Klimakur 2030 og kjøttkutt: Hvorfor snakker ingen om statspåtvunget kjøttreklame, milliardsubsidiene og gevinster for folkehelse?

Klimakur 2030 ble lansert 31. januar 2020 (lenken til rapporten Klimakur er her) og er omtalt i flere medier, basert på blant annet pressemelding fra Miljødirektoratet. men det er tre viktige ting ingen snakker om! Staten er skyld i det høye kjøttforbruket (milliardsubsidier og de såkalte «opplysningskontorene». Redusert kjøttforbruk og et mer plantebasert kosthold vil gi store gevinster for folkehelsen (og dermed store innsparinger). Et mer plantebasert kosthold med kjøttkutt vil frigi store jordbruksarealer der mye menneskemat kan dyrkes direkte.

Det er selvsagt en viktig og bra rapport, og ser vi på figur A.49, «Tiltak i jordbruket som bokføres i jordbrukssektoren i utslippsregnskapet per i dag», så er det slik at overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk står for hele 50 % av gevinsten ved landbruket.

Hvorfor sier ikke pressemeldingen/Miljødirektoratet noe om at det er staten som sløser bort mange milliarder kroner årlig på å subsidiere kjøttproduksjon? At det er staten som tvinger bønder til å samle 70 – 80 millioner kroner per år for å drive generisk kjøttreklame gjennom matprat.no/ det såkalte «opplysningskontoret» for egg og kjøtt?

Hvorfor nevner ikke Miljødirektoratet at overgang til et mer plantebasert kosthold vil spare mange milliarder på helsetjenester og sykmeldinger, for ikke å snakke om hvor mye lidelse og sykdom blir nordmenn spart for?

NRK melder bare følgende, basert på pressemeldingen fra Miljødirektratet:

«Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner. Jordbruket må så tilpasse produksjonen til etterspørselen og øke produksjonen av matkorn, frukt, bær og grønt der forholdene er egnet. Både kostholds- og matsvinntiltaket forutsetter også innsats i de andre leddene i verdikjeden fra bonde til bord,» står det i pressemeldingen.

– Lav pris på et tiltak trenger ikke å bety at det er enkelt å få til, presiserer Hambro på pressekonferansen.«

Dagbladet melder følgende:

«Både bønder og forbrukere kan bidra til utslippskutt fra norsk jordbruk. Ifølge Miljødirektoratet er potensialet for reduksjon av utslipp her stort: 5,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Her ligger det største reduksjonspotensialet i kostholdsendring og mindre matsvinn.

– Tiltaket går ut på at vi gradvis spiser mindre kjøtt og mer plantebasert kost og fisk, heter det i pressemeldingen fra Miljødirektoratet.

Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner, og at jordbruket må tilpasse produksjon og etterspørsel, i tillegg til å øke produksjon av matkorn, frukt, bær og grønt.»

Det er staten som er skyld i dagens høye kjøttforbruk

Milliardsubsidiene (der over 90% går til husdyrprodukter) gjør kjøttproduksjonen mulig og kjøttet – latterlig billig. Generisk kjøttreklame med hjemmel i omsetningsloven og gjennom Opplysningskontoret for egg og kjøtt/matprat.no påvirker forbrukere ved å skape/øke etterspørsel.

Nå må staten si dette høyt, og slutte å legge hele ansvaret på forbrukere. Vi mener at lavere kjøttforbruk bør bli et eget politisk mål, og opplysningskontoret for egg og kjøtt, samt for meieriprodukter, bør avvikles – les mer hvorfor

Vi mener også at helsemyndighetene bør gripe inn i landbrukspolitikken

På side 226 i Klimakur 2030 står det følgende (dessverre er det ikke understreket at matprat.no og melk.no driver med generisk reklame med hjemmel i omsetningsloven, altså statspålagt generisk reklame – og dette bør alle tørre å snakke høyt om, ikke bare skrive et sted i en 1000-siders lang rapport!):

«Virkemidler rettet mot forbruket av plantebasert kost: Opplysningskontorene har som formål å bygge omdømme og preferanser for norskproduserte varer. Det er i dag fire opplysningskontorer i landbruket med ansvar for hver sine sektorer. Det er Matprat.no (kjøtt, egg og fjørfe), Melk.no (meieriprodukter), Brodogkorn.no (korn) og Frukt.no (frukt og grønt). Brodogkorn.no har et budsjett på 6 millioner kroner, hvorav halvparten kommer fra mølle -og bakebransjen. Frukt.no fikk 20 millioner kroner over jordbruksavtalen og i tillegg 21 millioner kroner fra Helsedirektoratet til skolefruktordningen i 2019. Kontakt og samarbeid med myndigheter innenfor helse/ernæring er blitt en viktig del av arbeidet til kontorene og med gjensidig nytte. I dette arbeidet bestreber alle opplysningskontoreneseg i mest mulig grad å følge myndighetenes kostråd[12] og gjør et viktig arbeid i å kommunisere disse rådene.»

Bedre for miljøet – bedre for folkehelsen

Har noen gjort et poeng av høye kostnader ved omlegging til et mer plantebasert landbruk? Husk innsparinger på grunn av bedre folkehelse.

Det som er bra for miljøet er også bra for folkehelsen. Nordmenn blir spart for mye lidelse, livsstilssykdommer og kreft og for tidlig død. Minst 18 milliarder kroner kan bli spart på helseutgifter og produksjonstap (sykmelding og uføretrygd) hvis nordmenn spiser mer plantebasert.

Og fjerner staten subsidiene til (rødt/drøvtygger-) kjøttproduksjon, så blir det også noen milliarder i innsparing.

I Folkehelsemeldingen 2019 (vi omtaler den her) står det følgende:

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.»

Kildene om folkehelse og kosthold er samlet her https://hepla.no/hjem/helsefordeler-plantebasert-kosthold/hjerte-og-karsykdommer-diabetes-overvekt/

Lavere kjøttforbruk vil gi mer mat til Norge og verden

2 milloner tonn kraftfôr spises av norske husdyr hvert år, der drøvtyggere spiser halvparten. 800 000 tonn er fra utlandet (bl.a. soya fra Brasil). Og 1,2 mill tonn – norskdyrket kraftfôr.

2/3 av de beste norske matkornarealene blir brukt til å dyrke husdyrfôr, både gress og korn og raps. Mindre kjøtt og færre husdyr vil frigjøre store landbruksarealer, både i Norge og i utlandet, og der kan man dyrke menneskemat direkte. Dette er mye mer effektivt enn å la maten gå gjennom dyrene. Kildene om bærekraftig matproduksjon i Norge har vi samlet her

%d bloggere like this: