Er et mer plantebasert kosthold bærekraftig i norske forhold? HePla på ernæringskonferanse ved TINE SA 3. mars 2017

ernaeringsseminar-tine-hva-spiser-vi-i-framtiden-2017
Leder i HePla holdte et foredrag på ernæringskonferanse hos TINE SA, Hva spiser vi i framtiden? Foredraget handlet om følgende: Er et mer plantebasert kosthold sunt og bærekraftig? Her på bildet: NRK-journalisten Andreas Wahl var konferansier på seminaret

Leder i HePla holdte et foredrag på ernæringskonferanse hos TINE SA, «Hva spiser vi i framtiden?» «Er et mer plantebasert kosthold sunt og bærekraftig? var navnet på foredraget til HePla. Det var et bredt spekter av foredrag på konferansen, som bl.a. av representanter fra EAT, WWF, Folkehelseinstituttet, NIBIO, Nasjonalt råd for ernæring og Yngve Ekern fra Aftenposten.

Et viktig spørsmål HePla ønsket fokus på var: Er det realistisk å brødfø  hele Norges befolkning med et plantebasert kosthold? Altså hvis alt egnet dyrkbar jord der man kan produsere erter, bønner, grønnsaker, raps, korn o.a. , altså plantekost som menneskemat direkte, brukes til nettopp det, istedenfor å dyrke gress og korn til dyrefôr slik det gjøres i dag, kan det bli nok mat til nordmenn da? Er dyrkning av plantekost den mest rasjonelle måten å bruke norsk dyrkbar jord på?

Last ned foredraget til HePla her: «Er et plantebasert kosthold sunt og bærekraftig?» som pdf

Foredraget handlet om plantebasert kosthold i norske forhold. Vil omlegging til et mer plantebasert kosthold i Norge bidra til å løse utfordringer som utslipp av CO2, befolkningsvekst og livsstilssykdommer? Er norsk plantebasert kost sunn? Vil den gi nok næring og nok mat til alle? Er det miljøvennlig å produsere mer plantekost og mindre kjøtt i norsk klima?

CO2 fra matproduksjon

Når man snakker om CO2 utslipp så er det viktig å se på utslipp per gram protein, ikke generelt. Det er gjort beregninger på det. Kjøtt fra drøvtyggere gir aller mest utslipp, melk betydelig mindre, og plantekost som korn, rotgrønnsaker, bønner og erter gir lavest utslipp, per gram protein altså. En annen rapport, utført av NIBIO (Norsk institutt for bio-økonomi) på bestilling av Miljødirektoratet, har sett på om omlegging til mer plantekost i Norge blir miljøvennlig.

Helse: Er kosthold med lite kjøtt/uten kjøtt sunnere?

Er kjøtt helseskadelig? Her finnes det mange tusener publikasjoner, men hva sier de nyeste og største? Allerede i 2011 oppfordret Statens ernæringsråd til et hovedsakelig plantebasert kosthold, med begrensede mengder rødt kjøtt. Verdens helseorganisasjon har et stort folkehelseprosjekt Global Burden of Disease, med data fra hele verden inkl. Norge. Data i rapporten blir brukt av mange ulike aktører. Helsedirektoratet har bl.a. utgitt rapporten det det er beregnet gevinster av å spise mindre rødt kjøtt til ca. 30 mlrd kroner per år.

Også Oxford-forskere 2016 brukte WHOs rapport til å se på hvordan omlegging til ulike typer kosthold påvirker miljø og helse. De sammenlignet 3 typer kosthold. Jo større stolpe jo større gevinst. Her ser vi at kosthold med mindre kjøtt (HGD, ihht offentlige vestlige kostråd) gir store gevinster, altså sparer miljøet, helsekostnader og gir lengre liv og bedre helse. Vegetarisk og spesielt vegansk kosthold gir ytterligere fordeler.
En annen oppsummering fra i fjor, publisert i Journal of Internal Medicine, viser hvordan rødt kjøtt, både ferdigprodukter og ubehandlet rødt kjøtt, øker risiko for hjerneslag, hjerteinfarkt, diabetes, fedme og flere typer kreft. Også oppsummering ved Nordisk ministerråd konkluderer med sterke bevis for at rødt kjøtt gir dårligere helse. Se kildene i pdfen av presentasjonen.

Miljø- og bærekraft-aspekter ved ulike typer mat og kosthold

Her er noen slides fra foredraget til senjorforsker ved NIBIO Arne Grønlund. Arne Grønlund er utdannet agronom, forsker og medforfatter av flere rapporter, bl.a. bestilt av Miljødirektoratet. Arne Grønlund sitt foredrag er blant annet omtalt her

ABC.nyheter siterer Grønlund: «Seniorforskeren mener man kan produsere nok vegetabilsk mat i Norge ved at man kan mangedoble produksjonen av potet, havre, belgvekster og andre grønnsaker, og at om man tar med sjømat, som Norge er storprodusent av, vil proteinbehovet være dekket.

– Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å redusere konsumet av storfekjøtt og erstatte det med frukt, grønt og fisk. Da er også helsekostnader tatt med, sa Grønlund.

Han viste også til norske forbrukere har gitt uttrykk for at de ønsker mer vegetabilsk mat. I fjor svarte fire av ti i en undersøkelse at de vil spise mindre kjøtt for å ta hensyn til egen helse, dyrevelferd og miljø.»

Hva er et plantebasert kosthold?

Plantebasert et kosthold uten mat fra dyr eller med små mengder mat fra dyr, altså med betydelig mindre mat fra dyr enn det er i et vanlig vestlig/norsk kosthold. Eksempler: middelhavskosthold, vegetarisk, vegansk, fleksitar, Okinawa – japansk, DASH. Det er ikke IKKE det samme som et vanlig norsk kosthold minus kjøtt, fisk, ost, melk og egg. IKKE kosthold basert på chiafrø, hampfrø, godji-bær, soya og andre eksotiske frø og planter. IKKE det samme som vegansk kosthold – kan inneholde små mengder mat fra dyr.

Hva består et plantebasert kosthold av?

Plantebasert er et rikt og variert kosthold som består av
•        fullkorn som havre, bygg o.a.
•        belgvekster som erter og bønner,
•        grønnsaker som kål, poteter, beter, purre, persille o.a.
•        frukt og bær som epler, pærer, blåbær, bringebær,
•        sunne fettkilder som raps, nøtter og kjerner,
•        små mengder sjøplanter

Er kosthold uten kjøtt fullverdig? Gir det nok protein, aminosyrer, jern osv?

Verdens største forening for fagpersoner innen ernæring har for noen måneder siden oppdatert sitt standpunkt om vegetariske kosthold. Konklusjonen er at riktig sammensatte vegetariske kostholdsmønstre, inkludert vegansk ksothold, er helsefremmende, fullverdige næringsmessig og velegnet i alle livsfaser inkludert gravide og små barn. Altså til og med vegansk. De som har et vegansk kosthold, altså ikke spiser noe mat fra dyr i det hele tatt, bør sikre inntaket va vitamin B12, ellers er plantebasert kosthold fullverdig. 120 gram makrell per uke, for eksempel, sikrer behovet for vitamin B12. Helsedirektoratet sier i praksis det samme.
Hva med protein uten kjøtt? Protein finnes i alle planter, i tillegg til fisk, melk, egg og kjøtt. Behov for protein er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag. Norske menn spiser nesten dobbelt så mye protien som de behøver, ifølge Norkost 3.
Hva med aminosyrer? Et variert plantebasert kosthold, også uten kjøtt, egg, melk og fisk, vil dekke behovet for alle aminosyrer. Dette sier Helsedirektoratet bl.a.  Veganere, altså de som ikke spiser noen mat fra dyr, bør spise belgvekster, eller bønner og erter, for å enklere dekke behovet for aminosyren lysin.

Norske erter og bønner er en sunn erstatning for kjøtt

Belgvekster, som erter og bønner, er en sunn erstatning for kjøtt. Disse er næringsrike, helsefremmende, og det kan dyrkes 40 ganger mer erter og åkerbønner på norsk jord. Det kan bli så mye som 70 gram erter/bønner per nordmann per dag, ifølge utregninger fra norsk kjøttbransje (se pdfen for kilder).

Opptak av jern i kroppen

Kan kroppen utnytte næring fra planter like godt som fra kjøtt? Opptaket av jern og sink i tarmen er noe dårligere fra plantekost enn fra kjøtt, men dette har ingen praktisk betydning. Det er kun 20% jern i norsk kosthold som kommer fra kjøtt. Mesteparten jern kommer fra korn og grønnsaker. Bløtlegging av belgvekster og heving av brøddeig gjør at jern og sink utnyttes bedre i kroppen. Det samme gjelder hvis man spiser grønnsaker eller frukt i samme måltid med korn eller erter. Veganere har ikke høyere forekomst av jernmangel og blodmangel enn altetere. Veganer-barn utvikler seg normalt.
Fullverdig plantebasert kosthold er noe alle kan få til. Hvis du klarer å følge en middagsoppskrift klarer du å sette sammen fullverdig plantebasert kosthold.

Vil nordmenn klare å overleve uten kjøtt, i Norge?

Vi har hørt disse påstandene:
  • «Norge er et graslad»
  • «Det kan nesten bare produseres mat til husdyrene på norsk jord»
  • «Det er forbrukeren som vil ha mye kjøtt»
  • «Det er ikke klima til å dyrke vegansk protein i Norge»

Mantra nr.1: Produseres det så mye kjøtt pga forbrukeren?

