Kjøtt- og meieriproduksjon i Norge fortrenger dyrking av menneskemat

Dagens kjøttproduksjon og -forbruk i Norge er av et så stort omfang at det både ødelegger for folkehelsen og legger stort beslag på verdifull matjord både her hjemme og i utlandet. I Folkehelsemeldingen 2019 står det at

«Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk er også blitt foreslått av regjeringens Klimakur 2030 som et eget tiltak for å løse miljøkrisen. Regjeringen har nå sagt (les mer under) at

«Det er mulighet til å øke både volum, og dyrke nye typer grønnsaker og plantevekster i Norge».

Arne Grønlund, pensjonert seniørforsker ved NIBIO skriver følgende:

«I norsk jordbruk bidrar ammekyr til ca 1,5 prosent av matproduksjonen målt i energi, men så mye som 14 prosent av klimagassutslippene. Der er derfor god grunn til å omtale ammekua som en klimaversting.

Fra tilhengere av ammekuproduksjon skapes det et inntrykk av at dyrene utelukkende fôres med gras dyrket på arealer som er uegnet for annen matproduksjon. Men faktum er at så mye som 43 prosent av ammekyrne finnes i tilskuddsone 1, 3 og 4, som vi regner som korndyrkingsområdene.»

I et intervju uttales det følgende:

«Det er best ressursutnyttelse å vri matproduksjonen over på matvarene som gir minst utslipp, sier Grønlund.

Videre legger han til at 44 prosent av landets ammekyr og 16 prosent av landets sauer går på korndyrkingsområder.

– Det er urealistisk at alle skal bli veganere. Men problemet med norsk landbruk er at for stor del av arealet som kunne gått til korn, som gir mat til mennesker og hønse- og grisefôr, heller går til gress for kyr og sau, fortsetter han.»

Likevel finnes det sterke interesser i samfunnet som motarbeider kjøttreduksjon og sprer gamle myter. Det har blant annet vært debatt på nettavisen.no der en senterpartipolitiker fornektet fakta, vitenskap, statistikk og mye av det som står i norske offentlige dokumenter og rapporter.

Norsk kjøtt- og meieriforbruk krever mye importerte råvarer og norsk matjord

Det er et faktum at to tredjedeler av de beste norske matkornarealene brukes i dag til å dyrke husdyrfôr. Til tross for at 30 prosent av 10 millioner dekar norsk dyrket mark er egnet til å dyrke matkorn, så sløses mer enn halvparten av kornarealene bort til å dyrke dyrefôr. Dette er dokumentert i rapporten Økt matproduksjon på norske arealer på side 57:

«2,8 mill. dekar er egnet til dyrking av matkorn (dyrkingsklasse 1 og 2)».

Det er også et faktum at dyrking av proteinrike vekster som erter og bønner kan mangedobles i Norge, og at korn og belgvekster er en mye mer arealeffektiv måte å produsere mat på enn kjøtt. Allikevel forsøker kjøttlobbyen og andre, stadig å underslå det faktumet at norsk kjøttproduksjon fortrenger dyrking av menneskemat.

Sitert fra regjeringen.no:

«Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

Dette er en dårlig måte å forvalte våre verdifulle ressurser og er ikke i tråd med FNs oppfordring om at alle land bør bruke sitt landbruksareal til å produsere mat på mest mulig effektiv måte.

Det samme rapporten, som nevnt over, på side 59 og 62, har beregnet at dyrking av erter og åkerbønner i Norge kan økes med opptil 40 ganger. Rapporten har dog ikke sett på dyrkingspotensial for poteter, rotgrønnsaker og andre såkalte grove frilandsgrønnsaker. Disse er også viktige fordi de kan bidra med mye protein og annen næring, hvis matindustrien lager grønnsaksburgere og andre vegetariske middagsretter. En rapport ved NIBIO har derimot vurdert dette og anslår (side 10) at

«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Import av verdifulle råvarer til å fôre norske husdyr

Men ikke bare (mis)bruker vi våre egne ressurser, men også andre lands dyrebare ressurser. Hvert år importerer vi enorme mengder råvarer, blant annet soya fra Brasil, som brukes som fôr til norske husdyr. En stor andel av energien og proteinet vi forer vårt storfe med, kommer fra matvarer som korn og soya – matvarer som kan brukes som menneskemat. Når korn og soya skal passere gjennom ett ekstra ledd i næringskjeden (dyrene) sier det seg selv at dette vil føre til et stort tap av energi, protein og andre næringsstoffer. Om vi i stedet hadde utnyttet kornet og soyaen direkte, ville vi fått mye mer mat ut av hvert mål med dyrket mark. I tillegg er hovedgrunnen til at Amazonas nå igjen står i brann, nettopp etterspørselen etter kjøtt og soya – som Norge definitivt bidrar til.

Myter om «gresslandet Norge» – den lange vintersesongen begrenser beitemulighetene

Det er mange som iherdig forsøker å frikjenne norsk kjøtt, ved å peke på at vi må utnytte areal som ikke kan brukes til annet enn husdyrfôr. Du har sikkert hørt uttrykk som «norsk jord er best egnet til å dyrke gress», «norsk korn er ikke egnet til mennesker» osv. Men sannheten er at mye av det kyrne spiser når de ikke er på (utmarks-) beite, må dyrkes på områder der matkorn og annen mat, som mennesker kan spise direkte, kunne ha vært dyrket istedenfor.

Myter om at vi er et «grasland» fører til at den norske kjøtt-industrien får legge beslag på dyrbar norsk jord, mens de samtidig forbruker jordareal og vannressurser, samt genererer klimagassutslipp i andre land. Samtidig  fortrenges dyrking av sunnere og mer bærekraftige matvarer både i Norge og i andre deler av verden.

Ja, det finnes dyrket areal i Norge av dårligere kvalitet/av dyrkningsklasse 4 og 5, som nesten utelukkende kan brukes til å dyrke husdyrfôr. Men dette gjelder en liten andel av dyrkbart jordareal i Norge.  Og ja, utmarksbeite kan og bør brukes om sommeren overalt det kan gjøres – fremfor at kyrne står og tygger soya fra Brasil eller beiter på matkornarealene. Fra et bærekraftperspektiv er vi enige i dette. Problemet er at disse ressursene er langt fra tilstrekkelig for å opprettholde dagens volum av kjøttproduksjon i Norge.

Skal folkehelsen ofres for å opprettholde dagens etablerte landbruksstrukturer?

Men selv om mytene om at norsk jord hovedsakelig er egnet til å produsere mat til husdyr hadde vært sanne er det ikke riktig å ofte befolkningens helse på bærekraft-alteret.  Dagens kjøttinntak skaper store problemer for folkehelsen, og koster oss milliarder i årlige helseutgifter.

Det er godt dokumentert at det ikke bare er fullt forsvarlig å kutte ut kjøtt- og meieriprodukter fra kosten, men det å produsere og forbruke mindre meieri og kjøtt i Norge vil gi store helsefordeler. 80 prosent av nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt.

Det er på tide å utfordre både gamle myter og politikere som fornekter alt dette og forsvarer i stadig norsk kjøtt- og meieriindustri ved hjelp av gamle myter. Vi i HePla har skrevet et eget innlegg på nettavisen.no som et motsvar på myter om plantebasert kosthold, samt om dagens kosthold og folkehelse, her kommer et utdrag:

«Omfattende undersøkelser gjort blant annet av Folkehelseinstituttet viser at et slik kosthold er en av de viktigste årsakene til sykdom og for tidlig død i Norge i dag. Samtidig viser Helsedirektoratets beregninger at mer plantebasert kosthold gir bedre helse og kan spare nordmenn for milliarder kroner årlig.

Rystad har funnet ut at veganere bør ta tilskudd av vitamin B12, og bruker dette som argument. Rystad burde da også vite at i realiteten er omtrent alle nordmenn avhengig av, og får allerede, tilskudd av næringsstoffer, enten direkte fra tabletter og berikede matvarer, eller indirekte – ved at kyr og andre husdyr får næringsstoffer tilsatt i dyrefôret

«Generisk markedsføring og PR-organer
Det høye inntaket av matvarer fra dyreriket blant nordmenn hadde neppe forekommet uten hjelp av generisk markedsføring, som kjøtt og meieri-industriens PR-organer, de såkalte opplysningskontorene (matprat.no og melk.no), har drevet med i årevis.»

Heldigvis går det riktig vei – regjeringen jobber for dyrking av mer av sunn plantekost i Norge

I juli kom denne nyheten på regjerings nettsider :

«Norske forbrukere etterspør stadig mer grønnsaker. Det er mulighet til å øke både volum, og dyrke nye typer grønnsaker og plantevekster i Norge.»

«Grøntsektoren er et stort og økende marked. Forbruket av frukt/bær/grønnsaker i Norge har økt 24 % de siste 10 årene, og er dobbelt så høyt som på 1960-tallet. Norsk produksjon har ikke økt tilsvarende. Det er dermed stort potensial til å øke både frukt- og grønnsaksproduksjonen.

– I de to siste jordbruksoppgjørene har derfor frukt, bær og grøntsektoren vært en hovedsak. I jordbruksoppgjøret for 2019 ble det vedtatt en særskilt pakke for innovasjon og vekst i grøntsektoren, sier Olaug Bollestad.»

«– Forbrukerne etterspør andre typer grønnsaker enn tidligere. Det er da kjekt å se at bøndene er villige til å snu seg rundt, og at det dyrkes nye vekster som en før ikke kunne tenke seg at vi kunne dyrke i Norge, sier Bollestad.

Ved NIBIO sin stasjon på Landvik forsker de blant annet på å dyrke nye typer grønnsaker i Norge, slik som soyabønner og søtpotet. Sørlandet er et område i landet som har et klima som gjør det godt egnet til å dyrke slike vekster.»