Rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv» beskytter landbruket

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold - vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv
Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Det er dessverre utelatt fakta mtp.ressurgsgrunnlaget for matproduksjon i Norge, og rapporten preges av forestillingen om at dagens forbruksmønster av matvarer ikke kan endres. Begrepene matsikkerhet og selvforsyning er trolig misforstått

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Hovedkonklusjonen i rapporten er at sunn mat, men mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende: «Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

Vurderingene om ressursgrunnlaget for å produsere mat i Norge (side 22), matsikkerhet og selvforsyning har en del svakheter. Disse underslår viktige fakta om mulighetene for større produksjon av plantekost i Norge og muligheter for kostholdsendringer i en mer bærekraftig retning. Videre ble rapporten aldri sendt ut på høring, mens Ernæringsrådet ba norske matnæringer, blant annet norsk kjøtt-, egg- og meieriindustri om å komme med innspill (side 5). Framtiden i våre hender, en stor norsk organisasjon som bl.a. får støtte av NORAD, har derimot aldri blitt bedt om innspill.

Lenke til rapporten er her  Rapporten er presentert på seminar om bærekraftig kosthold og matproduksjon i regi av Helse- og omsorgsdepartementet. Lenke til seminaret her  Det var flere foredrag, og slidsene blir trolig lagt ut på nettet, så følg med. Ifølge Handlingsplanen for bedre kosthold bør det vurderes om det er behov for å endre kostrådene i henhold til bærekraftshensyn, noe rapporten har gjort. FN har 17 bærekraftsmål som Norge har forpliktet seg til å følge. Per i dag er det fem land som har inkludert bærekraftshensynet i sine offentlige kostråd: Brasil, Sverige, Qatar, Tyskland og Finland. Australia og USA har diskutert denne muligheten uten at det ble vedtatt å ivareta bærekraft i kostholdsrådene. Nederland, Storbritannia, Frankrike og Estland har per i dag halvt-offisielle råd som ivaretar bærekraftshensynet.

Et mer plantebasert kosthold er mer bærekraftig

Nasjonalt råd for ernæring oppsummerer slik: «Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.» Det kommer frem i rapporten at det er gunstig å spise mer plantebasert, og at plantekost, bl.a. erter og bønner, er en mer miljøvennlig og bærekraftig kilde til protein enn kjøtt, samt at vegetariske kosthold er mest miljøvennlig. Dette er dog ikke noe nytt. Å spise mer plantebasert, mer erter og bønner og mindre kjøtt er i tråd med kunnskapsgrunnlaget til Nordiske næringsstoffanbefalinger NNR 2012 ved Nordisk ministerråd.

Svakheter i rapporten: Misforstått og feil om jordsmonn, ressursgrunnlaget, selvforsyning og forbruksmønstre

«En del nyanser bør imidlertid legges til når «bærekraft på norsk» skal inkluderes i kostrådene. Man må blant annet ta hensyn til graden av selvforsyning og de særegne norske rammebetingelsene for matproduksjon», skriver rapporten i innledningen. På siden 22 diskuteres det hva norsk dyrket jord er best egnet til, noe som har betydning for ressurgrunnlaget . Dessverre er flere viktige tall og fakta utelatt, teksten strider mot bl.a. info fra regjeringen, og en del misoppfatninger er tatt inn og spredt videre. Følgende er utelatt som grunnlaget i rapporten:
  • I dag brukes over halvparten av de beste norske matkornarealene til å dyrke gress og kraftfôr til bl.a. drøvtyggere, og i praksis blir mindre enn 10 % norsk dyrket jord brukt til å dyrke mat til mennesker.  Regjeringen  skriver følgende: «Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» Da rapporten ble presentert, ble det sagt at «det er lite jordbruksareal, det meste av det er best egnet til gras, drøvtyggerne kan utnytte denne ressursen til kjøtt og melk». Realiteten er som nevnt over at mer enn halvparten av norske kornarealene blir brukt til å dyrke husdyrfôr. Mye av arealene som ikke er egnet til å dyrke matkorn, kan brukes til å dyrke poteter, rotgrønnsaker, ulike typer kål, frukt og bær, noe som blant annet er omtalt i presentasjonen ved seniorforsker ved NIBIO Arne Grønlund
  • Norsk jordsmonn er kartlagt over hele Norge og delt inn i såkalte dyrkningsklasser, der ca. 30% dyrket jord er i klasse 1 og 2, altså egnet til å dyrke matkorn og noe erter og raps. Dette er ikke noe som endrer seg fra år til år, selv om avlingene kan bli skadd. Viser til rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”. Opplysningskontoret for brød og korn skriver også følgende: «I 2016 ble det dyrket om lag 330 000 tonn havre i Norge. Cirka 30 000 tonn ble nyttet til matproduksjon. Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker.»
  • Misforstått om selvforsyning og ressursgrunnlaget. I rapporten nevnes selvforsyning med kjøtt, meieriprodukter og andre matvarer. Selvforsyningsgraden måles dog ikke i bestemte matvarer men i kalorier (viser til faktisk.no som intervjuet landbruksofrsker Ivar Pettersen ved NIBIO – i Norge er det NIBIO som beregner selvforsyningsgraden). Selvforsyning behøver ikke innebære dagens, uendret forbruksmønster og kostholdsmønster, men handler videre ikke om det å opprettholde dagens forbruksmønster men om heller om overlevelse i krisetider.
  • Det at mesteparten av norsk villfangst av fisk eksporteres, er glemt. Det tas ikke i betraktning at Norge fanger 2 millioner tonn villfisk, altså så mye villfisk at det tilsvarer nesten en kilo fisk per nordmann per dag (2 millioner tonn delt på 6 millioner nordmenn delt på 365 dager). Metsparten av denne fisken eksporteres. Kutter Norge bare litt ned på fiskeeksporten, øker selvforsyningsgraden betydelig. Dermed kan man trygt kutte ned på norsk kjøttproduksjon, nemlig den delen av kjøttproduksjon som baseres på importert kaftfôr og på de beste norske matkornarealene.
  • Importert kraftfôr er glemt. Det er riktig at om sommeren kan drøvtyggere beite i utmark, samt at noen av norske dyrkede jordarealer ikke egnet til produksjon av plantekost som kan spises av mennesker direkte. Det som skjer i praksis at norske drøvtyggere forbruker like mye kraftfôr som kyllinger og griser, både i mengde kraftfôr totalt og i mengde kraftfôr per produsert kilo kjøtt. Tall fra Landbruksdirektoratet viser hvor mye kraftfôr som brukes til ulike norske dyreslag  Også grovfôr, altså gress, høy og surfôr, som norske kuer og sauer spiser, kommer i stor grad fra de beste norske kornarealene. Hvor stor andel av fôret til drøvtyggere kommer fra bærekraftig brukt dyrket jord, er nøkkeltall her. Tallene er utelatt mens drøvtyggere er fremstilt som en viktig bidragsyter i norsk matproduksjon.
  • Staten fremmer generisk kjøttreklame, ihht. omsetningsloven. Opplysningskontorene for egg og kjøtt og for meieriprodukter driver med generisk reklame for sine produkter, og bruker 110 millioner kroner per år på å påvirke forbrukere. Dette skjer asmtidig som staten råder å spise mindre mettet fett som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt. Blir disse markedsføringsorganene nedlagt, slik regjeringen har foreslått i landbruksmeldingen, blir det mindre påvirkning på forbrukere og lettere å endre norske forbruksmønstre kostholdsmønstre.
  • Norsk forbruk av kjøtt og meieriprodukter er ikke statisk, men har vært endret over tid, og kan fortsatt og bør endres. Staten har også ansvar for å påvirke forbruket ved å opplyse forbrukere om at det er mer bærekraftig å spise erter enn kjøtt, ihht. FNs bærekraftsmål nummer 12. Matforbruksmønster vil uansett bli endret i kriseperioder, når man ikke får tilgang på akkurat den maten man ønsker seg.
  • Erter og bønner bør anbefales som erstatning for rødt og bearbeidet kjøtt. Det er også anslått at dyrkning av belgvekster som erter og bønner kan i Norge økes med 40 ganger. Myndigheter i England, Nederland og Sverige, blant annet, anbefaler å erstatte rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt med erter, bønner og linser, som er gode kilder til protein og gode erstatninger for kjøtt næringsmessig. Nordens største næringsrettede institutt Nofima har nå et prosjekt som skal se på følgende: «Plantebaserte proteinrike produkter er helt sentrale i skiftet mot et mer bærekraftig kosthold med reduserte miljøavtrykk og bedre helse for store befolkningsgrupper. Kunnskapsplattformen vil gjøre det mulig å produsere bærekraftige plantebaserte produkter av høy kvalitet, hvilket gir muligheter for økonomisk gevinst både i landbruket og i matindustrien.» Lenken til prosjektet er her  

Rapporten skriver også en del andre ting som ikke har vitenskapelig grunnlag, bl.a. at det er overbevisende dokumentasjon om at tilskudd av omega-3 fettsyrer reduserer risiko for død av hjerte- og karsykdom (side 47 i rapporten). Dette er feil, ifølge denne systematiske gjennomgangen av literatur. Videre skriver rapporten at det er helsemessig fordel med en visst inntak av kjøtt, noe som mangler dokumentasjon. Vegetarisk kosthold har flere helsefordeler, noe som blant annet anerkjent av Helsedirektoratet.

Blir Helsedirektoratet kritisk til norske gressmyter, slik at folkehelse og bærekraft ikke viker for landbruksnæringene?

Nina Cecilie Øverby (Universitetet i Agder),
Nina Cecilie Øverby, Universitetet i Agder, NRE og leder for rapporten, overleverer rapporten til Henriette Øien ved Helsedirektoratet,

Rapporten har hele 117 kilder, men er en ikke-systematisk litteraturgjennomgang. Rapporten er et stort og viktig arbeid. Dessverre er det noen svakheter ved rapporten, og det ser ut at hensynet til landbruksnæringer går først, altså både foran folkehelseinteressene og bærekraftshensyn. Rapporten er nå overlevert til Helsedirektoratet. Forhåpentligvis tar Helsedirektoratet i betraktning de fakta som er utelatt i rapporten, samt ber flere enn kjøtt- og meieriindustrien om å komme med innspill i videre arbeid. HePla vil sende innspill uansett høring.

Hva er bærekraft? FNs definisjon

Nasjonalt råd for ernæring forklarer kort fra FN definerer som bærekraft: «Bærekraft, slik FN definerer begrepet, er komplekst og inkluderer både miljømessige, sosiale, økonomiske og helsemessige aspekter. I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, er et bærekraftig kosthold
et kosthold som har lav innvirkning på miljøet og som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner. Et bærekraftig kosthold beskytter biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig, trygt og sunt, og sørger for optimal ressursbruk.»
Lenker:
Følgende er det vanskelig å være enig med rapporten om:
Side 70:
«Som nevnt i innledningen har vi lagt til grunn at norsk selvforsyningsgrad skal opprettholdes og helst øke. Da må man ta hensyn til særegne norske rammebetingelser for matproduksjon, først og fremst at vi har svært lite jordbruksareal og en stor del av det (ca. 60 prosent) er best egnet til grasproduksjon. Bare drøvtyggere som ku, sau og geit er i stand til å utnytte denne ressursen og omvandle gras til melk og kjøtt. I Norge krever derfor diskusjonen om mengde kjøtt i kosten som både er helsemessig og bærekraftmessig forsvarlig, ekstra nyansering. Så lenge vi ikke har noen alternativ måte å utnytte grasressursene på, så er det både bærekraftig og helsemessig forsvarlig å inkludere en viss mengde melk og rødt kjøtt i det norske kostholdet.» «Som nevnt i innledningen benyttes rundt 60 prosent av jordbruksarealet i Norge til grasproduksjon i dag, og brorparten av dette er lite egnet til å produsere matvekster som korn og grønnsaker.»
 HePla mener: Det er alternativer til gressdyrkning. Dette er direkte feil: «brorparten av dette er lite egnet til å produsere matvekster som korn og grønnsaker«. Det vises til følgende fagnotat ved NIBIO: Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799 side 11: «En kan anta mesteparten av arealet med fylldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» Kålvekster og rotgrønnsaker kan dyrkes nesten over hele Norge. Allerede i dag brukes hele 90 % norsk dyrket jord til å dyrke husdyrfôr, og gress dyrkes i dag på de beste norske kornarealene som er i dyrkningsklasse en og to. Det er altså gode alternativer til å bruke norsk dyrket jord på enn gress.
Videre misforstår rapporten at selvforsyning handler ikke om dte å opprettholde dagens kostholds- og matforbruksmønster. Rapporten skriver følgende: «Selvforsyningsgraden i beregningene over er ikke korrigert for import av fôr og gir derfor ikke noe pålitelig bilde av hvordan Norge ville greie seg uten eksterntilførsel av jordbruks produkter.» Norge hadde greid seg utmerket hvis følgende: 1. Norsk eksport av villfisk var litt redusert. 2. Hvis nordmenn hadde spist opp den havren som kan spises, fremfor å bruke denne til husdyrfôr 3. Hvis nordmenn hadde dyrket korn på sine beste kornarealer 4. Hvis nordmenn hadde brukt jorder i dyrkningsklasse 3 og 4 til å dyrke poteter, kålrot, gulrøtter og ulike typer kål, fremfor å dyrke husdyrfôr.

Skrevet av Hepla.no

Helsepersonell for plantebasert kosthold er en forening for leger, ernæringsfysiologer og andre som er utdannet innen helse eller ernæring