En rapport fra Sifo fra 2014, Kjøtt og reklame, viser at omtrent 145 millioner kroner per år brukes på direkte kjøttreklame. Kjøttbransjen og matvarekjedene bruker totalt over 220 mill kroner per år på direkte og indirekte kjøttreklame. Direkte er det som er i aviser, annonser, tv osv. Indirekte reklame er Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som er kjøttbransjens eget markedsføringsorgan.
Hvis det er forbrukeren selv som vil ha så mye kjøtt, hvorfor behøver kjøttbransjen reklame og eget opplysningskontor?
Det andre spørsmålet er om det er etisk akseptabelt å fremme mat som kan gi kreft, hjerneslag, diabetes, overvekt og forkorte livet, og som myndighetene råder å spise mindre av?

Mantra nr to: «Norge er et graslad»

Mantra nr to er «Norge er et graslad» og «Det kan nesten bare produseres mat til husdyrene på norsk jord». Norske råvarer, norsk plantekost, er en sunn og næringsrik menneskemat. Kan mengde plantekost som kan dyrkes på norsk jord gi nok mat til 6 millioner nordmenn 365 dager i året? Og hva med selvfosyning? Kan Norge trygt f.eks. halvere produksjon av kjøtt, uten å erstatte den med f.eks. oppdrettslaks, en annen «synder», og uten import mat?
I Norge produseres det mye korn, poteter, rotgrønnsaker, kål og lignende, og det kan dyrkes mye mer erter, raps og bønner. Man kan si veldig mye bra om disse matvarene, og det er mye forskning som viser at alle disse er helsefremmende.

Produktutvikling er nøkkelen

Flere kjeder har allerede kommet med vegetarprodukter som også har solgt veldig bra. Det kan bli minst like mange produkter av kål, havre, tang, epler, poteter o.a. som det er av kjøtt. Matbransjen kan lage sunne halvfabrikata av plantekost.

Okinawa-kostholdet og nytt nordisk kosthold

Kostholdet til verdens lengst levende og slankeste befolkning er hovedsakelig søtpoteter, ris og belgvekster – det en god del forskning om Okinawa kosthold. Se kildene i pdfen.

Matra nr.tre: «Ikke klima for vegansk proteindyrkning i Norge»?

Kan norsk plantekost alene gi nok mat til alle, blir det ikke for lite protein og aminosyrer? Aftenposten hadde for eksempel et reklamebilag der en forsker ved Universitetet på Ås uttalte at det er drøvtyggere som var jokeren i framtiig matproduksjon I Norge. Et annet sted var det en annen forsker fra Ås som sa at det ikke var klima I Norge til produksjon av vegansk protein. Forskere ved NIBIO mener derimot at det blir mye mer mat til alle hvis man dyrker poteter kål og andre grønnsaker og bruker dem som menneskemat direkte, istedenfor å dyrke gress og korn til husdyrene.
  • Hvor mye menneskemat kan man få ut av norsk jordsmonn, hvis all dyrkbar jord kun brukes til det?
  • Er det realistisk at Norge er selvforsynt med kun plantekost?

Ingen har regnet på hvor mye plantekost det kan dyrkes i Norge

Dette har ingen regnet på før. Data fra SSB, AgriAnalyse, NIBIO, Felleskjøpet, Framtiden, Opplysningskontoret for brød og korn har en del offentlige tall. Mye mer norskdyrket havre kan brukes som menneskemat. Det er ubegrensede arealer for å dyrke kål, kålrot, andre grove grønnsaker og potet. Det er 11,3 mill dekar dyrkbar jord i Norge, der kun 1,7 mill dekar som IKKE kan brukes til å produsere menneskemat direkte, som er såkalt overflatedyrket jord.

Kan norsk plantekost alene altså gi nok næring? Uten å ta med vilfanget fisk, noe som tilsvarer 450 gram per innbygger per dag.

I pdfen er det to utregninger, basert på potensielt areal, avlinger og norsk befolkningstall. Anslagstall er lagt inn i Helsedirektoratets verktøy for å regne ut næringsstoffer – makro- og mikronæringsstoffer.

Norsk plantekost (kun planter, uten fisk) gir nok protein, energi, karbohydrater og de fleste mikronæringsstoffer. Også aminosyren lysin (ihht. en egen tabell for aminosyrer). Norsk plantekost med 50 gram sild og 2 glass kefir – dekker alle næringsbehov.

Konklusjonen er følgende:

  • Kosthold uten kjøtt er sunt, miljøvennlig og gir (anslagsvis – her mangler det en offentlig utregning som dessverre ikke er utført tidligere) nok mat til alle – og er fullt gjennomførbart i norske forhold.
  • Kjøttreklame er hindringen
  • Sunne grønnsaks-halvfabrikata er løsningen, noe det er stort potensial i Norge, både mtp. etterspørsel og dyrkning i norsk klima, i norsk jordsmonn

ernaeringsseminar-tine-wwf-kosthold-2017ernaeringsseminar-tine-2017

 

Skrevet av Hepla.no

Helsepersonell for plantebasert kosthold er en forening for leger, ernæringsfysiologer og andre som er utdannet innen helse eller ernæring