melk ikke bra nok

Februar-nytt om melk: Forskning fra Harvard finner ikke grunnlag for å anbefale tre meieriprodukter daglig. Meieri kan øke risiko for brystkreft, mulig pga hormoner i ku-melken

Oppsummering om meieriprodukter fra Harvard University

En ny og omfattende oppsummeringsartikkel fra Harvard universitetet, basert på gjennomgang av 121 relevante publikasjoner og publisert i The NEW ENGLAND JOURNAL of MEDICINE, finner ikke grunnlag for å anbefale inntak av tre eller flere meieriprodukter daglig, spesielt ikke i populasjoner med generelt god ernæring.
I slike populasjoner er det lite sannsynlig at et så høyt inntak av meieriprodukter gir noen fordeler, og kan være forbundet med mulig helseskade. Kalsium og vitamin D kan fås fra andre matvarer eller kosttilskudd uten de potensielle negative konsekvenser som meieriprodukter har.
Tre om dagen har vært meieriindustriens markedsføringskampanje verden rundt, og i Norge har dette blitt fremmet av meieriindustriens melk.no. Melk.no driver med generisk reklame for meieriprodukter, i henhold til omsetningsloven og tilhørende forskrifter.

Les hele artikkelen fra Harvard her


“In our opinion, the current recommendation to greatly increase consumption of dairy foods to 3 or more servings per day does not appear to be justified. The optimal intake of milk for an individual person will depend on overall diet quality. If diet quality is low, especially for children in low-income environments, dairy foods can improve nutrition, whereas if diet quality is high, increased intake is unlikely to provide substantial benefits, and harms are possible.”

Denne konklusjonen er forøvrig i tråd med det Nasjonalt råd for ernæring sa i 2011. De ønsket heller ikke i kunnskapsgrunnlaget for de norske kostrådene å gi mengdeanbefalinger av meieriprodukter på grunn av de mulige helseskadelige effektene ved meieriprodukter, kalsium og mettet fett. Helsedirektoratet gikk likevel senere inn for en mengdeanbefaling på tre magre meieriprodukter daglig, i etterkant av at det ble avdekket at over halvparten norske gravide hadde et altfor lavt inntak av jod (les mer om jodkrisen i Norge her). Les mer om helseeffekter ved meieriprodukter her.

Mengdeanbefalinger er noe meieriindustrien lenge har jobbet for. Som en kuriositet vil vi nevne at prosjektlederen for Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 (dokument som anbefaler konkretisering av mengdeanbefalingen for meieriprodukter), sluttet i jobben som prosjektleder i august 2016, og begynte dagen etter som forskningsformidler ved meieriindustriens eget markedsføringsorgan Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter melk.no.
Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i en mail til HePla, 17.03.2017 (navnet er forkortet til MB av red i HePla): «Jeg kan bekrefte at MB var ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet i ca. ett år. Hun kom til Helse- og omsorgsdepartementet fra en forskerstilling ved Universitetet i Oslo. Hun sluttet i departementet 14. august 2016 for å gå over i en stilling ved melk.no 15. august 2016.».

Dagens anbefalinger er basert på et tynt og usikkert grunnlag

Anbefalinger for melkeinntak varierer betydelig mellom ulike land.
Oppsummeringen fra Harvard påpeker at nåværende anbefaling er basert på et svært usikkert og tynt grunnlag.

“The basis for the U.S. recommendations for milk consumption derives from studies assessing the balance of calcium intake and excretion in just 155 adults in whom the estimated calcium intake needed to maintain balance was 741 mg per day. Beyond small size, these balance studies have other serious limitations, including short duration (2 to 3 weeks) and high habitual calcium intake.”

Eksisterende forskning støtter ikke at det anbefalte melkeinntaket gir bedre beskyttelse for hofte-/benbrudd

Det blir ofte skapt inntrykk av at ku-melk reduserer risiko for benskjørhet, og den viktigste årsaken til dagens anbefalinger er benhelse. Men gir høyt inntak av melk virkelig bedre beskyttelse mot benbrudd? Nei, i følge oppsummeringen finnes det ikke grunnlag for å hevde dette basert på den forskningen som foreligger i dag.

“In a meta-analysis of prospective studies, total calcium intakes ranging from less than 555 mg per day to more than 1100 mg per day were unrelated to the risk of hip fracture. In other meta-analyses of prospective studies, milk intake (ranging from fewer than 1.5 servings per week to 30 or more servings per week) or total dairy food consumption was unrelated to the risk of hip fracture in men or women. Both positive and inverse associations have been observed in subsequent studies the overall evidence does not support a benefit of higher dairy consumption for prevention of hip fractures.”

Kreft i prostata og livmor, og kjønnshormoner. Er melkeprodukter skadelig?

Inntak av meieriprodukter er satt i sammenheng med flere krefttyper. Det har lenge vært kjent at fete meieriprodukter øker risikoen for prostatakreft – den hyppigste kreftformen blant vestlige menn. Men også andre kreftformer kan være påvirket av, og er satt i sammenheng med, inntak av meieriprodukter:

“In prospective cohort studies, milk consumption is most consistently associated with a greater risk of prostate cancer, especially aggressive or fatal forms, but not with a greater risk of breast cancer. Total dairy intake has been associated with a greater risk of endometrial cancer, particularly among postmenopausal women who are not receiving hormone therapy, a finding possibly related to the sex-hormone content of dairy products. (…) milk consumption was inversely associated with the risk of colorectal cancer, potentially owing to its high calcium content”.

Det faktum at melk inneholder kjønnshormoner trekkes fram som en mulig årsak til økt risiko for prostata og livmorkreft. Det virker som kalsiumet i melk kan redusere risiko for tykktarmskreft.

Økt lengdevekst, brystkreft og meieriprodukter

At meieriprodukter kan gi økt lengdevekst er kjent. Akkurat hvorfor dette skjer og hvilken helseeffekt dette har på sikt, er imidlertid mer usikkert. Det som erimot er godt dokumentert, er at økt lengdevekst er sterkt assosiert med økt risiko for brystkreft og flere andre typer kreft (kilde: WCRF). Om denne vekststimulerende effekten skyldes spesifikke aminosyrer som øker konsentrasjonen av vekststimulerende stoffer som IGF-1, stoffer som virker som anabole steroider eller andre faktorer i melken er også foreløpig ukjent.

“Cow’s milk contains substantial amounts of the branched-chain amino acids leucine, isoleucine, and valine, which are key to protein quality. Consumption of these amino acids by humans increases plasma concentrations of IGF-I, which mediates growth hormone action, and leucine specifically activates the mammalian target of rapamycin (mTOR) pathway, which promotes cell replication and inhibits apoptosis. However, the health consequences of accelerated growth and greater adult height are complex. Tall stature is associated with lower risks of cardiovascular disease but with higher risks of many cancers, hip fractures, and pulmonary emboli.”

Konklusjon: Ingen godt dokumenterte helsefordeler, men risiko for helseskader ved økt inntak av meieriprodukter

Oppsummeringen vurderer også flere andre helsefaktorer som overvekt, hjerte-karsykdom, diabetes, allergier og total dødelighet samt miljørelaterte spørsmål og konkluderer blant annet med følgende:

• Til tross for at kumelk inneholder flere makro- og mikronæringsstoffer som bidrar til næringsstoffer og vekst, kan alle disse næringsstoffene greit hentes fra andre kilder (som har vært og er fortsatt tilfelle mange steder i verden med lavt inntak av meieriprodukter).
• For voksne er det ikke evidens for at høyt melkeforbruk gir lavere forekomst av benbrudd.
• Det totale melkeforbruket synes ikke å være relatert til bedre vektkontroll eller redusert risiko for diabetes eller hjerte-kar sykdommer.
• Et høyt forbruk av meieriprodukter øker sannsynligvis risiko for prostatakreft og muligens livmorkreft. Det virker som kalsiumet i melk kan redusere risiko for tykktarmskreft.
• Melk fremmer veksthastigheten og lengdevekst, noe som kan gi både mulige risiko og fordeler. Den høye næringstettheten til melk kan være spesielt gunstig i regioner der den generelle kostholdskvaliteten og energiinntaket er kompromittert. I populasjoner med generelt god ernæring kan imidlertid høyt forbruk av melk øke risikoen for brudd senere i livet, og sammenhengen med økt høyde og risikoen for kreft er fortsatt en bekymring.
• Det er viktig å merke seg at de rapporterte positive helseeffektene av meieriprodukter avhenger i stor grad av hvilke matvarer de blir sammenlignet med. Mange av de studiene hvor meieriprodukter kommer gunstig ut er dette fordi de er blitt sammenlignet med rødt kjøtt eller søt drikke. Resultatene er mindre gunstig der meieri sammenlignes med plantebaserte proteinkilder, som for eksempel nøtter. Det er heller ikke funnet noen klar fordel i det å velge lettprodukter framfor full-fett produkter.

Forskerne støtter ikke anbefaling om å øke forbruket av meieriprodukter til tre eller flere porsjoner per dag, og presiserer at det optimale inntaket av melk avhenger av den totale kostholdskvaliteten.
Hvis kostholdskvaliteten er lav kan meieriprodukter forbedre ernæringen, mens hvis kostholdskvaliteten er høy, er det lite sannsynlig at økt inntak gir betydelige fordeler, og det kan være en mulig helseskadelig effekt.
Kalsium og vitamin D kan fås fra andre matvarer eller kosttilskudd uten de potensielle negative konsekvenser av meieriprodukter. I henhold til disse funnene og i påvente av ytterligere forskning, bør anbefalingene, ifølge forskerne, for inntak av melk og meieriprodukter legge seg et sted mellom null til to porsjoner per dag for voksne.

Kilde: Willett WC, Ludwig DS. Milk and health. N Engl J Med. 2020;382:644-654.
Lenke til studien er her her
https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMra1903547

Analyse fra Loma Linda Universitetet viser at ku-melk kan øke risiko for brystkreft, og kjønnshormonene i ku-melken kan være årsaken

En ny analyse fra Loma Linda Universitetet i California, basert på 52795 kvinner fra the Adventist Health Study-2, viser at selv relativt moderat melkeinntak kan øke risikoen for brystkreft, og kjønnshormonene i ku-melken kan være årsaken. Så lite som et glass daglig kan øke risikoen med 50%!
Førsteforfatteren av studien, Gary Fraser, har uttalt til Science Daily at studien fant «ganske sterke bevis på at enten kumelk eller en annen faktor som er nært knyttet til å drikke kumelk er en årsak til brystkreft hos kvinner»:

«Consuming as little as 1/4 to 1/3 cup of dairy milk per day was associated with an increased risk of breast cancer of 30%.»

«By drinking up to one cup per day, the associated risk went up to 50%, and for those drinking two to three cups per day, the risk increased further to 70% to 80%.»

Hormoner i kumelken trekkes fram som en mulig årsak til funnene.

Kilde: Fraser GE, Jaceldo-Siegl K, Orlich M, Maschak A, Sirirat R, Knutsen S. Dairy, soy, and risk of breast cancer: those confounded milks. Intl J Epid. Published online February 25, 2020. Link til studien er her: https://academic.oup.com/ije/advance-article-abstract/doi/10.1093/ije/dyaa007/5743492

%d bloggere like this: