Leverpostei er ikke videre sunt, spesielt ikke for de minste

Forestillingen om at leverpostei er sunt og bra, blant annet fordi den inneholder jern, har gjort leverpostei til ett av de mest solgte påleggene til barn her i landet (ifølge en sak i VG, og bildet ovenfor er skjermdump fra denne saken). Men er egentlig det populære pålegget så sunt som mange tror? Den nye rapporten til Folkehelseinstituttet tyder neppe på det. La oss se hva denne populariteten og reklamen har ført til, og om posteien virkelig er en så stor bidragsyter til jern som produsenten forteller.  

Leverpostei inneholder helsefarlig mye vitamin A – en brødskive overskrider øvre trygg grense. Leverpostei er bearbeidet kjøtt, i samme kategori som bacon og pølser. Leverpostei bidrar med salt og mettet fett, noe nordmenn allerede spiser for mye av.

Leverpostei er bearbeidet kjøtt – frarådes av ledende kreftforskere, WHO og Kreftforeningen

Leverpostei lages som regel av svinelever eller lever fra kylling, ispedd svinefett, flesk, kjøtt, ister og svor. Ofte tilsettes også hvete-, potet-, mais, eller tapiokastivelse, hvetemel, sukker, glukose eller melkesukker. Sist, men ikke minst inneholder leverpostei konserveringsmidler som natriumnitritt, eller E250. 

Dette gjør at leverpostei havner i kategorien for bearbeidet kjøtt, sammen med bacon, pølser, salami, skinke og i praksis alle de andre ferdigprodukter av kjøtt i våre butikker.  Både WHO, verdens ledende kreftforskere (WCRF) Harvard universitetet, og kreftforeninger i mange land, inkludert Norge, fraråder å spise bearbeidet kjøtt i det hele tatt, på regelmessig grunnlag, spesielt på grunn av fare for utvikling av kreft. Barn er spesielt sårbare her, fordi deres kropp vokser og de har et langt liv foran seg. Kreft utvikler seg ikke på en dag eller måned, men gjennom flere år. I tillegg inneholder ferdigprodukter av kjøtt en del salt.

Dette gjelder ikke ferdigprodukter fra plantekost som nå er blitt stadig mer av i våre butikker. Les mer om her om hvorfor plantebaserte kjøtterstatninger er sunnere enn bearbeidet kjøtt.

Kilde til mettet fett, noe 85 prosent spiser for mye av 

Kombinasjonen av dyrefett og flesk gjør også at pålegget inneholder god del mettet fett. Dette er ikke farlig i seg selv i begrensede mengder. Men landsdekkende undersøkelser av kostholdet til norske toåringer viser at hele 85% av småbarna får i seg uheldig mye av dette usunne mettede fettet, i henhold til blant annet Småbarnskost 3. Det høye inntaket av fett skjer ofte på bekostning av umettet fett og variasjon i kostholdet. Leverpostei fortrenger dermed andre sunnere matvarer.   

Vegetabilsk fett eller fett fra fisk tilsettes riktignok kunstig i enkelte varianter for en mer sunn fettprofil, men dette sunne fettet er det bedre å få i seg gjennom andre kilder enn fra leverposteien. 

Ved å erstatte en del av barnas inntak av leverpostei og andre kjøttprodukter med mettet fett fra nøtter, kjerner og rapsolje, vil kostholdet bli langt sunnere. Nøtter og kjerner gir, i tillegg til sunt fett, fiber og sunne plantestoffer, noe som ikke finnes i mat fra dyreriket. Helsedirektoratets rapport om fett fra 2017 konkluderer med at i norsk kosthold er det lurt å erstatte en del av mettet fett med umettet fett.

Øvre trygg grense for inntak av vitamin A per dag er 800 RAE per dag for barn mellom 1 og 3 år, ifølge EU, 2002. Kilde: Mattilsynet/VKM. Bildet: Skjermdump fra dokumentet Formell bestilling til VKM – Vitamin A og D i kosttilskudd. Vitenskapskomiteen for mattrygghet, 11.10.2012.

Inneholder helsefarlig mye vitamin A – en brødskive overskrider øvre trygg grense

Ifølge den ferske norske undersøkelsen Småbarnkost 3 har en stor andel norske to-åringer et inntak av vitamin A som ligger langt over det anbefalte/trygge. Toåringene får i seg over 1000 RAE (retinol ekvivalenter) Vit A per dag, mens de behøver ikke mer enn 350 RAE. Øvre trygg grense for inntaket av vitamin A er, ifølge USAs helsemyndigheter (ODS), 600 RAE per dag (såkalt tolerable upper intake levels (ULs) for barn mellom 1 og 3 år. Ifølge norske helsemyndigheter er denne grensen på 800 RAE.

