Nye retningslinjer for mat i skolen fremhever plantebasert mat

Nye retningslinjer for skolemåltider
Nye retningslinjer for skolemåltider omtaler plantebasert kosthold, plantemelk og vegetarretter.

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen, et dokument som utgis av Helsedirektoratet med skolevesenet som målgruppe, er nå oppdatert. HePla og flere andre sendte våren 2015 inn sine innspill. Utkastet til Retningslinjen var i utgangspunktet bra, og vegetarmåltider var omtalt. Nå er Retningslinjen blitt enda bedre, og omtaler blant annet soyamelk, plantebasert kosthold, belgvekster og viktighet av å spise mindre kjøttprodukter og mer vegetar!

Blant annet anbefaler Retningslinjen at skoler har soyamelk, havremelk og annen plantemelk. Det står også at plantebaserte matvarer skal stå sentralt i planlegging av måltider, og at belgfrukter kan erstatte fisk eller kjøtt i både kalde og varme måltider. Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert og hovedsakelig plantebasert kosthold!

Sjekk hva vi sendte inn som våre innspill tidligere

Her er noen sitater fra Del 1: Mat og måltider i barneskole og skolefritidsordning

1. Kapittel «Elevene bør tilbys ordninger som sikrer tilgang til ekstra lett melk, skummet melk og/eller lettmelk til måltidene»
Laktoseredusert og/eller laktosefri hvit melk er fullverdige alternativ for dem som har nedsatt evne til å fordøye laktose.
Hvis enkelte elever ikke drikker eller ikke tåler kumelk, kan vegetabilske drikker av for eksempel soya, havre og mandel, som er tilsatt kalsium, og gjerne også vitamin D og B12, være gode alternativer.

2. Kapittel «Måltider som tilbys bør bygge på Helsedirektoratets kostråd og være ernæringsmessig fullverdige»
Siden ingen matvare inneholder alle næringsstoffer et barn trenger, bør måltidene settes sammen av matvarer fra følgende tre grupper for å være ernæringsmessig fullverdige, enten de er varme eller kalde:

  • Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, havregrøt, poteter, fullkornsris, fullkornspasta etc.
  • Gruppe 2: Grønnsaker og/eller frukt og bær
  • Gruppe 3: Fisk og annen sjømat, kjøtt, ost og andre meieriprodukter, egg, belgfrukter (f.eks. linser, bønner, kikerter og andre erter)

Måltidene bør tilrettelegges for elever med matallergi, matintoleranse og sykdom, samt elever som må ta mathensyn knyttet til religion eller kultur.

Grønnsaksandelen kan gjerne være større enn 1/3. Belgfrukter (linser, bønner, kikerter og andre erter) kan erstatte eller kombineres med fisk eller kjøtt i både kalde og varme retter. Dersom grønnsaker eller belgfrukter utgjør en større andel av mattilbudet, kan kostnadene reduseres og den ernæringsmessige kvaliteten kan bli bedre. For eksempel kan spaghettisausen inneholde like mye gulrøtter eller andre grønnsaker som kjøtt. Kikerter og andre belgfrukter egner seg godt i både ris- og pastaretter og salater.

3. Kapittel «Tilbudet av pålegg bør være variert og alltid inkludere fiskepålegg og grønnsaker»
Det bør tilbys minimum 3-4 typer pålegg til hvert brødmåltid. La tilbudet være variert med forskjellige fiskepålegg, vegetabilske pålegg, magre varianter av kjøttpålegg og ost, egg, og unngå de søteste påleggene. Jernrike pålegg er leverpostei, magert kjøttpålegg, prim tilsatt jern og humus (laget av kikerter). Andre pålegg laget av linser, bønner og erter er også gode valg.

Ved å variere påleggslagene kan brødmåltidene bidra med forskjellige næringsstoffer og barnas smak kan utvikles ved å få prøve påleggslag som ikke nødvendigvis brukes hjemme.

Forslag til pålegg som kan varieres som grunnsortiment:

  • Grønnsaker og frukt, som tomat, agurk, paprika, avocado, banan og eple
  • Smørbare vegetabilske pålegg, som humus, guacamole, bønne- og annen vegetarpostei (…)

4. Kapittel «Ved servering av varmmat bør det varieres mellom fisk-, kjøtt- og vegetarretter»
Hvis det tilbys varm mat hver dag, bør fisk tilbys minst 1-2 ganger per uke og vegetarrett minst én gang i uken eller oftere. (…) Når det serveres kjøtt- eller fiskeretter, er det bra om det alltid kan tilbys et vegetarisk alternativ.

Tilbud av rødt kjøtt og bearbeidede produkter bør begrenses til to varme måltider i uken.

I vegetarretter er det viktig å inkludere matvarer som gir både proteiner og jern. Belgfrukter (linser, bønner, kikerter og andre erter) er rike på mange viktige næringsstoffer, spesielt protein, jern og fiber. En kombinasjon av belgfrukter og kornprodukter eller ris vil gi fullverdig proteinkvalitet i måltidet. I et måltid hvor det inngår melk, egg, ost eller tofu/tofuprodukter vil proteinkvaliteten også være fullverdig. Jerninnholdet er høyere i fullkornsprodukter (som fullkornspasta og -ris) enn i raffinerte kornvarer (vanlig pasta og hvit ris). Vitamin C-rike matvarer vil forbedre opptaket av jern fra de vegetabilske matvarene. Vanlige matvarer i vegetariske retter er blant annet korn og fullkornsprodukter, bønner, linser, erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer.

5. Kapittel «En miljøvennlig praksis bør tilstrebes, med lite matsvinn og et mattilbud hvor plantebaserte matvarer og fisk er sentralt»
Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert og hovedsakelig plantebasert kosthold, med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett. Et sunt kosthold sammenfaller med et mer miljøvennlig kosthold ved at mattilbudet dreies mot mer plantebaserte matvarer og fisk og mindre kjøtt, spesielt mindre rødt kjøtt.

Matvareproduksjon påvirker miljøet på ulike måter, hvorav utslipp av klimagasser regnes som en av de viktigste. Sammenhengen mellom matproduksjon, forbruk og miljø er kompleks. De fleste internasjonale og nasjonale vurderinger konkluderer med at en økning i forbruket av plantebaserte matvarer, reduksjon i forbruket av kjøtt, samt reduksjon i matsvinnet er blant de viktigste tiltakene.

Skrevet av Hepla.no

Helsepersonell for plantebasert kosthold er en forening for leger, ernæringsfysiologer og andre som er utdannet innen helse eller ernæring