Vil fremme sine produkter gjennom helsemyndighetenes handlingsplan

animalsk protein øker risiko diabetes
Til tross for at det er godt dokumentert at kjøttprodukter øker risiko for flere krefttyper, og at egg øker risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes, vil norsk kjøtt-, egg- og meieribransjene fremme sine produkter gjennom regjeringen handlingsplan
Folkehelsemeldingen 2019 er lansert, og forholder seg blant annet til det som står i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021. Da regjeringen i 2016 utarbeidet handlingsplanen, var det flere aktører som kom med sine innspill. Kjøtt-, egg- og meieribransjen har benyttet denne muligheten til å fremme sine egne produkter. Det er bedre folkehelse som er målet med handlingsplanen – ikke økt omsetning av kjøtt og meieriprodukter. 

Kjøtt- egg- og meieribransjene, ved sine egne pr- og generisk-reklame-organer – såkalte opplysningskontorer for melk (melk.no) og for egg og kjøtt (matprat.no) fokuserte på næringsstoffer og mente at det var hensiktsmessig å fremme viktigheten av sine produkter, men de så i stor grad bort fra eller reduserte viktigheten av at animalske matvarer øker risiko for sykdommer som kreft, diabetes type to, overvekt og hjerte- og karsykdommer, samt at per i dag spiser mange nordmenn allerede for mye mettet fett, rødt og bearbeidet kjøtt og meieriprodukter. 

Vi skriver om Folkehelsemeldingen 2019 her

En annen interessant detalj er at prosjektleder for handlingsplanen i første halvåret var Mona Bjelland, som har siden august 2016 vært ansatt ved meieriindustriens pr-organ melk.no. Mona Bjelland var ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet i ca. ett år. Hun kom til Helse- og omsorgsdepartementet fra en forskerstilling ved Universitetet i Oslo. Mona Bjelland sluttet i departementet 14. august 2016 for å gå over i en stilling ved melk.no 15. august 2016, der Mona Bjelland jobber fortsatt (per mai 2019). Nå er Mona Bjelland forskningsformidler/fagsjef ernæring ved meieriindustriens eget markedsføringsorgan Opplysningskontoret for meieriprodukter melk.no.

Ferdigprodukter av kjøtt er kreftfremkallende – og redusert kjøttforbruk burde være et eget politisk mål

Kjøttbransjen (side 69 i innspillene) ønsker «økt forskning på bearbeidet norsk kjøtt og helse, for å skaffe økt kunnskap om sammenhenger mellom kjøtt og helse, med spesielt fokus på bearbeidet kjøtt.» Men er det virkelig noe mer å forske på? Det finnes allerede så mye forskning på bearbediet kjøtt at verdens største fagpaneler for lengst har konkludert med overbevisende dokumentasjon for at bearbeidet kjøtt, dvs. i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt, også i veldig små mengder, øker risiko for kreft i tykktarm.

I Norge kommer omtrent 50 % av kjøttinntaket nettopp i form av bearbeidet kjøtt, ifølge kunnskapsgrunnlaget til norske offentlige kostråd fra 2011. Flere store organisasjoner inkludert WHO fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, både rødt og hvitt, selv i små mengder. Verdens største kreftforskningsorganisasjon WCRF konkluderte også i år med sterke bevis for at ferdigprodukter av kjøtt øker også risiko for kreft i magesekken.

Vi mener derfor at redusert kjøttforbruk burde være et eget politisk mål – les mer her

Sjekk kildene om helserisiko ved dagens inntak av kjøtt, meieri og egg

Egg øker risiko for diabetes og hjerte- og karsykdom

Eggbransjen innrømmer selv at en tredjedel av befolkningen får økte kolesterolnivåer i blodet hvis de spiser (mye) egg, samt at personer med hjerte- og karsykdom og diabetes bør være forsiktige med egg. Til tross for at dette gjelder svært mange nordmenn, vil eggbransjen likevel fremme produktet sitt ved å få helsemyndighetene til å «anbefale egg som del av et sunt og variert kosthold for hoveddelen av den norske befolkningen.» Eggbransjen også vil at «det bør utvikles kriterier for bruk av nøkkelhullsmerket på egg og eggprodukter. Dette vil også kunne stimulere til utvikling av flere eggbaserte produkter…» (side 66 i innspillsdokumentet).

Sjekk kildene om egg og helse her

Jod, kalsium og meieriprodukter

Opplysningskontoret for meieriprodukter opplyser i sine innspill ikke om alle de negative helseeffektene av meieriprodukter, samt at både kalsium fint kan fås gjennom andre matvarer. Ei heller mye om norsk jodkrise og WHOs anbefalinger eller om at meieri er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold. Opplysningskontoret for meieriprodukter (side 139 i innspillene)  vil «innføre en konkretisering av kostrådet om meieriprodukter «la minst 3 porsjoner melk og meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet» – for å blant annet sikre at utsatte grupper får i seg nok kalsium og jod.»
Meieribransjen «glemmer» faktumet at kalsium finnes i mange ulike matvarer, altså mange andre matvarer enn meieriprodukter, blant annet i kalsium-beriket plantemelk – soyamelk og havremelk. Variert kosthold er et sunt kosthold. Mesteparten kalsium behøver ikke komme fra meieriprodukter, mens jod er et næringsstoff som er vanskelig å få nok av uten kunstig beriking. 

Jod har i flere år vært et problem i norsk kosthold, siden store befolkningsgrupper ikke får i seg nok jod, blant annet omtrent 80 % norske gravide. Det er fordi mengder meieriprodukter som må til for å dekke jodbehovet er ganske store – så store at flere store norske befolkningsgrupper enten ikke vil eller ikke klarer å få i seg.

Nasjonalt råd for ernæring ga ut rapporten «Risiko for jodmangel i Norge» i 2016. Det står blant annet følgende i rapporten:

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014). Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Les mer om jod i Norge her

Meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold og kan bl.a. øke risiko for kreft i prostata

Meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold, i henhold til Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 som skriver på side 21 at 

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»  

Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.
For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Meieriindustriens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for meieriprodukter nevner ikke at forskning viser at ulike meieriprodukter øker risiko for kreft i prostata, og at det ser ut at det er andre stoffer i melk enn kalsium som kan være årsaken til det. Harvard anbefaler å begrense inntaket av meieriprodukter til en eller to porsjoner per dag. Les mer om meieriprodukter og helse her 

Prosjektleder Mona Bjelland har siden august 2016 vært ansatt ved meieriindustriens pr-organ melk.no

Prosjektleder i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 i første halvåret var Mona Bjelland, som var ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet i ca. ett år. Hun kom til Helse- og omsorgsdepartementet fra en forskerstilling ved Universitetet i Oslo. Mona Bjelland sluttet i departementet 14. august 2016 for å gå over i en stilling ved melk.no 15. august 2016, der Mona Bjelland jobber fortsatt (per mai 2019). Nå er Mona Bjelland forskningsformidler/fagsjef ernæring ved meieriindustriens eget markedsføringsorgan Opplysningskontoret for meieriprodukter melk.no.

Kan vi håpe på at dette ikke har hatt innvirkning på hva Handlingsplanen skrevet om mettet fett og meieriprodukter? 

Les også:

Skrevet av Hepla.no

Helsepersonell for plantebasert kosthold er en forening for leger, ernæringsfysiologer og andre som er utdannet innen helse eller ernæring