Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom 2017 fremmer vegetarisk kosthold

Hjerte- og karsykdommer, diabetes og overvekt
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom 2017 fremmer vegetarisk kosthold som gunstig ved forebygging av hjerte- og karsykdom

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom er publisert august 2017. Det er en kapittel om kostholdets rolle i sekundær forebygging av hjerte- og karsykdom. Helsepersonell for plantebasert kosthold kom i vår med innspill til retningslinjen, der vi blant annet presenterte kunnskapsgrunnlaget for å erstatte kjøtt med belgvekster og annen plantekost. Dette fikk vi delvis gjennomslag for. Nå fremmes det vegetarisk kosthold som gunstig med tanke på risiko for hjerte- og karsykdom:

«Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.»

I Begrunnelsen skriver retningslinjen:

«Også et rent vegetarkosthold synes gunstig for å forebygge hjerte- og karsykdom (Dinu M m.fl. 2016).»

Lenke til nasjonal faglig retningslinje er her

Videre anbefaler retningslinjen for forebygging av hjerte- og karsykdommer å erstatte mettet fett, som hovedsakelig kommer fra mat fra dyr som kjøtt, smør og ost, med fett fra planteriket, nemlig matvarer som rapsolje, olivenolje og nøtter. Dette er i henhold til siste års systematiske kunnskapsoppsummeringer som viser at det å erstatte mettet fett med umettet kan beskytte mot hjerteinfarkt, hjerneslag og andre hjerte- og karsykdommer. Les om den nyeste kunnskapsoppsummeringen, utført av Nasjonalt råd for ernæring, på bestilling va Helsedirektoratet, her: Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet  Les om den nye (2016) europeiske retningslinjen for forebygging av hjerte- og karsykdommer her Hjerteeksperter og retningslinje 2016: Erstatt mettet fett med plantefett

Videre anbefaler retningslinjen å spise mer grønnsaker og belgvekster – i tråd med anbefalinger til blant annet Nordisk ministerråd. Retningskinjen anbefaler følgende: «Belgfrukter; bønner (svarte, brune, hvite), kikerter og linser: 2 porsjoner (á 150 g) i uken.»

HePla hadde også et innlegg i Dagens Medisin om et plantebasert og middelhavskosthold i forebygging av hjerte- og karsykdommer.

Her er et utdrag fra Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom 2017 angående kosthold:

«•Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.
•Økt andel grønnsaker, salat, belgfrukter og frukt, samt grove kornprodukter, med reduksjon i finere kornprodukter som bakevarer av hvitt mel og søte frokostblandinger.
•Hvitt kjøtt (kylling, kalkun), fisk og skalldyr i stedet for rødt kjøtt.
•Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer.
•Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko. Friske personer med et variert kosthold har ingen dokumentert nytte av kosttilskudd (vitaminer, antioksidanter og lignende). «

Middelhavskosten – en del kjøtt erstattes av belgvekster

Retningslinjen poengterer at «Et riktig sammensatt kosthold er sentralt i all kardiovaskulær forebygging, og en viktig del av håndtering av hyperlipidemier, hypertensjon, overvekt og diabetes. Kostrådene som særlig har dokumentasjon for forebygging av hjerte- og karsykdommer tar utgangspunkt i den tradisjonelle middelhavskosten» – likevel anbefaler ikke retningslinjen erstatte rødt kjøtt med bønner. Et middelhavskosthold er et kjent kosthold som beskytter mot hjerte- og karsykdommer. I dette kostholdet spiser man bønner, erter, linser og kikerter til middag ofte. Det er moderate mengder, omtrent halvparten i forhold til det so mer i norsk kosthold, av hvitt kjøtt, egg og meieriprodukter. Les om middelhavskosthold her Middelhavskosthold – hovedsakelig plantebasert

Belgvekster undervurdert – disse er vanlig middag i middelhavskosten

Vi leverte også et innspill om det å anbefale å erstatte rødt kjøtt med belgvekster og annen plantekost, men dette fikk vi dessverre ikke gjennomslag for. Det anbefales isteden, som i det første utkastet, å erstatte rødt kjøtt med hvitt kjøtt eller med fisk. Samtidig fremmes middelhavskost – men middelhavskost er mye mer enn olivenolje og bønner.

Likevel er det at et vegetarisk kosthold fremmes som gunstig et stort skritt i riktig retning. HePla vil jobbe for at dette ikke bare blir stående på papiret.

Les også:

Erstatt kjøtt med bønner, sier helsemyndighetene

Sjekk kildene: Plantebasert kosthold beskytter mot hjerte- og karsykdommer

Hensyn til ressurser når det gjelder kostholdsråd

Det er forståelig at leger har begrenset tid når det gjelder kostholdsråd, samtidig vil kostholdsendringer gi reudsert behov for medisiner. Retningslinjen skriver følgende: «Å kartlegge kostvaner og gi gode og individuelt tilpassede kostråd er tidkrevende. For å endre en persons kostvaner over tid, vil det være behov for oppfølging og kontroll, og gjentatt rådgivning. Ved vellykket forbedring av kosthold, vil imidlertid en rekke positive helseeffekter kunne oppnås nesten kostnadsfritt, og med redusert behov for medikamentell behandling.» Når leger har begrenset plass i sin praksis til å gi kostholdsråd, burde staten tenke på alternative tiltak.

Det er også ulemper ved anbefaling om kostendringer. Retningslinjen skriver bl.a. følgende: «Ulemper  Å fremme et kosthold med begrensninger i matvarer som søtsaker, salt og bearbeidede kjøttvarer, vil av enkelte kunne oppleves som en innskrenking i frihet og livsutfoldelse. For noen vil mindre sunne matvarer kunne oppfattes som bedre på smak. Tilsvarende kan matinntak på tvers av kostrådene utløse dårlig samvittighet, eventuelt skam og skyldfølelse. Sunne matvarer kan være dyrere og mer krevende å tilberede.» Her kan individuell tilpasning være av stor verdi, men dette er dessverre nedprioritert i samfunnet per i dag

Skrevet av Hepla.no

Helsepersonell for plantebasert kosthold er en forening for leger, ernæringsfysiologer og andre som er utdannet innen helse eller ernæring