Rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2019, Helsedirektoratet, er lansert – og vår kommentar

Den 20. november 2019 lanserte Helsedirektoratet rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2019. Kosthold har en stor betydning for god folkehelse og forebygging av sykdommene som tar flest liv for tidlig og påfører lidelse, ødelegger livskvalitet og legger beslag på flere milliarder skattekroner som brukes på helsetjenester, sykehjem og sykehus. Tallene finnes i de to andre rapporter – Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, side 27, og Sykdomsbyrden i Norge 2016, side 28.

Hele rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2019 kan du lese her https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold

Usunt kosthold koster samfunnet milliarder og tar mange liv for tidlig

Helsedirektoratets rapport sier følgende om statens mål:

«Et usunt kosthold er blant de største risikofaktorene for sykdom og for tidlig død, både i Norge og i resten av verden. Norge følger opp Verdens helseorganisasjons (WHO) globale handlingsplan for ikke-smittsomme syk-dommer (2013–2020). Målet er å redusere forekomsten av for tidlig død av kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og kols med 25 prosent innen 2025. Dette målet er forlenget til en tredjedels reduksjon innen 2030 i FNs bærekraftsmål.

Det er også en utfordring å sikre bærekraftig matforbruk og produksjon, slik det er beskrevet i FNs bærekraftsmål nummer 12. Fokuset på sammenhengen mellom kosthold og bærekraft er økende.

Staten bør understreke at 80 % spiser helseskadelig mye mettet fett, og hva som er hovedkilden for mettet fett i norsk kosthold – nettopp meieri og rødt kjøtt, og formulere et tydelig mål om reduksjon av storfekjøtt, sauekjøtt, svinekjøtt og ost, smør og helmelk.

Videre bør staten innrømme at mesteparten av de mange milliarder kroner som brukes til landbrukssubsidier, går til produksjon av nettopp rødt kjøtt og meieriprodukter. Statn bør ha et mål at disse milliardene bør enten kuttes ut helt eller vris om til å dyrke plantekost mennesker kan spise direkte.

I Folkehelsemeldingen 2019 står det følgende, vår utheving, og dette bør følges:

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

Vi savner råd om å erstatte kjøtt med belgvekster, og ost og smør – med nøttesmør

Det ser ut at det er viktig å (fortsette å) jobbe for et mer plantebasert kosthold, med kjøttkutt, kutt på fete meieriprodukter og økt inntak av fullkorn, grønnsaker, frukt og bær. HePla mener også, i likhet med de nylig publiserte kostrådene fra Begia, Canada og Australia, uten å snakke om EAT-Lancet-rapporten, samt Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2014, at det bør anbefales å erstatte kjøtt og animalsk protein og fett generelt med belgvekster, planteprotein og flytende plantefett.

Ser vi på statens kostråd under lupen, så finnes det ingen oppfordring om å spise enten kjøtt eller egg eller ost. Dette mener vi burde kommuniseres mye mer tydelig til befolkningen, at disse matvaregruppene er ikke nødvendig sett helse- eller ernæringsmessig.

Kort oppsummert, er dette endringene i norsk kosthold

«Kornforbruket går noe ned»
«Forbruket av grønnsaker, frukt og bær bør øke»
«Forbruket av grønnsaker, frukt og bær har økt betydelig over tid, men økningen har ikke fortsatt de senere årene. Fra 2017 til 2018 har forbruket av grønnsaker og frukt og bær gått noe ned.
«

«Mer potetprodukter enn matpoteter»

«Mindre melk og mer ost Det samlede forbruket av melk (helmelk, lettmelk og skummet melk) har gått betydelig ned over tid. Nedgangen fortsatte også i 2018, for alle melketyper. Det har vært en vridning fra fete til magre melketyper siden 1980-årene. Forbruket av ost har økt betydelig over tid, og økte også noe i 2018. Forbruket av fløte, inkludert rømme, har gått noe ned de senere årene.»

«Omsetningen av matoljer har økt betydelig over tid.»

«Kjøttforbruket går ned
Forbruket av kjøtt har økt betydelig over tid, særlig fram til 2008. Både forbruket av kjøtt totalt (inkludert kjøttbiprodukter) og av rødt kjøtt har gått noe ned i 2017 og 2018. Forbruket av hvitt kjøtt har gått ned i 2018.»

«Fiskeforbruket går ned og er vesentlig lavere enn kjøttforbruket»

HePla sin kommentar om fisk: På grunn av miljøgifter og EFSA sin rapport fra 2019, mener vi at ut fra føre-var-prinsippet så burde kvinner som i framtiden kan få barn, begrense sitt inntak av fisk. Gravide, ammende og barn under to år, (altså befolkningsgruppene som har behov for nettopp marine omega-3 fettsyrer – vi vil understreke at i henhold til NNR og norske offentlige kostråd, så behøver ikke folk flest, altså alle de andre enn gravide, ammende og barn under to år, få i seg marine omega-3 fettsyrer EPA og DHA, men kun omega-3 fra planter, ALA, som vokser på land, som rapsolje, nøtter og kjerner), bør velge tilskudd av marine omega-3 fettsyrer EPA og DHA i form av algeolje fremfor fisk.

«Kostens innhold av mettet fett er vesentlig høyere enn anbefalt. I perioden 2010–2018 har kostens fettinnhold økt fra 35 til 38 energiprosent. Kostens innhold av mettet fett var mellom 15 og 16 energiprosent i perioden 2000–2013, men har siden ligget mellom 14 og 15 energiprosent. I 2018 var innholdet av mettet fett rundt 15 energiprosent. Dette er vesentlig høyere enn anbefalt.»

HePla sin kommentar om mettet fett: Staten bør understreke hva som er hovedkilden for mettet fett i norsk kosthold – nettopp meieri og rødt kjøtt, og formulere et tydelig mål om reduksjon av storfekjøtt, sauekjøtt, svinekjøtt og ost, smør og helmelk.

Videre bør staten innrømme at mesteparten av de mange milliarder kroner som brukes til landbrukssubsidier, går til produksjon av husdyrprodukter (egg, kjøtt og meieri) og at kun mindre enn 10 % brukes til å dyrke plantekost som staten anbefaler å spise mer av. Disse subsidiene til husdyrprodukter bør enten kuttes ut helt eller vris om til å dyrke plantekost mennesker kan spise direkte.

«Fortsatt nedgang i sukkerforbruket»
«Saltinntaket er betydelig høyere enn anbefalt Det gjennomsnittlige saltinntaket er på omtrent 10 gram per dag for menn og noe lavere hos kvinner. Saltinntaket er betydelig høyere enn anbefalt.»

HePla sin kommentar: 30 % av saltinntaket kommer fra kjøttprodukter. 30 % – fra kornprodukter. Vi anbefaler å spise mer grøt og mindre kjeks og andre brødprodukter som ikke er merket med Nøkkelhullet.

«Mange spedbarn ammes, men andelen bør øke» Vår kommentar: Mor kan ha et 100 % plantebasert kosthold, eller vegansk kosthold, og amme. Kosttilskudd av jod, vitamin B12, vitamin D og marine algeoljer bør gis til både mor og barn. Les mer om dette på våre nettsider her

«Kjennskap og tillit til Helsedirektoratets kostråd og Nøkkelhullet Andelen med kjennskap til Helsedirektoratets kostråd har økt fra 45 til 52 prosent fra 2018 til 2019.»

Det er viktig å fremme kostholdets betydning for folkehelsen. Slik rapporten skriver, er det stort helsepotensiale i et riktig kosthold:

«Kostholdet er viktig både for å forebygge sykdom og for å fremme god helse. Et kosthold i tråd med Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.

Norge har forpliktet seg til å følge opp WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025. I FNs bærekraftsmål er dette forlenget til en tredjedels reduksjon innen 2030. Endring av kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd kan gi flere gode leveår, og gi samfunnsgevinster ved at vi lever lengre og har bedre helse. Det er også samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig.»

Viser også til rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, side 27. Ser man på tabellen, er det nettopp et mer plantebasert kosthold, inkludert redusert forbruk av rødt og bearbeidet kjøtt, som gir disse enorme gevinstene!

Inntaket av belgvekster og nøtter bør øke

I likhet med Nordisk ministerråd, mener HePla at inntaket av nøtter og belgvekster bør øke. Samtidig som inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt og fete meieriprodukter bør reduseres. Derfor mener vi at myndighetene bør lansere to nye kostråd: Å erstatte kjøtt med belgvekster og ost – med nøttesmør og hummusvarianter. Og så bør staten jobbe for å iverksette dette rådet i praksis – når omtrent halvparten nordmenn spiser helseskadelig mye rødt kjøtt og 80 % nordmenn inkludert barn spiser for mye mettet fett – fettypen der meieri og rødt kjøtt er hovedkilden i norsk kosthold.

«Belgvekster og nøtter De siste ti årene har det samlede forbruket av tørre erter, bønner, linser og andre belg-vekster holdt seg på samme nivå (Figur 6). Forbruket av nøtter har også endret seg lite, mens forbruket av oljeholdige frø og frukter har økt noe de siste ti årene.

Belgvekster som bønner og linser, frø, krydder og urter inngår ikke i Helsedirektoratets kostråd om fem om dagen, men de har ofte et høyt innhold av næringsstoffer og hører med i et variert kosthold. En håndfull usaltede nøtter om dagen kan gjerne også inngå i kostholdet.»

Kritikk og spørsmål til myndighetene om kjøtt

Rapporten skriver dette om kjøtt, les under. HePla sitt spørsmål er da:

  • Hvorfor ikke erstatte kjøtt med plantekost, som nøtter og belgvekster?
  • Hvis man øker andelen av magre kjøttyper og reduserer andelen fete kjøttyper, hva skjer da med de fete kjøttypene? Husdyrene produserer ikke magert kjøtt. Hva skjer med fettet?
  • Hva mener myndighetene om at 13-åringer spiser 105 x 7 = 735 gram rødt og bearbeidet kjøtt per uke? Og at 4-åringer spiser 55 x 7 =385 gram rødt kjøtt per uke?

Først vil vi sitere Folkehelsemeldingen 2019, side 121, vår utheving:

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

Handlingsplanen mangler dessverre et eget mål om redusert kjøttforbruk og forbruk av fete meieriprodukter! Sitert rapporten:

«Helsedirektoratet anbefaler at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrenser mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Det anbefales at mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt begrenses til 500 gram per uke (ca. 750 gram regnet som rå vekt). Dette tilsvarer 2–3 middager og litt kjøttpålegg.

I nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er det mål om å øke andelen som følger Helsedirektoratets kostråd om kjøtt.

I Ungkost 2015–16 var gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt (regnet som rå vekt) rundt 55 gram, 90 gram og 105 gram per dag blant henholds-vis 4-, 9- og 13-åringer.I Norkost 2010–11 var gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt (regnet som rå vekt) ca. 815 gram i uken blant voksne, ca. 620 gram i uken blant kvinner og ca. 1020 gram i uken blant menn. Førtifem prosent av mennene og 67 prosent av kvinnene spiste i samsvar med kostrådet om å begrense mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt. «
«Fordeling av engrosforbruk av kjøtt etter dyreslag og over tid viser at det har vært høyest forbruk av kjøtt fra svin over lang tid (Figur 10).»

PS: Hva med selvforsyning på et mer plantebasert kosthold? Utviklingen i norsk kosthold 2018 sier følgende:

» orskprodusert andel av matvareforbruket –selvforsyningsgrad – selvforsyningsevne Selvforsyningsgraden angir hvor stor andel av engrosforbruket av matvarer (regnet på energibasis) som kommer fra norsk produksjon. Selvforsyningsgraden er således basert på fordeling av forbruket på norske og importerte produkter i det enkelte år. Denne fordelingen vil være påvirket av priser, kvalitetskrav, internasjonale handelsavtaler mv. Selvforsyningsgraden gir ikke et fullstendig bilde av mulighetene for å dekke matvarebehovet med innenlandsk produksjon, for eksempel både eksporteres og importeres det betydelige mengder mat som f.eks. ost. Eksporten av ost kommer ikke til uttrykk i selvforsyningsgraden, mens importen kommer til uttrykk. Eksport av fiskeolje som kunne vært brukt til margarinproduksjon og import av soya-bønner/planteoljer til margarinproduksjon, blir behandlet på samme måte. Det samme gjelder eksport og import av fisk. Når evnen til å dekke matvarebehovet med norsk produksjon (selvforsyningsevnen) skal vurderes, bør det derfor tas hensyn til matvareeksporten (dekningsgrad).

Heller ikke dekningsgraden med matvareeksporten gir et fullstendig bilde av selvfor-syningsevnen. Dette skyldes at forbruket i krisesituasjoner vil kunne legges om til større andel planteprodukter. Energitapet er stort når planteprodukter som kunne nyttes direkte til mat, blir brukt til fôr.

Det må også tas hensyn til at en del av kraftfôret som nyttes i husdyrproduksjonen er importert, og at det både i fiskeriene og i jord-bruket også nyttes andre importerte innsatsfaktorer. I tillegg vil man kunne redusere krav til kvalitet til det som går til matproduksjon (for eksempel mat som i dag går til fôr, kan man benytte som menneskeføde).

Effektene av å endre matvareforbruket i retning av planteprodukter er store og vil i kortvarige kriser (varighet 2–3 år) til dels kunne overstige virkningen av bortfall av importerte innsatsfaktorer. Nettoeffekten vil derfor være positiv og gjøre at egendekningen i en krisesituasjon vil være høyere enn også dekningsgraden med matvareeksporten inkludert.»