd av vitamin B12 i tillegg til D-vitamin. Les mer om vegetarkost på Helsenorge.no.»

Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring

Her er et utdrag fra Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring

Energi og makronæringsstoffer

  • «Protein bør gi 7–15 prosent av energien for barn i alderen 6–11 måneder.
  • «Variert vegetarkost som gir nok energi, vil fint dekke proteinbehovet.»
  • «Fett bør gi 30–45 prosent av energien for barn i alderen 6 – 11 måneder – passe konsistens»
  • «Den langkjedede omega-3-fettsyren DHA inngår i utviklingen av barnets syn og nervesystem, og er essensiell for spedbarn.»
  • «Karbohydrater bør gi 45–60 prosent av energien for barn i alderen 6–11 måneder»
  • «Barn som får et rent vegetarisk kosthold kan få langkjedede omega-3-fettsyrer fra algeolje. Sjekk på pakningen at algeoljen inneholder fettsyren DHA.»

Mikronæringsstoffer

Vitamin B12:

«Anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder er 0,5 mikrogram (mkg, µg) per dag»

«Spesielle hensyn ved vegetarkost:

  • Ammende mødre med et rent vegetarisk kosthold (vegankost) trenger vitamin B12-tilskudd
  • Så lenge morsmelk er den eneste maten barnet får (inntil seks måneders alder), og mor spiser kun vegankost, må barnet få tilskudd av vitamin B12.
  • Dersom barnet får vegankost i tillegg til morsmelk, må også tilskudd gis, enten gjennom matvarer tilsatt vitamin B12 eller fra kosttilskudd, for å forhindre mangel.»

Jod

«Anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder er 50 mikrogram per dag»

«Spesielle hensyn ved vegetarkost

  • Anbefalt daglig inntak av jod er 200 mikrogram (µg) for ammende, og ammende mødre som spiser vegetarkost uten melk og meieriprodukter (vegankost), bør ta et tilskudd av jod
  • Så lenge morsmelk er den eneste maten barnet får (inntil seks måneders alder), og mor spiser kun vegankost, må barnet få tilskudd av jod
  • Dersom barnet får vegankost i tillegg til morsmelk, må også tilskudd av jod gis
  • Dersom barn får tilskudd som inneholder jod, for eksempel produkter laget av tang, tare eller alger, er det viktig å passe på at ikke daglig inntak av jod blir høyere enn anbefalt mengde.»

Sink

«Anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder er 5 milligram per dag.»

«Anbefalingen for sink gjelder for et blandet animalsk/vegetabilsk kosthold. For et vegetarisk kornbasert kosthold anbefales 25–30 prosent høyere sinkinntak.»

Jern, vitamin D, selen, kalsium og vitamin K – ingen spesielle hensyn for vegetarisk kosthold

  • «K-vitamin: Nyfødte i Norge får rutinemessig K-vitamin som injeksjon, eventuelt som ukentlig tilskudd i tre måneder»
  • «Jern: Anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder er 8 milligram per dag»
  • «Selen: Anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder er 15 mikrogram (µg = mkg) per dag»
  • «Kalsium: Anbefalt inntak for barn i alderen 6-11 måneder er 540 milligram per dag»

Vitamin D – ingen spesielle hensyn for vegetarisk kosthold:

  • «Anbefalt inntak er 10 mikrogram (µg) per dag for barn i alderen 6–11 måneder. Fra spedbarn er fire uker gamle, anbefales D-vitamintilskudd»
  • «Alle spedbarn bør få daglig tilskudd av D-vitamin fra de er fire uker gamle. Det anbefales at spedbarn får D-vitamintilskudd i form av tran som introduseres gradvis. Barn som ikke får tran, bør få D-vitamindråper i henhold til anbefalingen på pakningen.»
  • «Totalt inntak fra kost og tilskudd bør ikke overstige 25 µg D-vitamin per dag over tid.»

Omega-3-tilskudd fra algeoljer er nødvendig for gravide og ammende

Utdrag fra Helsedirektoratets nettsider om vegetarisk og vegansk kosthold:

«Behovet for omega-3-fettsyrer er økt ved svangerskap og amming, og det anbefales at inntaket av omega-3-fettsyren DHA bør være minst 200 mg per dag. Tilskudd av fettsyrene EPA og DHA kan tas i form av algeolje eller algetilskudd. Dette blir tilsvarende å ta tran.»

Morsmelkerstatning

Her er et utdrag fra Helsedirektoratets nettsider om vegetarisk kosthold

  • «Hvis barnet ikke kan få morsmelk, er morsmelkerstatning basert på soyamelk det eneste alternativet for barn som får vegankost.»
  • «Dersom mor ikke ammer, eller det er behov for annen melk i tillegg til morsmelk, bør morsmelkerstatning brukes frem til 12 måneders alder. Melkeerstatninger fås på apotek og lege kan skrive ut melkeerstatninger på blå resept inntil barnet fyller 10 år. Fastlegen eller klinisk ernæringsfysiolog bør sammen med foreldre vurdere hvilken melkeerstatning som passer best for barnet.»

Les også på Helsedirektoratets nettsider: Vegetarisk og vegansk kosthold for gravide

Standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold, Academy of Nutrition and Dietetics, 2016

plantebasert kosthold
Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp oppdatert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold

Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp publisert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold: Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt vegetarisk og vegansk kosthold er helsefremmende, næringsmessig adekvat og velegnet i alle livets faser. Vegetarkosthold kan forebygge og være en del i behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, overvekt, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft. Det som er nytt er at det fremheves at vegansk og vegetarisk kosthold er mindre miljøbelastende enn animalskbasert kosthold.

Det er overhodet ikke noe nytt. Det er trist at norsk mat- og helsepolitikk ikke fremhevet vegetarkost sterkere enn det gjøres i dag, og at det fortsatt står flere steder at kjøtt og melk er viktige kilder til nærignsstoffer uten å samtidig nevne at disse er totalt unødvendig.

It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.
These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.
Plant-based diets are more environmentally sustainable than diets rich in animal products because they use fewer natural resources and are associated with much less environmental damage. Vegetarians and vegans are at reduced risk of certain health conditions, including ischemic heart disease, type 2 diabetes, hypertension, certain types of cancer, and obesity.
Low intake of saturated fat and high intakes of vegetables, fruits, whole grains, legumes, soy products, nuts, and seeds (all rich in fiber and phytochemicals) are characteristics of vegetarian and vegan diets that produce lower total and low-density lipoprotein cholesterol levels and better serum glucose control. These factors contribute to reduction of chronic disease.
Vegans need reliable sources of vitamin B-12, such as fortified foods or supplements.

Les hele Position of the Academy of Nutrition and Dietetics her

Kilde: Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980

Boken Den plantebaserede kost – av en klinisk ernæringsfysiolog og en lege

den-plantebaserede-kost-Maria Felding
Boken Den plantebaserede kost er skrevet av en klinisk ernæringsfysiolog og en lege, og gir både litt teori om ernæring og helse, samt mange gode praktiske tips til hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold – det optimale kostholdet for alle som vi spise sunt!

En lege og en klinisk ernæringsfysiolog har nettopp utgitt boken Den plantebaserede kost (på dansk). Her er det både litt teori om helse- og ernæringsaspekter ved plantebasert kosthold (som for eksempel vegansk og vegetarisk kosthold), samt mange gode praktiske råd om hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold. Boken har hele 758 kilder, og forklarer grundig hvorfor plantebasert kosthold har mange helsefordeler. Plantebasert kosthold som er riktig sammensatt er ikke bare forsvarlig og fullverdig næringsmessig, men er det optimale kostholdet helsemessig sett, og bør være førstevalget til alle som spiser sunt!

Boken koster 269 danske kroner og kan bestilles her – det er en rabatt på 50 kroner hvis du bestiller fra Norge, skriv rabattkoden: hepla

Stadig flere vil erstatte kjøtt, melk og egg med bønneburgere, soyakjøtt og havremelk, både av etiske og helsemessige grunner. Selv om forskning har for lengst bevist at et riktig sammensatt planteabsert kosthold er fullverdig næringsmessig, og i dag har man kommet videre slik at det forskes mye på hvordan plantekost kan behandle ulike sykdommer, lurer fortsatt mange i 2016 om det er sunt å bare spise plantekost. Får veganere nok protein, er kumelk nødvendig for friske bein, og får menn pupper av å spise soya?

Les også:

Forfatterne forklarer hva et sunt kosthold faktisk handler om og viser hvordan et plantebasert kosthold kan forebygge og være en del i behandling av leddgikt, høyt blodtrykk, type 2 diabetes, tarmsykdom og andre såkalte kroniske sykdommer.

Boken gir en god del grunnleggende kunnskap om hvordan mat påvirker helse og sykdom.

Om forfattere: Maria Felding er en klinisk ernæringsfysiolog, MSc. i klinisk ernæring, forfatter, foredragsholder og har egen praksis. De mange helsemessige fordelene ved et plantebasert kosthold er utgangspunktet for hennes veiledning, og hun har selv hatt plantebasert kosthold i over 10 år.

Tobias Schmidt Hansen er lege, forfatter og foredragsholder.

Bestill boken her – betal på nettet, og boken kommer i posten! Det er en rabatt på 50 kroner hvis du bestiller fra Norge, skriv rabattkoden: hepla

Vegetarmat forbedrer fysisk kondisjon

Vegetarisk kosthold gir bedre kondisjon
Vegetarisk kosthold gir bedre kondisjon, viser en intervensjonsstudie

En studie publisert i tidsskriftet Nutrients konkluderer med at vegetarkosthold er gunstig med tanke på fysisk kondisjon. Mennesker som ble randomisert til å spise vegetarmat i 12 uker kom i bedre fysisk form. Den samme forbedringen av kondisjonen ble ikke sett hos studiedeltakerne som ble randomisert til å spise en sunt blandet kost i henhold til offentlige retningslinjer.

74 deltakere med type 2 diabetes ble randomisert til å enten spise vegetarkost eller et sunt blandet kost i henhold til European Association for the Study of Diabetes (EASD) i 12 uker. Vegetarisk kosthold besto av lite bearbeidede matvarer som helkorn, belgfrukter, grønnsaker, frukt og nøtter. Animalsk mat var begrenset til lette meieriprodukter tilsvarende maksimalt ett lite glass skummet melk per dag. Kostholdet ble beregnet til å inneholde 500 kalorier mindre enn hva deltakerne spiste normalt. I løpet av studieperioden, trente deltakerne jevnlig under veiledning av studiepersonell.

Deltakernes fysiske tilstand var registrert i starten og på slutten av studieperioden. Det ble funnet at  vegetar-gruppen forbedret sin maksimale kondisjon (Watt max) med 21%, og maksimalt oksygenopptak (VO2max) økte med 12%. Ingen signifikant forbedring ble observert i gruppen som spiste blandet kost for disse to parametere. Energiforbruk i hvile (REE) ble redusert i gruppen som spiste blandet kost, men uendret i gruppen som spiste vegetarisk.

Forskerne konkluderer med at disse data tyder på at et vegetarisk kosthold (V, vegetarian) bedrer fysisk form mer effektivt enn en blandet (C, conventional) kosthold:

Our results indicate that V leads more effectively to improvement in physical fitness than C after aerobic exercise program.

Forskere har tidligere publisert ytterligere data fra denne studien, om at den var observert forbedret insulinfølsomhet, redusert magefett og mindre oksidativt stress i den vegetarisk gruppen.

A calorie-restricted vegetarian diet had greater capacity to improve insulin sensitivity compared with a conventional diabetic diet over 24 weeks. The greater loss of visceral fat and improvements in plasma concentrations of adipokines and oxidative stress markers with this diet may be responsible for the reduction of insulin resistance. The addition of exercise training further augmented the improved outcomes with the vegetarian diet.

Link til studiet er tilgjengelig her.

Link til forrige publikasjon er her.

Kilder:
Jiri Veleba, Martin Matoulek, Martin Hill, Terezie Pelikanova and Hana Kahleova, “A Vegetarian vs. Conventional Hypocaloric Diet: The Effect on Physical Fitness in Response to Aerobic Exercise in Patients with Type 2 Diabetes.” A Parallel Randomized Study. Nutrients 2016, 8(11), 671

Kahleova H, Matoulek M, Malinska H, Oliyarnik O, Kazdova L, Neskudla T, Skoch A, Hajek M, Hill M, Kahle M, Pelikanova T. Vegetarian diet improves insulin resistance and oxidative stress markers more than conventional diet in subjects with Type 2 diabetes. Diabet Med. 2011 May;28(5):549-59.

Vektkontroll med bønner, linser og erter

vektkontroll med belgvekster - sjekk guiden her!
Vektkontroll med belgvekster – sjekk guiden her!

Fedme er en risikofaktor for hjertesykdom, høyt blodtrykk, type 2 diabetes og flere kreftformer, og er et stort problem globalt. På verdensbasis har forekomsten av fedme mer enn fordoblet siden 1980, noe som gir gode grunner til bekymring (1). Samtidig kan fedme og overvekt forebygges med sunne livsstilsvalg, spesielt ved hjelp av riktig ernæring og kosthold.

Det kommer stadig flere bevis på at det å spise en daglig porsjon belgfrukter – bønner, erter, linser og kikerter – er et nyttig strategi når det gjelder vektkontroll. Denne nøkterne og korte guiden med nøkkelfakta, tips og oppskrifter med belgvekster er laget for å hjelpe alle til å ta sunnere kostholdsvalg. Guiden er utarbeidet under veiledning av kjent ernæringsfysiolog Leslie Beck RD, og fremhever vitenskapen om hvilken rolle belgfrukter spiller i vektkontroll.
Forfatterne håper at veilederen vil oppmuntre både kliniske ernæringsfysiologer og andre ernæringseksperter til se på nytt på disse historiske, rimelige og svært næringsrik matvarer, – sier HUSEYIN ARSLAN, PRESIDENT, GLOBAL PULSE CONFEDERATION
Kilder om fedme, belgvekster og vektkontroll
1. Obesity and overweight. World Health Organization, 2016. http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs311/en/
2.  Kim SJ, de Souza RJ, Choo VL et al.  Effects of dietary pulse consumption on body weight: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials.  AJCN 2016; 103 (5):1213-23.   http://ajcn.nutrition.org/content/103/5/1213.abstract

Det kan dyrkes mye mer bønner og erter i Norge

voks-bonner-norske
Erter og bønner er sunne kilder til protein og jern, og forskning ved NIBIO viser at det kan dyrkes mye mer erter og bønner i Norge

Belgvekster er en samlebetegnelse på planter fra erteblomstfamilien – bønner, erter og linser. FN har erklært 2016 for det internasjonale belgvekståret. Bønner, linser og erter kan erstatte kjøtt i kosten takket være det høye innholdet av både protein inkludert viktige aminosyrer, jern, sink, selen, vitaminer gruppe B, magnesium o.a. Belgvekster inneholder flere helsefremmende plantestoffer som kan virke forebyggende mot livsstilssykdommer. Belgvekster er også miljøvennlig og bærekraftig, fordi belgvester gir betydelig mer næring fra samme jordareal enn kjøtt og meieriprodukter.

Les også:

Det kan dyrkes mange ganger mer erter og bønner i Norge og i Norden – sunne, proteinrike og jernrike matvarer som kan erstatte kjøtt i kosten. NIBIO har et eget forskningsprosjekt om dyrkning av belgvekster, og forskeren Grete Lene Serikstad forteller på forskning.no (1):

«Interessen for å bruke belgvekster som proteinkilde i kostholdet er stor. 2016 er til og med det internasjonale året for kjernebelgvekster. Belgvekstene har evne til å samle nitrogen fra lufta via bakterier i knoller på røttene. Dette betyr at plantene får et høyt proteininnhold, og det gjør dem aktuelle i kostholdet både for mennesker og dyr. Ved å utpeke 2016 til internasjonalt år for kjernebelgvekster, framhever FN betydningen av slike planter for bærekraftig landbruk og kosthold.»

Det er synd at så sunne matvarer som erter og bønner gis i dag til husdyrene, når vi mennesker kan spise erter og bønner direkte, med stor helsefordel. Av bønner og erter kan man både lage gryter, pålegg, burgere, mettende middagssalater og mye annen sunn og næringsrik mat.

Les mer:

Artikkelen nevner dessverre ikke belgvekstenes helsefremmende egenskaper, ei heller ikke faktumet at belgvekster kunne bli en god kilde til næringsstoffer som jern og sink i norsk kosthold.

Kilde: 1. Les mer om forskning på dyrkning av belgvekster ved NIBIO på forskning.no her

Les også: Forskning.no felt i PFU for pr-artikler om kjøtt og melk skrevet av forskning.no sine betalende kunder NMBU og Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter

Grønn og gira – et plantebasert sunnhetskonsept

Grønn og gira - trening, sunnhet, vegetarisk kosthold og oppmerksomhetstrening
Grønn og gira – sosiale events med trening, sunnhet, vegetarisk kosthold og oppmerksomhetstrening

Plantebasert kosthold blir stadig mer populært, noe næringslivet tar inn over seg. Denne uke er det lansert et nytt konsept Grønn og gira, som blant annet tilbyr sosiale arrangementer med trening, vegetarisk kosthold og oppmerksomhetstrening. Aktivitetene holder per i dag i Oslo, på Østlandet og i Nordmarka.

Arrangementene er for deg som ønsker å komme i gang med trening og et sunnere, mer plantebasert kosthold, samt å lære noen oppmerksomhetsøvelser, avspenningsteknikker for å få et sunnere, oppnå mer med mindre stress. Sjekk de ulike events her

Grønn og gira skriver følgende på sine nettsider:

Grønn og Gira er laget for å sette deg i grønt supergir. Våre events kombinerer trening, mindfulness og nydelige vegetarmåltider for å gjøre deg mindre stressa og mer energisk og glad.

Vårt løfte til deg er å gjøre deg i bedre stand til å ta vare på deg selv og leve livet maksimalt. Slik at du kan gjøre det du virkelig brenner for – som for eksempel å ta vare på planeten.

Grønn&Gira events er sosiale happenings hvor du kan ta med venner du har fra før eller treffe nye! Medlemskap er ikke nødvendig.

Vårt ansvar for dyr og miljø

– Vi kommer bare til å bruke produkter som er 100% plantebaserte
– Vi lover å bruke så lite engangsmateriale som overhodet mulig
– Vi kommer aldri til å oppfordre deg til å kjøpe masse unødvendig sportsutstyr
– Vi oppfordrer alle til å komme til våre events med kollektiv transport

Fagmedlemsmøte – plantebasert kveld

Fagmedlemsmøte Plantebasert kveld august 2016
Fagmedlemsmøte Plantebasert kveld august 2016

30. august møttes fagmedlemmer i HePla til foredrag, diskusjon og middag. Foredragene var om jod i norsk kosthold og forskning på jod, samt om de nye artiklene for leger: om plantebasert kosthold og om hvordan følge opp veganere i legepraksis. Vi snakket også om hvorfor det er viktig å spre kunnskap om plantebasert kosthold og om oppfølging av veganere i helsevesenet.

Det var hyggelig å møte fagfolk innen mange ulike felt innen helse og ernæring som var interessert i å formidle kunnskapen videre.

Fagmedlemsmøte Plantebasert kveld august 2016

Det er blant annet disse to artiklene var presentert i ett av foredragene:

  1. Hvordan følge opp og rådføre veganere for å sikre adekvat inntak av næringsstoffer – en klinisk oversikt. Fields et al. How to Monitor and Advise Vegans to Ensure Adequate Nutrient Intake. The Journal of the American Osteopathic Association, February 2016, Vol. 116, 96-99. doi:10.7556/jaoa.2016.022 Kan lastes ned her  (https://www.cecity.com/aoa/jaoa_mag/2016/feb_16/96.pdf)
    Oversikten er skrevet av leger ved Mayo Clinic. (Vi vil bemerke at artikkelen inneholder en liten (skrive- ?) feil i en av faktaboksene, ang. måling av serum-kalsium.)
  2. Veileder for leger om plantebasert kosthold. Hever J. Plant-based diets: A physician’s guide. Perm J 2016 Summer; 20 (3):15-082. DOI: http://dx.doi.org/10.7812/TPP/15-082
    Veilederen om plantebaserte kostholdstyper er skrevet av en klinisk ernæringsfysiolog og publisert i tidsskriftet til USAs største helseforetak Kaiser Permanente. Artikkelen inneholder både detaljert info om næringsstoffer, helsefordeler, matvaregrupper, samt om hvordan gi kostråd og motivere pasienter.
Fagmedlemsmøte august 2016
Fagmedlemsmøte august 2016

Det var et hyggelig fgmedlemsmøte der vi utvekslet erfaringer og utfordringer når det gjelder kunnskap om vegetarisk kosthold i flere ulike felt innen helse og ernæring.

Fagmedlemsmøte august 2016
Fagmedlemsmøte august 2016
Fagmedlemsmøte Plantebasert kveld august 2016
Middag med dessert på Fristelse Cafe etter fagmedlemsmøtet august 2016
Middag med dessert på Fristelse Cafe etter fagmedlemsmøtet august 2016
Middag med dessert på Fristelse Cafe etter fagmedlemsmøtet august 2016

Vi avsluttet med en hyggelig kveld og middag på Fristelse Cafe, der vi fikk servert noen spennende, velsmakende og sunne plantebaserte middager og desserter.

Fagmedlemsmøte august 2016. Middag med dessert på Fristelse Cafe
Fagmedlemsmøte august 2016.

Planteprotein kan forlenge livet

Planteprotein-lengre-liv
Det å erstatte protein fra kjøtt, egg og meieriprodukter kan gi lengre liv, viser en oppsummering av to store studier

Å erstatte protein fra dyreriket, altså protein fra kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter, med protein fra planteriket som bønner, nøtter og frø kan gi et lengre liv, eller – på fagspråket – reduserer risikoen for tidlig død. Dette ifølge en studie fra Harvard publisert online i JAMA Internal Medicine.

Forskerne analyserte kostholdet til 131 342 deltakere fra Nurses’ Health Study og Health Professionals Follow-up Study. Å spise mer protein fra dyreriket viste en sammenheng med økt risiko for tidlig død, spesielt for hjerte- og karsykdommer. Å spise mer protein fra planteriket  var assosiert med redusert risiko for tidlig død.

Les også:

Å erstatte animalsk protein med protein fra planter var også forbundet med redusert risiko for tidlig død.

«In particular, the HRs for all-cause mortality were 0.66 (95% CI, 0.59-0.75) when 3% of energy from plant protein was substituted for an equivalent amount of protein from processed red meat, 0.88 (95% CI, 0.84-0.92) from unprocessed red meat, and 0.81 (95% CI, 0.75-0.88) from egg.»

«Conclusions and Relevance  High animal protein intake was positively associated with mortality and high plant protein intake was inversely associated with mortality, especially among individuals with at least 1 lifestyle risk factor. Substitution of plant protein for animal protein, especially that from processed red meat, was associated with lower mortality, suggesting the importance of protein source.»

Lenke til studien er tilgjengelig her.

Les også:

  • Hvordan komme i gang med plantebasert kosthold – noen ideer til oppskrifter

Song M, Fung TT, Hu FB, et al. Association of animal and plant protein intake with all-cause and cause-specific mortality. JAMA Intern Med. Published online August 1, 2016.

Statens landbrukssubsidier ødelegger helsen

Studier-et mer plantebasert kosthold-forebygge livsstilssykdommer
Beregninger viser at de som spiser mye av subsidierte landbruksmatvarer har størst risiko for hjerte- og karsykdommer, derfor er en mer gjennomtenkt og helhetlig politikk ønskelig. På tide å tenke nytt?

Et kosthold som hovedsakelig består av subsidierte landbruksmatvarer øker kardiometabolske risikofaktorer (faktorene som øker risiko for hjerte- og karsykdom som økte kolesterolverdier, overvekt og fedme o.a.), ifølge en studie publisert online i JAMA Internal Medicine.

Forskerne fulgte 10308 amerikanske deltakere fra National Health and Nutrition Examination Survey og målte andelen inntatte kalorier fra subsidierte matvarer, samt kroppsvekt , blodtrykk, betennelsesmarkører og kolesterolnivåer. De som forbrukte mest av subsidierte matvarer, inkludert kjøttprodukter og meieriprodukter med høy andel fett, hadde 41 prosent og 21 prosent større sannsynlighet for å være overvektig  og for å ha høyt blodsukker, sammenlignet  med dem som spiste minst av de subsidierte matvarene. Disse deltakerne så også ut til å ha økning i kolesterolnivåer og forbrukte små mengder frukt og grønnsaker.

Forfatterne etterlyser en mer sammenhengende, helhetlig politikk mellom jordbruks- og ernæringsformål som et forsøk på å dempe utviklingen av den økende fedmeepidemien:
«Conclusions and Relevance: Among US adults, higher consumption of calories from subsidized food commodities was associated with a greater probability of some cardiometabolic risks. Better alignment of agricultural and nutritional policies may potentially improve population Health.»
Kilde: Siegel KR, Bullard KM, Imperatore G. Association of higher consumption of foods derived from subsidized commodities with adverse cardiometabolic risk among US adults. JAMA Intern Med. Published online July 5, 2016.
Lenke til studien er her

Dagbladet og Haukeland sykehus fraråder et livssyn og et sunt, forsvarlig kosthold

8. juli har Dagbladets journalist Kaja Storrøsten en ensidig, ubalansert og ikke opplysende reportasje der hun intervjuet en klinisk ernærignsfysiolog fra Haukeland sykehus som (slik det fremstår i reportasjen, forutsatt riktig sitatsjekk) ikke har oppdatert seg på Helsedirektoratets nye kostråd for veganere, ei heller på den moderne vitenskapelige litteraturen, og vil heller ikke hjelpe dem som blant annet ut fra etiske overbevisninger har valgt et vegansk kosthold. I tillegg inneholder reportasjen/intervjuet et angrep på et lovbeskyttet livssyn (veganisme er anerkjent som livssyn)

Det er ikke alt mennesker gjør ut av medisinske grunner. Veganisme er anerkjent som livssyn med krav på vern ihht tidligere Diskrimineringsloven. Når muslimer, syvende dags adventister, hinduister, buddhister eller jøder «setter sine barn på «diett» så gjør de dette ikke ut av medisinske grunner. De gjør det på bakgrunn av religion – noe som er beskyttet av det norske lovverket. Tilsvarende beskyttelse har veganere. Viser til uttalelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Helsepersonell har plikt til å opplyse veganere, spesielt småbarnsforeldre, om hvordan sette sammen et riktig vegansk kosthold og om kosttilskudd. Det hadde vært hyggelig hvis medier og journalister hadde hjulpet dem med det! Råd om å unngå vegansk kosthold passer ikke her.

(Dagbladet, ved Kaja Storrøsten som snakket med sin sjef, ønsket ikke å følge opp saken og supplere med viktig og riktig informasjon.)

Det er fullt forsvarlig at barn har et vegansk kosthold – det er det bred faglig enighet om, og Helsedirektoratet har gode råd for veganerbarn (deres foreldre altså) på sine nettsider . Nå må ernæringsfysiologer oppdatere sine fagkunnskaper – istedenfor å fraråde et livssyn og et forsvarlig, helsefremmende kosthold! De må lære selv og fortelle foreldre hvordan dekke behovet for kalsium, protein o.a. uten melk, kjøt og egg.

Denne setningen er en skandale i 2016, og vitner om kunnskapsmangel (både om samfunn og kosthold) hos både klinisk ernæringsfysiolog, Kaja Storrøsten og Dagbladets nyhetsredaksjon: «Hun advarer blant annet om å sette barn på såkalte vegandietter, som utelukker alle typer animalske produkter, som melk og ost, i tillegg til kjøtt og fisk. –Vi har sett B12-mangel hos barn som har fått vegansk kost. Det kan føre til blodmangel og varige skader på nervesystemet,sier hun.» Har ernæringsfysiologen lest dette: http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Forskning/Doktorgrader/Cand-med-Ingrid-Kristin-Torsvik-disputerte-innen-spedbarnsernaring/ og http://tidsskriftet.no/article/3300568/

Det er flere fagpersoner som tidligere var intervjuet og som ga god, riktig info, for eksempel kliniske ernæringsfysiologer Henriette Øien, Gry Hay (begge fra Helsedirektoratet), Mette Svendsen (Oslo Univeritetssykehus), Baljit Kaur (Vestre Viken Helseforetak), lege med doktorgrad som omhandler ernæring hos spedbarn Lars Thore Fadnes (Universitetet i Bergen, han var med på å utarbeide Helsedirektoratets kostråd for veganere, jobber både som forsker og som fastlege – mye kontakt med barn). Også en av rådgivere til foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold kunne bidra med informasjon.

Noen gamle intervjuer med ovennevnte fagpersoner er her

Vegansk kosthold er et viktig, forsvarlig og sunt valg

1. Helsepersonell kan ikke fraråde et livssyn – spesielt hvis livssynet er fullt forsvarlig helsemessig. De har plikt til å gi veganere riktig informasjon og kostråd, slik både Helsedirektoratet og mange leger og ernæringsfysiologer har gjort. Det er synd at klinisk ernæringsfysiolog ikke har sjekket med Helsedirektoratet eller med vitenskapelige tidsskrifter.

En ernæringsfysiolog som er intervjuet av Dagbladet gir råd som ikke er forenlig med god praksis fra helsevesenets side. Det er ikke alt mennesker gjør ut av medisinske grunner. Veganisme er anerkjent som livssyn med krav på vern ihht Diskrimineringsloven. Når muslimer, syvende dags adventister, hinduister, buddhister eller jøder «setter sine barn på «diett» så gjør de dette ikke ut av medisinske grunner. De gjør det på bakgrunn av religion – noe som er beskyttet av det norske lovverket. Tilsvarende beskyttelse har veganere. Viser til uttalelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) http://www.vl.no/nyhet/anerkjent-som-livssyn-1.387607

Helsepersonell har plikt til å opplyse veganere, spesielt småbarnsforeldre, om hvordan sette sammen et riktig vegansk kosthold og om kosttilskudd. Det hadde vært hyggelig hvis medier og journalister hadde hjulpet dem med det! Råd om å unngå vegansk kosthold passer ikke her.

2. Det er bred faglig enighet om at et riktig sammensatt vegansk kosthold er forsvarlig, helsefremmende og velegnet i alle livets faser. Både Helsedirektoratet, flere leger og kliniske ernæringsfysiologer har flere ganger tidligere opplyst om dette, og oppfordret til å tilegne seg gode kunnskaper. Helsedirektoratet har utarbeidet kostråd for veganere som står på Helsedirektoratets nettsider.

Det er kjent at veganere bør ta tilskudd av vitamin B12. Vitamin D må alle barn ta tilskudd av uansett type kosthold. Jod er vanskelig å få i seg gjennom maten flere steder i verden inkludert Norge, og over halvparten norske gravide har urovekkende lavt inntak av jod – og det er ikke fordi halvparten norske gravide er veganere. Myndigheter i mange land beriker derfor bordssalt med jod. Norske undersøkelser viser også at mer enn halvparten norske spedbarn som full-ammes får i seg for lite B12, med dårligere resultater av motoriske tester http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Forskning/Doktorgrader/Cand-med-Ingrid-Kristin-Torsvik-disputerte-innen-spedbarnsernaring/  og her http://tidsskriftet.no/article/3300568/

3. B12-mangel er lett å forebygge og korrigere. I motsetning til det å korrigere sykdommer som kreft, diabetes type to, hjerteinfarkt og hjerneslag – altså sykdommer vestlig kosthold er forbundet med.

Barnelegene har sett feilernærte barn som ikke drikker melk? Så synd at helsevesenet ikke ga god info, og at det er kunnskapsmangel blant helsepersonell, og at de ikke har fått gode retningslinjer fra Helsedirektoratet! Man ser samtidig mange pasienter hver dag – med kreft, slag og hjerteinfarkt, og mange av dem kunne vært friske hvis de ikke hadde kjøttprodukter i kosten sin! En stor kreftforskningsorganisasjon i UK har regnet ut at nesten 9000 nye tilfeller av tykktarmskreft i UK per år kunne vært unngått hvis britere hade sluttet å spise rødt og bearbeidet kjøtt! Selv om barn sjelden rammes av slag, hjerteinfarkt og tykktarmskreft så danner kostvaner i barndommen grunnlaget for kostvaner senere i livet. Utallige studier viser, og det er bred faglig enighet om at vegansk kosthold kan gi flere helsefordeler – forebygge nemlig de sykdommene som er forbundet med et vestlig, animalskbasert kosthold.

Diet defineres ikke som avvik fra hva den tradisjonelle etniske nordmenn majoritetsbefolkning spiser til enhver tid.

Helsedirektoratet, 2016:

Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.

Verdens største forening for ernæringsfysiologer, 2009:

It is the position of the American Dietetic Association that appropriately planned vegetarian diets, including total vegetarian or vegan diets, are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases. Well-planned vegetarian diets are appropriate for individuals during all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, and adolescence, and for athletes.

Uetisk av helsepersonell å fraråde vegansk kosthold

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har av den grunn konkludert med at veganisme er å forstå som et livssyn. I avgjørelsen formulerte LDO det slik:

«Slik ombudet forstår det, bygger veganismen på en gjennomgripende etikk som man baserer livet sitt på. Idet norsk rett er ment å være i overenstemmelse med EMK og tolkningen av denne, og, sett i sammenheng med norske forarbeider som legger til grunn en vid forståelse av hva som skal omfattes av livssyn i diskrimineringslovgivningen, legger ombudet, under noe tvil, til grunn at veganisme også må falle inn under diskrimineringsvernet for livssyn i norsk rett.»

