Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021: Næringsinteressene viktigere enn folkehelsen?

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 - 2021
Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 har noen få lyspunkter, men mangler strukturelle tiltak for kjøttkutt. Heller ikke tiltak for å sikre gravide tilstrekkelig inntak av jod Lenke til planen er her  

 

 

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 er lansert! Lenke til planen er her  Lyspunktene er punkt 2.6 og 2.11. P.2.6 heter Fremme forbruk av grønnsaker og andre plantebaserte matvarer. P.2.11 heter Vurdere behov for justering av kostrådene for å ivareta bærekraftperspektivet. Å øke mengden grove kornvarer, grønnsaker og mettet fett er også et bra mål. Men strukturelle tiltak for kjøttkutt, noe som bl.a. ifølge Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet kunne gi store helse- og andre samfunnsgevinster, er fraværende.
Statens egne kostråd har i mange år, i likhet med store internasjonale helseorganisasjoner, oppfordret til å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt, og Folkehelseinstituttets kunnskapsgrunnlag viser at skattelegging av usunne matvarer vil redusere forbruket: «Skattlegging av usunne matvarer reduserer forbruket av disse varene, hvis den er høy nok» Men det er dessverre ingen stukturelle tiltak i handlingsplanen som vil redusere kjøttinntak. Derfor ser det ut at staten setter næringsinteressene foran folkehelsen.
Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, har beregnet gevinsten av å følge kostrådet om bearbeidet og rødt kjøtt til omtrent 30 milliarder kroner i året.
Hvordan de som ikke drikker eller ikke tåler ku-melk skal sikre seg inntaket av jod, sier Handlingsplanens p.2.8 ingenting om, selv om det understrekes at det ikke er alle som drikker eller tåler melk: «…vel å merke blant dem som allerede drikker melk og som tåler meieriprodukter». Halvparten norske gravide får ikke til å drikke så mye melk at de oppnår tilstrekkelig jodinntak, ifølge jod-rapporten fra Ernæringsrådet.

Handlingsplanens mål innen 2021 er:

  • Å øke forbruket av grønnsaker, frukt og bær, grove kornvarer og fisk med 20 prosent.
  • Å redusere innholdet av tilsatt sukker i kosten til 11 energiprosent
  • Å redusere innholdet av mettet fett i kosten til 12 energiprosent
  • Å redusere innholdet av salt i kosten fra 10 gram til 8 gram per dag.

Miljøministeren var eneste som snakket om kutt i kjøttforbruket, selv om rødt og bearbeidet kjøtt skader ikke bare klima men også helse: «- Dersom vi spiser mindre rødt kjøtt og mer frukt, grønnsaker, kylling og fisk, får vi bedre helse og bidrar samtidig til lavere utslipp av klimagasser fra jordbruket, sier klima og miljøminister Vidar Helgesen.» Likevel fremmet ministeren kyllingforbruket, noe som bidrar til utvikling av resistente bakterier og som overhodet ikke er nødvendig for et sunt og fullverdig kosthold.

Ris til politikere og Handlingsplanen

Til tross for at omtrent halvparten av kjøttinntaket i Norge kommer i form av helseskadleig bearbediet kjøtt, som både WHO, Harvard og verdens ledende kreftforskere (WCRF) fraråder å spise i det hele tatt, også i små mengder, og at kyllingkjøtt er risikoprodukt mtp. resistente bakterier, sier landbruksministeren at «- Norsk landbruk produserer trygg mat med høg kvalitet, og legg til rette for eit godt og sunt kosthald. Norsk plante- og dyrehelse er blant verdas beste, og er grunnleggjande for mattryggleik og ein langsiktig og berekraftig matproduksjon, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.» 

Til tross for at bl.a. norske  leger og forskere slår alarm om miljøgifter i blodet til spedbarn som kan komme fra fisk , og fisk bidrar til mye større CO2 utslipp enn dyrkning av plantekost, sier fiskeriminister: «- Nordmenn spiser for lite fisk, og det gjelder særlig barn og unge. Gode vaner starter tidlig, og det er viktig å vise barn og unge hvor godt fisk og sjømat kan smake

Helseministeren sa ikke noe mer enn at «- God mat og gode måltider er svært viktig for eldres helse og opplevelse av å mestre livet. Både hvordan og når maten blir servert har mye å si, sier Bent Høie.»

Flere hundre millioner kroner brukes av matindustrien på bl.a. reklame av kjøtt, kjøttprodukter, godteri og annen usunn mat. Hvorfor er dette tillatt, og hvor mye penger får Helsedirektoratet til å fremme sine kostholdsråd om å spise mindre kjøtt og spise mer plantebasert? Nasjonalt råd for ernæring skrev nylig i et innlegg (dog i en annen forbindelse): «Vårt samfunn er fedmefremmende, med ubegrenset tilgang til billig, kaloritett mat og drikke, og vektøkning er en normal respons hos arvelig disponerte individer. Det bør derfor satses mer på både strukturelle og individbaserte forebyggende tiltak.» Ikke et ord om strukturelle tiltak på hvordan få nordmenn til å spise mindre rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

Ros til Handlingsplanen – belgvekster og bærekraft!

Et lyspunkt i Handlngsplanen er p.2.6 Fremme forbruk av grønnsaker og andre plantebaserte matvarer. Her kommer noen utdrag fra Handlingsplanen:

«Mer plantebasert mat er viktig for å dreie kostholdet i en bærekraftig retning.»
«I tillegg til kostrådet om fem om dagen inkluderer Helsedirektoratets kostråd belgvekster og nøtter. I kostrådene understrekes det at belgvekster som bønner og linser, har et høyt innhold av næringsstoffer og hører med i et variert kosthold. Videre anbefales det å spise en liten håndfull usaltede nøtter om dagen. Belgvekster og nøtter har god proteinkvalitet.

Det er behov for å styrke befolkningens ferdigheter om hvordan man kombinerer og tilbereder forskjellige vegetabilske matvarer (belgvekster, kornprodukter, frukt og grønnsaker, frø, nøtter og bær) til ernæringsmessig fullverdige måltider. For eksempel vil barn lettere like ulike grønnsaker og belgvekster når de har deltatt i matlagingen, blitt kjent med og fått smake på ulike typer. Tidlig introduksjon av belgvekster som en del av kostholdet vil gjøre det mer naturlig å velge slik mat.»

P. 2.11  – Vurdere behov for justering av kostrådene for å ivareta bærekraftperspektivet

«Helsedirektoratet er ansvarlig for å utarbeide norske kostråd og har bedt Nasjonalt råd for ernæring om å vurdere kostrådene opp mot helse, klima/miljø, økonomi og sosiale forhold i en nasjonal kontekst. Rapporten vil ferdigstilles i løpet av 2017. Det videre arbeidet med råd om bærekraftig kosthold må inkludere kompetanse på bærekraftig produksjon innenfor de relevante sektorer.»

«Vurdere behov for justering av kost- rådene for å ivareta bærekraftperspektivet»

«Arbeide for å ivareta landbrukets areal og ressursgrunnlag, redusert utslipp av klimagasser, økt lagring av karbon og gode klimatilpasninger »

«Se på mulige tiltak for å øke inntaket av norske grønnsaker»

Behovet er der åpenbart. I Storbritannia, Nederland, Sverige og Tyskland er dette allerede implementert, og Storbritannia, Nederland og Sverige råder å erstatte rødt kjøtt med belgvekster. I Norge kan man dyrke 40 ganger mer belgvekster enn det gjøres i dag, ifølge en rapport fra Agrianalyse fra 2014.

Ingenting om kosttilskudd for dem som ikke drikker ku-melk

Det er usikkert hvordan Handlingsplanen vil følge WHOs og Ernæringsrådets anbefaling om å berike alt matsalt med jod, eller berike andre matvarer, for eksempel brød, med jod, slik man allerede gjør i Danmark. Isteden foreslår Handlingsplanens p.2.8 å jobbe for at nordmenn skal drikke enda mer melk, til tross for at melk blant annet kan øke risiko for kreft i prostata. Halvparten norske gravide får i seg altfor lite jod, noe som kanskje ikke er overraskende, fordi for å få i seg nok jod fra melk bør gravide drikke hele 8 dl melk om dagen. Både Danmark, Sverige, Tyskland og mange andre land har lyttet til WHO og tilsatt nok jod i matsalt, og bl.a. Danmark tilsetter jod i brød og noen andre matvarer.

Hva med dem som ikke drikker melk eller spiser fisk? Hvor er anbefaling om kostilskudd eller inntak av sjøgrønnsaker?

«Nasjonalt råd for ernæring publiserte i 2016 en rapport om jodstatus i befolkningen.  I rapporten foreslås en rekke tiltak, først og fremst beriking av alt salt med jod, dernest at «befolkningen generelt og helsepersonell spesielt bør gjøres oppmerksomme på betydningen av å innta tilstrekkelig med jodrike matvarer».

«Helsedirektoratet vil våren 2017 konkretisere rådet om inntak av meieriprodukter. Sammen med kommunikasjon av betydningen av til- strekkelig jod- og kalsiuminntak, vil mengdeangivelse for meieriprodukter kunne bidra til å øke inntaket av disse og andre viktige næringsstoffer i utsatte grupper, vel å merke blant dem som allerede drikker melk og som tåler meieriprodukter.

Jodinntaket i ulike grupper av befolkningen bør overvåkes.»

«– Utrede og vurdere ulike tiltak for å oppnå tilstrekkelig jodinntak, basert på rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring (2016)
– Gjennomføre nytte- og risikovurdering knyttet til jodering av salt, og på bakgrunn av dette vurdere å endre regelverket på dette området»

Skrevet av Hepla.no

Helsepersonell for plantebasert kosthold er en forening for leger, ernæringsfysiologer og andre som er utdannet innen helse eller ernæring