Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom 2017 fremmer vegetarisk kosthold

Hjerte- og karsykdommer, diabetes og overvekt
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom 2017 fremmer vegetarisk kosthold som gunstig ved forebygging av hjerte- og karsykdom

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom er publisert august 2017. Det er en kapittel om kostholdets rolle i sekundær forebygging av hjerte- og karsykdom. Helsepersonell for plantebasert kosthold kom i vår med innspill til retningslinjen, der vi blant annet presenterte kunnskapsgrunnlaget for å erstatte kjøtt med belgvekster og annen plantekost. Dette fikk vi delvis gjennomslag for. Nå fremmes det vegetarisk kosthold som gunstig med tanke på risiko for hjerte- og karsykdom:

«Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.»

I Begrunnelsen skriver retningslinjen:

«Også et rent vegetarkosthold synes gunstig for å forebygge hjerte- og karsykdom (Dinu M m.fl. 2016).»

Lenke til nasjonal faglig retningslinje er her

Videre anbefaler retningslinjen for forebygging av hjerte- og karsykdommer å erstatte mettet fett, som hovedsakelig kommer fra mat fra dyr som kjøtt, smør og ost, med fett fra planteriket, nemlig matvarer som rapsolje, olivenolje og nøtter. Dette er i henhold til siste års systematiske kunnskapsoppsummeringer som viser at det å erstatte mettet fett med umettet kan beskytte mot hjerteinfarkt, hjerneslag og andre hjerte- og karsykdommer. Les om den nyeste kunnskapsoppsummeringen, utført av Nasjonalt råd for ernæring, på bestilling va Helsedirektoratet, her: Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet  Les om den nye (2016) europeiske retningslinjen for forebygging av hjerte- og karsykdommer her Hjerteeksperter og retningslinje 2016: Erstatt mettet fett med plantefett

Videre anbefaler retningslinjen å spise mer grønnsaker og belgvekster – i tråd med anbefalinger til blant annet Nordisk ministerråd. Retningskinjen anbefaler følgende: «Belgfrukter; bønner (svarte, brune, hvite), kikerter og linser: 2 porsjoner (á 150 g) i uken.»

HePla hadde også et innlegg i Dagens Medisin om et plantebasert og middelhavskosthold i forebygging av hjerte- og karsykdommer.

Her er et utdrag fra Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom 2017 angående kosthold:

«•Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.
•Økt andel grønnsaker, salat, belgfrukter og frukt, samt grove kornprodukter, med reduksjon i finere kornprodukter som bakevarer av hvitt mel og søte frokostblandinger.
•Hvitt kjøtt (kylling, kalkun), fisk og skalldyr i stedet for rødt kjøtt.
•Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer.
•Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko. Friske personer med et variert kosthold har ingen dokumentert nytte av kosttilskudd (vitaminer, antioksidanter og lignende). «

Middelhavskosten – en del kjøtt erstattes av belgvekster

Retningslinjen poengterer at «Et riktig sammensatt kosthold er sentralt i all kardiovaskulær forebygging, og en viktig del av håndtering av hyperlipidemier, hypertensjon, overvekt og diabetes. Kostrådene som særlig har dokumentasjon for forebygging av hjerte- og karsykdommer tar utgangspunkt i den tradisjonelle middelhavskosten» – likevel anbefaler ikke retningslinjen erstatte rødt kjøtt med bønner. Et middelhavskosthold er et kjent kosthold som beskytter mot hjerte- og karsykdommer. I dette kostholdet spiser man bønner, erter, linser og kikerter til middag ofte. Det er moderate mengder, omtrent halvparten i forhold til det so mer i norsk kosthold, av hvitt kjøtt, egg og meieriprodukter. Les om middelhavskosthold her Middelhavskosthold – hovedsakelig plantebasert

Belgvekster undervurdert – disse er vanlig middag i middelhavskosten

Vi leverte også et innspill om det å anbefale å erstatte rødt kjøtt med belgvekster og annen plantekost, men dette fikk vi dessverre ikke gjennomslag for. Det anbefales isteden, som i det første utkastet, å erstatte rødt kjøtt med hvitt kjøtt eller med fisk. Samtidig fremmes middelhavskost – men middelhavskost er mye mer enn olivenolje og bønner.

Likevel er det at et vegetarisk kosthold fremmes som gunstig et stort skritt i riktig retning. HePla vil jobbe for at dette ikke bare blir stående på papiret.

Les også:

Erstatt kjøtt med bønner, sier helsemyndighetene

Sjekk kildene: Plantebasert kosthold beskytter mot hjerte- og karsykdommer

Hensyn til ressurser når det gjelder kostholdsråd

Det er forståelig at leger har begrenset tid når det gjelder kostholdsråd, samtidig vil kostholdsendringer gi reudsert behov for medisiner. Retningslinjen skriver følgende: «Å kartlegge kostvaner og gi gode og individuelt tilpassede kostråd er tidkrevende. For å endre en persons kostvaner over tid, vil det være behov for oppfølging og kontroll, og gjentatt rådgivning. Ved vellykket forbedring av kosthold, vil imidlertid en rekke positive helseeffekter kunne oppnås nesten kostnadsfritt, og med redusert behov for medikamentell behandling.» Når leger har begrenset plass i sin praksis til å gi kostholdsråd, burde staten tenke på alternative tiltak.

Det er også ulemper ved anbefaling om kostendringer. Retningslinjen skriver bl.a. følgende: «Ulemper  Å fremme et kosthold med begrensninger i matvarer som søtsaker, salt og bearbeidede kjøttvarer, vil av enkelte kunne oppleves som en innskrenking i frihet og livsutfoldelse. For noen vil mindre sunne matvarer kunne oppfattes som bedre på smak. Tilsvarende kan matinntak på tvers av kostrådene utløse dårlig samvittighet, eventuelt skam og skyldfølelse. Sunne matvarer kan være dyrere og mer krevende å tilberede.» Her kan individuell tilpasning være av stor verdi, men dette er dessverre nedprioritert i samfunnet per i dag

Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet

spis mer belgvekster-plantefett
Helsedirektoratet råder nå å spise mer belgvekster – bønner, linser og erter, og råder fortsatt å spise mindre dyrefett og mer plantefett. Bilde fra lansering av Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget, Nasjonalt råd for ernæring, 2017 (Fettrapporten), 4. mai 2017

4. mai 2017 lanserte Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet sin oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for kostrådet om fett og helse, Fettrapporten. Totalt 17 systematiske oversiktsartikler om mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdom og død, eller kausale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, samt 22 systematiske oversiktsartikler om meieriprodukter og spisefett og risiko for hjerte- og karsykdom og død, eller kausale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, ble gjennomgått, skriver Ernæringsrådet i publikasjonen Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget, Nasjonalt råd for ernæring, 2017, Sammendrag:

Kunnskapsoppsummeringene av randomiserte kontrollerte studier og prospektive kohortstudier gir støtte anbefalingen om at delvis erstatning av mettet fett med flerumettet fett i kostholdet forebygger hjerte- og karsykdom.

Kostrådet fra 2011 om å spise mindre mettet fett, som fett fra dyreriket og palmeolje, og mer flerumettet fett, som fett fra olivenolje, rapsolje, nøtter og kjerner, avokado og fisk, har nå et enda sterkere kunnskapsgrunnlag enn det var i oppsummeringen ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer” fra 2011.

Det å spise mindre mettet fett som hovedsakelig finnes i fete meieriprodukter og i rødt kjøtt, og det å spise mer flerumettet fett, som finnes i mat fra planteriket – rapsolje, nøtter, kjerner, avokado o.a. – vil beskytte mot livsstilssykdommer.

Mindre dyrefett og mer plantekost

Helsepersonell for plantebasert kosthold var invitert til lanseringen av Fettrapporten. En gledelig overraskelse var at Helsedirektoratet anbefaler nå å spise mer belgvekster! 2016 var FNs år for belgvekster, både av helse-, miljø- og bærekraftshensyn. HePla har fremmet belgvekster som en sunn erstatning for kjøtt helt siden 2014. Dette er i tråd med anbefalinger fra Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer som kom ut i 2011.

Nordiske næringsstoffsanbefalinger oppsummerte i 2013 hvilke kostholdsendringer ville gi bedre helse for nordisk befolkning. Å spise mer belgvekster, bær, grønnsaker, nøtter, kjerner og fisk er gunstig. Se side 23 her

NNR-2012 - spis mer, erstatt og spis mindre
Nordiske anbefalinger: Disse kostholdsendringer vil opprettholde energibalanse og være helsefremmende i nordisk befolkning

En stor kunnskapsoppsummering om fett og hjerte- og karsykdom

Nasjonalt råd for ernæring har sett på helseeffekter ved ulike typer fett og matvaregrupper som inneholder mettet fett på hjerte- og karsykdom. Arbeidsgruppen bestående av Erik Arnesen (gruppeleder), Jøran Hjelmesæth og Kjetil Retterstøl har gjennomgått nyere anbefalinger om mettet fett i kostråd fra andre land og fagpaneler, samt nyere kunnskapsoppsummeringer om mettet fett og hjerte- og karsykdom. Arbeidsgruppen har ikke vurdert effekter av ulike typer fett og matvarer med et høyere innhold mettet fett på kreft.

Helsedirektoratet oppsummerer:

«Nyere internasjonale kostråd og retningslinjer anbefaler å redusere inntaket av mettet fett til mindre enn 10 E% ved å erstatte matvarer med mye mettet fett med matvarer med mer umettet fett for å forebygge hjerte- og karsykdom. Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.

For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Oppsummering fra rapporten kan du lese her

Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft

fiberrikt plantebasert-kostohld-beskytte-brystkreft
Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft, viser en studiesammenfatning. Fiber finnes kun i mat fra planteriket

Kvinner som spiser grønnere, mer fiberrikt kost har redusert risiko for brystkreft. Dette er i henhold til en metaanalyse som er publisert i tidsskriftet Oncotarget. Forskerne sammenfattet resultatene av 24 studier som vurderte kostfiberinntak og risiko for brystkreft.

For hver 10 gram mer fiber i kosten blir risikoen for brystkreft redusert med 4%. Fiberrikt kosthold kan beskytte mot mange flere sykdommer, blant annet, på kort sikt, mot forstoppelse.

Fiber finnes bare i hele (ikke-bearbeidede eller minimalt bearbeidede) matvarer som frukt, grønnsaker, belgfrukter, hele korn, nøtter og bær. En gjennomsnittlig kvinne i Norge spise 20 gram fiber per dag. Et kosthold som er helt plantebasert kan inneholde 70-100 gram fiber per dag.

«The meta-analyses showed a 12% decrease in breast cancer risk with dietary fibre intake. The association between dietary fibre intake and breast cancer risk was significant when stratified according to Jadad scores, study types, and menopause status. Dose-response analysis showed that every 10 g/d increment in dietary fibre intake was associated with a 4% reduction in breast cancer risk, and little evidence of publication bias was found. Thus, dietary fibre consumption is significantly associated with a reduced risk of breast cancer, particularly in postmenopausal women.»

Link til studien er tilgjengelig her.
Det er også tidligere metaanalyser som viser iknende resultater (se her og her).

Les også:

Kilde: Chen S, Chen Y, Ma S, Zheng R, Zhao P, Zhang L, Liu Y, Yu Q, Deng Q, Zhang K. Dietary fibre intake and risk of breast cancer: A systematic review and meta-analysis of epidemiological studies. Oncotarget. 2016 Nov 5

Bønner og erter metter bedre enn kjøtt

belgvekster-bedre-metthet-enn-kjøtt
Måltider basert på belgvekster som erter og bønner gir bedre metthetsfølelse enn måltider basert på kjøtt

Måltider basert på belgfrukter som bønner og erter metter mer enn måltider basert på kjøtt. Dette er konklusjonen til en randomisert måltidsstudie publisert i tidsskriftet Food & Nutrition Research.

Forskere lot 43 menn til å spise en av tre testmåltider; en basert på kjøtt med høyt proteininnhold, en basert på belgfrukter med høyt proteininnhold (samme som kjøtt måltid) og en basert på belgfrukter med lavere proteininnhold. Deltakerne vurderte sin metthetsfølelse etter måltidene, og tre timer etter testmåltidet kunne de spise til de ble mett.

Les også:

Studieresultatene viste at måltider basert på belgfrukter med mye protein ga større metthetsfølelse enn måltider basert på kjøtt. Når deltakerne fikk måltid basert på belgfrukter med høyt proteininnhold så spiste de 12% mindre sammenlignet med når de fikk kjøttmåltid.

Studien viste også at selv belgvekstmåltider med lavere proteininnhold ble oppfattet som like mettende, smaksrik og velsmakende som kjøttmåltid. En annen studie viser at bønner metter minst like godt som biff

Forskerne konkluderer med at måltider basert på belgfrukter påvirker metthetsfølelse gunstigere enn kjøttbaserte måltider.

«Conclusion: Vegetable-based meals (beans/peas) influenced appetite sensations favorably compared to animal-based meals (pork/veal) with similar energy and protein content, but lower fiber content. Interestingly, a vegetable-based meal with low protein content was as satiating and palatable as an animal-based meal with high protein content.»

Link til studien er tilgjengelig her.

Universitetets egen oppsummering av studien med forskernes kommentarer er her.

MEALS BASED ON VEGETABLE PROTEIN SOURCES (BEANS AND PEAS) ARE MORE SATIATING THAN MEALS BASED ON ANIMAL PROTEIN SOURCES (VEAL AND PORK) – A RANDOMIZED CROSS-OVER MEAL TEST STUDY. Marlene D. Kristensen, Nathalie T. Bendsen, Sheena M. Christensen, Arne Astrup and Anne Raben, Food & Nutrition Research 2016, 60: 32634

Fakta om belgvekster

Belgvekster er en samlebetegnelse på planter fra erteblomstfamilien – bønner, erter og linser. FN har erklært 2016 for det internasjonale belgvekståret. Bønner, linser og erter kan erstatte kjøtt i kosten takket være det høye innholdet av både protein inkludert viktige aminosyrer, jern, sink, selen, vitaminer gruppe B, magnesium o.a. Belgvekster inneholder flere helsefremmende plantestoffer som kan virke forebyggende mot livsstilssykdommer. Belgvekster er også miljøvennlig og bærekraftig, fordi belgvester gir betydelig mer næring fra samme jordareal enn kjøtt og meieriprodukter. Sjekk vårt  faktaark om belgvekster

Luft i magen av bønner?

Luft i magen av å spise bønner og erter er et vanlig problem for «nybegynnere». Dette skyldes stoffer som finnes i bønner, såkalte oligosaccharider. Disse kan fjernes ved bløtlegging. Etter å ha bløtlagt bønner eller erter bør man helle ut bløtleggingsvannet, skylle bønnene godt og koke i nytt vann. Eventuelt kan man også helle ut vannet like etter at bønnene har begynt å koke, og erstatte det med nytt vann.

Bønner som er ferdigkokt, hermetiske, bør skylles godt.

Røde linser gir mindre plager enn kikerter, erter og store bønner.

Her og her er to artikler om hvordan bekjempe luft i magen ved omlegging til vegetarisk og vegansk kosthold

Hvordan tilberede belgvekster?

Her er flere råd fra ernæringsfysiolog Virginia Messina til hvordan tilberede, koke og bløtlegge bønner, linser og erter

Sjekk en brosjyre om vektkontroll med belgvekster

Vegetarmat forbedrer fysisk kondisjon

Vegetarisk kosthold gir bedre kondisjon
Vegetarisk kosthold gir bedre kondisjon, viser en intervensjonsstudie

En studie publisert i tidsskriftet Nutrients konkluderer med at vegetarkosthold er gunstig med tanke på fysisk kondisjon. Mennesker som ble randomisert til å spise vegetarmat i 12 uker kom i bedre fysisk form. Den samme forbedringen av kondisjonen ble ikke sett hos studiedeltakerne som ble randomisert til å spise en sunt blandet kost i henhold til offentlige retningslinjer.

74 deltakere med type 2 diabetes ble randomisert til å enten spise vegetarkost eller et sunt blandet kost i henhold til European Association for the Study of Diabetes (EASD) i 12 uker. Vegetarisk kosthold besto av lite bearbeidede matvarer som helkorn, belgfrukter, grønnsaker, frukt og nøtter. Animalsk mat var begrenset til lette meieriprodukter tilsvarende maksimalt ett lite glass skummet melk per dag. Kostholdet ble beregnet til å inneholde 500 kalorier mindre enn hva deltakerne spiste normalt. I løpet av studieperioden, trente deltakerne jevnlig under veiledning av studiepersonell.

Deltakernes fysiske tilstand var registrert i starten og på slutten av studieperioden. Det ble funnet at  vegetar-gruppen forbedret sin maksimale kondisjon (Watt max) med 21%, og maksimalt oksygenopptak (VO2max) økte med 12%. Ingen signifikant forbedring ble observert i gruppen som spiste blandet kost for disse to parametere. Energiforbruk i hvile (REE) ble redusert i gruppen som spiste blandet kost, men uendret i gruppen som spiste vegetarisk.

Forskerne konkluderer med at disse data tyder på at et vegetarisk kosthold (V, vegetarian) bedrer fysisk form mer effektivt enn en blandet (C, conventional) kosthold:

Our results indicate that V leads more effectively to improvement in physical fitness than C after aerobic exercise program.

Forskere har tidligere publisert ytterligere data fra denne studien, om at den var observert forbedret insulinfølsomhet, redusert magefett og mindre oksidativt stress i den vegetarisk gruppen.

A calorie-restricted vegetarian diet had greater capacity to improve insulin sensitivity compared with a conventional diabetic diet over 24 weeks. The greater loss of visceral fat and improvements in plasma concentrations of adipokines and oxidative stress markers with this diet may be responsible for the reduction of insulin resistance. The addition of exercise training further augmented the improved outcomes with the vegetarian diet.

Link til studiet er tilgjengelig her.

Link til forrige publikasjon er her.

Kilder:
Jiri Veleba, Martin Matoulek, Martin Hill, Terezie Pelikanova and Hana Kahleova, “A Vegetarian vs. Conventional Hypocaloric Diet: The Effect on Physical Fitness in Response to Aerobic Exercise in Patients with Type 2 Diabetes.” A Parallel Randomized Study. Nutrients 2016, 8(11), 671

Kahleova H, Matoulek M, Malinska H, Oliyarnik O, Kazdova L, Neskudla T, Skoch A, Hajek M, Hill M, Kahle M, Pelikanova T. Vegetarian diet improves insulin resistance and oxidative stress markers more than conventional diet in subjects with Type 2 diabetes. Diabet Med. 2011 May;28(5):549-59.

Vektkontroll med bønner, linser og erter

vektkontroll med belgvekster - sjekk guiden her!
Vektkontroll med belgvekster – sjekk guiden her!

Fedme er en risikofaktor for hjertesykdom, høyt blodtrykk, type 2 diabetes og flere kreftformer, og er et stort problem globalt. På verdensbasis har forekomsten av fedme mer enn fordoblet siden 1980, noe som gir gode grunner til bekymring (1). Samtidig kan fedme og overvekt forebygges med sunne livsstilsvalg, spesielt ved hjelp av riktig ernæring og kosthold.

Det kommer stadig flere bevis på at det å spise en daglig porsjon belgfrukter – bønner, erter, linser og kikerter – er et nyttig strategi når det gjelder vektkontroll. Denne nøkterne og korte guiden med nøkkelfakta, tips og oppskrifter med belgvekster er laget for å hjelpe alle til å ta sunnere kostholdsvalg. Guiden er utarbeidet under veiledning av kjent ernæringsfysiolog Leslie Beck RD, og fremhever vitenskapen om hvilken rolle belgfrukter spiller i vektkontroll.
Forfatterne håper at veilederen vil oppmuntre både kliniske ernæringsfysiologer og andre ernæringseksperter til se på nytt på disse historiske, rimelige og svært næringsrik matvarer, – sier HUSEYIN ARSLAN, PRESIDENT, GLOBAL PULSE CONFEDERATION
Kilder om fedme, belgvekster og vektkontroll
1. Obesity and overweight. World Health Organization, 2016. http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs311/en/
2.  Kim SJ, de Souza RJ, Choo VL et al.  Effects of dietary pulse consumption on body weight: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials.  AJCN 2016; 103 (5):1213-23.   http://ajcn.nutrition.org/content/103/5/1213.abstract

Det kan dyrkes mye mer bønner og erter i Norge

voks-bonner-norske
Erter og bønner er sunne kilder til protein og jern, og forskning ved NIBIO viser at det kan dyrkes mye mer erter og bønner i Norge

Belgvekster er en samlebetegnelse på planter fra erteblomstfamilien – bønner, erter og linser. FN har erklært 2016 for det internasjonale belgvekståret. Bønner, linser og erter kan erstatte kjøtt i kosten takket være det høye innholdet av både protein inkludert viktige aminosyrer, jern, sink, selen, vitaminer gruppe B, magnesium o.a. Belgvekster inneholder flere helsefremmende plantestoffer som kan virke forebyggende mot livsstilssykdommer. Belgvekster er også miljøvennlig og bærekraftig, fordi belgvester gir betydelig mer næring fra samme jordareal enn kjøtt og meieriprodukter.

Les også:

Det kan dyrkes mange ganger mer erter og bønner i Norge og i Norden – sunne, proteinrike og jernrike matvarer som kan erstatte kjøtt i kosten. NIBIO har et eget forskningsprosjekt om dyrkning av belgvekster, og forskeren Grete Lene Serikstad forteller på forskning.no (1):

«Interessen for å bruke belgvekster som proteinkilde i kostholdet er stor. 2016 er til og med det internasjonale året for kjernebelgvekster. Belgvekstene har evne til å samle nitrogen fra lufta via bakterier i knoller på røttene. Dette betyr at plantene får et høyt proteininnhold, og det gjør dem aktuelle i kostholdet både for mennesker og dyr. Ved å utpeke 2016 til internasjonalt år for kjernebelgvekster, framhever FN betydningen av slike planter for bærekraftig landbruk og kosthold.»

Det er synd at så sunne matvarer som erter og bønner gis i dag til husdyrene, når vi mennesker kan spise erter og bønner direkte, med stor helsefordel. Av bønner og erter kan man både lage gryter, pålegg, burgere, mettende middagssalater og mye annen sunn og næringsrik mat.

Les mer:

Artikkelen nevner dessverre ikke belgvekstenes helsefremmende egenskaper, ei heller ikke faktumet at belgvekster kunne bli en god kilde til næringsstoffer som jern og sink i norsk kosthold.

Kilde: 1. Les mer om forskning på dyrkning av belgvekster ved NIBIO på forskning.no her

Les også: Forskning.no felt i PFU for pr-artikler om kjøtt og melk skrevet av forskning.no sine betalende kunder NMBU og Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter

Belgvekster beskytter mot hjerte- og karsykdom

Bønner, linser og erter - gode kilder til protein i plantebasert kosthold
Bønner, linser og erter beskytter mot hjerte- og karsykdom, ifølge en stor studieoppsummering. Belgvekster er gode kilder til protein og kan erstatte kjøtt i kosten

De som spiser mer belgfrukter (bønner, linser, erter og kikerter) har en lavere risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette er i henhold til en metaanalyse publisert i tidsskriftet Public Health Nutrition.

Forskerne analyserte data fra 14 studier som evaluerte inntaket av belgvekster og risiko for hjerte- og karsykdommer. Totalt var det 367000 deltakere og 18475 tilfeller av hjerte- og karsykdom i studiene.

Les også:

Det ble funnet at mennesker som spiste mer belgfrukter hadde en 10% redusert risiko for hjerte- og karsykdom sammenlignet med de som spiste mindre. Forskerne konkluderer med at inntak av belgfrukter har vært forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer.

Lenke til studien er tilgjengelig her.

Stefano Marventano, Maria Izquierdo Pulido, Claudia Sánchez-González, Justyna Godos, Attilio Speciani, Fabio Galvano and Giuseppe Grosso. Legume consumption and CVD risk: a systematic review and meta-analysis. Public Health Nutrition, Published online: 31 August 2016.  DOI: http://dx.doi.org/10.1017/S1368980016002299

Planteprotein kan forlenge livet

Planteprotein-lengre-liv
Det å erstatte protein fra kjøtt, egg og meieriprodukter kan gi lengre liv, viser en oppsummering av to store studier

Å erstatte protein fra dyreriket, altså protein fra kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter, med protein fra planteriket som bønner, nøtter og frø kan gi et lengre liv, eller – på fagspråket – reduserer risikoen for tidlig død. Dette ifølge en studie fra Harvard publisert online i JAMA Internal Medicine.

Forskerne analyserte kostholdet til 131 342 deltakere fra Nurses’ Health Study og Health Professionals Follow-up Study. Å spise mer protein fra dyreriket viste en sammenheng med økt risiko for tidlig død, spesielt for hjerte- og karsykdommer. Å spise mer protein fra planteriket  var assosiert med redusert risiko for tidlig død.

Les også:

Å erstatte animalsk protein med protein fra planter var også forbundet med redusert risiko for tidlig død.

«In particular, the HRs for all-cause mortality were 0.66 (95% CI, 0.59-0.75) when 3% of energy from plant protein was substituted for an equivalent amount of protein from processed red meat, 0.88 (95% CI, 0.84-0.92) from unprocessed red meat, and 0.81 (95% CI, 0.75-0.88) from egg.»

«Conclusions and Relevance  High animal protein intake was positively associated with mortality and high plant protein intake was inversely associated with mortality, especially among individuals with at least 1 lifestyle risk factor. Substitution of plant protein for animal protein, especially that from processed red meat, was associated with lower mortality, suggesting the importance of protein source.»

Lenke til studien er tilgjengelig her.

Les også:

  • Hvordan komme i gang med plantebasert kosthold – noen ideer til oppskrifter

Song M, Fung TT, Hu FB, et al. Association of animal and plant protein intake with all-cause and cause-specific mortality. JAMA Intern Med. Published online August 1, 2016.

Kjøttbransjen vil få regjeringen med på å stoppe vegetartrenden

Kjøttbransjen motarbeider vegetartrenden.jpg

Regjeringen er i gang med å utarbeide en egen Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 som lanseres 7. mars 2017. I den anledning er det flere aktører som kom med sine innspill – også kjøtt-, meieri- og eggbransjene. Det ser ut som om disse, ved å ensidig fokusere på enkelte teoretiske biokjemi-fakta om næringsstoffer, forsøker å få regjeringen med på stoppe den økende vegetartrenden, ved å påvirke handlingsplanen.

HANDLINGSPLANEN ER LANSERT: Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021: Næringsinteressene er viktigere enn folkehelse

Dette til tross for at et Helsedirektoratet oppfordrer til kosthold med mindre mengder kjøtt og fete meieriprodukter. Samt til tross for at mange studier og oppsummeringer konkluderer med at kjøttfritt kosthold er helsefremmende og kan forlenge livet.

Les våre innspill til Handlingsplanen her og alle innspill her

Skremselspropaganda om næringsstoffer

Kjøttbransjen gjør et stort poeng ut av at jern og sink fra vegetarmat som korn, bønner og nøtter tas dårlige opp enn jern fra kjøtt. Dette er unyanserte og ensidige utsagn som er korrekte i den tørre teorien men har neppe stor praktisk betydning for veganere, vegetarianere og for de som spiser mindre kjøtt. Forskning viser at forekomst av jernmangel hos veganere og vegetarianere ikke er høyere enn hos dem som har blandet kosthold. Dermed er kjøttbransjens utsagn «Samtidig er lave eller tomme jernlagre hyppigere forekommende ved vegetarisk kosthold » direkte usant, se kildene/sitatene nederst i innlegget. Hvis kjøttbransjen mener at jo høyere kroppens jernlagre er jo bedre, så stemmer heller ikke dette med realiteten.
Det er anerkjent, blant annet av verdens største forening for ernærignsfysiologer og av Helsedirektoratet, at det er fullt mulig å sette sammen et sunt kosthold uten kjøtt, egg og meieriprodukter som dekker behovet for alle næringsstoffer, og at et slikt kosthold er velegnet i alle livets faser.

Tilstrekkelig med jern og sink i vegansk og vegetarisk kosthold

Selv om jern fra kjøtt tas bedre opp, er det for eksempel tre ganger så mye jern i kokte røde linser som det er i svinekjøtt. Fytinsyre, stoffet som hemmer opptaker av jern, og som kjøttbransjen snakker så mye om, forsvinner fullt eller delvis ved vanlig tilberedning av mat som for eksempel heving av brøddeig og bløtlegging av bønner før koking.
I et vanlig norsk kosthold kommer mesteparten av jernet fra kornvarer og grønnsaker, og kun 20 % fra kjøtt. Helsemyndigheter i flere land anbefaler å erstatte kjøtt med belgvekster. Les også: Erstatt kjøtt med bønner, sier helsemyndighetene og Erstatt kjøtt med bønner, linser og erter

Plantebasert/vegansk kosthold er et rikt og variert kosthold som består av fullkorn, belgvekster som erter, bønner og linser, nøtter, frø, grønnsaker inkludert sjøgrønnsaker, frukt og bær. Fullverdig plantebasert/vegansk kosthold er noe alle kan lære å sette sammen. Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Likevel har kjøttbransjen et godt poeng at når man legger om kosthold, bør man tilegne kunnskap. Her jobber vi kontinjuerlig for å gjøre kunnskapen så tilgjengelig som mulig! Les også: Hepla i medier

Kilder:

  • Gjennomgangen av over 130 studier utført i 2009 av verdens største forening for ernæringsfysiologer:  Craig WJ, Mangels AR: Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets J Am Diet Assoc 2009, 109(7):1266-1282;
    «Incidence of iron-deficiency anemia among vegetarians is similar to that of nonvegetarians (12,29). Although vegetarian adults have lower iron stores than nonvegetarians, their serum ferritin levels are usually within the normal range (29,30).»
  • Hunt JR: Bioavailability of iron, zinc, and other trace minerals from vegetarian diets. Am J Clin Nutr. 2003 Sep;78(3 Suppl):633S-639S. Samtidig står det klart i studien:
    «However, the results of such surveys remain consistent with the conclusion over a decade ago that “iron deficiency anemia appears to be no more prevalent among vegetarian women than among nonvegetarian women” (43, page 77), at least in Western countries. «
  • Faktaark om sink og jern i regi av Academy of Nutrition and Dietetics, Vegetarian Nutrition – a dietetic practice group, VNDPG.org  Lenke er her
  • Flere kilder om næringsstoffer i vegansk og vegetarisk kosthold er her

Innspill til Handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021, Helsedirektoratet

Innspillsmøtet handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021)
Innspillsmøte, Handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021. På bildet (fra høyre til venstre): avdelingsdirektør Henriette Øien og seniorrådgiver Gry Hay fra Helsedirektoratet, Folkehelsedivisjonen, Avdeling forebygging i helsetjenesten, og Mona Bjelland, prosjektleder, Helse- og omsorgsdepartementet

Fredag 15. april deltok HePla på et innspillsmøte i Helsedirektoratet i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021, og kom med noen innspill. Hovedfokuset vårt på møtet var å fremme kunnskap om og forbruk av belgvekster (bønner, erter og linser) og å redusere inntaket av ferdigprodukter av kjøtt så mye som mulig. Tykktarmskreft, sammen med hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft og kols er de fem største årsakene til tapte leveår, ifølge Stortingsmelding 19 (2014 – 2015). Både tykktarmskreft, hjertesykdom og hjerneslag kan forebygges ved et sunnere kosthold med mindre kjøttprodukter og mer belgvekster.

Les også:

Helsemyndighetene ønsker de nærmeste årene å jobbe for at nordmenn får et sunnere og bedre kosthold. «Regjeringen har startet arbeidet med å lage en ny nasjonal handlingsplan for bedre kosthold. Handlingsplanen skal inneholde konkrete tiltak for å fremme et sunt og variert kosthold i befolkningen. Barn, unge og eldre er de viktigste målgruppene», skriver Helsedirektoratet for sine nettsider.

HePla-innspill-bedre-kostholdHelsepersonell for plantebasert kosthold kommer også med flere skriftlige innspill til Handlingsplanet.

Dette var et hyggelig og konstruktivt møte, der det blant annet var servert sunne plantebaserte (veganske) wraps – disse var utrolige gode!

Her er våre innspill (klikk på lenkene for å laste ned Word dokument):

 

 

 

 

 

Erstatt kjøtt med bønner, sier helsemyndighetene

bønner, linser og erter som kilde til protein-helsemyndigheter
Velg bønner, linser og erter som kilde til protein, sier britiske helsemyndigheter

Helsemyndighetene i Storbritannia har oppdatert sine kostholdsråd. Nå anbefaler de å spise mindre bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, og mer bønner, linser, erter og kikerter, som er sunne og gode kilder til protein. Dette skriver nettsiden Pulses.org   som har et formål å fremme kunnskap om belgvekster. Britiske helsemyndigheter sier også at vi hovedsakelig bør spise plantebasert.

Les mer:

«The UK government has updated its dietary guidelines. The newly revised EatWell Guide recommends people eat more plants, get more of their protein from beans and pulses and cut down on processed and red meat. It’s a good step forward towards encouraging healthier, more sustainable diets.

The EatWell Guide is a policy tool used to define government recommendations on eating healthily and achieving a balanced diet. It is a visual guide in the shape of a plate, which shows the different food groups and illustrates healthy food options, as well as the recommended balance between them. Its advice has remained practically unchanged for 20 years, but this month’s update now explicitly aims to help people choose food that is more sustainable.

How does it do that? The EatWell Guide proposes we should be eating mostly plant-based foods and less animal products. Fruits, vegetables and starchy foods, like pasta and potatoes, take up most of the plate – according to EatWell these foods should be the source of 76% of our daily calories. When it comes to protein, the recommendation is to choose more beans and pulses and less processed and red meat. The amazing benefits of pulses are highlighted in the guidance too. Beans, peas and lentils are presented as good alternatives to meat because they’re naturally very low in fat, and they’re high in fibre, protein, vitamins and minerals.»

Bønner og erter for sunn vekt

Bønner, linser og erter bidrar til sunn vekt
Bønner, linser og erter bidrar til sunn vekt, viser gjennomgang av 21 kliniske studier

Bønner, linser og erter kan hjelpe deg med å holde sunn vekt, viser en stor studiesammenfatning. Belgvekster er rike på jern, protein, sink og flere andre næringsstoffer og helsefremmende stoffer, og er en god erstatning for kjøtt i kosten.

Se vår faktaark om belgvekster

Bare en porsjon belgvekster som bønner, erter, kikerter eller linser per dag kan hjelpe til å gå ned i vekt. Dette viser en ny stor kanadisk studiesammenfatning publisert denne uken i The American Journal of Clinical Nutrition.
Meta-analyse, utført av forskere ved St. Michaels Hospital, så på totalt 940 deltakere fra 21 ulike kliniske studier.
Dataene viste at etter å ha lagt til en enkel porsjon av belgvekster til kostholdet – omtrent 3/4 kopp (130 gram) – mistet deltakerne gjennomsnittlig 0,34 kg (0,75 pund) over en seks ukers periode, og uten å gjøre en innsats for å redusere eventuelle andre matvarer.

Belgfrukter kan både bidra til vekttap og forebygge vektøkning. Belgvekster har et høyt proteininnhold og lav glykemisk indeks,. Det å spise mer belgvekster kan også bidra til å redusere inntaket av mindre sunn mat. Belgvekster kan erstatte animalske proteiner og «dårlig» fett som trans-fett. Se mer forskning om kosthold og overvekt her

Studiens hovedforfatter, Dr. Russell de Souza, kommenterte resultatene: «Though the weight loss was small, our findings suggest that simply including pulses in your diet may help you lose weight, and we think more importantly, prevent you from gaining it back after you lose it.»

Kilde: Kim SJ, de Souza RJ, Choo VL, et al. Effects of dietary pulse consumption on body weight: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Am J Clin Nutr. Published online March 30, 2016.

Lenke til studien er her

Les omtale av studien her

Foredrag om belgvekster i Norge for Spire

HePla hadde foredrag om belgvekster for Spire. 2016 er FNs belgvekstår
HePla har hatt foredrag om belgvekster for Spire. 2016 er FNs belgvekstår.

Foredraget kan lastes ned som pdf her: Belgvekster-Spire-2016-PDF

Lørdag 5. mars hadde vi foredrag om belgvekster for Spire – en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for en rettferdig og bærekraftig verden, og som er Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon. Spire satser i år på å fremme belgvekster, noe du kan lese mer om på Spire sin blogg

Les gjerne mer – hele foredraget kan lastes ned som pdf her: Belgvekster-Spire-2016-PDF

Leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold Tanja Kalchenko samlet en del informasjon om belgvekstenes positive egenskaper:

  • Belgvekster er rike på protein, folat, fiber, jern og sink, og kan erstate kjøtt i kosten. Faktaark om belgvekster, med flere lenker og kilder er her  Belgvekster er spesielt viktige i et sunt plantebasert kosthold, fordi de er rike på aminosyren lysin som det er lite va i andre matvarer fra planteriket.
  • Belgvekster kan også ha positiv effekt i forebygging og delvis i håndtering og behandling av diabetes type to, overvekt, fedme og hjerte- og karsykommer.
  • Når man erstatter kjøtt (dette gjelder mesteparten av kjøttet som produseres i Norge og den vestlige verden) med belgvekster, sparer man en god del vann- og matressurser.
  • I Norge kan man dyrke betydelig mer belgvekster, erter og åkerbønner, enn det gjøres i dag. Belgvekster binder nitrogen fra luften, noe som bidrar til at man sparer gjødsel.

Det pågår nå et felleseuropeisk prosjekt Eurolegume, der Norge er med. Les om presjektet på NiBio sine nettsider

Fiberrikt kost reduserer risiko for brystkreft

Fiberrikt kosthold kan redusere risiko for brystkreft
Fiberrikt kosthold kan redusere risiko for brystkreft

Å ha et mer plantebasert kosthold, med mer fiber, når man er ung kan redusere risikoen for å utvikle brystkreft senere i livet, ifølge resultatene til en studie publisert i tidsskriftet Pediatrics.

Fiber er en type karbohydrat som kun finnes i matvarer fra planteriket. Ingen matvarer fra dyreriket inneholder fiber.

Les også:

Forskere fra Harvard Universitet registrerte kosthold og forekomst av brystkreft hos 44265 premenopausale kvinner som var inkludert i Nurses’ Health Study II. Studiedeltakerne ble intervjuet om hvilket kosthold de hadde mens de gikk på ungdomsskolen og videregående skole.

Det ble funnet ut at kvinnene som spiste mest fiber i ung voksen alder hadde 19% lavere risiko for å utvikle brystkreft senere i livet, sammenlignet med dem som spiste minst fiber. Kvinnende som spiste mest fiber i tenårene hadde 16% lavere risiko for brystkreft.

Når man sammenligner  gjennomsnittlige fiberinntaket kombinert i ung voksen alder og i tenårene, viser dte seg at de som spiste mest fiber i gjennomsnitt hadde 25% lavere risiko for å utvikle brystkreft enn de som spiste minst.

«For the average of fiber intake during adolescence and early adult life, the RR comparing highest with lowest quintiles was 0.75

CONCLUSIONS: Our findings support the hypothesis that higher fiber intakes reduce BC risk and suggest that intake during adolescence and early adulthood may be particularly important.»

Lenke til studien er her  http://pediatrics.aappublications.org/content/early/2016/01/28/peds.2015-1226

Kilde: Farvid MS, Eliassen AH, Cho E, Liao X, Chen WY, Willett WC. Dietary fiber intake in young adults and breast cancer risk. Pediatrics. Published online February 1, 2016.