Dette må ikke forveksles med at veganere prioriterer livssyn foran egen (eller sine barns) helse. Et vegansk kosthold er ansett som ernæringsmessig fullverdig, forutsatt (slik alle kosthold forutsetter) at det er riktig sammensatt. Da er det merkelig at helsepersonell heller velger, uten at det følges opp nærmere av journalisten, å kalle et vegansk kosthold for en «farlig diett». Utover at dette er en svært misvisende påstand, innebærer den, enten det er tilsiktet eller ei, at en ernæringsfysiolog går ut og advarer mot en etisk levemåte, som i tråd med LDOs avgjørelse har krav på vern mot diskriminering etter diskrimineringsloven. Det bør foreligge svært gode grunner til at en ernæringsfysiolog går ut og advarer mot et livssyn som ikke utelukker et sunt kosthold. At Kahrs muligens selv oppfatter vegankost som en fremmed tanke, er ikke til hinder for at mange mennesker (og stadig flere) opplever det som normalt og riktig for dem.

Det er helsepersonells oppgave å gi god, kunnskapsbasert informasjon til pasienter og andre grupper man henvender seg til i kraft av å være fagutdannet. Denne oppgaven innebærer selvsagt også å advare mot potensielt skadelige dietter. Dersom et vegansk kosthold dypest sett var en helsemotivert diett, og det i tillegg ikke eksisterte evidens for at en slik diett kunne ha helsemessige fordeler, ville det være svært betimelig å sette spørsmålstegn ved den. Når kostholdet snarere er tuftet på en dypereliggende (etisk) overbevisning, og det er bred faglig enighet om at det er et ernæringsmessig fullgodt alternativ, som i tillegg knyttes til lavere forekomst av flere livsstilssykdommer, er det vanskelig å se noen god grunn til hva en slik generell advarsel kan være tuftet på, annet enn mangel på kunnskap.

En slik tilnærming er dårlig praksis fra en ernæringsfysiolog, som i kraft av å være helsepersonell plikter å gi god kunnskapsbasert informasjon om kosthold. Denne oppgaven innebærer også å anerkjenne ulike gruppers behov. Da er det helt grunnleggende at man har satt seg inn i saken man mener noe om. Det er vanskelig å se at Kahrs har gjort det her.

At det kan være mer krevende for en veganer å sette seg inn i hvordan et sunt (vegansk) kosthold kan/bør settes sammen, enn det er for en som velger et mer tradisjonelt norsk kosthold, er ingen god grunn til å avvise en vegansk levemåte. Om noe, burde en ernæringsfysiolog kjenne sin besøkelsestid og gi råd om et godt plantebasert kosthold.

Videre burde journalisten kjenne sin besøkelsestid og i større grad følge opp med flere kritiske spørsmål. Det ville også være naturlig å henvende seg til flere intervjuobjekter.

Veileder for leger om plantebasert kosthold

En praktisk veileder for leger om plantebasert (vegansk o.a) kosthold
En praktisk veileder for leger om plantebasert (vegansk, vegetarisk o.a.) kosthold er publisert i tidsskriftet for USAs største helseforetak. Her er det mange gode tips samtidig som veilederen er kortfattet og lettvint å bruke

 

En ny guide (veileder) for leger Plant-Based Diets: A Physician’s Guide er publisert i tidsskriftet The Permanente Journal – tidsskriftet for USAs største helseforetak. Veilederen forklarer fordelene ved et plantebasert  kosthold og hvordan pasienter kan legge om til et mer plantebasert kosthold i hverdagen. Plantebasert kosthold – enten det er kosthold helt uten (vegansk) eller med små mengder matvarer fra dyreriket (vegetarisk, middelhavs, fleksitar) – har flere helsefordeler i forhold til et typisk vestlig, animalskbasert kosthold der man spiser matvarer fra dyreriket flere ganger daglig. Det er viktig for leger å ha god informasjon både om selve plantebaserte kostholdsmønstre, samt om helsefordeler ved et plantebasert kosthold, og ikke minst er det viktig å vite hvordan veilede og gi kostråd til pasienter.

Les også:

Veilederen Plant-Based Diets: A Physician’s Guide beskriver hvordan et plantebasert kosthold effektivt forebygger sykdommer på grunn av redusert inntaket av kreftfremkallende stoffer, forurensninger, mettet fett, kolesterol og andre skadelige og uønskede stoffer i animalske produkter, samt fordi det øker inntaket av anioxidanter, fytokjemikalier (sunne plantestoffer), fiber og andre stoffer som reduserer risikoen for flere sykdommer.

Guiden viser steg for steg hvordan leger og annet helsepersonell kan skape en dialog med pasientene om ernæring og gi dem den informasjonen de trenger for å gjøre kostholdet mer eller helt plantebasert .

Conclusion. Ultimately, it is a win-win situation—for patients, and for health care practitioners—to have plant-based eating as a powerful tool in the toolbox. Pharmaceuticals are an important tool in a physician’s armamentarium, particularly in treating acute illness, but lifestyle changes, eg diet, can be an important and powerful tool in treating chronic illness. To facilitate lower health care costs and likely better health outcomes, let food be medicine and the route of the future.

Link til guiden tilgjengelig her.

Hever J. Plant-based diets: a physician’s guide. Perm J. 2016;20:15-082.

Jod-rapporten fra Ernæringsrådet anbefaler kosttilskudd av jod for gravide m.fl.

Rapport om jod fra Ernæringsrådet
Rapporten om jodmangel fra Ernæringsrådet anbefaler tilskudd av jod til kvinner i fruktbar alder, gradive og ammende – inntil anbefalingen om å berike alt norsk spisesalt med jod er implementert. Nycoplus har nå kommet med kosttilskudd med jod som kan kjøpes på norske apoteker. Tangmel nevnes som mulig kosttilskudd av jod som dog ikke bør brukes i store mengder grunnet høyt innhold av jod. En knivsspiss tangmel per dag er nok
I sin nye rapport om jod og jod-mangel i Norge «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» som skriver at (over) halvparten av norske gravide har jodmangel og som kan lastes ned her   anbefaler Nasjonalt råd for ernæring, i tråd med WHOs retningslinjer, at alt norsk spisesalt skal berikes med jod, både bordsalt og salt matindustrien bruker. Inntil dette tiltaket er gjennomført anbefales tilskudd av jod for befolkningsgrupper som drikker lite melk, blant annet kvinner i fruktbar alder, gravide, veganere og vegetarianere. Les mer fra Ernæringsrådets blogg her 

Nyhet fra Nycoplus: Nå kan du kjøpe jodtilskudd på norske apoteker!

Svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt, og et teskje svensk jodberiket salt dekker dagsbehovet for jod. Tilskudd av jod i form av tangmel eller kapsler med jod fås kjøpt på noen, men dessverre ikke på alle helsekostbutikker. Kelpasan kan fås kjøpt på noen apoteker.

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Dette kan gjelde ganske mange mennesker som bor i Norge – det er mange som spiser lite fisk og drikker lite kumelk, og innvandrere der stor andel ikke tåler kumelk pga. genetisk betinget laktasemangel. Det er fordi flere studier har påvist at flere befolkningsgrupper i Norge ikke får i seg nok jod, noe som blant annet gjelder godt over halvparten norske gravide. Les også: Er melk bra for oss?  og Melk og meieriprodukter kan øke risiko for prostatekreft

«In the groups most susceptible to the effects of iodine deficiency, women of reproductive age, pregnant women and children less than 2 years, iodine supplements such as iodized oil are recommended where salt iodization coverage is inadequate (29)»

Kilde: Side 15 i WHO-publikasjonen Andersson M, De Benoist, B, Darnton-Hill, I, Delange, FM. 2007. Iodine deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva:World Health Organization/UNICEF

Nasjonalt råd for ernæring skriver på bloggen sin:

«Det er særlig unge kvinner og gravide som får i seg for lite jod. Om lag halvparten av kvinnene i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) hadde for lavt inntak i svangerskapet. Grunnen er at kvinnene fikk i seg for lite melk og fisk og ikke brukte kosttilskudd med jod. Dette er særlig bekymringsfullt fordi forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.»

«Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn»

Les også:

Tangmel og taremel nevnes som mulig tilskudd av jod, men man bør være forsiktig med mengden fordi noen typer tare kan inneholde store mengder jod. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at alt salt berikes med jod, og at helsemyndighetene bør kartlegge hvor mye jod som må tilsettes i salt for å dekke behovet for jod.

Her er noen utdrag fra rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», fra side 56 – 58:

8.2.1 Beriking av jod i salt Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014).  Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.
Forslag til tiltak: Norske helsemyndigheter bør iverksette lovpålagt jodering av alt salt, gjennom å
• estimere hvor mye jod som bør tilsettes til norsk salt for å sikre et adekvat jodinntak7
• pålegge matindustrien, eller deler av matindustrien, å bruke jodert salt
• øke nivået av jod i bordsalt til hjemmebruk samt tilsette jod til salterstattere eller salt med redusert natrium-innhold
• sikre aksept for tiltaket gjennom god informasjon (se 8.2.7) (…)

8.2.3 Kosttilskudd med jod WHO anbefaler som primær strategi å forebygge jodmangel ved å berike salt. Dette vil som regel også sikre et adekvat inntak hos grupper med økt behov, som gravide og ammende (WHO 2014). Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007). (…)

Det vil derfor være viktig å ha særlig fokus på å anbefale jodtilskudd til kvinner i fertil alder da jodinntaket generelt er lavt hos denne gruppen i Norge. (…)

Kosttilskudd med tang og tare Som beskrevet i kapittel 6.1 kan flere tang- og tare-sorter inneholde svært høye nivåer av jod. En knivsodd tørket tare kan være nok til å dekke behovet fra et slikt tilskudd og mer enn dette kan gi toksisk høyt inntak. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler derfor å bruke tørkede tang- og taretilskudd med forsiktighet der innholdet av jod ikke er oppgitt, eller der innholdet er svært høyt.. Det totale daglige inntaket av jod bør ikke overskride 600 µg/dag. (…)
Forslag til tiltak inntil jodberikning av salt har vært implementert i minst 2 år (etter denne perioden må dette vurderes på nytt): Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.
• Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har  • Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har  • Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 µg/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år (Nordic Council of Ministers 2014). (…)

Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen. Den nordiske anbefalingen for jod til gravide og ammende er litt lavere (hhv. 175 og 200 µg/dag) (Nordic Council of Ministers 2014). For å sikre et jodinntak på 175 µg/dag bør de gravide innta tilstrekkelige mengder meieriprodukter (ca. 0,8 l melk inkl. yoghurt per dag) og sjømat (300-450 g/uke) eller et daglig kosttilskudd med jod.
8.2.4 Berikning med jod, andre matvarer enn salt Barn opp til to år bør i følge WHO sikres adekvat inntak av jod via morsmelk og berikede mat- og drikkeprodukter. I Norge er både morsmelkerstatninger og de fleste barnegrøter er tilsatt jod, og i tillegg er melk og yoghurt en viktig kilde til jod i de fleste barns kosthold fra 1 år. Barn som ikke drikker melk kan være utsatt for å få for lite jod og bør få beriket morsmelkerstatning eller beriket grøt for å dekke behovet.
Forslag til tiltak: Barn 12-24 måneder som ikke drikker melk bør anbefales å få grøt som er beriket med jod. (…)

Utdrag fra WHOs publikasjon:

«Iodized water has been successfully used in several countries such as the Central Asian Republics, Italy (Sicily), Mali, and Thailand. A limiting factor of this approach, especially in terms of cost-effectiveness, is the question of availability of one single source of iodine for the whole population and for the livestock (75). Sugar has been iodized in pilot studies in Guatemala and the Sudan, and iodized tea has been used in China»