Spis grønnere og sunnere i desember – erstatt noe av den tradisjonelle julematen med plantekost!

I november 2019 har HePla deltatt i mediedebatten. Et av emnene var grønnere legestand, der en tidligere pasient oppfordret legene til å fremme grønnere og sunnere mat på sykehus. Leder i HePla har svart og forsøkt å forklare at dagens politikk gjør det vanskelig for legestanden for å bli hørt. Så svarte meieriindustriens propagandaorgan melk.no og, som vanlig, forsøkte å bagatellisere det faktumet at usunt kosthold tar omtrent like mange liv for tidlig som tobakksrøyk.

Les vår guide til grønn julemat for nybegynnere her

Det er snakk om kjøttsubsidier på mange milliarder kroner årlig og statspåtvunget generisk kjøttreklame, gjennom de såkalte opplysningskontorene for egg, kjøtt og meieriprodukter som bruker over 100 millioner kroner per år på framsnakking av sine produkter. Opplysningskontoret for frukt og grønt har derimot kun omtrent 19 millioner kroner årlig til å fremme frukt og grønt – noe over halvparten nordmenn spiser for lite av.

Pr-organet melk.no bagatelliserer problemet at 80 % nordmenn spiser for mye mettet fett (som hovedsakelig kommer fra meieri og rødt kjøtt i norsk kosthold)

Istedenfor å anerkjenne faktumet at meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold, noe 80 % nordmenn spiser helseskadelig mye av, bagatelliserer Ida Berg Hauge fra melk.no problemet. Dette er ikke overraskende, fordi Berg Hauge jobber i meieriindustriens pr- og reklameorgan melk.no, eller det såkalte opplysningskontoret or meieriprodukter.

Jo, vi behøver definitivt mer bråk om maten, mye mer. Det er fordi usunt kosthold, med dagens store mengder rødt kjøtt og mettet fett, og med for lite fullkorn, nøtter, frukt og grønt, er skyldig i omtrent like mange for tidligere dødsfall som tobakksrøyk. Helsedirektoratet har beregnet at samfunnsgevinsten av å legge om til et grønnere kosthold tilsvarer mange milliarder kroner årlig, uten å snakke om sykdom, lidelse og for tidlig død usunt kosthold påfører nordmenn. Dette er noe både politikere, medier, næringslivet og publikum bør minnes på.

Når julebordstiden varer nå i flere uker, er det lurt med litt grønn variasjon i julematen. Ingen har det godt av å spise så store mengder meieriprodukter, egg og rødt kjøtt som man gjør i hele desember. Erstatt meierifløte med havrefløte i peppersaus og riskrem. Bruk havremelk, soyamelk og mandelmelk, og plantesmør i risengrynsgrøt. Medisterkaker kan erstattes med vegisterkaker. Nøttesteik, linsesteik, feststeik av grønne erter og sopp smaker himmelsk. Tradisjonelle julekaker kan lages uten egg og meierismør, og kaker av nøtter og frukt er både sunt og godt. Alt dette er kolesterolfritt og med lite mettet fett, mye fiber og sunne plantestoffer. På hepla.no har vi lagd en grønn julematguide for nybegynnere!

Her er et godt eksempel på hvordan du erstatter ku-melk med sunnere og lettere soyamelk! Sjekk denne oppskriften, på enkel mokka-sjokoladepudding med soyamelk, fra Veganmisjonen.com

Innlegget under er publisert i Dagsavisen

Reklamekontoret melk.no skader folkehelsen – bør legges ned

Ida Berg Hauge, som er direktør for meieriindustriens pr- og reklameorgan melk.no, beskylder i Dagsavisen 8. november meg for å «demonisere matvregrupper» etter at jeg påpekte at 80 prosent nordmenn inkludert barn spiser, ifølge Helsedirektoratet, helseskadelig mye mettet fett. Hovedkildene til mettet fett i Norge er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt, og staten har bedt oss om å begrense inntaket av disse matvarene.

Jeg mener også at det er feil av staten å samtidig både subsidiere produksjon av kjøtt og meieriprodukter med mange milliarder skattekroner årlig, og pålegge bønder til å bruke over 100 millioner kroner årlig på generisk kjøtt- og meierireklame. Reklamen drives gjennom de såkalte opplysningskontorene, melk.no og matprat.no, med hjemmel i omsetningsloven fra 1936.

Det er altså melk.no, med Ida Berg Hauge i spissen, som har gjennom sin framsnakking bidratt til at nordmenn får helseskader av for mye fjøsfett. Som eksempel vil jeg nevne at i sitt siste «nyhetsbrev» skriver melk.no at vi «bør» spise gulost, og fremstiller den nærmest som medisin. I henhold til statens kostråd bør derimot inntaket av ost og andre fete meieriprodukter ikke være større enn en porsjon per dag, og ingen nordmenn «bør» spise ost.

Les også: Norsk jodkrise – 80 % norske gravide får i seg risikabelt for lite jod, og VKM jobber nå med utredning av hvordan og hvor mye matindustrien kan berike noen matvarer og salt (altså salt som brukes av matindustrien, her er det ikke snakk om bordssalt som også kan og sannsynligvis bør berikes med samme mengder jod som dte er i Sverige, Tyskland o.a. europeiske land) med jod.

Jeg håper da virkelig at våre politikere snart blir enige om at, ut fra hensynet til folkehelsen, så bør både Matprat og Berg Hauges arbeidsgiver melk.no legges ned. Når allerede 80 % nordmenn spiser for mye fjøsfett, så har ikke denne helseskadelige framsnakkingen gjennom melk.no livets rett.

Tanja Kalchenko, lege
leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold – hepla.no

Innlegget under er publisert i Dagsavisen som et forsøk på beskrivelse av problemet der statens kjøttpolitikk motarbeider kostholdsråd fra både legene, pasientforeninger og staten

Kjøttpropaganda og statens milliardsubsidier overdøver kostråd fra leger

Annette Staubø mener (Dagsavisen 25. oktober) at «legestanden» i større grad enn i dag burde påvirke til et grønnere kosthold, med lavere kjøttforbruk, som både et sunt og miljøvennlig valg. Ja, helsefordelene ved et mer plantebasert kosthold er godt dokumentert. Men i dagens system blir legene dessverre overkjørt og overdøvd av den massive, statsstyrte kjøttpropagandaen.

Helsedirektoratet lager kostholdsråd som en del av primærforebygging. Leger gir kostholdsråd som en del av sekundærforebygging, i samarbeid med pasientforeningene og i tråd med relevante retningslinjer fra Helsedirektoratet. Statens kostråd gir ingen oppfordring til å spise kjøtt, egg, smør eller ost – kun til å begrense disse. Kjøttfritt kosthold omtales også som helsefremmende på Helsedirektoratets nettsider.

Dessverre blir både statens og legenes kostråd overdøvd av at den statspålagte, med hjemmel i omsetningsloven, generiske reklamen for kjøtt, egg og meieri, som skjer gjennom de såkalte opplysningskontorene, eller matprat.no og melk.no 

Over hundre millioner kroner per år kreves inn fra norske bønder til dette formålet. Derimot brukes det ingen midler til å opplyse at verken kjøtt, egg, ost eller smør er nødvendig næringsmessig og fint kan erstattes med belgvekster, nøtter og plantemelk.

I tillegg er kjøtt, egg og meieri subsidiert med mange milliarder av våre skattekroner årlig, noe som gjør dem mye billigere og bidrar til økt forbruk. Over 90 prosent av subsidiene går i dag til produksjon av kjøtt, egg om meieriprodukter, og mindre enn ti prosent – til både korn, frukt og grønt.

Det er ikke lett for oss leger å overstyre denne kjøttpolitikken.


Tanja Kalchenko, lege
leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)

Les også: Plantebaserte kosthold som middelhavskosthold, DASH-kosthold og vegetariske kosthold kan forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, fedme og flere typer kreft, og kan dermed redusere sykdomsbyrden og bidra til bedre folkehelse. Vi mener derfor og jobber for at kjøttreduksjon blir et eget politisk mål i Norge – les mer her

Kilder og sitater:

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»

  • Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom. For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

  • Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene sier at halvparten kjøttinntaket i norsk kosthold kommer i form av bearbeidet kjøtt, altså nettopp den type kjøtt som både WHO og WCRF fraråder å spise, selv i små mengder (1, side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29):

«Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).»

«Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.»

«Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»

  • Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom fra august 2017 råder å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt:

“Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.”

“Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer. Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”

«Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»

«Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.»

1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).

2. At det er bøndene som styrkes gjennom generisk markedsføring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153/0154 i 2015)»