Nei, overskuddet av sau må ikke kastes – det kan sendes til fattige land, gratis. Og nordmenn skal ikke ofre helsen for å redde kjøttnæringen!

Nyhetssaken om overskudd av sauekjøtt på norske lagere kan gi noen dårlig samvittighet og føre dermed til økt salg av sauekjøttet (var dte nettopp dette som var målet til kjøttbransjens pr-eksperter?). Når noen later som om kjøttet kastes/destrueres hvis nordmenn ikke spiser det opp, er dette overveiende sannsynlig bare et pr-triks med hensikt å fremme salget.

Kjøttet behøver ikke destrueres, det kan gis bort gratis. Det kan sendes til fattige land der mange mennesker sulter, eller der Norge fikk nesten gratis kraftfôr fra, for å produsere dette kjøttet. Ja, også sauer spiser en god del kraftfôr gjennom oktober til mai. Statistikken fra Landbruksdirektoratet er tydelig, sjekk kildene her.

Og hvis dette virkelig var sant, noe som egentlig ikke er realistisk, altså hvis sauekjøttet virkelig «måtte» kastes hvis ikke nordmenn hadde spist det opp, så hadde det likevel, hypotetisk, vært mye bedre enn at nordmenn skulle måtte ofre egen helse og spise opp store mengde av maten som nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av. 50 % nordmenn spiser allerede for mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn spiser for mye dyrefett. Dette øker forekomsten av hjerneslag, hjerteinfarkt, diabetes type to, noen typer kreft og overvekt.

Vi i HePla har skrevet et leserbrev om dette:

Bollestad er folkehelsefiende. Nå må Listhaug reagere!

Når landbruks- og matministeren Bollestad fra KrF hevder at «nordmenn spiser for lite sau», og oppfordrer matvarekjedene til å fremme salget, motarbeider hun folkehelsen.

Statistikken viser at kjøttforbruket faller andre år på rad, og sauekjøttlagrene har vært sprengt i fem år. Lavere kjøttforbruk er en sunn trend, fordi ifølge Helsedirektoratet spiser halvparten nordmenn allerede helseskadelig mye rødt kjøtt, og hele 80 % nordmenn spiser for mye dyrefett.

Det er staten som har gjort feil og ikke reagert på trendene i samfunnet. Det er derfor verken forbrukernes eller kjedenes ansvar, å rydde opp etter statens hodeløse politikk.

Ikke nok at staten har ranet oss gjennom milliardsubsidiene til landbruket, der kun mindre enn ti prosent går til produksjon av frukt, grønt og korn, og over 90 % – til kjøtt, egg- og meieriproduksjon.

Vi vil høre hva eldre- og folkehelseministeren Sylvi Listhaug tenker om dette, at Bollestad både motarbeider folkehelsen og ber nordmenn og næringslivet til å rydde opp?»

Dessverre har verken eldre- og folkehelseministeren Listhaug eller helseministeren Høie svart på vårt spørsmål. Da veier folkehelsen mindre tungt i Norge enn kjøttindustriens interesser. Heldigvis har NRK Dagsnytt 18 lagd et bra om dette, der lege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold var invitert. Se Dagsnytt 18 fra 7. november 2019 her

Les også: Derfor bør kjøttkutt være et eget politisk mål

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»

  • Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom. For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

  • Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet at samfunnsgevinsten av det å kutte ned på rødt kjøtt og spesielt på bearbeidet kjøtt er flere milliarder kroner (viser til tabell 3.1 på side 27).
  • Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene sier at halvparten kjøttinntaket i norsk kosthold kommer i form av bearbeidet kjøtt, altså nettopp den type kjøtt som både WHO og WCRF fraråder å spise, selv i små mengder (1, side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29):

«Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).» «Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.» «Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»

  • Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom fra august 2017 råder å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt:

“Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.” “Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer. Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”

Og dagens helseskadelig høye kjøttforbruk er ikke skapt i vakuum. I over 80 år og med hjemmel i Omsetningsloven, så har staten krevd inn flere titalls millioner kroner per år, fra norske bønder. Dette for å finansiere generisk reklame for kjøtt gjennom det såkalte opplysningskontoret, eller matprat.no

Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift
Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift  https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343

«Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»
«Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.»

Reksnes, direktør ved matprat.no/opplysningskontoret, har sagt https://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/  Det finnes solid dokumentasjon på at:1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).2. At det er bøndene som styrkes gjennom generisk markedsføring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153/0154 i 2015) «


Nei, sauer «utnytter» ikke gress. Sauer spiser mye kraftfôr og mye gress fra dyrket mark – fra oktober til mai, når de ikke er på beite.For å produsere 1kg sauekjøtt så må man bruke 4kg kraftfôr. Johan Storm Nilsen, pensj. bonde og tidl. tillitsv. i slakterisamvirke https://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2019/11/05/Saueproduksjonen-burde-for-lengst-v%C3%A6rt-redusert-20310600.ece 
«Ifølge Felleskjøpet Rogaland bruker en sau ca. fire kilo kraftfôr for å produsere ett kilo kjøtt. Dette er like mye som en gris totalt bruker. I tillegg kommer 17 fôrenheter grovfôr fra innhøstet avling og fra beite. Da hjelper det ikke med all verdens utmarksbeite! Tilsvarende tall for storfekjøttproduksjon er ca. to kilo kraftfôr og ca. ti fôrenheter gras.»

Skrevet av Hepla.no

Helsepersonell for plantebasert kosthold er en forening for leger, ernæringsfysiologer og andre som er utdannet innen helse eller ernæring
%d bloggere like this: