Nye anbefalinger: Plantemelk, plantedrikk, ku-melk og brus for små barn

Nylig kom anbefalinger for hva små barn bør og ikke bør drikke. Her er det en god del begrensninger, både for vanlig sukkerholdig brus, lett brus og fruktjus. Også flere typer plantemelk og ku-melk frarådes og/eller begrenses for de minste barna. Anbefalingene heter Healthy drinks, healthy kids (HealthyDrinksHealthyKids.org) og er utarbeidet av Academy of Nutrition and Dietetics (verdens største forening for fagpersoner i ernæring), the American Academy of Pediatric Dentistry, the American Academy of Pediatrics and the American Heart Association.

Lenke til anbefalingene er her

Anbefalingene begrenser en god del drikke som fruktjus, brus og smaksatt ku-melk (som for eksempel sjokolademelk), samt flere typer plantebasert melk små barn kan drikke. Usøtet og beriket soyamelk og ku-melk uten smak er likestilt når det gjelder næringsinnholdet. Smaksatt ku-melk frarådes omtrent på lik linje med brus og rismelk.

Anbefalinger om plantemelk for barn mellom 12 og 24 måneder og opptil 5 år

Beriket soyamelk er likestilt med ku-melk for barn mellom 12 og 24 mndr. For barn der foreldre ikke ønsker ku-melk, er det ok med plantemelk i samråd med helsepersonell. Dette skriver de nye anbefalingene for barneforeldre (lenke er her):


«Plant-based/non-dairy milks are not recommended as a full replacement for regular milk. Evidence indicates that, with the exception of fortified soy milk, many plant-based/non-dairy milk alternatives lack key nutrients found in cow’s milk.

Unsweetened and fortified non-dairy milks may be a good choice if a child is allergic to dairy, lactose intolerant, or is in a family that does not eat dairy products. Be sure to consult with your health care provider when choosing a plant-based/non-dairy milk. It is important to ensure that your child’s diet has the right amounts of key nutrients found in milk, such as protein, calcium, and vitamin D, which are essential for healthy growth and development.»

Innholdet av næringsstoffer, sukkerinnhold etc kan variere fra land til land. Vi kjenner ikke til detaljer for hvordan dette er i USA hvor retningslinjene beskrevet over er utarbeidet. Under følger anbefalingene for bruk av plantemelk for barn som gis i Norge.

Hvilke typer plantemelk anbefales i Norge for barn over 1 års alder

I Norge finnes nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehager og tilsvarende – for måltider i skole. Også Helsedirektoratets nettsider for publikum har noen anbefalinger. Her anbefales det beriket soyamelk og havremelk for barn over 1 år. Barn under ett år bør kun få morsmelk eller morsmelkerstatning som drikkemelk. Små mengder plantemelk eller kumelk er tillatt i matlagingen. Morsmelk bør altså være eneste drikkemelk for spedbarn.

Vi i Helsepersonell for plantebasert kosthold, som et en forening for leger, ernæringsfysiologer og andre utdannet innen helse og ernæring, har sett på ulike typer plantemelk på det norske markedet. Vi er enige i at flere typer plantemelk/plantedrikker lagd av kokosmelk, samt flere typer mandelmelk og rismelk er mindre næringsrike enn usøtet beriket soyamelk og havremelk. Flere av dem inneholder en del tilsatt sukker og nesten ikke noe protein.

Vår anbefaling er derfor usøtet og beriket soyamelk og havremelk.

Usøtet og beriket soyamelk og havremelk passer for barn som ikke tåler ku-melk eller der foreldre ikke ønsker at barn drikker ku-melk

I tillegg til usøtet soyamelk som er beriket med vitaminene B12 og D, og med kalsium, vil vi anbefale havremelk fra Oatly eller Gryr (Tine SA). Disse er også beriket med vitaminene B12 og D, og med kalsium. Fordi plantemelk er ment til å være erstatning for kumelk, er det like mye kalsium og vitaminene D og B12 som det er i ku-melk.

Havremelk Gryr (Tine SA) er også tilsatt jod – og det er like mye jod i Gryr havremelk som det er i ku-melk. Gryr havremelk er også inkludert i skolemelkordningen.

Havremelk inneholder en prosent protein, mens soyamelk og ku-melk – tre prosent protein. Dette er ikke noe problem, fordi det ikke er vanskelig å få nok protein i et vestlig kosthold. Protein bør hovedsakelig komme fra mat og ikke fra drikke.

Når kostholdet til barn som har et vegansk kosthold er i tråd med råd fra Helsedirektoratet, vil et slikt kosthold dekke proteinbehovet fullt ut. Helsedirektoratets råd for barn som har vegansk eller vegetarisk kosthold er her

Inntil videre (inntil spørsmål om beriking av norsk mat og salt med jod er avgjort ved VKM, matindustrien og flere) bør de som ikke drikker en del ku-melk eller spiser fisk, både voksne og barn, ta tilskudd av jod.

%d bloggere like this: