Hepla.no

Tidligere studier har avdekket at mer enn halvparten (63 prosent) av gravide i Norge hadde for lavt inntak av jod, noe som kan være forbundet med blant annet dårligere språkutvikling, finmotorikk og adferdsproblemer hos barnet. En ny studie fra Folkehelseinstituttet indikerer at det kan være for sent å ta jodtilskudd når man først har blitt gravid. Førsteforfatteren av studien jobber hos TINE SA – norsk meieriprodusent, og studien var også medfinansiert av grant fra TINE SA. Folkehelseinstituttet omtaler studien her

Hovedkilden til jod internasjonalt, blant annet i Sverige, er jodberiket salt. Jodberiking av salt er et viktig tiltak som mange land iverksatte for mange år siden, og som norske myndigheter vurderer å iverksette nå, etter anbefaling fra både WHO og statens eget fagråd for ernæring. Jodberiking av salt har vært anbefalt av WHO i flere tiår, fordi jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden.

Studien har ikke konkludert med at jodinntak før planlagt graviditet, fra tilskudd versus fra mat, påvirket psykomotorisk utvikling negativt.

«The impact of the timing of the first report of iodine supplement use was explored in women reporting the use of supplemental iodine (maximum of 200mg/d) in the FFQ (n= 9358) and compared with the reference group of nonsupplement users (n= 33,047) (Supplemental Tables 4 and 5). In women with iodine intake from food >160mg/d, iodine supplement use was not significantly associated with the outcomes regardless of timing. In women with an intake from food <160mg/d who reported taking supplements containing iodine before pregnancy (dosage before pregnancy unknown), supplement use was not significantly related to any of the outcomes.

However, in those reporting first use in gestational weeks 0–12, supplement use was associated with an increased risk of externalizing behavior problems (adjusted OR of scoring >1.5 SD: 1.28; 95% CI: 1.09, 1.49), and the introduction of supplements in gestational week $13 was associated with an increased risk of internalizing behavior problems (adjusted OR of scoring >1.5 SD: 1.27; 95% CI: 1.10, 1.46). These results did not remain statistically significant after adjusting for multiple comparisons.»

Det er altså ikke slik at kosttilskudd av jod ikke virker – men det er slik at kosttilskudd bør tas før graviditeten, slik at man har et godt lager av jod i skjoldbruskkjertelen. Det er ikke slik at studien konkluderer med at jod som kommer med mat er bedre enn jod fra kosttilskudd – når man ikke fikk i seg nok jod før man ble gravid. Studien har ikke sammenlignet hvordan jodinntak fra mat versus kosttilskudd påvirket barnets utvikling hvis gravide begynte med å få i seg nok jod (fra mat versus fra kosttilskudd) etter at de ble gravide.

Akutt behov for tiltak

Anne Lise Brantsæter, forsker ved Folkehelseinstituttet, leder et prosjekt der forskerne undersøker hvordan jod i kosten eller jodtilskudd hos gravide henger sammen med ulike mål for hjernens utvikling hos barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Brantsæter forklarer:

«Funnene i denne studien støtter konklusjonen i rapporten Ernæringsrådet utga om jodstatus i Norge sommeren 2016 om at det er et akutt behov for tiltak for å sikre et tilstrekkelig jodinntak i Norge. I rapporten Nasjonal handlingsplan for et bedre kosthold 2017-2021 er det lagt vekt på å utrede og vurdere tiltak for å oppnå tilfredsstillende jodinntak .

– Resultatene viser at det er viktig for gravide å ha tilstrekkelig jodinntak før de blir gravide og at jodtilskudd i svangerskapet ikke kan kompensere for et lavt jodinntak før graviditet, men det trengs mer forskning på dette, konkluderer Brantsæter.»

Det er derfor spesielt viktig at alle kvinner i fruktbar alder sikrer sitt inntak av jod. Dette gjelder spesielt de som har lavt inntak av melk og hvit saltvannsfisk. Vegetarianere som inntar lite melkeprodukter og veganere bør være ekstra påpasselig med at de har en pålitelig kilde til jod.

Internasjonalt kommer mesteparten av jod med jodberiket salt

Internasjonalt er det jodberiket salt som er hovedkilden til jod, fordi jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden. Verdens helseorganisasjon har i flere tiår anbefalt at myndighetene skulle sørge for tilstrekkelig jodinntak i befolkningen, ved å berike matsalt med jod, også matsalt som brukes av matindustrien (omtrent 70 – 80 % av saltet i kosten kommer med ferdigmat som brød, annen bakst og kjøttprodukter, og kun 20 – 30 % kommer fra saltbøsse). I Danmark er det lovpålagt å tilsette jod i alt matsalt.

Norge vurderer å tilsette mer jod i salt – for å sikre jod til alle som bor i Norge

Norske myndigheter vurderer nå egne tiltak – nemlig å tilsette mer jod i all norsk matsalt, også den som brukes av matindustrien. Mengde jod i salt kan økes i takt med at nordmenn spiser mindre salt. I Sverige er det for eksempel 10 ganger mer jod i jodberiket salt enn det er i norsk jodberiket salt. Norsk jodberiket salt inneholder per i dag ganske lite jod, noe som ikke er tilstrekkelig for å dekke jodbehovet. Les mer om jodstatus i Norge her

Les hele artikkelen i Journal of nutrition:
Suboptimal Maternal Iodine Intake Is Associated with Impaired Child Neurodevelopment at 3 Years of Age in the Norwegian Mother and Child Cohort Study
Marianne H Abel,1,2,4 Ida H Caspersen,2 Helle Margrete Meltzer,2 Margaretha Haugen,2 Ragnhild E Brandlistuen,3 Heidi Aase,3 Jan Alexander,2 Liv E Torheim,4 and Anne-Lise Brantsæter2
1Department of Research and Development, TINE SA, Oslo, Norway; Domains of 2Infection Control and Environmental Health and 3Mental and Physical Health, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway; and 4Department of Health, Nutrition and Management, Faculty of Health Sciences, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences, Oslo, Norway

Les mer om forekomst av jodmangel i Nutrients 2017, 9(5), 493; doi:10.3390/nu9050493:
Knowledge about Iodine in Pregnant and Lactating Women in the Oslo Area, Norway

Her er et utdrag fra rapporten til Nasjonalt råd for ernæring «Risiko for jodmangel i Norge», 2016:

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Slik får du nok jod per i dag, inntil staten har tilsatt nok jod i matsalt:

• Jodtilskudd Jod 225 mikorgram fra Nycoplus er nylig kommet på norske apoteker
• VEG1 er et kosttilskudd som både inneholder jod, vitamin D, vitamin B12 og selen, og som spesielt er utviklet for veganere
• En fjerdedel teskje tangmel dekker dagsbehovet for jod for en voksen.

Det er uvisst når og om staten lytter til faginstanser og tilsetter nok jod i alt matsalt, også salt som brukes av matindustrien. I dag (mai 2017) ligger saken hos Mattilsynet.