EAT-Lancet-rapporten: verken kjøtt eller meieriprodukter bør inngå i et sunt og bærekraftig kosthold

EAT-Lancet-rapporten, en av vår tids største oppsummeringer om kosthold og helse, kom januar 2019, og konklusjonen er egentlig ikke noe nytt. For å redusere den enorme sykdomsbyrden – av hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt og fedme, og noen typer kreft – anbefales det et betydelig lavere forbruk av kjøtt og meieriprodukter enn det er i Vesten i dag. Disse matvarene er heller ikke ansett som nødvendige å ha i kosten for de fleste av oss.

Direkte link til EAT-forum er her

EAT-Lancet-rapporten, eller rapport fra The EAT-Lancet Commission on Food, Planet and Health, bekrefter mange av anbefalingene for et sunt og bærekraftig kosthold som forskere, miljøorganisasjoner og myndigheter har fremmet i en årrekke. Rapporten er en omfattende  kunnskapsoppsummering, der 37 forskere fra 16 land har sammenstilt og oppsummert vitenskapelig forskning innen helse, miljø og ernæring til et konkret, anbefalt kosthold som har fått navnet «The planetary health diet».

Bakgrunnen for den omfattende rapporten er at verdens befolkning antas å øke til 10 milliarder mennesker innen 2050. Allerede i dag har mer enn 800 millioner mennesker manglende tilgang på nok mat eller nok næringsrik mat. Synkront ser vi en skremmende økning i ulike livsstilssykdommer, konsekvensene av klimaforandringer og store miljøødeleggelser. For at vi skal ha noen mulighet til å skaffe nok mat til fremtidens befolkning, bedre folkehelsen og samtidig ta vare på planeten vår, må det en matrevolusjon til, ifølge EAT-Lancet-rapporten.

Dette er en rapport som derfor går atskillig lenger i å anbefale kutt i animalske produkter enn de norske kostrådene. Ikke bare anbefaler de å begrense rødt kjøtt, men også en kraftig reduksjon i hvitt kjøtt, egg, fisk og meieriprodukter.

Vi ønsker å bemerke at heller ikke de offentlige norske kostrådene anbefaler/oppfordrer til å spise kjøtt eller egg. Det er kun fisk og magre meieriprodukter, av alle animalske matvarer, som de offentlige norske kostrådene oppfordrer til å ha i kosten.

Nasjonalt råd for ernæring støtter anbefalingene i EAT-Lancet-rapporten – les kronikk ved flere av medlemmer til Nasjonalt råd for ernæring her

Ikke overraskende er også norske klimaforskere for et mer plantebasert kosthold og mer plantebasert matproduksjon og landbruk i Norge

Begrens både rødt og hvitt kjøtt

Som tidligere nevnt er det flere gode grunner til å spise mindre dyreprodukter. I mange år har det også blitt påpekt at det er fordeler for både folkehelsen og miljøet ved å spise mindre kjøtt enn vi gjør, og spesielt rødt kjøtt (storfe, lam og svin). Ifølge de norske offentlige kostholdsrådene bør ukentlig inntak av rødt kjøtt ikke overstige 500 gram.

EAT-Lancet-rapporten, derimot, anbefaler et inntak på mellom 0 og ca. 200 gram i uka, med rundt 100 gram som hovedanbefaling, altså en femtedel av det som er tillatt i de eksisterende norske kostholdsrådene. Det er grundig dokumentert at mer enn en viss mengde rødt kjøtt, og selv ganske små mengder bearbeidet kjøtt, kan øke risikoen for flere vanlige sykdommer som diabetes type 2, overvekt, fedme, hjerteinfarkt, hjerneslag og kreft. Av kreft gjelder dette spesielt kreft i tykktarm og endetarm, som er den vanligste formen for kreft i Norge og i Vesten.

Melk er ikke lengre ansett som nødvendig i kosten 

Eat-Lancet-rapporten foreslår 0- 2 porsjoner meieriprodukter daglig, med 1 porsjon som hovedanbefaling (250 gram), men presiserer at melkeprodukter er «optional», altså et frivillig valg. Også i de ferske Canadiske kostrådene er meieriprodukter helt fjernet som egen matvaregruppe man bør inkludere i kosten sin. Meieriprodukter kan etter ønske inngå i kosten som proteinkilde, men her sier kostrådene samtidig at plantebaserte proteinkilder bør foretrekkes.

Det prestisjetunge Harvard T.H. Chan School of Public Health, har lenge frarådet å spise mer enn to porsjoner meieriprodukter daglig. Norge derimot, har relativt nylig, nemlig i fjor, gått fra ingen mengdeanbefaling til en anbefaling av to porsjoner magre meieriprodukter om dagen. Dette er ikke i samsvar med den store kunnskapsoppdateringen i Lancet, men er slik vi ser det en «lappeløsning» lansert i forbindelse med avdekkingen av at over halvparten av norske gravide får i seg for lite jod. Vi håper at løsningen er midlertidig, inntil Vitenskapskomiteen for mat og miljø har utredet hvor mye jod som kan tilsettes i norsk salt, brød og noen andre produkter.

Vi mener at nordmenn heller bør drikke havremelk

Norske kostholdsundersøkelser viser at 80 % av nordmenn, inkludert barn, får i seg altfor mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er nettopp meieriprodukter, etterfulgt av rødt kjøtt. Helsemyndighetenes «Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021» har reduksjon av mettet fett som et eget mål. Helsedirektoratet ønsket i sin Fettrapport fra 2017 at inntaket av mettet fett i Norge reduseres med hele 25 % (se sammendraget til Fettrapporten her)

Havremelk er derimot omtrent fri for mettet fett, men inneholder fiber, noe de fleste nordmenn får i seg for lite av gjennom kosten, samt sunne stoffer som senker kolesterolet – såkalte betaglukaner. Kumelk inneholder verken fiber eller kolesterolsenkende stoffer, tvert imot.

Vitaminene B12 og D, samt jod og kalsium som finnes i kumelken, er i stor grad kunstig tilsatt fôret til kyrne. I stedet kan alle disse tilsettes direkte i for eksempel havremelk, slik det allerede gjøres av produsenter av plantemelk i andre land. Det dyrkes mye havre i Norge, men 90 % av norsk havre går dessverre til å lage husdyrfôr. Ved å drikke havremelk i stedet for kumelk, kan nordmenn få både et sunnere og mer bærekraftig kosthold.

Produksjon av kumelk og storfekjøtt gir høyt utslipp av klimagasser og legger beslag på verdifulle matressurser. Selv om det er mye utmark i Norge, kan kuer bare beite om sommeren. Det kuene spiser mesteparten av året, kommer ikke fra beite, men fra dyrket jord, både i Norge og i utlandet. Næringsrike råvarer som soya, mais, raps og korn som går til å lage kraftfôr, kunne med stor fordel blitt spist av mennesker direkte.

Flere rapporter, både fra NIBIO, Nordisk Ministerråd, Agrianalyse og Universitet Nord, viser samtidig at Norge har gode naturgitte ressurser til å dyrke mindre husdyrfôr og mer plantekost for mennesker, og at en slik omlegging kan gi mer mat og bedre selvforsyning.

Kilder:  

-EAT-Lancet-rapporten https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf

-Canadas nye kostråd https://food-guide.canada.ca/en/ Omtalt også her https://nationalpost.com/health/health-canada-new-food-guide-2019 -Fettrapporten https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-om-fett-en-oppdatering-og-vurdering-av-kunnskapsgrunnlaget

-«I dag går imidlertid over 90 prosent av norsk havre til dyrefôr, først og fremst som ingrediens i kraftfôr. Under 2 prosent av norsk havre går til matproduksjonhttps://brodogkorn.no/fakta/havre/ Potensial ved havre, en finsk produsent lager havrekjøtt https://goldandgreenfoods.com/ -Agrianalyse. Økt matproduksjon på norske arealer https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html

-NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799 «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

-Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ -Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

-Det at man kan produsere mer mat i Norge totalt hvis man legger om til plantebasert, er bl.a. utredet i masteroppgaven fra Universitet Nord ved agroøkolog Bjørn Vidar Vangelstein, og dette er omtalt i forskning.no https://forskning.no/2018/05/kjottreduksjon-kan-radikalt-oke-norsk-selvforsyning-av-mat/produsert-og-finansiert-av/nordlandsforskning

-Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf

 

Skrevet av Hepla.no

Helsepersonell for plantebasert kosthold er en forening for leger, ernæringsfysiologer og andre som er utdannet innen helse eller ernæring