Egg, helserisiko og (fravær av) kildekritikk

Omtale av helseeffektene ved å spise egg i norske medier er ofte preget av fravær av kildekritikk. Oppsummert vitenskap konkluderer med at man bør være forsiktig med egg ut fra helsemessige grunner. Eggspising øker risiko for å få hjerteinfarkt, hjerneslag og andre hjerte- og karsykdommer, samt øker risiko for å dø for tidlig og kan øke risiko for noen andre sykdommer. Egg er ingen viktig næringskilde i norsk kosthold, og kan erstattes i matlagingen med andre matvarer, både som næringskilde og som ingrediens.

Harvard råder forsiktighet med egg

Harvard University har i flere år rådet å være forsiktig med egg hvis man har diabetes eller andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Også en ny oppsummering viser at egg øker risiko for sykdom og for tidlig død . HePla – Helsepersonell for plantebasert kosthold har samlet flere oppsummeringer om egg og helse her

«People who have difficulty controlling their total and LDL cholesterol may also want to be cautious about eating egg yolks and instead choose foods made with egg whites. The same is true for people with diabetes. In studies including the Nurses’ Health Study and Health Professionals Follow-up Study, heart disease risk was increased among men and women with diabetes who ate one or more eggs a day. [2,4] For people who have diabetes and heart disease, it may be best to limit egg consumption to no more than three yolks per week.»

Videre råder Harvard plantebaserte proteinkilder:

«Consumption of whole grains and fruit predict lower risk of heart disease, and when it comes to protein, plant sources like nuts and seeds are related to lower cardiovascular and overall mortality, especially when compared to red meat or eggs. [6]»

Forvirring, FUD-strategi og hvem vi kan stole på

Noen tviler fortsatt på denne kunnskapen, og viser til for eksempel medieartikler som fremstiller egg i positivt lys. Flere norske medier har i mange år intervjuet for eksempel Birger Svihus (videre BS), som er utdannet sivilagronom/ husdyragronom, professor ved Institutt for husdyrfag ved NMBU, og har doktorgrad og flere publikasjoner innen kyllingfôr og husdyrernæring, og underviser innen ernæring – både menneskeernæring og husdyrernæring ved NMBU. Hvem kan man stole på?

Forvirring, som en del av den såkalte FUD-strategien, er en måte industrien kan overdøve solid oppsummert vitenskap på, for eksempel ved å si at «det er jo ikke enighet om at egg er helsefarlig, blant ekspertene».

Hva er oppsummert vitenskap?

Når det er mange ulike studier og medier som skriver om et eller annet emne, da er det oppsummert vitenskap man må se på. Slik er kunnskapsgrunnlaget til norske offentlige kostråd (det er altså litt forskjell på kunnskapsgrunnlaget og selve kostrådene – kunnskapsgrunnlaget er råmateriale, mens rådene er tilpasset norsk publikum/kulturelle hensyn og politiske hensyn). Også abstracts til såkalte metaanalyser (studiesammenfatninger) og systematic reviews gjennom PubMed gir innblikk i oppsummert vitenskap. Dette er mye mer pålitelig enn enkeltstudier, medieartikler og uttalelser til enkeltforskere/fagfolk/kjendiser.

Det er metodologi som avgjør hvor mye kunnskap man må ha for å gi kostråd. Det er veldig godt beskrevet på side 14 – 18 her i kunnskapsgrunnlaget til de norske kostrådene Dette gir veldig god forståelse for kostrådene og sammenhenger (overbevisende, sannsynlig, mulig, ingen, usannsynlig).

Hvem er det som uttaler seg – bakgrunn og grunnlag

Det er også forskjell på hvem som uttaler seg – om det er lege og epidemiolog, ansatt ved Folkehelseinstituttet, med statens autorisasjon som helsepersonell, kan mye om/har ansvar for folkehelse, og har dermed ansvar for sine uttalelser, eller om det er en som er utdannet sivil husdyragronom (som for eksempel BS) som uttaler seg, en som har doktograden sin og flere forskningsprosjekter finansiert av fjørfeindustrien, og som er professor ved Institutt for husdyrfag ved NMBU og har verken jobbet innen eller studert medisin, epidemiologi eller folkehelse.

Alle bør kunne uttale seg – men leserne bør vite hvem som snakker

Kan husdyragronom fra Institutt for husdyrfag, selv med doktorgrad innen husdyrernæring/ kyllingfôr og selv professor ved NMBU, som BS, virkelig overprøve solid oppsummert vitenskap publisert i seriøse medisinske tidsskrifter og kunnskapsgrunnlaget til norske offentlige kostholdsråd? Ja, absolutt, hvorfor ikke? Verken staten eller leger har monopol på kunnskap. Men det er greit å være bevisst på to ting:
– Hva er grunnlaget man uttaler seg på – er det en personlig mening eller en solid oppsummering publisert i medisinsk tidsskrift?
– Hva er den faglige bakgrunnen til den som uttaler seg?

Det er få som ville gå til husdyragronom, selv som professor BS fra NMBU, for å få helsesjekk og helseråd, istedenfor å gå til lege. Info fra store medier har stor betydning her også, fordi mange googler når de har et helseproblem eller lurer på noe innen helse, og mange har tillit til store mediekanaler.

Eggindustriens reklamekapmanje – bør norske medier stille opp som gratiskanal?

Norsk eggindustri har utarbeidet en egen strategi for hvordan man kan øke omsetning av egg, dokumentet kan hentes via OEP og heter PROSJEKTPLAN ESKTRASATSING EGG 2017 (Landbruksdirektoratet Sted/dato: Oslo, 30.06.2017 Utarbeidet av: Dag Henning Reksnes
PROSJEKTPLAN ESKTRASATSING EGG 2017.)

La oss håpe at norske medier ikke vil stille opp som gratis reklamekanal for eggindustriens prosjekt!

Skrevet av Hepla.no

Helsepersonell for plantebasert kosthold er en forening for leger, ernæringsfysiologer og andre som er utdannet innen helse eller ernæring