Jo mer plantebasert jo bedre – et foredrag på Polyteknisk forum

Jo mer vegetarmat jo bedre! HePla holdte foredrag på frokostmøte til Polyteknisk forum 15. september 2016
Jo mer vegetarmat jo bedre! HePla holdte foredrag på frokostmøte til Polyteknisk forum 15. september 2016. Last ned foredraget som pdf-fil her (lang-versjon)
Jo mer plantebasert jo bedre – både for helsen, miljøet og helsebudsjettet, var navnet på et foredrag som HePla holdte på et møte i regi av Polyteknisk forum for samfunnsdebatt, PF Livsgrunnlag og miljøtrusler (PF-LM) og PF Helse.

Lege og leder for Helsepersonell for plantebasert kosthold Tanja Kalchenko hadde et innspill om helse- og samfunnsfordeler ved plantebasert kosthold og var med i debattpanel, sammen med blant annet seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum fra Miljødirektoratet og forskningssjef Helle M. Meltzer fra Folkehelseinstituttet (FHI). Alle foredrag kan du lese her

Problemstillingen PF ønsket å belyse var: I hvilken grad og hvordan bidrar rødt kjøtt til klima- og helse- problemer, og hvordan kan vi øke folks forbruk av sunn mat? Temaet for møtet var: Klimavennlig, bærekraftig og sunn mat – må vi endre livsstil for å få det til? Det var PF Livsgrunnlag og Miljøtrusler (PF-LM) sammen med PF Helse og Norsk selskap for farmakologi og toksikologi (NSFT) som inviterte til frokostmøte i Klubben Håndverkeren. Les mer på nettsider til Polyteknisk forum for samfunnsdebatt her

«Kjøttproduksjon bidrar til å øke de globale utslippene av klimagasser. For mye rødt kjøtt og kjøttprodukter er helseskadelig og kan føre til både kreft, hjerte- og karsykdommer, fedme og diabetes. Sykdommer som er en stor belastning for den enkelte og for samfunnet. Spesielt ser rødt kjøtt til å øke kreftrisiko, og helsedirektoratet fraråder å spise mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke.»

Møtet var ledet av forskningssjef Jørn A. Holme, PF-LM, NSFT og FHI. Det var bl.a. følgende foredrag på møtet:

  • Kilder til klimagasser i Norge, ved seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum, Miljødirektoratet.
  • Kjøtt og helse – med et sideblikk til klimaspørsmålene, ved forskningssjef Helle M. Meltzer, Folkehelseinstituttet.
  • I hvilken grad er forbrukerne opptatt av disse spørsmålene? Ved forsker Annechen Bahr Bugge, SIFO.
  • Regjeringens synpunkter på problematikken, ved statssekretær Maria Bjerke, Høyre.

Her er kort oppsummert innholdet i foredraget til HePla. Foredraget som pdf, lang-versjon, kan du laste ned her. Vi oppfordrer til å dele og kopiere fra foredraget, med henvisning til hepla.no

Å spise så mye kjøtt som i dag var ikke vanlig før

Frem til 1950-tallet var det mye vegetarmat i norske hverdagskostholdet.  Tradisjonell norsk bondekost var tilnærmet laktovegetarisk, ifølge bl.a. SIFO-forsker Annechen Bugge, NRK Norgesglasset.  Omsetningsloven fra 1936, omsetningsvgift og de såkalte «opplysnings»-kontorene har bidratt til det høye kjøttkonsumet. Norske bønder er pålagt til å innbetale en omsetningsavgift  som skal brukes til å fremme omsetningen av kjøtt, egg og melk gjennom næringens markedsføringsorgan – såkalte opplysningskontorene.

Et av svarene på hvordan få folk til å spise sunnere og mer klimavennlig er å endre loven og legge ned opplysningskontorene siden disse påvirker nordmenn til å spise mer kjøtt og meierivarer.

Vegetarkost er blitt populær

Mer plantebasert, kjøttfritt og vegansk er likevel blitt populært. Et riktig sammensatt vegetar- og vegankost:

Dettte er det bred faglig enighet om. Eksempler på fagpaneler som anerkjenner dette: Verdens største forening for ernæringsfysiologer, Helsedirektoratet, Livsmedelsverket med flere.

Oxford-forskere gjorde beregninger/studie som var publisert i vår. Denne er basert på tall, materiale fra et stort prosjekt ved Verdens helseorganisasjon, Global Burden of Disease. Studien sammenligner tre typer kosthold og hvordan disse kan påvirke tre ting: miljøet, helse/livslengde og helseutgifter

vegan-springmann-2016
Kosthold uten kjøtt, egg, melk og fisk kom best ut – både mtp helse, miljø og helsebudsjett

Her ser vi grafene:

  • HGD – ihht offentlige kostråd,
  • VGT- vegetar,
  • VGN – vegansk.

Gevinsten – jo større stolpe jo større gevinst. Vegansk kosthold kom best ut mtp. miljøet, helse/livslengde og helseutgifter – bedre enn kosthold ihht. offentlige kostråd.

Hvis ikke kjøtt – hva spiser man da?

Plantebasert kosthold er et næringsrikt og variert kosthold som består av både vanlige i norsk kosthold matvarer som fullkorn, grønnsaker, frukt og bær, nøtter, frø, og en kjent men litt mindre brukt matvaregruppe – belgvekster – erter, bønner og linser. Disse kan erstatte kjøtt – de er både sunne og inneholder mye næring.

Det kan dyrkes 40 ganger mer belgvekster i Norge enn i dag (erter og bønner) – som menneskemat, ifølge blant annet en rapport fra Agrianalyse og en artikkel fra Bioforsk. Les mer om belgvekstene og finn kildene her

Helsenorge.no (Helsedirektoratet)

«Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Myter om kjøtt, helse og landbruk

Det er fortsatt noen som tror at kjøtt er viktig for å få et optimalt kosthold i noen befolkningsgrupper – som gravide og barn, selv om dette er motbevist for lenge siden. Noen problematiserer det at veganere må ta tilskudd av vitamin B12, samtidig som faktumet at norske husdyr får tilsatt en god del vitaminer og mineraler i fôret sitt er ok.

En annet myte er at Norge er et grassland, og at gress er derfor en viktig ressurs som bør utnyttes. Sannheten er at omtrent 10 % av matrasjonen til kyrne kommer fra beite, mens 90 % må dyrkes. Det er sant at en del norske «dyrkningsarealer» ikke er egnet til å produsere menneskemat. Samtidig kan en stor del av kornet som brukes til å lage husdyrfôr spises direkte av mennesker, og med stor helsefordel. Dette gjelder først og fremst havre. Også poteter kan dyrkes mange flere steder enn det gjøres i dag.

Skrevet av Hepla.no

Helsepersonell for plantebasert kosthold er en forening for leger, ernæringsfysiologer og andre som er utdannet innen helse eller ernæring