Kjøtt, politikk og Folkehelsemeldingen 2019


5. april 2019 ble Folkehelsemeldingen 2019 Meld. St. 19 (2018–2019)
Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn
lansert. HePla leverte sine innspill, der vi oppfordret til å jobbe for et mer plantebasert kosthold og til at redusert kjøttforbruk burde være et eget politisk mål. Det at dagens høye forbruk og produksjon av kjøtt skader folkehelsen og klima, er ikke noe nytt. Dokumentasjonen for dette er omfattende, og den nye EAT-Lancet-rapporten har bekreftet dette.

På side 121 i Folkehelsemeldingen 2019 står det:

«Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

80% nordmenn, inkludert barn, får for mye mettet fett med kosten, noe som er notert i Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021. Et av målene i Handlingsplanen er å redusere inntaket av mettet fett blant nordmenn. Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter og rødt kjøtt (ifølge blant annet Utviklingen i norsk kosthold 2017, side 21). Et annet problem er at hele 50 % av kjøttinntaket i norsk kosthold er i form av bearbeidet kjøtt. WHO og WCRF fraråder inntak av bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag.

I tråd med verdens mest solide kunnskap i The Lancett: Kosthold er viktig!

Rapporten «Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017», Helseeffekter av kostholdsmessige risikoer i 195 land, konkluderer med at et dårlig (stereotypisk/vanlig) vestlig kosthold er mer helseskadelig enn tobakk og høyt blodtrykk. Rapporten i fulltekst kan du lese her – på et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter The Lancett Rapporten er blant annet omtalt i Dagbladet, og Helsedirektatet ved divisjonsdirektør Linda Granlund ble intervjuet. Dagbladet skriver følgende: «Omtrent hvert femte dødsfall kan spores tilbake til dårlig kosthold, som igjen øker sjansen for hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes. I tillegg fører dårlig kosthold til dramatisk dårligere livskvalitet.
Et stereotypisk vestlig kosthold inneholder for mye kjøtt og hurtigmat, og altfor lite frukt, grønt og fiber.
– Et dårlig kosthold diskriminerer ikke hvem som rammes, sier Ashkan Afshin, professor ved University of Washington, i en pressemelding.
»

Walter C. Willett, professor i ernæring ved Harvard University, er medforfatter i både ovennevnte rapporten og i EAT-Lancet-kommisjonens rapport om kosthold, helse og bærekraft – et annet solid rapportsom nylig er publisert i The Lancett. Les hele artikkelen i Dagbladet https://www.dagbladet.no/mat/ny-storstudie-flere-dor-av-vestlig-kosthold-enn-tobakk/70948588

Folkehelsemeldingen er dermed er viktig dokument som er basert på solid, oppsummert vitenskap. Under er Folkehelsemeldingen 2019 sitert, og uthevingene er våre.

Staten og samfunnet bør legge til rette for et sunnere kosthold – for å redusere sykdomsbyrden

Å legge til rette for at det skal være enkelt å velge sunn mat og spise sunt ellers, er noe Folkehelsemeldingen 2019 nevner eksplisitt:

«Å kunne gjere gode helseval er ein føresetnad for god helse hos den enkelte. Regjeringa vil vidareføre arbeidet med å leggje til rette for helsevennlege val ved framleis å satse på auka fysisk aktivitet, betre kosthald og mindre bruk av tobakk og rusmiddel. Samfunnet skal leggje til rette for at sunne val blir enkle val. Ein skal leggje meir vekt på korleis informasjon om helsevennlege val skal nå alle. Det er viktig for at den enkelte kan ta informerte val.»

