plantebasert kost til barn vegankost

Folkehelseinstituttet melder at de minste barna får i seg altfor mye mettet fett (meieri er hovedkilden) og vitamin A (leverpostei er hovedkilden)

At ku-melk og leverpostei er bra for barna fordi de er kilder til henholdsvis kalsium og jern, har vi hørt lenge, men hvor sant er dette egentlig?

Det er riktig at disse matvarene gir tilskudd av kalsium og jern, men samtidig inneholder disse matvarene komponenter som ikke er sunt når de spises i så store mengder som undersøkelser viser at norske to-åringer gjør.

De minste barna får nemlig i seg uforsvarlig mye mettet fett og vitamin A, i henhold til den ferske rapporten fra Folkehelseinstituttet Småbarnskost 3. Hovedkilden til mettet fett for norske to-åringer er meieriprodukter (tabell 24), og halvparten av vitamin A-inntaket kommer fra leverpostei.

Samtidig er det kornprodukter som er den viktigste jernkilden for barna (står for 43%), mens bare 12 % av jernet kommer fra kjøttprodukter (blant annet leverpostei) og kjøtt.

Den ferske undersøkelsen fra Folkehelseinstituttet, Småbarnskost 3, utgitt i Mai 2020, melder at de minste barna får i seg mettet fett og vitamin A i altfor store mengder. Meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold. Halvparten av vitamin A kom fra leverpostei. Samtidig var kornprodukter hovedkilden til jern, mens kjøtt bidro kun med 12 % av jerninntaket.

Inntaket av mettet fett var på 12,8 E% (energiprosent – dvs. hvor mye av det totale inntaket av kalorier i kostholdet som kommer fra mettet fett), altså 28% høyere enn øvre grense for det som anbefales (det anbefales å ikke spise mer enn 10 E% mettet fett). Andelen barn som hadde høyere inntak av mettet fett enn anbefalt (≥ 10 E%) var 85 %, andelen som hadde høyere inntak av totalt fett enn anbefalt (> 40 E%) var 8 %, mens 4 % hadde høyere inntak av tilsatt sukker enn anbefalt (≥ 10 E%) (tabell 30).

Meieriprodukter bidrar totalt med minst 37% av inntaket av mettet fett, der melk og yoghurt tilsammen bidrar med 20 % og ost – med 17 %, i henhold til tabell 24 på side 44 i rapporten (Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. «Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge». [Småbarnskost 3. Nationwide dietary survey among 2-year-olds in Norway] Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020.).

Av en eller annen grunn ble matvaregruppen meieriprodukter delt i to undergrupper – hvor melk og yoghurt bidrar med 20% av det mettede fettet og ost bidrar med 17%. Hvor mye mettet melkefett selve smøret bidrar med, er vanskelig å si fordi smør regnes i en egen gruppe, sammen med margarin og planteoljer. Dette er en noe uvanlig inndeling av matvaregruppene, fordi meieriprodukter (både melk, yoghurt og ost mfl) regnes vanligvis som en egen matvaregruppe.

Kornprodukter gir tre ganger så mye jern som kjøtt

Kornprodukter bidro til mest jern i kosten i Folkehelseinstituttets undersøkelse, hele 43% av jernet kom fra kornprodukter. Kun 12% av jernet kom fra kjøtt og kjøttprodukter. Sitert:

«Brød var den viktigste kilden til jern i kosten, og bidro til 31 % av det totale inntaket av jern. Grøt og kjøtt og kjøttprodukter bidro begge til 12 % av det totale inntaket av jern».

Det bør tas i betraktning at inntak av belgvekster, som er spesielt rike på jern, er ganske lavt i den norske befolkningen. Å spise belgvekster istedenfor kjøtt er bra for helsen, fordi man slipper mettet fett og andre usunne stoffer i kjøtt, samt øker inntaket av fiber og mange helsefremmende plantestoffer.

Risikerer for mye jod – burde man kutte ned på meieriinntaket?

En annen undersøkelse; risikovurderingen ved VKM, viser at 8 – 18% av 1-2 åringer får i seg helseskadelig mye jod. 44% av jodinntaket kommer fra meieriprodukter, i henhold til Småbarnskost 3, utgitt i 2020 av Folkehelseinstituttet (last ned Småbarnskost 3 som pdf her ).

Kilde: https://www.fhi.no/studier/nasjonale-kostholdsundersokelser/kosthold-blant-2-aringer-i-norge/ og https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/kostholdsundersokelser/smabarnskost-3—barn-2-ars-alder.pdf

Se også kapittel 3.7 Kilder til næringsstoffer (side 21), og tabell 23 til 29 (fra side 44), som presenterer kilder til utvalgte næringsstoffer, i rapporten Småbarnskost: Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. «Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge». [Småbarnskost 3. Nationwide dietary survey among 2-year-olds in Norway] Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020.

Sitert side 22: «3.7.4 Kilder til vitamin A
Leverpostei var den viktigste kilden til vitamin A, og bidro til 47 % av totalt inntak av vitamin A. Matvaregruppen smør, margarin og olje bidro til 13 % av totalt inntak av vitamin A (tabell 26).
3.7.5 Kilder til vitamin D
Kosttilskudd var den viktigste kilden til inntak av vitamin D (55 %). Blant kosttilskuddene var det tran som bidro mest til inntaket (25 %). Matvaregruppen smør, margarin og olje bidro til 18 % av det totale inntaket av vitamin D (tabell 27).
3.7.6 Kilder til jern
Brød var den viktigste kilden til jern i kosten, og bidro til 31 % av det totale inntaket av jern. Grøt og kjøtt og kjøttprodukter bidro begge til 12 % av det totale inntaket av jern (tabell 28).
3.7.7 Kilder til jod
Matvaregruppen melk og yoghurt var den største kilden til inntak av jod i kosten, og bidro til 44 % av det totale inntaket, hvorav melk bidro til 31 %. Fisk og fiskeprodukter bidro til 16 % av det totale inntaket av jod (tabell 29).»

Sitert side 21 – hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter:

«3.7.2 Kilder til mettet fett
Matvaregruppen smør, margarin og olje var også den største kilden til mettet fett og bidro
til 25 % av totalt inntak av mettet fett, etterfulgt av matvaregruppene melk og yoghurt
(20 %), ost (17 %) og kjøtt og kjøttprodukter (12 %) (tabell 24).»

Tabell 24, side 44, viser nemlig at meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold, minst 38% av inntaket. Se også tabell 30 – 85 % norske toåringer spiser for mye mettet fett.

Bilde er skjermdump fra rapporten Småbarnskost: Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. «Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge». [Småbarnskost 3. Nationwide dietary survey among 2-year-olds in Norway] Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020.

Erstatt meieri med plantekost for barna: havremelk, rapsolje, nøttesmør og bønnepostei

Plantebasert kosthold er sunt, også for de minste barna. Sjekk Helsedirektoratets veiledning og brosjyrer her (lenke https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/vegetarkost-for-barn ) Vi oppfordrer foreldre til å gi barna mer plantekost, nemlig erstatte smør med rapsolje, ost med nøttesmør (eller nøtter for eldre barn), leverpostei – med linsepostei og pølser og kjøttkaker (bearbeidet kjøtt) – med enten hjemmelagde «kjøttkaker» av bønner, linser, erter og grønnsaker, eller med tilsvarende plantebaserte kjøtterstatninger! Flere oppskrifter finner du her! Mer om melk, meieriprodukter og mettet fett, oppdatering av 121 studier fra Harvard, – her, om jod – her, og om leverpostei – kommer

Det er trygt å kutte ut meieriprodukter og kjøtt fra kosten til de minste barna

Dermed er det ikke noen grunn til å være redd for å kutte ned på eller kutte helt ut meieri og kjøtt fra barnas kosthold, så lenge man følger veiledning fra Helsedirektoratet og setter kostholdet riktig sammen, samt bruker eventuelle tilskudd (alle barna bør ta tilskudd av vitamin D, og de fleste barna tar noen andre kosttilskudd som bl.a. omega-3 i form av tran). Variert og riktig sammensatt vegetarkost og vegankost kan fint dekke behovet for energi og de fleste næringsstoffer for barn, men det er nødvendig med god planlegging og enkelte kosttilskudd, sier Helsedirektoratet.

Helsedirektoratets nettsider om plantebasert kosthold på helsenorge.no er oppdatert i 2020, og nå står det følgende her:

Både vegetarkost og vegankost kan settes sammen slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes, men det krever noen basiskunnskaper om hvor de ulike næringsstoffene finnes og hvilke det er nødvendig å ta tilskudd av.  

Med god kunnskap og planlegging kan både vegetarkost og vegankost egne seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap og ved ammingfor spedbarn, for barn og unge og for idrettsutøvere. 

Dersom du har et vegansk kosthold og er gravid, ammer eller skal planlegge kosten til små barn, er det nødvendig for barnets helse og utvikling at du sikrer et tilfredsstillende inntak av alle næringsstoffer som du og barnet trenger. Du bør være ekstra oppmerksom på at du får i deg nok av vitamin B12, D-vitamin og jod.

Ellers anbefaler Helsedirektoratet følgende matvarer hvis barnet får vegansk eller hovedsakelig plantebasert kosthold:

Slik kan kosten til barn settes sammen
For at barnet skal få dekket behovet for alle næringsstoffene det trenger, bør kosten settes sammen av næringsrik mat som bønner, linser, erter, korn og fullkornsprodukter, nøtter, frø og planteoljer. Frukt, bær og grønnsaker bør inngå i alle eller i de fleste måltidene, men bør ikke ta så stor plass i måltidet – og dermed i barnets mage – at det ikke blir tilstrekkelig plass til andre matvarer med et høyere innhold av energi og næringsstoffer.

Dersom barn ikke får kumelk eller meieriprodukter, må de få plantedrikker tilsatt kalsium (laget av soya eller havre). Risdrikk har et høyt innhold av sukker og bør unngås til barn.

%d bloggere like this: