Meierisalget faller – godt nytt for folkehelsen!

Det meldes at meierisalget faller. Helsepersonell for plantebasert kosthold sier at dette er fantastiske nyheter for folkehelsen, miljøet og bærekraftig bruk av norske ressurser. Det finnes ingen gode grunner til å få i seg så enormt mye meieriprodukter som nordmenn gjør i dag. Tine sier nå at Tine vil lytte bedre til trender og forbrukere – da bør Tine begynne å produsere norsk havremelk av norsk havre, noe som er mye sunnere, mer bærekraftig og miljøvennlig. Tilsetter man litt tangpulver i havremelk, blir havremelk god kilde til jod også!

Meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i kosten.

80% nordmenn har for høyt inntak av mettet fett, og det å redusere inntaket av mettet fett er et eget politisk mål nedtegnet i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021. Det er fordi så mye mettet fett som nordmenn får i seg øker risiko for blant annet hjerteinfarkt og hjerneslag.

Risiko for prostatakreft

Meieri øker risiko for kreft i prostata, den hyppigste kreftformen blant norske menn. Harvard University fraråder mer enn en til maksimalt to porsjoner meieri per dag.

Husdyrfôr for kuer dyrkes på matkornarealer

  • Mesteparten av det norske kuer spiser kommer fra dyrket jord, og ikke fra utmark, og gress til kuer dyrkes blant annet på de beste norske matkornarealer. Blant annet på grunn av den lange vinteren må gresset til storfe dyrkes på innmark, noe som beslaglegger areal som kunne brukes til dyrkning av poteter, kål og andre grønnsaker.
  • Ifølge regjeringen brukes i dag to tredjedeler av de beste norske matkornarealene til å dyrke husdyrfôr. I tillegg importeres det mye kraftfôr for å produsere så mye melk og kjøtt som i dag.
  • En nyere rapport ved NIBIO sier (side 10) at «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799
  • I Norge er det altså fullt mulig å doble produksjonen av matkorn og mangedoble dyrking av bønner og erter (såkalte proteinvekster), frukt og bær, rotgrønnsaker og ulike typer kål. For å få det til, må man kutte ned på dyrking av husdyrfôr.
  • Mesteparten av norsk havre brukes, eller rettere sagt sløses bort, til å lage husdyrfôr – dette er sløseri med verdifulle og sunne norske matressurser og jordressurser.

Næringsstoffer finnes i kumelk fordi ku-maten kunstig berikes

  • Meieriindustrien skryter over at kumelk er kilde til næringsstoffer – dette er bare bløff. Kumelk er kilde til næringsstoffer fordi kraftfôret til kyrne kunstig er tilsatt en lang liste med vitaminer og mineraler. Man kan fint tilsette næringsstoffer direkte i havremelk, det er ikke vits å gå veien om kuas kropp.
  • Det å si at meieri er god kilde til jod er også bare bløff. Å satse på meieripridukter som jodkilde er i hvert fall et blindspor. Man må spise en hel kilo ost per dag for å få i seg nok jod, eller drikke så mye kumelk at mesteparten norske gravide klarer dette i hvert fall ikke. Les hvordan få i seg jod her
  • (Myndighetene har heldigvis allerede satt i gang prosessen for å berike matsalt med tilstrekkelige mengder jod, slik man har gjort i alle land, inkludert Danmark og Sverige og Tyskland. Det er altså ingen næringsmessige grunner til å innta meieriprodukter.)

Flere kilder og sitater om melk og helse er samlet her  https://hepla.no/vanlige-sporsmal/er-melk-nodvendig-i-kosten/

Kilder om bærekraftig bruk av norsk jordsmonn er her https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/baerekraftig-matproduksjon-i-norge-gressdyrkning-fortrenger-mat-til-mennesker/

Skrevet av Hepla.no

Helsepersonell for plantebasert kosthold er en forening for leger, ernæringsfysiologer og andre som er utdannet innen helse eller ernæring