Miljødirektoratet foreslår Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk, i Klimakur 2030

Vi støtter tiltaket Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk som et av tiltakene for å redusere klimagassutslipp (viser også til oppdragsrapport ved NIBIO, 1), og har levert vårt innspill til Miljødirektoratets høring. Kostholdsendringer i grønnere retning innebærer også store gevinster for folkehelse, både for individer og for samfunnet. Produksjon av mat som 50 – 80% nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av, bør gjerne reguleres/innskrenkes, og i hvert fall ikke fremmes av staten slik det er i dag (omsetningsloven, Matprat og landbrukssubsidier der 80% går til å støtte husdyrhold). Tydelige politiske og økonomiske grep må til for å gjennomføre tiltaket. Flere virkemidler må iverksettes samtidig for å sikre omleggingen i landbruket og tilrettelegge for overgang fra kjøtt til plantebasert kost og fisk på forbrukersiden.

Sjekk vårt innspill som pdf her

To virkemidler er sentrale og essensielle her:

  • Endring av omsetningsloven med begrensning/avvikling av generisk kjøttreklame gjennom Matprat,
  • samt omdisponering av produksjonstilskudd/ landbrukssubsidiene fra kjøttproduksjon til produksjon av plantekost.

Tilleggsargument for kjøttreduksjon er at dagens høye volum kjøttproduksjon har bidratt til utvikling av pandemier og kan bidra til antibiotikaresistens.

Eventuelle negative virkninger ved lavere kjøttforbruk på kjøttindustriens verdikjede bør veies opp mot de mange godt dokumenterte helse- og samfunnsgevinstene ved omlegging til et sunnere kosthold, med mindre kjøtt, mer planter og fisk.

Kosthold er viktigere enn mange vet. Rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016 (se blant annet tabell 3.1 side 27), viser at kostholdsendringer i grønnere retning kan spare samfunnet for 12 – 16 milliarder kroner årlig (1,2). WHO-rapporten Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakkrøyk. Rapporten fra Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2016 viser (3, se side 28) omtrent det samme.

Kosthold med mindre kjøtt og mer fisk og plantekost, kan både forebygge og være del i behandling av hjerte- og karsykdommer, diabetes II, overvekt og fedme, samt forebygge noen typer kreft. Dette er vår tids største folkehelseutordringer. Folkehelsemeldingen 2019 fremhever redusert kjøttforbruk: «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.» (4)

Dette støttes av utallige vitenskapelige publikasjoner (9-14), se Kilder. For eksempel, anbefaler Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom følgende: “Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.” “Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”(5)

Samtidig spiser 50 % nordmenn helseskadelig mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn – mettet fett (side 13 i 6, og 7). Inntaket av rødt kjøtt kan reduseres betydelig uten at proteininntaket blir for lavt sett helse-/næringsmessig. Norske menn spiser minst 50 % mer protein enn det de behøver, ifølge Norkost 3 (8, se side 66 vedlegg 7.7., og dagsbehovet er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag). Proteininntaket i norsk kosthold kan trygt (og med helsefordel – fordi mye protein kommer fra rødt kjøtt og fete meieriprodukter) reduseres. Vi vil minne at de offentlige kostrådene oppfordrer ikke til å spise kjøtt, men gir kun øvre trygg grense for ukentlig inntak.

Les mer og sjekk kildene her