Det å spise mer plantekost og mindre kjøtt kan forbedre humøret og forebygge depresjon, viser en stor oppsummering
Et sunt kosthold bestående av frukt, grønnsaker, hele korn og belgfrukter, og uten bearbeidet kjøtt og transfett, reduserer risikoen for depresjon, ifølge en studiesammenfatning, eller metaanalyse, publisert i tidsskriftet Molecular Psychiatry. Forskere gjennomgikk 41 studier som omhandlet kosthold og depresjon.
Kostholdstyper som inneholder store mengder bearbeidet kjøtt og transfett, funnet i såkalt junk-food, økte forekomsten av klinisk, eller uttalt, depresjon. Slike kostholdsmønstre er også kjent for å øke betennelse i kroppen. Resultatene til studiegjennomgangen viste at antioksidanter fra sunne matvarer som grønnsaker, nøtter og frukt bidrar til å regulere humøret, i tillegg til andre gunstige, sykdomsbeskyttende effekter. Forskere mistenker at denne sunne kostholdstypen, med større mengder sunn plantekost og mindre mengder bearbeidet kjøtt, reduserer betennelse, oksidativt stress og insulinresistens. Alle disse faktorene er knyttet til depresjon.
Forskerne som oppsummerte studiene konkluderer med følgende:
«To conclude, adhering to a healthy diet, in particular a traditional Mediterranean diet, or avoiding a pro-inflammatory diet appears to confer some protection against depression in observational studies. This provides a reasonable evidence base to assess the role of dietary interventions to prevent depression.»
Lassale C, Batty GD, Baghdadli A, et al. Healthy dietary indices and risk of depressive outcomes: a systematic review and meta-analysis of observational studies. Mol Psychiatry. Published online September 26, 2018.
Depresjon er en utbredt lidelse som påfører store utgifter
Depresjon, karakterisert ved dårlig humør, tap av interesse og glede, og forstyrret søvn eller appetitt, påvirker over 300 millioner mennesker på verdensbasis. På verdensbasis regnes det at sju prosent kvinner og fire prosent menn har depresjon til enhver tid. Depresjon er en ledende årsak til sykdomsbyrde og en stor bidragsyter til redusert produktivitet, som sykmelding, uførhet og arbeidsfravær. Ifølge Verdens helseorganisasjon koster depressive lidelser og angstlidelser den globale økonomien omtrent 1 milliard amerikanske dollar i tapt produktivitet hvert år.
I Norge er depresjon enda mer utbredt. Helsedirektoratet skriver at depresjoner er meget hyppige i befolkningen, mellom seks og tolv prosent har depresjon til enhver tid. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene og gir både kroppslige og psykiske symptomer.
Mindre kjøtt er bra for folkehelsen og bør derfor være et politisk mål
Vi i Helsepersonell for plantebasert kosthold mener at staten bør satse i større grad på å fremme sunnere kosthold i befolkningen, og her er de såkalte systemiske tiltak spesielt viktige. Vi har derfor levert innspill til Folkehelsemeldingen 2019. Avvikling av de såkalte opplysningskontorene for egg og kjøtt og for meieriprodukter, som har brukt mange milliarder kroner i løpet at 80 år på generisk reklame av kjøtt og meieriprodukter, er, i henhold til omsetningsloven, et riktig sted å begynne. Å redusere kjøttsubsidier til landbruket er et annet systemisk tiltak som kan bidra til sunnere kosthold. Statens Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 mangler dessverre dette viktige målet – les om Handlingsplanen her
Kostholdsendringer bør betraktes som en grunnleggende intervensjon og et førstevalg for å behandle, reversere og forebygge livsstilsrelatert sykdom, uttaler American College of Lifestyle Medicine (ACLM)
American College of Lifestyle Medicine (ACLM) kunngjorde nylig en offisiell uttalelse om kostholdets rolle i livsstilsmedisin:Dietary Lifestyle Position Statement for Treatment and Potential Reversal of Disease. Organisasjonen tar utgangspunkt i at mat er medisin og kostholdsendringer bør betraktes som en grunnleggende intervensjon og et førstevalg for å behandle, reversere og forebygge livsstilsrelatert sykdom.
ACLM anbefaler et kosthold som hovedsakelig er basert på grønnsaker, frukt, fullkorn, belgfrukter, nøtter og kjerner, i lite bearbeidet form, såkalt helt mat, eller plant based whole foods:
«ACLM recommends an eating plan based predominantly on a variety of minimally processed vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts and seeds.»
Organisasjonens standpunkt/uttalelse gjenspeiler deres holdning: Kosthold bør betraktes som den grunnleggende, første muligheten for livsstilsendringer med tanke på å behandle, reversere og forebygge kroniske livsstilssykdommer:
«The organization’s statement reflects its stance that food is medicine and should be considered the foundational, first-option Lifestyle Medicine intervention to treat, reverse and prevent lifestyle-related chronic disease.»
God dokumentasjon om kostholdets rolle i behandling av flere sykdommer
Det er godt dokumentert at kosthold er en viktig faktor i forebygging av livsstilssykdommer. Det kommer stadig mer vitenskapelig dokumentasjon for at et sunnere, mer plantebasert kosthold, der kjøtt for eksempel erstattes av belgvekster, også kan være en viktig del i behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, overvekt, høyt kolesterol, åreforkalkninger o.l. Les mer på nettsidenr til ACLM her
I noen tilfeller kan kosthold erstatte medisiner og kirurgi, noe som er positivt både med tanke på bivirkninger og helsebudsjettutgifter. Noen studier viser til og med at et sunt plantebasert kosthold kan reversere åreforkalkning.
Et sunnere kosthold kan spare samfunnet for milliardutgifter
Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27, har sett på hvordan 14 ulike kostholdsfaktorer påvirker helse, livslengde, helseutgifter og produksjonstap (sykemeldinger og uføretrygd). Konklusjonen er at samfunnet kan spare 18 milliarder kroner årlig hvis alle nordmenn spiser sunnere, i henhold til statens kostholdsråd. Statens kostholdsråd anbefaler å spise mer plantebasert, altså å redusere mengde kjøtt og fete meieriprodukter og øke mengder grønnsaker, frukt, belgvekster, nøtter og fullkorn.
Det kommer stadig mer dokumentasjon på at det å spise enda mer plantebasert enn i henhold til vestlige offentlige kostråd, vil gi ytterliggere helsefordeler. Les mer på nettsidenr til ACLM her Regjeringens diabetesplan 2017 og Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom fremhever plantebasert og vegetarisk kost som spesielt gunstig.
Les mer om livsstilsmedisin her Allmennlege Allan Fjelmberg er første lege i Norge som er sertifisert som livsstilsmedisiner ved ACLM.
Nå er det sesong for norske råvarer: mange typer kål, rotgrønnsaker, erter, bønner og frukt! Av disse kan du lage mange sunne, proteinrike, næringsrike og velsmakende plantebaserte middager. Du behøver ikke eksotiske matvarer for å lage fullverdig middag! Her kommer noen middagsoppskrifter som hovedsakelig består av norske belgvekster, korn, ulike typer kål og rotgrønnsaker. Vi har valgt ut noen oppskrifter som er ganske enkle og med få ingredienser, og som helst passer til hverdagsmiddag. Ingrediensene kan også varierer avhengig av hva slags grønnsaker du har hjemme.
Belgvekster som erter og bønner er en utmerket erstatning for kjøtt. Bønner og erter er rike på protein, jern og sink. Fordelen med bønner og erter er at de inneholder en god del fiber og mange ulike sunne plantestoffer som ikke finnes i mat fra dyr. Belgvekster er helt frie for kolesterol (kolesterol finnes kun i mat fra dyr) og inneholder nesten intet mettet fett. Belgvekster er også frie for noen andre stoffer som finnes i kjøtt og som lite gunstige for helsen.
Veganske middagsoppskrifter av norske råvarer
Grønnsakssuppe med klot (melboller) fra Green Bonanza. Bruk ulike typer kål i denne grønnsakssuppen, ettersom hva som er i sesong (rosenkål, grønnkål, spisskål, hodekål). Fint med erter eller hvite bønner oppi også. Kan lages uten melboller og med ferdig buljong for en enklere variant. Mormors oppskrift, så veldig norsk.
Ribollita– italiensk gryterett der hovedingrediensene er hvite bønner og grønnkål, ellers er det purre, gulrot, gresskar, selleri, løk, hvitløk og hvitvin.
Sunn potetgryte med bønner fra Veganmisjonen. Til tross for navnet er gryten basert på norske råvarer, med unntak av orientalsk kryddermiks og chili. Sorte bønner kan erstattes med andre bønner.
De tre oppskriftene under var på trykk i VG, levert av HePla
Fyldig grønnsakssuppe med gule erter
Til fire porsjoner:
1 stor gulrot, i små terninger
1 stor løk, finhakket
1 kinesisk hvitløk, finhakket
1 stor purre, oppkuttet
300 gram rosenkål, delt i to, kan være frossen
200 gram tørkede gule erter, gjerne splitterter, bløtlagt i ca. 12 timer og skylt (Kokte erter eller hvite bønner kan brukes isteden, to bokser, avrent og skylt)
5 store poteter i store terninger 1 liter vann, 1 full teskje kvernet sort pepper,
1 spiseskje salt
En kartong havrefløte
Putt først erter, gulrøtter, salt og pepper i kokende vann. Tilsett resten av ingrediensene, og kok i ca. 1 time. Slå av varmen og putt i havrefløte. Bruker du ferdigkokte erter eller bønner, er koketiden 20 minutter.
Bønnetaco – taco med moste bønner
Til fire porsjoner:
To bokser hvite bønner, avrente, skylte og grovmoste (med potetstappemoser) – erstatter 400 gram kjøttdeig
Alle de andre, vanlige ingredienser til taco
Gjør alt som i den vanlige tacooppskriften, men erstatt kjøttdeig med moste bønner. Eventuelt, for en magrere variant, erstatt rømme med soyakvarg.
Pasta bolognese – bruk ertemos istedenfor kjøttdeig
Til fire porsjoner:
200 gram tørkede grønne splitterter, bløtlagt i 10 timer og skylt i kaldt vann (kan erstattes med 200 gram tørkede grønne linser, eller to bokser ferdigkokte avrente og skylte grønne linser)
1 kinesisk hvitløk
1 stor løk
2 revne gulrøtter
4 modne kuttede tomater, eller en boks hakkede tomater
2 spiseskjeer rapsolje
salt, pepper
100 ml havrefløte
200 gram fullkornpasta
Kok splittertene med 1 teskje salt, slik at de er så vidt dekket med vann, i 25 minutter. Kok pasta som det står på pakken. Stek løk og hvitløk på middels varme i ca. 10 minutter, tilsett gulrøtter og tomater, kok opp under omrøring på svak varme under lokk i 5 minutter.
Norsk meierigigant Tine SA lanserer grønn, altså sunn og plantebasert, melk! Og dette er bare begynnelse…
Forrige uke fikk vi vite om et historisk, grønt gjennombrudd: Norsk meierigigant Tine SA har lansert to nye produkter, laget kun av planter! Les artikkelen på Dagbladet.no Dette er gode nyheter både for folkehelsen, miljøet og bærekraftig landbruk med riktig fordeling av verdens mat- og jordarealressurser. Les mer om bærekraftig landbruk her
Lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan forkorte livet
Personer som spiser mindre karbohydrater og erstatter disse med animalske proteiner og fett utviser betydelig høyere dødelighet sammenlignet med den øvrige befolkningen. Dette er konklusjonen i følge en forskningsartikkel publisert i det høyt anerkjente tidsskriftet The Lancet.
Forskere gikk igjennom matinntak og dødelighet hos 15 428 personer som deltok i studien «Atherosclerosis Risk in Communities (ARIC)». I etterkant kombinerte man disse dataene med syv andre flernasjonale studier til en metaanalyse (en studiesammenfatning) for å få et bedre og sikrere bilde av resultatene.
I studien fant man at de som fikk 50-55 prosent av energi i kosten fra karbohydrater utviste lavest dødelighet, men en gradvis økning i dødeligheten for de som spiste mer og mindre karbohydrater. Med det menes at personer som fikk mindre enn 40 % energi fra karbohydrater utviste 20 % økt dødelighet og de som fikk mer enn 70 % av energi i kosten fra karbohydrater viste 23 % økt dødelighet.
Når man regnet mer detaljert på lavkarbo-gruppen så man 18 % økt dødelighet når animalske protein- og fettkilder ble valgt og 18 % redusert dødelighet når plantebaserte protein- og fettkilder ble valgt. I et intervju advarer forskere mot det animalske lavkarbo-kostholdet som har blitt så populært i Europa og Nord-Amerika. For langsiktig god helse, bør vi velge mat fra planteriket.
“However, our data suggests that animal-based low-carbohydrate diets, which are prevalent in North America and Europe, might be associated with shorter overall life span and should be discouraged. Instead, if one chooses to follow a low-carbohydrate diet, then exchanging carbohydrates for more plant-based fats and proteins might actually promote healthy ageing in the long term.”
Dette er konklusjonen i den publiserte studien:
«Low carbohydrate dietary patterns favouring animal-derived protein and fat sources, from sources such as lamb, beef, pork, and chicken, were associated with higher mortality, whereas those that favoured plant-derived protein and fat intake, from sources such as vegetables, nuts, peanut butter, and whole-grain breads, were associated with lower mortality, suggesting that the source of food notably modifies the association between carbohydrate intake and mortality.»
Seidelmann et al, Dietary carbohydrate intake and mortality: a prospective cohort study and meta-analysis. The Lancet, Aug 2018
Rapsolje, olivenolje, nøtter og kjerner er sunne kilder til fett. Rapsolje er spesielt rik på omega-3 fettsyrer, og har et gunstig forhold mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer.
Hva er sunne proteinkilder?
Bønner, linser, erter, havre, nøtter og kjerner er sunne kilder til protein.
Hva er sunne karbohydratkilder?
Bønner, linser, erter, havre, poteter, rotgrønnsaker og frukt er sunne kilder til karbohydrater. Det finnes flere grupper karbohydrater, og fiber og resistent stivelse er karbohydratene som ikke tas opp i tarmen, og dermed ikke bidrar til blodsukkerstigningen, men omvendt. De aller fleste frukt har lav glykemisk indeks, altså mål på hvor raskt blodsukker stiger etter et man har spist en matvare. Dette fordi frukt inneholder mye vann, fiber og fruktsyrer – alt dette gjør at sukkerarter som finnes i frukt, fordøyes sakte og tas sakte opp i tarmen.
Bakgrunnen for undersøkelsen, og hva vi vet om forholdet mellom fett og karbohydrater i kosten, og konsekvensene for helsen.
Hva sier ulike kostråd om ulik mengde fett og karbohydrat i kosten?
Noen kostholdsråd har hatt fokus på å redusere inntak av mettet fett og transfett, men ikke totalt fettinntak eller samlet makronæringspreparat. Andre retningslinjer fortsetter å anbefale å redusere totalt fettinntak (<30% energi fra fett) og erstatte dette med et høyere karbohydratinntak.
Et kosthold med lavt inntak av karbohydrater der karbohydratene blir erstattet med et høyere inntak av protein eller fett, har derimot fått høy popularitet på grunn av evnen til å fremskynde kortsiktig vekttap. Dette til tross for ufullstendige og motstridende data når det gjelder de langsiktige helseeffektene ved et slikt kosthold.
Forskningsresultater fra Nord-Amerika og Europa viser en sammenheng mellom økt dødelighet og lavt karbohydratinntak.
Imidlertid har en studie av personer fra 18 land på fem kontinenter, rapportert at høyt inntak av karbohydrater var forbundet med økt risiko for dødelighet.
Disse dataene ble tolket som motstridende med tidligere arbeid i feltet, og det ble bedt om å revidere dagens retningslinjer for næringsstoffer.
Det er imidlertid viktig å merke seg at de fleste studier har rapportert dødelighetsrisiko basert på et karbohydratinntak som er vanlig og spesifikt for populasjonene som studeres. Dermed kan virkningene av karbohydratinntaket avhenge av det interne referansepunktet for en gitt befolkning. Videre har de fleste analyser av karbohydratinntak ikke tatt hensyn til de potensielle effektene av bestemte matkilder (dvs. animalsk kontra plantebasert) som brukes til å erstatte karbohydratinntaket i lavkarbo-kostholdet.
Allerede i 2011 uttalte Nasjonalt råd for ernæring følgende (se side 69 i Kostrådene):
«I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»
På grunn av behovet for mer bevis for å gi veiledning om optimalt karbohydratinntak, ble det gjort en populasjonsbasert studie av totalt karbohydratforbruk.
Forbindelsen mellom karbohydratinntak, dødelighet og gjenværende levetid ble undersøkt spesifikt blant en stor gruppe med voksne mennesker i fire amerikanske samfunn, og dødelighetsdataene ble deretter kombinert med tidligere data som en del av en større analyse.
Deretter ble det videre studert om erstatningen av karbohydrat til animalske eller plantebaserte fett og proteinkilder endret de observerte forbindelsene mellom inntak av karbohydrat, dødelighet og levetid.
Hva visste vi før denne studien?
Selv om mange studier på lavkarbo-kosthold tyder på gunstig og kortsiktig vekttap samt forbedringer i kardiometabolsk risiko, har dødelighetsrisiko vanligvis ikke blitt undersøkt i lys av de praktiske utfordringene som er forbundet med langvarige studier.
Data fra store studier har blitt brukt til å anslå de langsiktige helseeffektene av lavkarbo-kosthold, men har fremstilt motstridende resultater. For eksempel har analysen av store studier i Nord-Amerika og Europa antydet økt dødelighet assosiert med lavt karbohydratinntak. På den andre siden har nylig publiserte multinasjonale og asiatiske studier rapportert økt dødelighet i forbindelse med høyt karbohydratinntak. De fleste tidligere studier har rapportert risiko for dødelighet på grunnlag av karbohydratinntaket spesifikt for den befolkningsgruppen som har vært med i studien og dermed begrenset både tolkning og allmenngjøring. Videre har mange tidligere studier av karbohydratinntak ikke tatt hensyn til de mulige effektene av matkilden.
Norges største private barnehagekjede vil kutte ut kumelk fra barnehagemenyen. Dette er et tidsriktig tiltak som er en fordel for barna, folkehelsen og samfunnet. Både kalsium, jod og andre næringsstoffer kan fås sunn plantekost. Et inntak av mer enn en til to glass melk kan ha negative helseeffekter.
Nå melder TV2 at Læringsverkstedet, Norges største private barnehagekjede, vil kutte ut kumelk fra barnehagemenyen. Vi mener at dette er et fantastisk, tidsriktig tiltak, som vil gagne både barna, folkehelsen og samfunnet! Les TV2-saken her
Det å kutte ut ku-melk fra barnehager, er en sunn og tidsriktig avgjørelse! Det er enkelt og fullt mulig å erstatte kumelk med det som er mye sunnere, noe alle nordmenn bør spise mer av – havreprodukter, frukt, grønt og belgvekster. Det er bred faglig enighet om at et plantebasert kosthold er sunt og kan forebygge flere livsstilssykdommer.
Det er bredt anerkjent, og for lengst, av blant annet Helsedirektoratet, at barn som ikke drikker kumelk eller spiser andre meieriprodukter, vokser og utvikler seg normalt. Les hva Helsedirektoratet uttaler om kosthold uten melk her Kunnskap om hva spise isteden er selvsagt viktig, men dette har vi mer enn nok av i 2018, blant annet på Helsedirekotratets nettsider Helsenorge.no! Mesteparten verdens befolkning drikker ikke kumelk i det hele tatt.
Det er forståelig at meieriindustriens reklameorgan fremstiller det som om meieriproduktene er sunt og nødvendig. Men det er ikke disse produktene som gjør et kosthold sunt. Meieriprodukter gjør kosten ensidig, og fortrenger andre, mye sunnere matvarer.
Det er positivt at barnehager tar hensyn til allergier og helse, framfor gammeldags matkultur. Det er stadig flere som kutter ut kumelk fra kosten, og det er på tide! Kumelk er verken bra for helsen eller miljøet, og norske kuer spiser en god del soya fra bl.a. Brasil.
Kosthold uten meieriprodukter er ingen diett – det er et kosthold som er mye mer variert, grønnere og dermed sunnere, enn et vanlig vestlig kosthold.
Jernmangel er vanlig blant små barn, og det er godt kjent at kumelk hemmer jernopptaket. Det er mye jern i frukt, grønt og belgvekster, og dessuten fremmer disse opptaket av jern fra kosten – i mots til ku-melk.
Meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold, og 80% nordmenn spiser for mye mettet fett – så mye at det er et eget politisk mål å få ned andelen av mettet fett i befolkningen.
(Når det gjelder jod så er ikke jod et problem for barn i Norge, dessuten så jobber staten allerede med vurdering av å gjøre som Sverige og Danmark – tilsette mer jod i salt som brukes av matindustrien.)
Ernæringsfagpersoner som motsetter seg tiltaket har et svært gammeldags syn på kosthold. Isteden burde de heller tilby seg å gi kunnskap om et grønnere kosthold, og hjelpe med å utarbeide sunt kostholdsplan for barnehager, der havremelk, frukt, grønt og bønner erstatter meieriprodukter.
Dette spiser man istedenfor meieriprodukter
Det finnes gode plantebaserte alternativer til kumelk. Istedenfor kumelk kan man drikke havremelk og soyamelk. Disse inneholder like mye kalsium som kumelken. Pålegg-alternativer til ost er bønne/linsebaserte pålegg, og havrebaserte smøreoster. Istedenfor smør kan man bruke rapsolje og produkter lagd av rapsolje.
Om barn ikke inntar melk og egg i barnehagen men får gode alternativer til disse matvarene er dette en stor fordel. Foreldrene har selvfølgelig anledning til å gi disse matvarene hjemme dersom de ønsker det.
Torsdag 13. september kl. 18.30 inviteres alle våre fagmedlemmer til et fagmøtet! Det blir i Oslo, stedet kommer senere. Vi vil snakke om hva som har skjedd på den plantebaserte fronten og om hva Helsepersonell for plantebasert kosthold har gjort. Vi vil også idemyldre og planlegge hva som kan gjøres i 2019.
Vil du komme på fagmedlemsmøte – meld deg på ved å sende mail til post@hepla.no Påmeldingsfrist fredag 7. september
Plantebasert kosthold blir stadig mer populært, og det har vi mange gode grunner til. Bevegelse i retning av et mer plantebasert kosthold kan løse vår tids største utfordringer, og ikke bare innen folkehelse, altså ikke bare forebygging av sykdommer som er den største byrden for vårt samfunn. Mindre produksjon av kjøtt og meieriprodukter er også bra for miljøet, bærekraftig bruk av dyrket jord og rettferdig fordeling av verdens matressurser.
Hva har skjedd og hva vi har gjort i 2018 så langt?
Den største begivenhet i 2018 har vært at regjeringspartiene har erklært at de ønsker å legge ned kjøtt-, egg- og meieribransjens egne pr-organ – såkalte opplysningskontorene. Les mer om opplysningskontorene her Også andre fagpersoner har vært kritiske til at staten pålegger norske bønder til å drive reklame for matvarer som staten selv anbefaler å spise mindre av – les en kronikk i Aftenposten her
Flere medier opplyser nå om helsefordeler ved et plantebasert kosthold, og både HePla sine faglige rådgivere og fagmedlemmer har vært intervjuet i flere medier. Les om våre siste bidrag i medier her
Vil du komme på fagmedlemsmøte – meld deg på ved å sende mail til post@hepla.no Påmeldingsfrist 5. september
Send gjerne innspill hva du ønsker å ta opp eller snakke om på møtet!
Har du lyst til å bidra?
Er du glad i å skrive, samt oversette og kommentere vitenskapelige artikler? Har du innsikt i politiske prosesser, og har erfaring innen kommunikasjon? Har du samtidig litt ledig tid og lyst til å bidra til vårt arbeid, er du velkommen til å sende oss mail, eventuelt kan vi snakke mer om dette på møtet.
Mer fiber i kosten forbedrer humøret og letter på depressive symptomer, viser ny forskning
De som spiser mer fiber fra frukt og grønnsaker ser ut til å ha mindre av depressive symptomer, ifølge en artikkel publisert i journalen Nutrition. Fiber finnes kun i plantekost, og det er ingen fiber i mat fra dyr.
Forskerne gjennomgikk data fra National Health and Nutrition Examination Survey studie, som inkluderte 16 807 personer. En hentet data om fiberinntak fra forskjellige matvarer og forekomsten av depressive symptomer.
Det ble funnet at de som spiste mest fiber så ut til å ha 41 prosent lavere risiko for depressive symptomer enn de som spiste minst fiber. En mulig mekanisme er at fiber i kosten endrer tarmfloraen, slik at betennelse og oksidativt stress reduseres. Forskerne konkluderer med følgende:
CONCLUSIONS:
Our study suggested that intakes of total fiber, vegetable fiber, and fruit fiber were inversely associated with depressive symptoms. Further larger prospective studies are needed to confirm our findings.»
Xu H, Li S, Song X, Li Z, Zhang D. Exploration of the association between dietary fiber intake and depressive symptoms in adults. Nutrition. Published online March 21, 2018.
I Norge er gjennomsnittlig inntak av kostfiber godt under anbefalte mengder. Les mer om kostfiber og helse på Norsk helseinformatikk – nettsiden for publikum og helsepersonell Kostfiber har flere gode helseeffekter, og norske helsemyndigheter ønsker at fiberinntaket i befolkningen øker.
Samtidig viser rapporten Samfunnsgevinsten av å følge Helsedirektoratets kostråd at både høyere forbruk av frukt, grønnsaker og kostfiber er noen av de viktigste kostholdsfaktorene som kan spare samfunnet for store kostnader og gi bedre helse og livskvalitet, og lengre liv. Les mer om rapporten Samfunnsgevinsten av å følge Helsedirektoratets kostråd og om flere andre rapporter som viser at plantebasert kosthold kan gi flere helsefordeler her Plantebasert politikk; hvem vil jobbe for et lavere kjøttforbruk?
En gjennomgang av over 150 studier konkluderer med sterke vitenskapelige bevis for at plantebasert kosthold er gunstig for hjertet
De som har et vegetarisk og spesielt vegansk kosthold, har redusert risiko for hjerte- og karsykdom, ifølge en gjennomgang av vitenskapelig litteratur publisert i tidsskriftet Progress in Cardiovasular Diseases. Det er flere aspekter ved plantebasert kosthold som er gunstige for hjertet. Mye fiber, lav energitetthet, flere hundre helsefremmende plantestoffer, fravær av kostkolesterol, samt forsvinnende små mengder mettet fett, er noen av de kjente faktorene.
Forskerne gikk gjennom de fleste kliniske studier og observasjonsstudier, totalt 151 studier, som evaluerte plantebasert kosthold og hjerte- og karsykdom. Det var sterke og overbevisende vitenskapelige bevis på at vegetarisk og vegansk kost kan forhindre utvikling av åreforkalkninger, såkalt aterosklerose, samt få blodåreforandringene til å gå tilbake.
I tillegg kan plantebasert kosthold redusere følgende risikomarkører for hjertesykdom: blodtrykk, blodfett (kolesterol) og vekt. Totalt så man 40 % redusert risiko for hjertesykdom blant de som hadde vegetarisk og vegansk kosthold.
«In conclusion, strong and consistent evidence from multiple clinical trials and observational studies supports beneficial effects of vegetarian dietary patterns for CVD. Well planned vegetarian diets provide benefits in preventing and reversing atherosclerosis and in decreasing CVD risk factors.
Limited evidence suggests that the CV benefits seem to be greater with vegan than lacto-ovo-vegetarian diets.
The use of vegetarian dietary patterns as a means of prevention, reversal and treatment of CVD should be promoted through dietary guidelines and recommendations.»
Hjerte- og karsykdom (kardiovaskulær sykdom, eller cardiovascular disease (CVD)) er den ledende globale dødsårsaken, og er ansvarlig for 46 % av dødsfall som ikke skyldes smittsomme sykdommer.
En femtedel (21 prosent) av hele befolkningen lever i dag med etablert hjerte- og karsykdom eller har høy risiko for slik sykdom. Om lag 1,1 million nordmenn bruker legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom. Cirka 40 000 behandles årlig i spesialisthelsetjenesten for hjertekrampe og hjerteinfarkt, 16 000 for hjertesvikt og 11 000 for hjerneslag.
Selv om det årlige antallet førstegangstilfeller av hjerteinfarkt per 100 000 innbyggere går ned, og dødeligheten også synker, er det fortsatt svært mange nordmenn som lever med en hjerte- og karsykdom eller som får forebyggende behandling.
Livsstil og hjerte- og karsykdom
Sunn livsstil kan redusere risikoen for hjerteinfarkt med mer enn 80 %, og kosthold spiller en nøkkelrolle. Vegetariske kostholdsmønstre kan redusere dødeligheten av hjerte- og karsykdom og risikoen for hjertesykdom med 40 %. Plantebaserte kostholdsmønstre er det eneste kostholdsmønsteret som har vist reversering av hjertekarsykdom.
Videre antyder de vitenskapelige bevisene at det er fordeler med vegetariske kostholdsmønstre både i forebygging og behandling av hjertesvikt og hjerneslag grunnet blodåresykdom i hjernen. Plantebasert kosthold er forbundet med lavere blodtrykk, lavere blodlipider (kolesterol) og redusert blodplateaggregasjon enn ikke-vegetariske kosthold, og er gunstig for vektkontroll, reduserer risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og diabetes type 2.
Forskerne bak studien konkluderer dermed med at godt planlagte, balanserte plantebaserte kosthold gir fordeler både når det gjelder forebygging og behandling av åreforkalkninger, samt når det gjelder reduksjon av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, og bør fremmes gjennom retningslinjer og anbefalinger.
Stadig flere mediesaker om fordeler ved et plantebasert kosthold! Se kommentar ved lege og førsteemanuensis ved UiB, Lars T. Fadnes, på slutten i videoen (skjermbilde, TV2.no)
Stadig flere medier er positive til plantebasert kosthold, og stadig flere samfunnsaktører oppfordrer til å spise mer plantebasert og mindre kjøtt.
I den forbindelse ble nestleder i HePla, Nina Johansen, som også driver med privat kostholdsveiledning av veganere og vegetarianere, intervjuet av TV2 i nyhetssendingen kl. 8:00. Johansen ser at mange veganere er ganske flinke til å sette sammen et plantebasert kosthold som er sunt og næringsrikt. Også faglig rådgiver i HePla, Lars T. Fadnes, som er lege med doktorgrad, helseforsker og førsteemanuensis ved Universitetet i Bergen, var intervjuet om helsefordeler ved plantebaserte kosthold. Og helsefordelene ved å legge om til et plantebasert kosthold, inkludert vegansk kosthold, er mange.
NRK.no: Færre meieriprodukter er ingen krise, men bra for folkehelsen
Da Nina Johansen fikk et innlegg på trykk i Nationen, ble hun oppringt av NRK for å kommentere saken om den såkalte «melkekrisen». NRK.no skriver:
«Men selv om mangel på meieriprodukter kan oppleves som en krise for bønder og forbrukere, er det ikke en ernæringskrise, ifølge ernæringsrådgiver Johansen.
Ingen ernæringskrise uten melk, mener ernæringsrådgiver, Nina Cathrine Johansen.
– Å kalle det en krise, er å ta for hardt i. Det er heller en mulighet for folk til å teste ut de mange gode alternative, plantebaserte produktene, sier hun.
Både bladgrønnsaker, belgfrukter, mandler og plantemelk er kilder til kalsium, påpeker Johansen.»
Andre mediesaker om et mer plantebasert kosthold som er verdt å merke seg er disse:
NRK P2: Klimaendringene: Mindre kjøttspising er en viktig løsning, intervju med Thomas Cottis
I et innslag på NRK P2 om klimaendringene, klimagassutslipp og norsk landbruk, er høyskolelektor, sivilagronom og bonde Thomas Cottis intervjuet. Dagens klimaendringer er en alvorlig trussel, og et mer plantebasert kosthold er en av de viktigste løsningene for framtiden. Mindre kjøttspising kan gi mer mat til Norge og til verden, bedre matsikkerhet, bidra til å redusere utslipp av klimagasser og bidra til bedre folkehelse! Hør hele intervjuet på NRK P2 med Thomas Cottis her https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2/MKRV20014218/18-07-2018#t=20m14.88s
Samfunnsøkonom og ernæringsprofessor: Opplysningskontoret for kjøtt er et folkehelseproblem
Det norske kostholdet er ikke som det bør være. Hvem bør opplyse oss om sunn og bærekraftig mat? Anna Birgitte Milford (samfunnsøkonom (PhD) og forsker, NIBIO) og Anette Hjartåker
(professor i ernæringsepidemiologi ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo) problematiserer virksomheten til kjøttindustriens pr-organ Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Regjeringspartiene bør gjøre en grundig vurdering av om et opplysningskontor finansiert av kjøtt- og eggprodusenter er rette instans, skriver forfatterne i sin kronikk i Aftenposten. Les hele kronikken her https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/VRMbqd/Det-norske-kostholdet-er-ikke-som-det-bor-vare-Hvem-bor-opplyse-oss-om-sunn-og-barekraftig-mat–Milford-og-Hjartaker
Innlegg i Nationen: Å spise mindre kjøtt og mer plantebasert er bra for alle
Mastergrad om kjøtt og landbruk: Mindre kjøtt er bra for landbruket og selvforsyningen
Nordlandsforskning på forskning.no: Mindre kjøttspising kan gjøre Norge mer selvforsynt, viser mastergrad fra Nordlandsforskning. Hvis vi spiser mindre rødt kjøtt, kan den norske selvforsyningsgraden økes fra 50 til 80 prosent, samtidig som vi spiser sunnere, opplyses det i artikkelen publisert på forskning.no. Les hele her https://forskning.no/landbruk-partner-miljo/mindre-kjottspising-kan-gjore-norge-mer-selvforsynt/263955
Opp til 80 % norske gravide og ammende får i seg altfor lite jod med kosten. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen anbefaler tilskudd av jod for disse. Et riktig sammensatt plantebasert kosthold, med tilskudd av jod, er velegnet under graviditet og ved amming.
Helsedirektoratet lanserte 6. juni 2018 Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Siden så mange som mellom 50 og 80 % av norske gravide og ammende får i seg altfor lite jod med kosten, samtidig som jod er et næringsstoff som er viktig for utvikling av nervesystemet hos foster og barn, anbefaler retningslinjen tilskudd av jod for disse. Ellers bør gravide oppfordres til et variert kosthold med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengden av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses, skriver Helsedirektoratet.
Jod-tilskudd bør tas så tidlig som mulig i svangerskapet, og gjerne også før, mens man planlegger graviditeten.
Helsedirektoratet skriver i nyhetsmeldingen:
«På samme måte som for folat, bør mange gravide ta tilskudd av jod fra de planlegger å bli gravide eller slutter med prevensjon. Råd om jodtilskudd er inkludert i ny Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen som Helsedirektoratet lanserte 6. juni i år. Jod bør tas gjennom hele svangerskapet og i ammeperioden.
Mange kvinner i Norge får for lite jod fra kosten»
Videre skriver Helsedirektoratet følgende:
«Det pågår en nytte-risikovurdering i Vitenskapskomiteen for mat og miljø om økt tilsetning av jod til salt. Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge, bør utsatte grupper ta tilskudd.»
Gravide bør få informasjon og samtale om et sunt og variert kosthold, folattilskudd og ved behov enkelte andre kosttilskudd – dette er en sterk anbefaling fra myndighetene til helsepersonell. Retningslinjen har følgende tekst:
«Gravide bør oppfordres til et variert kosthold med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengden av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses. Tilskudd av folat anbefales alle i første trimester. Det kan være behov for andre tilskudd, avhengig av kosthold, se praktisk informasjon.»
Jod omtales særskilt i retningslinjen:
«Gravide bør anbefales et daglig kosttilskudd med 150 μg jod/dag dersom de:
har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt, eller
spiser lite/ingen hvit saltvannsfisk og samtidig får i seg mindre enn 8 dl melk/yoghurt per dag
Tilskuddet bør anbefales så tidlig som mulig i svangerskapet, og aller helst før kvinnen blir gravid.»
Dette problemet er noe vi i HePla har vært i dialog med norske myndigheter om, og vi har belyst problemet i flere medier i to år, helt siden rapporten om jodmangel i Norge var lansert i 2016. Les mer om jod-kilder her
Lars Giæver startet Facebook-gruppen Veggispreik for over fem år siden. Nå har Veggispreik inspirert over 26000 medlemmer til å spise grønnere! Shabana Rehman Gaarder var konferansier under 5-års-feiringen av Veggispreik, på vegetarfestivalen Gullroten Food Awards 9. juni 2018 i Fredrikstad Litteraturhus. Foto: Maria Khan
Plantebasert kosthold blir mer og mer populær i hele verden, og trenden er sterk. Blant annet er det stadig flere på sosiale medier som er interessert i vegetarisk kosthold og vegetariske oppskrifter. Mange nettsteder og bloggere deler veganske og vegetariske oppskrifter, blant annet Veganmisjonen.com, Vegetarbloggen.no, Mynths.no, GreenBonanza.com og flere andre. Dette skjer både fordi vegetarmat innebærer nye og spennende smaker, og fordi et mer plantebasert kosthold har mange fordeler og kan løse vår tids viktigste utfordringer, både innen folkehelse, miljø, bærekraftig utvikling, ressursfordeling og dyrevelferd.
Det var stor fest, med mye god mat, på Gullroten 2018. Foto: Gullroten
Veggispreik og Gullroten
For over fem år siden startet Lars Giæver Facebookgruppen Veggispreik, med et formål om å spre matglede og inspirere alle til å velge mer plantekost i hverdagen.
I fjor arrangerte Erik Musum og Lars Giæver Gullroten Food Awards for første gang i anledning at gruppa hadde passert 20 000 medlemmer. Dermed ble Norges første vegan-galla skapt.
9. og 10. juni år gjentok de suksessen for å markere gruppas 5-års jubileum. Det var nærmere 150 personer som møttes på Fredrikstad kulturhus til foredrag og storslått galla. Erik Musum fra Fredrikstad var hovedansvarlig for arrangementet, og Shabana Rehman Gaarder var konferansje under festmiddagen og premieutdelingen sammen med Lars Giæver. Johanna Winther spilte live musikk og Dale Store Gård var DJ for kvelden.
Plantebasert kosthold er både godt, sunt, næringsrikt og passer til fest. Bilde: Gullroten
Dale Store Gård fikk Gullroten-prisen i fjør. Foto: Gullroten
Om Gullrotens prisvinnere 2018
Prisutdeling var følgende:
Årets nykommer: Martin Skadal
Gullrotprisen: Anima
Hedersprisen: Oslo Vegetarfestival
Årets nykommer går til en person som blomstrer i miljøet og har kommet inn fra «sidelinjen».
Gullrotprisen går til en organisasjon eller personer som får alt overskuddet fra gallaen som arrangeres på frivillig basis. Første året gikk pengene til Dale Store Gård som er et fristed for dyr og et andelslag utenfor Fredrikstad. Da samlet de inn 12 500,-. I år hadde de mål om å samle inn 30 000 for å redde 15 000 dyr, og pengene gikk til Anima. De har ikke kommet helt i mål, så det er fremdeles mulig å Vippse Erik Musum på 41277758!
Hedersprisen går til noen som har vært standhaftige og jobbet for saken i flere år, og speiler Veggispreik sine verdier om å spre matglede og inspirasjon.
Begrunnelse for årets hederspris:
Årets hederspris går til to personer som har gjort en stor innsats for å spre matglede og inspirere tusenvis av mennesker til å åpne døra til et plantebasert kosthold. Neste år vil de for tiende året på rad samle folk fra hele landet til det som må sies å være det største bidraget til å vise hvordan matglede både kan inkludere, engasjere og samle folk. Personene som vinner årets pris har bygget stein på stein, og skap engasjement som har nådd ut til næringslivet, politikere, gründere.
Årets prisvinnere arrangerer en festival som utvikler seg til det bedre og vokser for hver år.
-Vi er stolte av å få dele ut Gullroten 2018 sin hederspris til Heidi Røneid og Synne Hewitt for å ha styrket veganmiljøet i Norge, og for å ha inspirert til matglede gjennom å gjøre noe konkret for andre, sier Veggispreik-grunnleggeren Lars Giæver. Årets hederspris går deres nitidige og årelange arbeid med skape det mest vellykkede innen norsk matgledehistorie: Oslo Vegetarfestival!
Det ble middag med mye sunn plantebasert festmat. Gullroten vil bli arrangert også i 2019!
Her kommer noen bilder fra Gullroten Food Awards 2018
Lege Tanja Kalchenko holdte foredrag om plantebasert kosthold, ernæring og helse, samt om hvordan et mer plantebasert kosthold kan bidra til å løse vår tids største utfordringer (last ned foredraget som pdf her). Usunt kosthold tar flest liv for tidlig, etter tobakkrøyk, både i Norge og mange andre steder i verden. Bilde: privatLars Giæver startet Veggispreik for over 5 år siden. Hvem kunne tro at gruppa skulle vokse til over 26000 medlemmer! Bilde: YouTube.com/LeifNygaard
Leder i Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise holdte foredrag om at mindre kjøttspising er bra for klimaet og matfordeling i verden. Bilde: YouTube.com/LeifNygaard
Det er falsk trygghet å tro at et vanlig norsk kosthold er godt nok for del fleste. Slike feilantagelser kan gå ut over helsen til barna. Norske studier viser at store deler av norsk befolkning får i seg risikabelt lite av flere næringsstoffer
En ny studie fra Universitetet i Bergen viser at to tredjedeler norske gravide får i seg for lite av vitamin B12 med kosten, vitaminet som blant annet er viktig for god utvikling hos spedbarn. Studiens medforfatter, barnelege og forsker Anne-Lise Bjørke Monsen sier (blant annet i BT fra 5. juni) at et vanlig norsk kosthold ikke er godt nok for gravide med tanke på å dekke næringsstoffsbehovet. Dette er vi i Helsepersonell for plantebasert kosthold helt enige om!
Meieriindustrien har derimot kommet med en ny pr-kampanje «vanlig mat er bra nok». Melkesalget har gått mye ned de siste årene, og ambisjonen til meieriindustrien er å snu trenden. Tar man i betraktning at usunt kosthold med for mye «vanlig mat» som blant annet meieriprodukter og kjøttprodukter er den største risikofaktoren til å dø for tidlig, kan man stille et stort spørsmålstegn hvor bra «vanlig mat» egentlig er og hvor redelig er denne markedsføringskampanje. 80% nordmenn spiser for mye mettet fett, og statens Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2011 har som et eget mål å redusere inntaket av mettet fett i Norge.
Vitamin D og jod er vanskelig å få nok av med kosten for nordmenn
Studien om vitamin B12-nivåer hos norske gravide er utført på 114 norske gravide, og større studier kan være nødvendig for å overføre data til hele Norges befolkning. B12 er dessverre ikke det eneste vitaminet gravide får i seg for lite av. Flere norske undersøkelser, inkludert en stor studie Mor og barn, eller MoBa, viser også at over halvparten norske gravide, samt noen andre befolkningsgrupper, får i seg for lite jod. Noen andre studier viser at en tredjedel norske gravide har for små lagre av vitamin D i kroppen.
Veganernes kosthold er tryggere enn «et vanlig norsk kosthold»
Tidligere trodde man at det hovedsakelig var veganere, altså de som verken spiser kjøtt, meieriprodukter eller fisk, som risikerte næringsmangler. Når forskningen viser at godt over halvparten norske gravide har dårlig status av jod og B12-vitaminet, er det ikke slik at et vanlig norsk kosthold, med relativt store mengder mat fra dyr, gir tilstrekkelig med næringsstoffer. To tredjedeler norske gravide er neppe veganere.
Paradoksalt nok så er norske veganere best ivaretatt av helsemyndighetene. Helsedirektoratet har i flere år gitt god informasjon om næringsstoffer og kosttilskudd for gravide og ammende som har et vegansk kosthold, på helsenorge.no. Norske veganere løper dermed trolig lavere risiko for næringsmangler enn de som spiser kjøtt og annen mat fra dyreriket.
Kostråd om store mengder mat som halvparten gravide ikke ønsker er ingen god strategi
Selv om det er viktig med informasjon og advarsler, vil det å liste opp matvarer som inneholder de relevante næringsstoffene, slik det er i artikkelen, bare villede gravide. Når problemet gjelder så mange som to tredjedeler norske gravide så skjer dette sannsynligvis fordi mengdene av matvarene som må til for å dekke næringsstoffsbehovet må være mye større enn det er i et vanlig norsk kosthold.
«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».
Blodprøver er tungvint for kvinner og dyrt for helsevesenet
Jeg tror også at kun de færreste, de mest helsebevisste kvinnene, kommer til å ta blodprøver for å sjekke sin B12-status. Dette er derfor ikke noen god råd fra Bjørke Monsen – her er det myndigheter som må ta ansvar.
Falsk trygghet å tro at «vanlig mat er bra nok»
Det er altså skapt falsk trygghet om at et vanlig norsk kosthold er godt nok for del fleste. Slike feilantagelser kan gå ut over helsen til barna. Myndighetene anbefaler allerede tilskudd av folat, vitamin D og jod for gravide, samt kosttilskudd av vitamin D, som tran, til alle spedbarn og mange andre nordmenn ellers, og tilskudd av jod, vitamin B12 og vitamin D for veganere. Kosttilskudd er både en enklere og sikrere måte å få nok næringsstoffer på enn det å tvinge i seg matvarer man av mange ulike grunner ikke ønsker å spise. Når det gjelder vitaminet B12, kan myndighetene vurderer om det også må anbefales kosttilskudd av vitamin B12 ikke bare for veganere men for noen andre befolkningsgrupper, når dårlig B12-status angår så mange kvinner.
Oppsummert forskning viser at det å spise mye mettet fett kan øke risiko for demens og Alzheimers sykdom
De som spiser mer mettet fett har høyere risiko for demens og Alzheimers sykdom, viser en oppsummering av flere studier nylig publisert i Current Alzheimer Research. Befolkningsstudier, eller såkalte epidemiologiske studier, har vist at inntak av fett i kostholdet er forbundet med Alzheimers sykdom (AD) og demensrisiko, men koblingen har vært inkonsekvent. Nå har forskere utført en metaanalyse, eller en oppsummering av flere studier, hvor målet var å systematisk undersøke sammensetningen av fett i kostholdet med Alzheimers sykdom og demensrisiko.
Det ble utført systematiske søk i PubMed, Embase og Cochrane Library fram til 1. mai 2017. Prospektive kohortstudier som rapporterte om sammensetningen av fettinntak i kostholdet med Alzheimers sykdom og demensrisiko ble inkludert.
Totalt 8630 deltakere og 633 sykdomstilfeller fra fire uavhengige prospektive kohortstudier ble inkludert i metaanalysen. Et høyere inntak av mettet fett var signifikant forbundet med en økt risiko på henholdsvis 39% og 105% for AD (RR: 1,39; 95% CI: 1,00, 1,94) og demens (RR: 2,05; 95% CI: 1,06; 3,98); Dose-respons analysen indikerte at en økning av mettet fettinntaket med 4 g/ daglig var relatert til 15% høyere risiko for AD (RR: 1,15; 95% CI: 1,01, 1,31). Imidlertid fant man ingen signifikant sammenheng mellom det totale fettinntaket, enumettet-, flerumettet fett og Alzheimers sykdoms- eller demensrisiko. Dermed gir denne metaanalysen klare indikasjoner om en positiv sammenheng mellom et høyere inntak av mettet fett og AD og demensrisiko.
«Results: A total of 8630 participants and 633 cases from four independent prospective cohort studies were included in the present meta-analysis. A higher dietary saturated fat intake was significantly associated with an increased risk of 39% and 105% for AD (RR: 1.39; 95% CI: 1.00, 1.94) and dementia (RR: 2.05; 95% CI: 1.06, 3.98), respectively. Dose-response analysis indicated a 4 g/day increment of saturated fat intake was related to 15% higher risk of AD (RR: 1.15; 95% CI: 1.01, 1.31). However, there was no significant association found between dietary intake of total, monounsaturated, polyunsaturated fat and AD or dementia risk.
Conclusions: This meta-analysis provides significant evidence of positive association between higher saturated fat intake and AD and dementia risk.»
Kilde: Ruan Y, Tang J, Guo X, Li K, Li D. Dietary Fat Intake and Risk of Alzheimer’s
Disease and Dementia: A Meta-Analysis of Cohort Studies. Curr Alzheimer Res. 2018
Apr 27. doi: 10.2174/1567205015666180427142350. [Epub ahead of print] PubMed
PMID: 29701155. Link til studien er her
Demens – en av de største folkehelseutfordringene
Demens og Alzheimers sykdom er noen av de største utfordringene når det gjelder folkehelsen. Selv om sykdommen angriper hjernen, er det ofte forandringer i blodårer som ligger til grunn for eller bidrar til utviklingen av demens.
Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer som oftest opptrer i høy alder og fører til kognitiv svikt. Det viktigste kjennetegnet på demenssykdom er hukommelsessvikt. Alzheimers er et eksempel på en slik sykdom, skriver Helsedirektoratet på sine nettsider for publikum helsenorge.no I Norge antar vi at det er nærmere 80 000 personer med demens. Hvert år får cirka 10 000 nye personer denne sykdommen, skriver Helsedirektoratet.
Erstatt meieriprodukter og rødt kjøtt med plantekost for å redusere inntaket av mettet fett og risiko for demens
Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter og rødt kjøtt. 80 prosent nordmenn spiser for mye mettet fett, og det å redusere inntaket av mettet fett i kosten er et eget mål i regjeringens handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021. Plantebasert kosthold er et godt valg for dem som vil spise mindre mettet fett og sunnere generelt. Rapsolje, nøtter og kjerner er kilder til sunne fettyper som enumettet og flerumettet fett.
Lørdag og søndag 26. og 17. mai 2018 arrangeres, niende år på rad, Oslo Vegetarfestival. Det blir en helg stappfull av deilig mat, fine produkter, spennende foredrag og inspirerende kokkekurs. Stedet er Kubaparken på Grünerløkka i Oslo, Maridalsveien 19. Helsepersonell for plantebasert kosthold vil ha stand på Oslo Vegetarfestival, for å spre budskapet om fordeler ved plantebasert kosthold. Vi jobber for å fremme plantebasert kosthold ut fra et helseperspektiv. Plantebasert kosthold kan gi flere helsefordeler, og kan løse vår tids viktigste utfordringer – både innen folkehelse og på andre områder. Et kosthold med mindre mengder mat fra dyr og større mengder mat fra planteriket vil gi lavere klimagassutslipp, bedre selvforsyning og mer rettferdig fordeling av matressurser i verden.
Norges fremste forsker på kosthold og helse holder foredrag på Oslo Vegetarfestival
I fjor holdte HePla et foredrag om plantebasert kosthold på Oslo Vegetarfestival. I år er det Dagfinn Aune, som er en av Norges (og trolig også en av verdens) fremste forskere på kosthold og helse, forfatter og medforfatter av flere titalls vitenskapelige studier, PhD og førsteamanuensis, som presenterer den nyeste forskningen på området. Foredraget avholdes søndag kl. 13.00, og vil handle om følgende: Vegetarkost og plantemat i helse og sykdom. Hvordan kan vegetar- og vegankost virke forebyggende mot hjerte- og karsykdommer, kreft, type 2 diabetes og prematur dødelighet? Hvilke matvaregrupper virker positivt mot disse sykdommene?
Ernæringsutdannede toppidrettsutøver og veganer holder foredrag om idrett og plantebasert kosthold
Ernæringsutdannede idrettsutøveren Hege Jenssen vil holde foredrag om hvordan bygge store muskler uten kjøtt og meieriprodukter. Foredraget er på lørdag kl. 15.00 og handler om følgende: Har kosten betydning for gode treningsresultater? Er det mulig å bygge muskler, uten å spise kjøtt? Hvordan kan det du spiser påvirke hvilke resultater du får på trening? Og er det mulig å være toppidrettsutøver på plantekost? Hege Jenssen har vært veganer i 8 år. Nå er hun i verdenstoppen i Kettlebell Sport, og flipper 230 kilos traktordekk for moro skyld. Hvis du ønsker tips til hvordan du kan få bedre treningsresultater på 100 % plantebasert diett er dette foredraget for deg.
Politisk debatt om hvordan produsere mer plantekost i Norge
Flere store fagrapporter viser at norsk jordsmonn er godt egnet til å mangedoble dyrkning av erter, havre, bær, ulike typer kål og andre grønnsaker. I dag brukes dessverre 90 % av all dyrket norsk jord til å produsere husdyrfôr. Dette er en lite rasjonell måte å bruke norsk jord på. Dyrker man mindre husdyrfôr, kan man bruke dyrket jord til å dyrke mer menneskemat. Det å dyrke plantekost som mennesker kan spise direkte, istedenfor husdyrfôr som brukes til å mate husdyrene og produsere kjøtt og meieriprodukter, vil gi mye mer mat (målt i kalorier og protein) og mindre utslipp av klimagasser (målt i mengde CO2 per gitt mengde produsert protein). Les mer om bærekraftig matproduksjon i Norge og sjekk kildene her Les også vår omtale av rapporten Bærekraftig kosthold: vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv
På tide med endring av norsk matpolitikk
Usunt kosthold, blant annet med dagens mengder kjøtt og fete meieriprodukter (med bidrag fra matindustrien og statens politikk) tar, etter tobakkrøyk, flest liv for tidlig i Norge. Sunnere, mer plantebasert kosthold kan spare samfunnet for mange milliarder kroner per år. Dessverre snakker verken politikere eller medier om at matindustrien bør skjerpes på samme måte som tobakkindustrien. Flere andre interesser ser ut til å veie tyngre enn liv og helse. Hvorfor reguleres ikke reklame for usunne matvarer på samme måte som reklame for tobakk? Hvorfor vil ikke staten forby reklame for usunn mat, i hvert fall de matvarene som staten selv råder å spise mindre av?
110 millioner kroner per år blir krevd inn av staten for å drive generisk reklame for kjøtt, egg og meieriprodukter, gjennom matprat.no og melk.no, bl.a. på å få nordmenn til å tro at kjøtt og meieriprodukter er viktige og nødvendige for å få nok næringsstoffer. HePla har bidratt til denne saken på NRK.no: Mener staten må trekke seg ut av kjøttreklame. Det er gledelig å se at flere fagpersoner mener at meieri- og kjøttindustriens markedsføringsetater ikke er de rette kildene for å informere nordmenn om kosthold. Les kronikk i Aftenposten ved Anna Birgitte Milford, som er samfunnsøkonom (PhD) og forsker blant annet på klimavennlig kosthold, og Anette Hjartåker, som er professor i ernæringsepidemiologi ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, og forsker og underviser om kosthold og helse på lavere og høyere nivåer: Det norske kostholdet er ikke som det bør være. Hvem bør opplyse oss om sunn og bærekraftig mat?
Kilder om kostholdets rolle i sykdom og folkehelsen:
Flere store matprodusenter er nå sponsorer til Oslo Vegetarfestival
Interessen for plantemat øker stadig. I år er det flere store matprodusenter som ønsker å fremme sine produkter på Vegetarfestivalen. Flere medier og bloggere skriver om vegetarisk mat, det komer flere nye vegetariske produkter i samtlige norske matvarekjeder, og flere restauranter og kafeer tilbyr vegetariske og veganske retter. Blant årets sponsorer er COOP, Oatly, og Toro – hele listen over utstillere og sponsorer finner du her
Her kommer noen bilder fra Oslo Vegetarfestival 2018
Miljøminister fra Venstre Ola Elvestuen åpnet Oslo Vegetarfestival i år. i fjor var det også miljøminister, fra Høyre, Vidar Helgesen, som åpnet vegetarfestivalen
Omlegging til et sunt plantebasert kosthold, basert på hele matvarer fra planteriket, kan redusere risiko for hjerte- og karsykdommer ved å normalisere kolesterolverdier i blodet, blodsukker og betennelsesparametere, og kan redusere medisinbehovet etter bare 4 uker. Det vil også gunstig for vekten og blodtrykket
De som legger om til et sunt plantebasert kosthold, basert på hele, ikke-raffinerte matvarer fra planteriket, viser betydelige forbedringer i såkalte risikomarkører for hjerte- og karsykdommer som kolesterolverdier i blodet, insulinproduksjon, blodsukker og betennelsesparametere, og kan redusere antall medisiner etter bare 4 uker. Omlegging til plantebasert kosthold bidrar også til vekttap og lavere blodtrykk. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet Clinical Cardiology.
Forskerne lot 31 personer med hjerte- og karsykdom spise sunn plantebasert kost, basert på hele, ikke-raffinerte matvarer fra planteriket, uten mat fra dyr og uten bearbeidet mat. Maten ble heller ikke oppvarmet til over 70 grader. Deltakerne fikk alle måltider og mellommåltider servert gratis og ble bedt til å holde seg til samme kost når de spiste sin egen mat. De hadde ingen råd om å endre treningsvaner, og de kunne spise hvor mye de ønsket.
Det ble funnet at deltakerne viste betydelige forbedringer i risikomarkører for sykdom. Spesifikt, ble kolesterolverdiene redusert i gjennomsnitt med 16 %, insulin ble redusert med 29 %, blodsukker – med 4 % og hs-CRP (markør for betennelse) med 32 %. Videre ble det observert et vekttap på 7 kg og blodtrykket var redusert fra 146/91 mmHg til 130/82 mmHg.
Disse forbedringene ble sett til tross for at antall medikamenter ble redusert med i gjennomsnitt 42%. Deltakerne oppga manglende overholdelse av kostrådene i gjennomsnitt i 6 av 28 dager.
Forskerne konkluderte med at et sunt plantebasert kosthold, basert på hele, ikke-raffinerte matvarer fra planteriket kunne brukes som en effektiv behandlingsstrategi av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom (kardiovaskulær sykdom), og at det i tillegg kunne redusere medisinbruk.
«Results: Significant reductions were observed for systolic (−16.6 mmHg) and diastolic (−9.1 mmHg) blood pressure (P < 0.0005), serum lipids (P ≤ 0.008), and total medication usage (P < 0.0005). Other CVD risk factors, including weight (P < 0.0005), waist circumference (P < 0.0005), heart rate (P = 0.018), insulin (P < 0.0005), glycated hemoglobin (P = 0.002), and high-sensitivity C-reactive protein (P = 0.001) were also reduced.
Conclusion: A defined, plant-based diet can be used as an effective therapeutic strategy in the clinical setting to mitigate cardiovascular risk factors and reduce patient drug burden.»
R. S. Najjar, C. E. More, B. D. Montgomery, A defined, plant-based diet utilized in an outpatient cardiovascular clinic effectively treats hypercholesterolemia and hypertension and reduces medications, Clinical Cardiology. 2018;41:307–313.
Matvaregrupper som belgvekster (dvs. bønner, erter, kikerter, linser, soya og peanøtter), fullkornprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og kjerner bør danne basis i et sunt plantebasert kosthold. Middag bør som hovedregel inkludere belgvekster. Sunt og næringsrikt pålegg er for eksempel nøttesmør (med minimalt med salt og uten sukker) og postei av bønner, erter og linser (f.eks. hummus). Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold – les mer her
Plantebasert kosthold, altså et kosthold der hovedmengden næringsstoffer kommer fra mat fra planteriket, med lite eller uten mat fra dyr, kan også gi flere andre helsefordeler enn forebygging av hjerte- og karsykdommer, og har bl.a. derfor økende popularitet i hele verden. Det er konkludert med overbevisende dokumentasjon for at vegetarisk kosthold reduserer risiko for dø av hjerteinfarkt. Plantebaserte kostholdsmønstre kan også redusere risiko for å utvikle livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, overvekt og flere typer kreft. Mange studier tyder på at plantebasert kosthold bidrar til økt livslengde og reduserer risikoen for tidlig død fra flere sykdommer. Les mer om Helsefordeler ved plantebasert, vegetarisk og vegansk kosthold