«For å nå dei overordna måla for folkehelsepolitikken skal det gjennomførast tiltak på desse områda:

tidleg innsats blant barn og unge

førebygging av einsemd

mindre sosial ulikskap i helse

innsats for eit trygt og helsefremjande samfunn

gode levevanar og helsevennlege val»

Usunt kosthold utpekes som en av de ledende årsakene til for tidlig død og sykdom i Norge:

«I Noreg er for tidleg død definert som dødsfall før 75 år. Det er dei fire store sjukdomsgruppene kreft, hjarte- og karsjukdommar, kronisk lungesjukdom (kols o.a.) og diabetes som er årsaka til dei fleste tilfella av for tidleg død. Fire risikofaktorar er knytte til desse fire sjukdomsgruppene: tobakksbruk, alkoholbruk, usunt kosthald og fysisk inaktivitet. «

Tiltak som bidrar til bedre kunnskap og kildekritikk er også noe Folkehelsemeldingen oppfatter som vesentlig:

«Det blir òg varsla ein strategi om «health literacy» (om å forstå og bruke informasjon om helse). «

Videre understrekes det at strukturelle tiltak er viktige:

«Regjeringa er oppteken av å fremje gode levevanar og gjere dei helsevennlege vala meir attraktive og lettare tilgjengelege gjennom å bruke strukturelle verkemiddel. Samtidig skal folk framleis ha fridom til å kunne velje. Det å leggje til rette for helsevennlege val må framleis vere eit viktig prinsipp i folkehelsepolitikken.»

En hel kapittel, kapittel 6 i del 2, handler om livsstilssykdommer som tar flest liv for tidlig, reduserer livskvalitet og som påfører både individet og samfunnet stor byrde, både økonomisk og helsemessig. Kosthold er spesielt viktig når det gjelder disse sykdommer, og staten bør derfor jobbe for å endre befolkningens kosthold i sunnere retning. Kosthold og ernæring omtales spesielt i kapittel 6.4 på side 120 – 123.

«6 Gode levevanar og helsevennlege val

6.1 NCD-utfordringane (ikkje-smittsame sjukdommar)

For å skape fleire gode leveår og auke den forventa levealderen vil regjeringa føre vidare innsatsen for å redusere tilfelle av for tidleg død og helsesvikt på grunn av ikkje-smittsame sjukdommar (NCD), i tråd med dei globale måla til WHO, jf. omtale i kapittel 1.3.1. WHO definerte i 2012 dei ikkje-smittsame sjukdommane som hjarte- og karsjukdommar, kreft, kols og diabetes. Desse sjukdommane står for to av tre dødsfall i Noreg (sjå boks 6.1) og utgjer ein stor del av konsultasjonane i helsetenesta.»

«På samfunnsnivå kan dei ikkje-smittsame sjukdommane i stor grad førebyggjast og utsetjast gjennom endringar i levevanar. Å leggje til rette for helsevennlege val er eit viktig prinsipp for folkehelsepolitikken.»

«6.1.1 Ny NCD-strategi
Den norske strategien mot ikkje-smittsame sjukdommar (2013–2017) blei utarbeidd i nært samarbeid med NCD-alliansen (sjå boks 6.2). Strategien omfatta hjarte- og karsjukdommar, kreft, kols og diabetes. Tal frå Folkehelseinstituttet viser at utviklinga i talet på dødsfall på grunn av NCD-sjukdommar før fylte 70 år er blitt redusert med 18 prosent sidan 2010. Målet er reduksjon med 25 prosent før 2025 og med 30 prosent før 2030. Det er framleis nødvendig med innsats retta mot dei store folkesjukdommane som tek flest liv.»

«Boks 6.2 NCD-alliansen
NCD-alliansen representerer dei største pasientgruppene innanfor ikkje-smittsame sjukdommar. Alliansen omfattar Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og Rådet for psykisk helse. Organisasjonane gjer eit svært viktig arbeid internasjonalt, nasjonalt og lokalt for å fremje gode helsevanar, informere innbyggjarane generelt og pasientar og helsetenesta spesielt. Det er viktig for styresmaktene å ha eit godt samarbeid med NCD-alliansen.»

«Nasjonal kreftstrategi (2018–2022) Leve med kreft
Regjeringa har ein ambisjon om at Noreg skal bli eit føregangsland når det gjeld førebygging av kreft. Nasjonal kreftstrategi viser til at kvart tredje krefttilfelle kan førebyggjast ved auka fysisk aktivitet, sunt kosthald, røykjeslutt og redusert alkoholforbruk. Det er derfor viktig å informere om faktorar som kan redusere risikoen for kreft, slik at det motiverer folk til å endre levevanar.»

Nasjonal diabetesplan 2017–2021
«Nokre av dei viktigaste risikofaktorane for type 2-diabetes som kan påverkast, er overvekt og fedme, fysisk inaktivitet, kosthald, røyking og tidlegare svangerskapsdiabetes. Tiltaka i planen skal samla bidra til:
betre arbeid med å endre levevanar både hos personar som har diabetes, og i grupper i befolkninga som har høg risiko for å utvikle diabetes»

Overvekt og fedme

«Barnevekststudien frå Folkehelseinstituttet frå 2015 viste at 13,3 prosent av gutar og 16,7 prosent av jenter i alderen 8–9 år var overvektige. I tal frå Ung-Hunt – Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag (NTNU), kom det fram at 25 prosent av jenter og 27 prosent av gutar i vidaregåande skule var overvektige. Om lag 1 av 4 menn og 1 av 5 kvinner i aldersgruppa 40–45 år har no fedme. «

«Vektauken blant innbyggjarane har samansette årsaker; strukturelle endringar i samfunnet og personlege preferansar har ført til redusert fysisk aktivitet og endra kost. Psykologiske og fysiologiske forhold har òg mykje å seie. Med overvekt og fedme følgjer auka risiko for sjukdommar som diabetes type 2, hjarte- og karsjukdommar og kreft i vaksen alder, og auka risiko for komplikasjonar i samband med graviditet og ved fødsel (GBD 2015 Obesity Collaborators 2017).»

«Tilrettelegging for å gjere det enkelt å ha gode kost- og aktivitetsvanar er sentralt og blir følgt opp mellom anna gjennom den nasjonale handlingsplanen for betre kosthald, som er omtalt i punkt 6.4.»

«Endring av levevanar – frisklivs-, lærings- og meistringstilbod
Effektive tiltak retta mot risikofaktorane tobakksbruk, skadeleg alkoholbruk, usunt kosthald og fysisk inaktivitet vil kunne redusere talet på nye tilfelle av kreft, diabetes (jf. omtale ovanfor), kols og hjarte- og karsjukdommar.»

«I åra framover er det venta at talet på dei som lever med hjarte- og karsjukdom, aukar på grunn av den aukande prosentdelen eldre blant innbyggjarane (Folkehelseinstituttet 2018a). Omfanget av viktige risikofaktorar for hjarte- og karsjukdom, som høgt blodtrykk og høgt kolesterolnivå, har gått ned dei seinare åra. Meir overvekt og fedme vil kunne motverke denne positive utviklinga.»

«Gode levevanar må vere ein sentral del av behandlinga, saman med, eller i mange tilfelle i staden for, bruk av legemiddel. Det er derfor viktig at helsepersonell har god kompetanse på rettleiing om gode levevanar og tek dette i bruk som del av behandlinga. «

«Intervensjonsstudiar frå Finland (Lindstrom mfl. 2006) og USA (Diabetes Prevention Program, DPP) har vist at intensiv livsstilsrettleiing fører til langvarig vektreduksjon og førebyggjer utviklinga av type 2-diabetes. Kost- og mosjonsendringar kan vere like effektiv behandling som insulin hos personar med etablert type 2-diabetes (Herman mfl. 2005). Trass i at livsstilsrettleiing er ressurskrevjande, er det stadfesta i fleire systematiske samanfattingar av kunnskap at det er kostnadseffektivt (Helsedirektoratet 2018d).»


En underkapittel 6,4 omtaler kosthold og ernæring spesielt, samt oppfølging av Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021.

6.4 Kosthald og ernæring
6.4.1 Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2017–2021)
«Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle – nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2017–2021)» blei lansert av regjeringa i mars 2017. Kosthald, mat og måltid har innverknad på helse og trivsel og er ein viktig del av kvardagen. Tilgangen på sunn og god mat er grunnleggjande for folk i alle aldrar. Samtidig er usunt kosthald ein av dei viktigaste risikofaktorane for sjukdom og for tidleg død, jf. omtale i punkt 1.4. Mat og måltid har ein sentral plass i mange kulturaktivitetar og det sosiale fellesskapet. For å få til endringar i kosthaldet må det gjerast ein innsats på tvers av sektorane og i eit samarbeid mellom offentleg, privat og frivillig sektor.»

Landbruksnæringene produserer mat som nordmenn bør spise mindre av, og brorparten av statens landbrukssubsidier går nettopp til å produsere storfekjøtt, meieriprodukter og sauekjøtt – altså matvarene som er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold. Helsedirektoratets Fettrapport fra 2017 sier følgende:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.

For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk.»

Vi mener derfor at det er feil at statens landbrukssubsidier går til å produsere rødt kjøtt og meieriprodukter. Det er også feil at staten er tungt engasjert i kjøtt- og meierireklame gjennom omsetningsloven og de såkalte opplysningskontorene, som bruker over 100 millioner kroner per år på generisk reklame av kjøtt- og meieriprodukter.

«Boks 6.13 Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2017 – 2021)
Måla for handlingsplanen fram mot 2021 er:
å auke forbruket av grønsaker, frukt og bær, grove kornvarer og fisk med 20 prosent
å redusere innhaldet av tilsett sukker i kosten til 11 energiprosent
å redusere innhaldet av metta feitt i kosten til 12 energiprosent
å redusere innhaldet av salt i kosten frå 10 gram til 8 gram per dag»

Vi mener at det mangler et viktig punkt i Handlingsplanen – nemlig at redusert kjøttforbruk burde være et eget politisk mål.

«Det skal gjennomførast ei midtvegsevaluering av handlingsplanen i 2019, og denne evalueringa vil liggje til grunn for ei mogleg justering av arbeidet. Ei slik justering vil òg bli sett i lys av denne stortingsmeldinga.»

Vi håper derfor at formål om å redusere inntak av kjøtt og spesielt ferdigprodukter av kjøtt, bør tas inn i planen som en del av justeringen.

På s. 120 står det om mal for bruk av ernæringskriterium ved offentlige anskaffelser:

«Helsedirektoratet har som oppfølging av handlingsplanen fått i oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide ein mal for bruk av ernæringskriterium ved offentlege anskaffingar som inkluderer mat og drikke. Ein slik mal, som omfattar innkjøp til barnehagar, skular, kantiner o.a. i offentleg regi, blir publisert våren 2019. Ein innkjøpsmal til heildøgns forpleiing (sjukehus, sjukeheimar osv.) vil òg bli utarbeidd.»

Det er bra at det offentlige tenker å utarbeide en slik mal med ernæringskriterium når det offentlige skal kjøpe mat til skoler, barnehager, sykehjem osv. Her bør det satses på lavere mengder rødt kjøtt, ferdigprodukter av kjøtt og fete meieriprodukter. Her blir det balansert innhold av karbohydrater, fett, proteiner og fiber. Belgvekster som erter, bønner og linser er spesielt gunstige her, fordi disse kan i stor grad erstatte kjøtt næringsmessig, takket være høyt innhold av protein og jern, samt de inneholder svært lite mettet fett og intet kolesterol.

Side 121 – om bærekraftig kosthold, der det blant annet står følgende:

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

«Omsyn til miljøet kan bli sentralt i framtidige kostråd. Ved revisjon av nordiske råd for næringsstoff, i regi av Nordisk ministerråd, vil ein i større grad enn tidlegare ta omsyn til berekraftsperspektivet. Revisjonsarbeidet vil vare fram til 2022.»

6.4.3 Samarbeid med matvarebransjen
«Avtalen inneheld konkrete mål for reduksjon av salt, metta feitt og sukker, og mål for å auke inntaket av frukt, bær, grove kornvarer og fisk. Dei talfesta måla er i tråd med måla i handlingsplanen for betre kosthald.»

Her bør det også tas inn et formål til, ved evaluering og justering av Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021: redusert forbruk av kjøtt.

«Boks 6.14 Kosthald og ernæring
Regjeringa vil
-føre vidare satsinga på betre kosthald ved å følgje opp den nasjonale handlingsplanen for betre kosthald og gjennomføre ei midtvegsevaluering av planen i 2019

-arbeide for at offentleg sektor tek ernæringsomsyn i anskaffingar av mat og drikke

-føre vidare og halde fram utviklinga av samarbeidet med matvarebransjen med intensjon om å forlengje tidsramma for intensjonsavtalen fram mot 2025 gjennomføre kommunikasjonstiltak for å støtte opp under fokusområda i intensjonsavtalen mellom helsestyresmaktene og bransjen

-ta sikte på å etablere måltidspartnarskap i samarbeid mellom offentleg, privat og frivillig sektor bidra til å løfte berekraftsperspektivet inn i revisjonen av nye nordiske tilrådingar om næringsstoff

-systematisere og gjere tilgjengeleg relevant informasjonsmateriell om kosthald som er kulturelt og språkleg tilpassa ulike målgrupper

-ta sikte på å utarbeide ein strategi for godt kosthald og sunn ernæring hos eldre, i tråd med Granavolden-plattforma»

På s. 122 står det om Nasjonal strategi for godt kosthold og sunn ernæring hos eldre:

«Det er varsla i regjeringsplattforma at regjeringa vil gi betre tilbod til eldre på institusjon gjennom å leggje fram ein nasjonal strategi for godt kosthald og sunn ernæring hos eldre. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å gi faglege bidrag til utarbeidinga av ein slik strategi.»

Vi mener at denne strategien spesielt burde satse på redusert forbruk av kjøtt. Et mer plantebasert kosthold, med mindre kjøtt, fete meieriprodukter og mer plantekost, er sunt for alle aldre, også eldre. Et slikt kosthold er fattig på mettet fett, fri for kolesterol, rikt på kostfiber (kostfiber finnes kun i matvarer fra planteriket» og kan både forebygge hjerte- og karsykdom, fedme, reduserer kolesterolverdier i blodet (noe som er en egen risikofaktor for hjerte- og karsykdom) og på kort sikt kan forebygge forstoppelse.

Matnasjonen Norge – staten bør passe på at kjøttindustrien ikke driver skjult reklame mot barn og unge

Videre omtales det, både i kapittel 6.4 og i kapittel 8, samarbeid md næringslivet og spesielt gjennom satsing Matnasjonen Norge.

«Oppfølging av handlingsplanen vil bli sett i samanheng med mellom anna satsinga «Matnasjonen Noreg», som òg er nemnd i kapittel 8. Gjennom «Matnasjonen Noreg» vil regjeringa samle og synleggjere politikken som gjeld mat og kosthald, og bidra til at desse områda i større grad kan sjåast i samanheng og gjensidig forsterke kvarandre. Mat grip inn i kvardagen til innbyggjarane på mange måtar og har mykje å seie for identitet, helse og ernæring. Aktuelle arbeidsområde er servering av norsk mat og drikke i offentleg sektor og på offentlege arrangement i inn- og utland, auka kunnskap og kompetanse om mat og helse blant alle innbyggjarar (spesielt hos barn og unge), rekruttering til og høve til å få seg arbeid i matfaga, og verdiskaping med utgangspunkt i natur- og kulturarv.»

Hvis kjøttindustriens representanter (som er tungt involvert i satsingen) får mulighet til å «...auka kunnskap og kompetanse om mat og helse blant alle innbyggjarar (spesielt hos barn og unge)...» som er aktuelle arbeidsomrpder her, det står i Folhelesemeldingen 2019, er det viktig at det ikke drives skjult reklame rettet mot barn og unge gjennom satsingen. Dette hadde blitt problematisk, både problematisk etisk sett, lovlig sett og heller ikke forenlig med målene og intensjonene i Folkehelsemeldingen.

Hvilke kunnskaper og kompetanse kan Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund KLF og Nortura servere barn og unge? Kan dette bli skjult reklame av kjøtt rettet mot barn og unge?

Det er etisk problematisk å drive reklame for barn, og spesielt av reklame for mat som nordmenn allerede spiser for mye av – helseskadelig mye av.

Det er viktig at Helse- og omsorgsdepartementet ved eldre- og folkehelseministeren passer på at ungdom ikke blir påvirket gjennom en slik satsing – dette er etter vår mening skjult reklame mot barn og unge, noe som ikke burde finne sted.

Skrevet av Hepla.no

Helsepersonell for plantebasert kosthold er en forening for leger, ernæringsfysiologer og andre som er utdannet innen helse eller ernæring