Leverpostei var den matvaren som bidro mest til vitamin A-inntaket ifølge denne undersøkelsen. Vi omtaler rapporten her Leverpostei var den viktigste kilden til vitamin A, og bidro til 47 % av totalt inntak av vitamin A (Småbarnkost 3 side 22), sitert:

«Den største kilden til vitamin A i 2019 var leverpostei, noe som også var tilfellet i 2007. I kostberegningssystemet KBS er innholdet av vitamin A i leverpostei justert høyere på grunn av nye analyser av leverpostei, noe som har bidratt til et høyere inntak av vitamin A. Inntaket av leverpostei er ikke endret siden 2007, og oppjusteringen av innholdet av vitamin A i leverpostei forklarer denne økningen.»

Ifølge den offisielle matvaretabellen.no og kostholdsplanleggeren.no (se bildet under), gir så lite postei som til en brødskive daglig, hele 1000 RAE retinol (vitamin A). Dette er ikke bare en del mer enn det som er nødvendig, eller daglig anbefalt mengde vitamin A, som er 350 RAE per dag for barn 2-5 år. Denne mengden leverpostei overskrider også den øvre trygge grensen for daglig inntak av retinol (vitamin A-formen som finnes i animalske matvarer), som er 800 RAE for barn mellom 1 – 3 år.

Leverpostei anbefales ofte for sitt jerninnhold, men som bildet illustrerer vil 20 gram leverpostei kun tilføre 1.1 mg jern, eller 14 prosent av det som er nødvendig å få i seg. Samtidig som den samme mengden leverpostei gir hele 286 prosent (!) av anbefalt inntak av vitamin A, er det neppe lurt å satse på leverpostei som kilde til jern. Leverpostei er samtidig ikke den eneste kilden til jern (kornprodukter er den største) og langt i fra den sunneste (bearbeidet kjøtt, salt og mettet fett). 

Leverpostei på et par brødskiver om dagen, hver dag over tid, kan gi et uheldig høyt inntak av vitamin A. Siden dette er et fettløselig vitamin, som lagres i kroppen, bør ikke barnets inntak overskride denne grensen stadig vekk, det er ikke gunstig og kan i verste fall føre til forgiftning.  Et for høyt inntak av vitamin A over tid kan  blant annet gi økt risiko for benskjørhet (osteoporose). USA helsemyndigheter skriver følgende om uheldige helseeffekter ved for høyt inntak av vitamin A (retinol-formen, eller animalsk vitamin A):

«Because vitamin A is fat soluble, the body stores excess amounts, primarily in the liver, and these levels can accumulate. Although excess preformed vitamin A can have significant toxicity (known as hypervitaminosis A), large amounts of beta-carotene and other provitamin A carotenoids are not associated with major adverse effects [38]. The manifestations of hypervitaminosis A depend on the size and rapidity of the excess intake. The symptoms of hypervitaminosis A following sudden, massive intakes of vitamin A, as with Arctic explorers who ate polar bear liver, are acute [39]. Chronic intakes of excess vitamin A lead to increased intracranial pressure (pseudotumor cerebri), dizziness, nausea, headaches, skin irritation, pain in joints and bones, coma, and even death [2,4,5].»

De negative helseeffektene man har sett ved for høyt inntak av vitamin A er kun knyttet til formen retinol (animalsk). 

Bildet, som er skjermdump fra kostholdsplanleggeren.no, viser beregning av mengde vitamin A og jern i 20 gram leverpostei (til en brødskive), i Kostholdsplanleggeren.no . Den uthevede horisontale linjen viser anbefalt inntak for barn mellom 2-5 år. Søylene viser hvor mye i prosent matvaren bidrar med næringsstoffet.

Gulrøtter og spinat inneholder en tryggere, vannløselig, form for vitamin A – beta-karoten  

Planter inneholder karoten, et såkalt previtamin A, som blir omdannet til retinol i kroppen ved behov. Vi anbefaler at barna heller spiser gulrøtter og andre grønne, gule grønnsaker og frukt, slik at man både får fiber, mange sunne plantestoffer og vitamin A i en vannløselig form. Måltidet bør inneholde litt fett, noe som er viktig for at beta-karoten omdannes til vitamin A i kroppen. En gulrot om dagen eller 100 gram spinat (merk: spinat anbefales ikke til barn under ett år) er nok til å dekke dagsbehovet for plantevarianten av vitamin A (karotener) for små barn. Denne formen for vitamin A er vannløselig, noe som betyr at eventuelle overskuddet av vitaminet føres ut fra kroppen gjennom urinen. Vannløselig vitamin A finnes i mange grønnsaker og frukt.

Dersom man som foreldre likevel ønsker å servere barnet leverpostei, fordi dette er lettvint, så er en skive per dag mer enn nok.  

Jern er viktig for barn, men hovedkilden til jern i norsk kosthold er plantekost, ikke kjøtt eller kjøttprodukter 

For det første, det at leverpostei er relativ rik på jern, oppveier ikke helseulempene ved å innta bearbeidet kjøttprodukter. Som så mange andre bearbeidet kjøttprodukter inneholder leverpostei nemlig konserveringsmiddelet natriumnitritt som omdannes til nitrosaminer når vi spiser kjøttet. Kreftforeningen anbefaler å unngå bearbeidede kjøttprodukter med nitritt så langt det er mulig, grunnet den økte risikoen for kreft som dette innebærer. 

For det andre, er kjøtt langt fra hovedkilden til jern i norsk kosthold, verken for voksne eller barn. Som blant annet Småbarnskost 3 viser, så bidrar kjøttprodukter kun med 12 prosent av dagsinntaket av jern for de minste barna. Hele 31 prosent av jerninntaket kommer fra kornprodukter, 12 % – fra barnegrøt og 12 % – fra grønnsaker og frukt.  

Det er sant at jernformen i kjøtt tas bedre opp i kroppen enn jernformen som finnes i plantekost, men til gjengjeld kan kroppen regulere opptaket av jern fra plantekost. Spiser man for eksempel brødmat eller belgvekster sammen med bær, grønnsaker som for eksempel kål, paprika og bladgrønnsaker, så tas jernet mye bedre opp. Matvarer som melk reduserer jernopptaket fordi melk inneholder kalsium. Dette gjelder både ku-melk og plantemelk, som er tilsatt kalsium, derfor er det lurt å ikke drikke melk til måltider, men mellom måltidene.  

Røde linser, tomatpure og fullkorn er langt sunnere kilder til jern enn leverpostei 

Vi anbefaler heller å få jern fra sunnere matvarer som fullkornprodukter, nøtter og belgvekster.  Røde linser, tørr vekt, inneholder for eksempel 7.4 gram jern per 100 gram matvare. Kokte linser inneholder 1.6 gram jern per 100 gram. Dette er litt mer enn leverpostei til en brødskive. Faktum er at én brødskive bakt med grovt mel gjerne inneholder mer jern enn leverposteien på toppen. Innholdet av jern og andre næringsstoffer kan du sjekke på den offentlige matvaretabellen.no

Konklusjonen er: Erstatt leverpostei med sunn plantekost 

Vi stiller oss dermed tvilende, for å si det forsiktig, til anbefalingen om at småbarn bør spise leverpostei, utifra en slik helhetsvurdering.  

Vi kan heller ikke si at leverpostei holder det reklamen lover. Det å erstatte leverpostei med sunn plantekost er en mye bedre og sunnere måte å få i seg næringsstoffer på.  Flere oppkrifter finner du her

Flere oppskrifter på retter av bønner, linser, erter, nøtter, kjerner, spinat og gulrøtter finner du for eksempel i boken vår Plantebasert kosthold eller her . Vil du ha flere oppskrifter, anbefaler vi Mynths.com som er drevet av Marie Vogt med mastergrad innen ernæring. Marie Vogt fokuserer på sunnhet og har beregnet næringsstoff innholdet i alle sine oppskrifter.  

Plantebasert pålegg kan du lage hjemme eller kjøpe fra butikken. Postei av nøtter, kjerner, rapsolje, gulrøtter, spinat, linser, bønner og erter vil gi både mange mineraler, sporstoffer og vitaminer inkludert trygg form for vitamin A, nok protein, fett og kalorier, og vil i tillegg bidra med utall sunne plantestoffer som kun finnes i planter, blant annet kostfiber.

Les også:

Folkehelseinstituttet melder at de minste barna får i seg altfor mye mettet fett (meieri er hovedkilden) og vitamin A (leverpostei er hovedkilden)

Vår kronikk på forskning.no om de nye rapportene – jodrapporten til VKM og Småbarnskost 3

Kreftforeningen USA oppfordrer til å kutte ut bearbeidet kjøtt

Kilder: